De unge menn som hadde vokst opp med ham svarte: Så skal du si til dette folket som talte til deg og sa: Din far la et tungt åk på oss, men gjør det lettere for oss. Så skal du si til dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars lender.
De unge som var vokst opp med ham, sa til ham: Slik skal du tale til dette folket som sa til deg: Din far gjorde vårt åk tungt, men gjør du det lettere for oss. Slik skal du si til dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars hofter.
De unge mennene som var vokst opp sammen med ham, sa: Slik skal du si til dette folket som har sagt til deg: Din far gjorde vårt åk tungt, men du, gjør det lettere for oss – slik skal du tale til dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars hofter.
De unge mennene som var vokst opp sammen med ham, sa til ham: Slik skal du si til dette folket som har sagt til deg: «Din far gjorde vårt åk tungt, men du må lette det for oss.» Slik skal du tale til dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars hofter.
De unge menn som hadde vokst opp med ham, sa til ham: 'Slik skal du si til dette folket som har talt til deg og sagt: Din far gjorde vår åk tung, men du kan lette den for oss; slik skal du si til dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars midje.'
De unge mennene som hadde vokst opp med ham, svarte og sa: Slik skal du svare dette folket som sa til deg: 'Din far gjorde vårt åk tungt, men du gjør det lettere for oss' – slik skal du si til dem: 'Mitt lille finger er tykkere enn min fars midje.'
Og de unge mennene svarte: Slik skal du si til dette folket: Din far gjorde vårt åk tungt, men gjør det lettere for oss; slik skal du si til dem: Min lille finger er tykkere enn min fars lår.
De unge som hadde vokst opp med ham sa: 'Du skal si til dem: Min lillefinger skal være tykkere enn min fars midje.
De unge mennene som hadde vokst opp med ham, svarte: "Dette skal du si til folket som sa til deg: 'Din far gjorde vårt åk tungt, men du, let det for oss!' Dette skal du si til dem: 'Mitt lillefinger er tykkere enn min fars midje!
De unge mennene som hadde vokst opp med ham, svarte: Slik skal du tale til dette folket som har sagt til deg: Din far gjorde vårt åk tungt, men gjør du det lettere for oss. Si til dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars midje.
De unge mennene svarte: «Slik skal du svare til dette folket: ‘Faren din gjorde åkken vår tung, men nå skal min lillefinger være tykkere enn min fars lår.’»
De unge mennene som hadde vokst opp med ham, svarte: Slik skal du tale til dette folket som har sagt til deg: Din far gjorde vårt åk tungt, men gjør du det lettere for oss. Si til dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars midje.
De unge mennene som hadde vokst opp sammen med ham, svarte: Slik skal du si til dette folket som sa til deg: Din far gjorde vårt åk tungt, men løsne det for oss – slik skal du si til dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars midje!
The young men who had grown up with him replied, "Here is what you should tell these people who have said to you, 'Your father made our yoke heavy; now lighten it for us': Tell them, 'My little finger is thicker than my father's waist.
De unge mennene som hadde vokst opp med ham, svarte: «Slik skal du si til dette folket som sa til deg: Din far la et tungt åk på oss, men du må gjøre det lettere for oss – slik skal du si til dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars midje!
Og de Unge, som vare opvoxede med ham, talede til ham, sigende: Saa skal du sige til det Folk, som talede til dig, sigende: Din Fader gjorde vort Aag svart, men gjør du os det lettere, saa skal du tale til dem: Min mindste (Finger) skal være tykkere end min Faders Lænder.
And the young men that were grown up with him spake unto him, saying, Thus shalt thou speak unto this people that spake unto thee, saying, Thy father made our yoke heavy, but make thou it lighter unto us; thus shalt thou say unto them, My little finger shall be thicker than my father's loins.
De unge mennene som hadde vokst opp med ham, svarte: Slik skal du svare dette folket som har sagt til deg: Din far gjorde vårt åk tungt, men du kan gjøre det lettere for oss. Slik skal du si til dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars midje.
And the young men that had grown up with him spoke to him, saying, Thus shall you speak to this people who spoke to you, saying, Your father made our yoke heavy, but make it lighter for us; thus shall you say to them, My little finger shall be thicker than my father's waist.
And the young men that were grown up with him spake unto him, saying, Thus shalt thou speak unto this people that spake unto thee, saying, Thy father made our yoke heavy, but make thou it lighter unto us; thus shalt thou say unto them, My little finger shall be thicker than my father's loins.
De unge mennene som hadde vokst opp med ham, sa: Slik skal du si til dette folket som sa til deg: Din far gjorde vårt åk tungt, men gjør du det lettere for oss. Si til dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars midje.
De unge mennene som hadde vokst opp med ham svarte: 'Slik skal du si til dette folket som sa til deg: Din far gjorde vårt åk tungt, let du det for oss. Slik skal du si til dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars midje.
