1 Korinterbrev 11:31
Men hvis vi dømte oss selv, ville vi ikke bli dømt.
Men hvis vi dømte oss selv, ville vi ikke bli dømt.
Men dersom vi dømte oss selv, ville vi ikke bli dømt.
Hvis vi dømte oss selv, ville vi ikke bli dømt.
Om vi dømte oss selv, ville vi ikke bli dømt.
For hvis vi dømte oss selv, ville vi ikke bli dømt.
For hvis vi dømte oss selv, ville vi ikke bli dømt.
For hvis vi bedømte oss selv, ville vi ikke bli dømt.
Hvis vi dømte oss selv, ville vi ikke bli dømt.
For hvis vi dømte oss selv, skulle vi ikke bli dømt.
For hvis vi dømte oss selv, ville vi ikke bli dømt.
For hvis vi dømte oss selv, ville vi ikke bli dømt.
For om vi dømte oss selv, ville vi ikke bli dømt.
For dersom vi dømte oss selv, ville vi ikke bli dømt.
For dersom vi dømte oss selv, ville vi ikke bli dømt.
For hvis vi vurderte oss selv, ville vi ikke bli dømt.
But if we were more discerning with regard to ourselves, we would not come under judgment.
For hvis vi ville dømme oss selv, ville vi ikke bli dømt.
Thi dersom vi dømte os selv, dømtes vi ikke.
For if we would judge ourselves, we should not be judged.
For hvis vi dømte oss selv, ville vi ikke bli dømt.
For if we would judge ourselves, we would not be judged.
For if we would judge ourselves, we should not be judged.
For hvis vi gransket oss selv, ville vi ikke bli dømt.
For hvis vi dømte oss selv, ville vi ikke bli dømt.
Men hvis vi var sanne dommere over oss selv, ville straffen ikke ramme oss.
But{G1063} if{G1487} we discerned{G1252} ourselves,{G1438} we should{G2919} not{G3756} {G302} be judged.{G1252}
For{G1063} if{G1487} we would judge{G1252}{(G5707)} ourselves{G1438}, we should{G302} not{G3756} be judged{G2919}{(G5712)}.
Yf we had truly iudged oure selves we shuld not have bene iudged.
For yf we iudged oure selues, we shulde not be iudged.
For if we would iudge our selues, we should not be iudged.
For yf we woulde iudge our selues, we shoulde not be iudged.
For if we would judge ourselves, we should not be judged.
For if we discerned ourselves, we wouldn't be judged.
for if ourselves we were discerning, we would not be being judged,
But if we discerned ourselves, we should not be judged.
But if we were true judges of ourselves, punishment would not come on us.
For if we discerned ourselves, we wouldn't be judged.
But if we examined ourselves, we would not be judged.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32 Men når vi blir dømt, blir vi tuktet av Herren, for at vi ikke skal bli fordømt sammen med verden.
27 Derfor, den som spiser av brødet eller drikker av Herrens beger på en uverdig måte, han er skyldig i Herrens kropp og blod.
28 Men la en mann prøve seg selv, og slik la ham spise av brødet og drikke av begeret.
29 For den som spiser og drikker, spiser og drikker dom over seg selv, dersom han ikke skjelner kroppen.
30 Derfor er mange blant dere svake og syke, og ikke få sover.
1 Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt.
2 For med den dommen dere dømmer, skal dere bli dømt, og med det målet dere bruker, skal det bli målt opp for dere.
3 Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men legger ikke merke til bjelken i ditt eget øye?
12 Så skal da hver enkelt av oss avlegge regnskap for Gud.
13 La oss derfor ikke dømme hverandre mer, men heller dømme slik: Ingen skal legge en snubleblokk eller en årsak til fall for sin bror.
15 Men den åndelige dømmer alt, og selv dømmes han ikke av noen.
16 For hvem har kjent Herrens sinn, slik at han kan undervise ham? Men vi har Kristi sinn.
3 Men for meg betyr det veldig lite om jeg blir dømt av dere eller av menneskers bedømmelse; ja, jeg dømmer ikke engang meg selv.
4 For jeg vet ikke om noe imot meg selv, men derfor er jeg ikke rettferdiggjort: det er Herren som dømmer meg.
5 Døm derfor ikke noe før tiden er inne, inntil Herren kommer, som vil bringe frem de skjulte ting i mørket og åpenbare hjertenes råd; og da skal hver få sin ros fra Gud.
