1 Kongebok 22:25
Mika svarte: "Se, du skal få se den dagen da du går inn i et indre rom for å gjemme deg."
Mika svarte: "Se, du skal få se den dagen da du går inn i et indre rom for å gjemme deg."
Mika sa: Se, du skal få se det den dagen du går inn i et indre kammer for å gjemme deg.
Mika sa: «Det skal du få se den dagen du går inn i et indre rom for å gjemme deg.»
Mika sa: Det skal du få se den dagen du går fra rom til rom for å skjule deg.
Mika svarte: "Du skal få se det den dagen du må gå inn i et rom for å skjule deg."
Mika svarte: «Du skal se det på den dagen når du går inn i et innerste rom for å gjemme deg.»
Og Mikaja sa: "Se, du skal se i den dagen, når du går inn i et indre rom for å skjule deg."
Mika svarte: Du skal få se det den dagen du går fra rom til rom for å gjemme deg.
Mika svarte: 'Se, du skal få se det den dagen du går inn i et rom i et rom for å gjemme deg.'
Mika svarte: «Du skal se det den dagen du gjemmer deg i et indre rom.»
Mikaia svarte: «Se, du skal få se det den dagen da du søker tilflukt i et lukket rom for å gjemme deg.»
Mika svarte: «Du skal se det den dagen du gjemmer deg i et indre rom.»
Mika svarte: «Se, du skal få se det på den dagen du går fra rom til rom for å skjule deg.»
Micaiah replied, 'You will find out on the day you go to hide in an inner room.'
Mika svarte: «Du skal få se det den dagen du går fra rom til rom for å gjemme deg.»
Og Michæas sagde: See, du skal see det paa den samme Dag, naar du gaaer ind fra et Kammer til det andet for at skjule dig.
And Micaiah said, Behold, thou shalt see in that day, when thou shalt go into an inner chamber to hide thyself.
Mika sa: Se, du skal få se på den dagen når du går inn i innerste kammer for å skjule deg.
And Micaiah said, Behold, you shall see on that day, when you shall go into an inner chamber to hide yourself.
And Micaiah said, Behold, thou shalt see in that day, when thou shalt go into an inner chamber to hide thyself.
Mika sa: Se, du skal få se det den dagen du går inn i et sidekammer for å gjemme deg.
Mika svarte: 'Det skal du få vite den dagen du går inn i det innerste kammeret for å gjemme deg.'
Mika svarte: Se, du skal få se det den dagen når du går inn i et indre rom for å skjule deg.
Micheas sayde: Beholde, thou shalt se it in yt daye, whan thou shalt go fro one chamber to another to hyde the.
And Michaiah saide, Behold, thou shalt see in that day, when thou shalt goe from chamber to chamber to hide thee.
And Michea sayde: Behold, thou shalt see in that day when thou shalt go from chamber to chamber to hyde thee.
And Micaiah said, Behold, thou shalt see in that day, when thou shalt go into an inner chamber to hide thyself.
Micaiah said, Behold, you shall see on that day, when you shall go into an inner chamber to hide yourself.
And Micaiah saith, `Lo, thou art seeing on that day, when thou goest in to the innermost chamber to be hidden.'
And Micaiah said, Behold, thou shalt see on that day, when thou shalt go into an inner chamber to hide thyself.
And Micaiah said, Truly, you will see on that day when you go into an inner room to keep yourself safe.
Micaiah said, "Behold, you will see on that day, when you go into an inner room to hide yourself."
Micaiah replied,“Look, you will see in the day when you go into an inner room to hide.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Se nå, Herren har lagt en løgnens ånd i munnen på alle disse profetene dine; og Herren har talt ondt om deg.
23Da kom Sedekia, sønn av Kena'ana, nær og slo Mika på kinnet, og sa: Hvilken vei gikk Herrens ånd fra meg for å tale til deg?
24Og Mika sa: Se, du skal se på den dagen når du går inn i et indre rom for å gjemme deg.
25Og Israels konge sa: Ta Mika og før ham tilbake til Amon, byens guvernør, og til Joasj, kongens sønn.
26og si: Så sier kongen: Sett denne mannen i fengsel, og gi ham nødbrod og vann inntil jeg kommer tilbake i fred.
27Og Mika sa: Hvis du i det hele tatt kommer tilbake i fred, har ikke Herren talt gjennom meg. Og han sa: Hør, alle folk.
23Og nå, se, Jehova har lagt en løgnånd i munnen på alle disse dine profeter, og Jehova har talt ondt om deg."
24Da kom Sedekia, Kenaanas sønn, nær, slo Mika på kinnet og sa: "Hvilken vei gikk Jehovas ånd bort fra meg for å tale til deg?"
26Kongen av Israel sa: "Ta Mika og før ham tilbake til Amon, byens guvernør, og til Joasj, kongens sønn.
27Og si: "Så sier kongen: Legg denne mannen i fengselet og gi ham litt brød og vann til jeg kommer tilbake i fred."
28Mika sa: "Hvis du kommer tilbake i fred, har ikke Jehova talt gjennom meg." Og han sa: "Hør, alle folk!"
29Så dro kongen av Israel og Josjafat, kongen av Juda, opp til Ramot i Gilead.
30Kongen av Israel sa til Josjafat: "Jeg vil kle meg ut og gå inn i slaget, men du, ta på deg ditt kongelige klær." Kongen av Israel kledde seg ut og gikk inn i slaget.
