1 Krønikebok 21:27
Herren befalte engelen, og han la sverdet tilbake i sliren.
Herren befalte engelen, og han la sverdet tilbake i sliren.
Og Herren bød engelen, og han stakk sverdet tilbake i sliren.
Da sa Herren til engelen, og han stakk sverdet tilbake i sliren.
Og Herren sa til engelen, og han stakk sverdet tilbake i sliren.
Herren talte til engelen, og han senket sverdet.
Herren befalte engelen å sette sverdet tilbake i sliren.
Og Herren befalte engelen; og han satte sverdet sitt tilbake i skjeden.
Herren talte til engelen, og han stakk sverdet tilbake i sliren.
Herren befalte engelen, og han satte sitt sverd tilbake i sliren.
Og Herren ga befaling til engelen, og han la sverdet sitt igjen i sliren.
Herren befalt engelen, og han trakk sverdet tilbake i skinnet.
Og Herren ga befaling til engelen, og han la sverdet sitt igjen i sliren.
Så befalte Herren engelen, og han stakk sverdet tilbake i sliren.
Then the LORD commanded the angel to put his sword back into its sheath.
Herren befalte engelen å sette sverdet tilbake i sliren.
Og Herren talede til Engelen, og han stak sit Sværd i Skeden igjen.
And the LORD commanded the angel; and he put up his sword again into the sheath thereof.
Herren befalte engelen å sette sverdet tilbake i sliren.
And the LORD commanded the angel; and he put his sword back into its sheath.
And the LORD commanded the angel; and he put up his sword again into the sheath thereof.
Herren befalte engelen, og han la sverdet tilbake i sliren.
Og Herren befalte utsendingen, som så stakk sverdet tilbake i skjeden.
Da ga Herren ordre til engelen, og han la sitt sverd tilbake i sliren.
And Jehovah{H3068} commanded{H559} the angel;{H4397} and he put up{H7725} his sword{H2719} again{H7725} into the sheath{H5084} thereof.
And the LORD{H3068} commanded{H559}{(H8799)} the angel{H4397}; and he put up{H7725} his sword{H2719} again{H7725}{(H8686)} into the sheath{H5084} thereof.
And ye LORDE sayde vnto the angell, that he shulde put his swerde in to his sheeth.
And when the Lorde had spoken to the Angel, he put vp his sworde againe into his sheath.
And when the Lorde had spoken to the angel, he put vp his sword againe into the sheathe of it.
And the LORD commanded the angel; and he put up his sword again into the sheath thereof.
Yahweh commanded the angel; and he put up his sword again into the sheath of it.
And Jehovah saith to the messenger, and he turneth back his sword unto its sheath.
And Jehovah commanded the angel; and he put up his sword again into the sheath thereof.
Then the Lord gave orders to the angel, and he put back his sword into its cover.
Yahweh commanded the angel; and he put up his sword again into its sheath.
The LORD ordered the messenger to put his sword back into its sheath.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge det. Men da han var i ferd med å ødelegge, så Herren dette, og han angret det onde og sa til engelen som ødela: Det er nok; hold tilbake din hånd. Herrens engel stod da ved treskeplassen til Ornan jebusitten.
16 David løftet øynene og så Herrens engel stå mellom himmel og jord, med et løftet sverd i hånden, rettet mot Jerusalem. Da falt David og de eldste, kledd i sekkestrie, på sine ansikter.
17 David sa til Gud: Det er jeg som har befalt at folket skulle telles. Det er jeg som har syndet og handlet veldig ondt; men disse sauene, hva har de gjort? Herre, min Gud, la din hånd komme over meg og min fars hus, men ikke mot ditt folk, så de skal bli rammet.
18 Herrens engel befalte Gad å si til David at han skulle reise et alter for Herren på treskeplassen til Ornan jebusitten.
19 David gikk opp som Gad hadde sagt i Herrens navn.
20 Ornan vendte seg om, så engelen, og hans fire sønner, som var med ham, gjemte seg. Ornan holdt da på å treske hvete.
21 Da David kom til Ornan, så Ornan David, gikk ut fra treskeplassen og bøyde seg for David med ansiktet mot jorden.
22 David sa til Ornan: Gi meg stedet for denne treskeplassen, så jeg kan bygge et alter for Herren der. Gi meg det for full pris, så plagen kan stanses blant folket.
23 Ornan sa til David: Ta det, og la min herre kongen gjøre det som er godt i hans øyne. Se, jeg gir oksene for brennoffer, treskeverktøyet til ved, og hveten til matoffer; jeg gir alt det.
24 Men kong David sa til Ornan: Nei, jeg vil kjøpe det for full pris; for jeg vil ikke ta det som tilhører deg for Herren, og heller ikke ofre et brennoffer uten kostnad.
25 Så ga David Ornan seks hundre sekel gull i vekt for stedet.
26 David bygde der et alter for Herren, og ofret brennoffer og fellesskapsoffer, og påkalte Herren; og han svarte ham fra himmelen med ild over brennofferalteret.
28 På den tiden, da David så at Herren hadde svart ham på treskeplassen til Ornan jebusitten, ofret han der.
29 Herrens tabernakel, som Moses hadde laget i ørkenen, og brennofferalteret, befant seg på den tiden på den høye plass ved Gibeon.