6 Alt dette, brødre, har jeg anvendt på meg selv og Apollos for deres skyld, for at dere skal lære i oss å ikke gå utover det som er skrevet, så ingen av dere blir hovmodige for den ene mot den andre.
11 La en slik en vite, at det vi er i ord ved brevene når vi er fraværende, det er vi også i handling når vi er til stede.
12 For vi våger ikke å legge oss selv til i rekken eller sammenlikne oss med noen av dem som roser seg selv. Men de, som måler seg med seg selv og sammenlikner seg med seg selv, er uten forståelse.
2 Eller vet dere ikke at de hellige skal dømme verden? Og hvis verden dømmes av dere, er dere da uverdige til å avgjøre de minste saker?
3 Vet dere ikke at vi skal dømme engler? Hvor mye mer saker som angår dette livet?
4 Hvis dere må dømme saker som angår dette livet, setter dere da dem til å dømme som ikke er ansett i menigheten?
1 Derfor, du er uten unnskyldning, du menneske som dømmer, hvem du enn er. For når du dømmer andre, fordømmer du deg selv, siden du som dømmer gjør det samme.
2 Og vi vet at Guds dom i sannhet rammer de som gjør slike ting.
3 Tror du, du menneske som dømmer dem som gjør slike ting, men selv gjør det samme, at du skal unnslippe Guds dom?
10 Men du, hvorfor dømmer du din bror? Eller du, hvorfor forakter du din bror? For vi skal alle stå foran Guds domstol.
12 For hva har jeg med å dømme dem som er utenfor? Dømmer dere ikke dem som er innenfor?
13 Men dem som er utenfor, dømmer Gud. Fjern den onde mannen fra dere selv.
17 For tiden er kommet da dommen skal begynne med Guds hus; og hvis den begynner med oss, hva skal da enden bli for dem som ikke er lydige mot Guds evangelium?
20 for hvis vårt hjerte fordømmer oss, er Gud større enn vårt hjerte og vet alt.
21 Elskede, hvis vårt hjerte ikke fordømmer oss, har vi frimodighet overfor Gud;
8 Hvis vi sier at vi ikke har synd, bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss.
3 For hvis noen tror han er noe når han ingenting er, da bedrar han seg selv.
11 Tal ikke ille om hverandre, brødre. Den som taler ille om en bror eller dømmer sin bror, taler ille om loven og dømmer loven. Hvis du dømmer loven, er du ikke en lovens gjører, men en dommer.
37 Døm ikke, så skal dere heller ikke bli dømt; fordøm ikke, så skal dere ikke bli fordømt; tilgi, så skal dere bli tilgitt.
7 Dere ser bare det som er rett foran dere. Hvis noen er trygg på at han tilhører Kristus, la ham da tenke over igjen at, slik han tilhører Kristus, gjør også vi det.
24 Døm ikke etter utseendet, men døm en rettferdig dom.
10 For vi må alle fram for Kristi domstol, for at hver enkelt skal få igjen det han har gjort ved legemet, enten godt eller ondt.
10 Hvis vi sier at vi ikke har syndet, gjør vi ham til en løgner, og hans ord er ikke i oss.
57 Og hvorfor dømmer dere ikke selv hva som er rett?
8 Men mat skal ikke gjøre oss mer akseptable for Gud: Vi er ikke dårligere om vi ikke spiser, heller ikke bedre om vi spiser.
9 Ja, vi hadde selv dødsdommen i oss, for at vi ikke skulle stole på oss selv, men på Gud som oppvekker de døde:
6 Slett ikke! Hvordan skal Gud ellers dømme verden?
1 Vi som er sterke, må bære de svakes svakheter og ikke bare tenke på oss selv.
1 Brødre, selv om noen blir grepet i et feiltrinn, må dere som lever åndelig, hjelpe ham tilbake med mildhet, og passe på dere selv så dere ikke også blir fristet.
15 Jeg taler til kloke mennesker; døm selv hva jeg sier.
24 Men hvis alle profeterer, og en vantro eller utenforstående kommer inn, blir han overbevist av alle, han blir dømt av alle,
3 Den som spiser, skal ikke forakte den som ikke spiser, og den som ikke spiser, skal ikke dømme den som spiser, for Gud har tatt imot ham.
1 Ikke mange av dere bør bli lærere, mine brødre, for dere vet at vi vil få strengere dom.
18 La ingen bedra seg selv. Hvis noen blant dere mener han er vis i denne verden, la ham bli en narr så han kan bli vis.
7 For ingen av oss lever for seg selv, og ingen dør for seg selv.