De unge mennene som hadde vokst opp med ham, sa: Dette skal du svare folket som sa til deg: Din far gjorde vårt åk tungt, men lette du det for oss. Si til dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars lend.
And the young men that were grown up with him spake unto him, saying, Thus shalt thou say unto this people that spake unto thee, saying, Thy father made our yoke heavy, but make thou it lighter unto us; thus shalt thou speak unto them, My little finger is thicker than my father's loins.
And the young men that were grown up with him spake unto him, saying, Thus shalt thou speak unto this people that spake unto thee, saying, Thy father made our yoke heavy, but make thou it lighter unto us; thus shalt thou say unto them, My little finger shall be thicker than my father's loins.
And the yonge men that were growne vp with him, sayde vnto him: Where as the people haue sayde vnto the: Thy father hath made oure yock to sore, make thou it easyer for vs, Thus shalt thou saye vnto them: My litle fynger shall be thicker then my fathers loynes.
Then the yong men that were brought vp with him, spake vnto him, saying, Thus shalt thou say vnto this people, that haue spoken vnto thee, and said, Thy father hath made our yoke heauie, but make thou it lighter vnto vs: euen thus shalt thou say vnto them, My least part shalbe bigger then my fathers loynes.
And ye young men that were growen vp with him, spake vnto him, saying: Thus shalt thou speake vnto this people that haue sayd vnto thee, thy father made our yocke heauy, but make thou it vs lighter: Euen thus shalt thou say vnto them, My litle finger shalbe wayghtier then my father was in the loynes.
And the young men that were grown up with him spake unto him, saying, Thus shalt thou speak unto this people that spake unto thee, saying, Thy father made our yoke heavy, but make thou [it] lighter unto us; thus shalt thou say unto them, My little [finger] shall be thicker than my father's loins.
The young men who had grown up with him spoke to him, saying, Thus shall you tell this people who spoke to you, saying, Your father made our yoke heavy, but make you it lighter to us; thus shall you speak to them, My little finger is thicker than my father's loins.
And they speak unto him -- the lads who had grown up with him -- saying, `Thus dost thou say to this people who have spoken unto thee, saying, Thy father made our yoke heavy, and thou, make `it' light upon us; thus dost thou speak unto them, My little `finger' is thicker than the loins of my father;
And the young men that were grown up with him spake unto him, saying, Thus shalt thou say unto this people that spake unto thee, saying, Thy father made our yoke heavy, but make thou it lighter unto us; thus shalt thou speak unto them, My little finger is thicker than my father's loins.
And the young men of his generation said to him, This is the answer to give to the people who came to you saying, Your father put a hard yoke on us; will you make it less? say to them, My little finger is thicker than my father's body;
The young men who had grown up with him spoke to him, saying, "Thus you shall tell this people who spoke to you, saying, 'Your father made our yoke heavy, but make it lighter to us;' you shall say to them, 'My little finger is thicker than my father's waist.
The young advisers with whom Rehoboam had grown up said to him,“Say this to these people who have said to you,‘Your father made us work hard, but now lighten our burden.’ Say this to them:‘I am a lot harsher than my father!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Kong Rehabeam rådførte seg med de gamle mennene som hadde stått for Salomo, hans far, mens han levde, og sa: Hvilket råd gir dere meg for å svare dette folket?
7De svarte ham: Om du er god mot dette folket og behager dem og taler vennlige ord til dem, vil de bli dine tjenere for alltid.
8Men han forkastet de gamles råd som de hadde gitt ham, og rådførte seg med de unge mennene som hadde vokst opp med ham og stod foran ham.
9Han sa til dem: Hvilket råd gir dere, slik at vi kan svare dette folket som har sagt til meg: Gjør det åket som din far la på oss lettere?
10De unge mennene som hadde vokst opp med ham, sa til ham: Dette skal du si til folket som sa til deg: Din far gjorde vårt åk tungt, men nå gjør det lettere for oss; slik skal du svare dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars hofter.
11Nå, når min far la et tungt åk på dere, vil jeg legge enda mer til: Min far straffet dere med pisker, men jeg vil straffe dere med skorpioner.
7De svarte: Hvis du er en tjener for dette folket i dag, og tjener dem og svarer dem med gode ord, vil de være dine tjenere for alltid.
8Men han forkastet det rådet de gamle menn ga ham, og rådførte seg med de unge menn som han hadde vokst opp med og som sto foran ham.
9Han sa til dem: Hvilket råd gir dere for å svare dette folket, som har sagt til meg: Gjør åket som din far la på oss lettere?
13Kongen svarte folket hardt og forkastet det rådet de gamle menn hadde gitt ham.
14Han talte til dem etter de unge menns råd og sa: Min far la et tungt åk på dere, men jeg vil legge enda mer til åket deres. Min far tukte dere med pisker, men jeg vil tukte dere med skorpioner.