11Og alle profetene profeterte slik, og sa: Dra opp til Ramot-Gilead, og lykkes; for Herren vil overgi det i kongens hånd.
12Og budbringeren som gikk for å hente Mika, talte til ham og sa: Se, profetene lover godt til kongen med én munn; la derfor ditt ord, ber jeg deg, bli som en av dem, og tal godt.
13Og Mika sa: Så sant Herren lever, det min Gud sier, det vil jeg tale.
14Og da han kom til kongen, sa kongen til ham: Mika, skal vi dra til Ramot-Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være? Og han sa: Dra opp og lykkes; de skal bli overgitt i din hånd.
15Og kongen sa til ham: Hvor mange ganger skal jeg pålegge deg at du ikke taler til meg annet enn sannhet i Herrens navn?
12Alle profetene profeterte det samme og sa: "Gå opp til Ramot i Gilead og vinn, for Jehova vil gi det i kongens hånd."
13Budbringeren som hadde hentet Mika, sa til ham: "Se, alle profetene taler godt til kongen med én røst. La dine ord også være som deres, og tal godt."
14Men Mika svarte: "Så sant Jehova lever, det som Jehova sier, det vil jeg tale."
15Da han kom til kongen, sa kongen til ham: "Mika, skal vi gå til Ramot i Gilead til krig, eller skal vi la være?" Han svarte: "Gå opp og vinn, og Jehova vil gi det i kongens hånd."
16Kongen sa til ham: "Hvor mange ganger må jeg sverge deg at du bare skal tale sannheten til meg i Jehovas navn?"
17Da sa han: "Jeg så hele Israel spredt over fjellene, som sauer uten gjeter, og Jehova sa: Disse har ingen herre; la dem vende tilbake hver til sitt hus i fred."
8Kongen av Israel svarte Josjafat: "Det er enda én mann vi kan spørre Jehova gjennom, Mika, Imla-s sønn. Men jeg hater ham, for han profeterer aldri noe godt om meg, bare ondt." Josjafat sa: "La ikke kongen si sånt."
9Da kalte kongen av Israel på en tjener og sa: "Skynd deg å hente Mika, Imla-s sønn."
19Mika sa: "Hør derfor Jehovas ord: Jeg så Jehova sitte på sin trone, og hele himmelens hær sto ved hans høyre og venstre side.
18Og Mika sa: Derfor hør Herrens ord: Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær stod ved hans høyre og venstre hånd.
7Og Israels konge sa til Josjafat: Det er ennå én mann som vi kan spørre Herren gjennom: Men jeg hater ham, for han profeterer aldri noe godt om meg, alltid ondt: Det er Mika, sønn av Jimla. Og Josjafat sa: La ikke kongen si så.
8Så kalte Israels konge på en offiser og sa: Hent raskt Mika, sønn av Jimla.
11Og da Mika, sønn av Gemarja, sønn av Sjafan, hadde hørt alle ordene fra Herren fra boken,
17Se, Herren vil som en sterk mann kaste deg voldsomt bort; ja, han vil binde deg tett.
8Han fjernet dekket fra Juda; og på den dagen så du til rustningen i huset i skogen.
3Og du skal ikke unnslippe fra hans hånd, men du skal bli tatt og overgitt i hans hånd; og dine øyne skal se kongen av Babylon, og han skal snakke med deg ansikt til ansikt, og du skal dra til Babylon.
13Da forkynte Mika for dem alle ordene som han hadde hørt, da Baruk leste boken for folkets ører.
5Bryt hull i veggen mens de ser på, og ta det med deg ut der.
11Og nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her.
12Så snart jeg går fra deg, vil Herrens Ånd føre deg dit jeg ikke vet, og når jeg går og sier til Akab, og han ikke finner deg, vil han drepe meg. Men din tjener har fryktet Herren fra ungdommen av.
29Og Israels konge sa til Josjafat: Jeg vil forkledde meg og gå inn i slaget; men du, ta på deg dine klær. Så forkledde Israels konge seg, og de gikk inn i slaget.
20Kom, mitt folk, gå inn i dine kamre og lukk dørene etter deg: skjul deg et lite øyeblikk, til indignasjonen har gått over.
14Og nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her; og han vil drepe meg.
18Og jeg vil helt sikkert skjule mitt ansikt den dagen på grunn av alt det onde de har gjort, ved å vende seg til andre guder.
19Da sa fyrstene til Baruk: Gå og gjem deg, du og Jeremia; og la ingen vite hvor dere er.
4og Sidkia, kongen av Juda, skal ikke slippe unna kaldeernes hånd, men skal overgis til kongen av Babylon, og han skal snakke med ham ansikt til ansikt, og hans øyne skal se hans øyne.
15Så sier Herren, hærskarenes Gud: Gå, kom til denne skatteforvalteren, til og med til Sjebna, som har overoppsyn med huset, og si:
24Så sa Sidkia til Jeremia: La ingen vite om disse ordene, så blir du ikke drept.
38Så dro profeten avsted, ventende på kongen ved veien, og forkledde seg med et bind for øynene.
17Deretter sendte kong Sidkia og hentet ham, og kongen spurte ham i hemmelighet i sitt hus og sa: Er det et ord fra Herren? Jeremia svarte: Ja, du skal bli overgitt i hendene på Babylons konge.
12Og fyrsten blant dem skal bære på skulderen sin i mørket og gå ut; de skal bryte gjennom veggen for å bære det ut der; han skal dekke til ansiktet, så han ikke ser landet med øynene sine.