30 Men David kunne ikke gå dit for å søke Gud, for han var redd på grunn av Herrens engels sverd.
16 Da engelen rakte ut hånden mot Jerusalem for å ødelegge det, angret Herren den ulykke, og sa til engelen som ødela folket: Det er nok; hold tilbake hånden din. Og Herrens engel var ved treskegulvet til Arauna, jebusitten.
17 David talte til Herren da han så engelen som slo folket, og sa: Se, jeg har syndet, og jeg har handlet dårlig; men hva har disse sauene gjort? La din hånd, jeg ber deg, være mot meg og mot min fars hus.
18 Gad kom den dagen til David og sa til ham: Gå opp, reis et alter for Herren på treskegulvet til Arauna, jebusitten.
19 David gikk opp i henhold til Gads ord, som Herren hadde befalt.
8 Og David sa til Akimelek: Har du ikke noen spyd eller sverd jeg kan få? For jeg har verken brakt mitt sverd eller mine våpen med meg, fordi kongens befaling krevde hast.
9 Og presten sa: Sverd fra Goliat, filisteren, som du drepte i Ela-dalen, er her innpakket i en klut bak efoden. Dersom du vil ta det, så ta det; for det er ingen andre her enn det. Og David sa: Det finnes ikke maken; gi meg det.
25 David bygde der et alter for Herren og ofret brennoffer og fredsoffer. Så lot Herren seg formilde for landet, og pesten ble stanset i Israel.
16 Og David gjorde som Gud befalte ham, og de slo filisternes hær fra Gibeon til Gezer.
54 David tok filisterens hode og brakte det til Jerusalem, men la hans våpen i sitt telt.
2 Da spurte David Herren og sa: «Skal jeg dra og slå disse filisterne?» Og Herren sa til David: «Dra og slå filisterne og frels Ke'ila.»
21 Arauna sa: Hvorfor kommer min herre kongen til sin tjener? David svarte: For å kjøpe treskegulvet ditt, for å bygge et alter for Herren, så pesten kan stanse blant folket.
22 Arauna sa til David: Min herre kongen kan ta og ofre det som synes godt for ham. Se, her er oksene til brennofferet, og treskeredskapene og åkbene til veden.
1 Så sa David: Dette er huset for Herren Gud, og dette er alteret for brennoffer for Israel.
9 Og Herren talte til Gad, Davids seer, og sa:
4 Da spurte David Herren igjen. Og Herren svarte ham: «Reis ned til Ke'ila, for jeg vil gi filisterne i din hånd.»
57 Da David kom tilbake etter å ha drept filisteren, tok Abner ham med seg og førte ham for Saul med filisterens hode i hånden.
25 David gjorde som Herren hadde befalt ham, og han slo filisterne fra Geba helt til Gezer.
22 Og David svarte og sa: Se, kongen sitt spyd! La en av den unge mennene komme over og hent det.
8 Det ble igjen krig, og David dro ut og kjempet mot filisterne. Han felte dem med et stort nederlag, og de flyktet for ham.
15 Herrens engel ropte en gang til til Abraham fra himmelen
14 David sa til ham: Hvorfor fryktet du ikke å løfte hånden for å ødelegge Herrens salvede?
15 David kalte på en av de unge mennene og sa: Gå mot ham og hugg ham ned. Han slo ham, så han døde.
6 Å, Herrens sverd, hvor lenge vil det vare før du blir stille? Trekk deg tilbake til sliren, hvil og vær rolig.
21 Og Herren sendte en engel som utryddet alle de tapre krigerne, lederne og høvdingene i leiren til kongen av Assyria. Så han vendte skamfullt tilbake til sitt eget land. Og da han kom inn i sin guds hus, drepte de ham der med sverdet, de som kom fra hans egne innvoller.
10 Og han spurte Herren for ham, og ga ham mat, og ga ham sverdet til filisteren Goliat.
17 Men Abisjai, Serujas sønn, kom ham til unnsetning, slo filisteren og drepte ham. Deretter sverget Davids menn til ham og sa: Du skal ikke dra ut med oss i kamp mer, så du ikke slukker Israels lys.
17 De førte Herrens ark inn og satte den på sin plass midt i teltet som David hadde reist for den; og David ofret brennoffer og fredsoffer for Herren.
6 Han sa til sine menn: Herren forby at jeg skulle gjøre dette mot min herre, Herrens salvede, å løfte hånden mot ham, for han er Herrens salvede.
37 David sa: Herren som reddet meg fra løvens pote og bjørnens pote, han vil frelse meg fra denne filisterens hånd. Saul sa til David: Gå, og Herren være med deg.
27 Han baktalte din tjener for min herre kongen, men min herre kongen er som en Guds engel, gjør derfor hva som er godt i dine øyne.
20 For å endre utseendet på saken har din tjener Joab gjort dette. Min herre er vis, som en Guds engel, til å kjenne alt som skjer på jorden.»
50 Så David seiret over filisteren med en slynge og en stein, slo filisteren i hjel, uten å ha et sverd i hånden.
51 David løp og sto ved siden av filisteren, tok sverdet hans, dro det ut av sliren, drepte ham og hogde av hodet. Da filisterne så at deres helt var død, flyktet de.
18 Gjør det nå, for Herren har talt om David og sagt: 'Ved min tjener David vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisternes hånd og fra alle deres fiender.'»