4Din far la et tungt åk på oss. Gjør nå den harde tjenesten fra din far, og det tunge åket han la på oss, lettere, så vil vi tjene deg.
4Din far gjorde vårt åk tungt. Nå ber vi deg å gjøre det harde arbeidet som din far la på oss lettere, så skal vi tjene deg.
11Og nå, når min far la et tungt åk på dere, vil jeg legge enda mer til åket deres. Min far tukte dere med pisker, men jeg vil tukte dere med skorpioner.
13Kongen svarte dem hardt, og kong Rehabeam forkastet de gamles råd.
14Han svarte dem etter rådet fra de unge mennene og sa: Min far gjorde deres åk tungt, men jeg vil legge mer til: Min far straffet dere med pisker, men jeg vil straffe dere med skorpioner.
12Hvordan kan jeg alene bære deres problemer, byrder og strider?
2Så sier Herren til meg: Lag deg bånd og stokker, og legg dem om halsen din;
4Jeg vil gi barn til å være deres fyrster, og spedbarn skal herske over dem.
5Folket skal undertrykkes, hver av sin neste; barnet skal oppføre seg hovmodig mot den gamle, og den simple mot de ærefulle.
6Når en mann tar fatt i sin bror i sin fars hus og sier: Du har klær, vær vår hersker, og la denne ruin være under din hånd,
12Og jeg talte til Sidkia, kongen av Juda, i samsvar med alle disse ordene og sa: Legg deres nakker under kongens åk, og tjen ham og hans folk, og lev.
18Når folket ditt spør deg: Vil du ikke vise oss hva du mener med dette?
27Det skal skje den dagen at hans byrde skal tas bort fra din skulder, og hans åk fra din nakke, og åket skal bli ødelagt av fetme.
16Tjenerne dine får ikke halm, og de sier til oss: Lag murstein! Se, tjenerne dine blir slått, men feilen ligger hos ditt eget folk.
11Han sa: Slik vil den kongen være som skal herske over dere: Han vil ta sønnene deres og sette dem til sitt bruk, til å kjøre vognene hans og være ryttere; de skal løpe foran vognene hans.
12Han vil sette dem til å være førere over tusen og førere over femti, til å pløye hans åkrer og høste hans avlinger, til å lage hans krigsvåpen og utstyret til vognene hans.
4For du har brutt åket av deres byrde, staven på deres skulder, undertrykkerens stav, som på Midians dager.
12Så sier Herren: Selv om de er i full styrke, og mange, skal de likevel bli hogget ned, og han skal forsvinne. Selv om jeg har plaget deg, vil jeg ikke plage deg mer.
13Og nå vil jeg bryte hans åk av nakken din, og sprenge dine lenker.
10Hos oss er både gråhårede og svært gamle menn, mye eldre enn din far.
9Legg tyngre arbeid på mennene, så de må arbeide hardere, og ikke lytte til løgnaktige ord.
16Han vil ta deres mannlige og kvinnelige tjenere, deres beste unge menn og deres esler, og bruke dem til sitt arbeid.
17Han vil ta tiende av saueflokkene deres, og dere skal bli hans tjenere.
22Og la dem dømme folket til enhver tid. Hver stor sak skal de bringe til deg, men hver liten sak skal de selv dømme, så vil det bli lettere for deg, da de bærer byrden sammen med deg.
6Jeg fjernet byrden fra hans skulder: Hans hender ble fri fra kurven.
9Han sa til sitt folk: Se, Israels folk er mer tallrike og sterkere enn oss.
13Gå og si til Hananja: Så sier Herren: Du har brutt trestengene; men du har gjort jerntenger i stedet.
8Nå derfor, min sønn, lytt til meg og følg det jeg befaler deg.
7Når de grep deg ved hånden, knakk du og revnet all deres skulder; og når de lente seg på deg, brakk du og gjorde alle deres hofter lamme.
7Og se, hele familien har reist seg mot din tjenestekvinne og sier: 'Utlevér ham som slo sin bror, så vi kan drepe ham for hans brors liv, han som han drepte, og dermed utslette arvingen også.' Slik vil de utslukke det lille jeg har igjen og ikke etterlate min mann verken navn eller arving på jorden.»
29Jeg har makt til å gjøre dere ondt; men deres fars Gud talte til meg i går natt og sa: Vokt deg så du ikke taler noe godt eller ondt til Jakob.
8Og det skal skje på den dagen, sier hærskarenes Herre, at jeg vil bryte hans åk fra nakken din, og sprenge dine bånd; og utlendinger skal ikke lenger gjøre ham til slave.
26men de hørte ikke på meg, heller ikke bøyde de sitt øre, men gjorde sine nakker stive: de gjorde verre enn deres fedre.
16Men de og våre fedre handlet hovmodig, gjorde seg harde i nakken og ville ikke høre på dine bud.
21Hva vil du si når han setter over deg dem du selv har lært å være dine venner? Vil ikke smerte gripe deg som en kvinne i fødsel?