1 Samuelsbok 1:7

Norsk oversettelse av ASV1901

Slik gjorde hun fra år til år, hver gang når de dro opp til Herrens hus; derfor gråt Hanna og spiste ikke.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Sam 2:19 : 19 Dessuten laget hans mor en liten kappe til ham og tok den med til ham hvert år når hun kom opp med sin mann for å ofre det årlige offer.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    1Det var en mann fra Ramatajim, fra Suf-fjellet i Efraim, som het Elkana. Han var sønn av Jeroham, sønn av Elihu, sønn av Tohu, sønn av Suf, en efraimitt.

    2Han hadde to koner; den ene het Hanna, og den andre Peninna. Peninna hadde barn, men Hanna hadde ingen.

    3Denne mannen dro hvert år fra byen sin opp for å tilbe og ofre til Herren, hærskarenes Gud, i Sjilo. Der var Eli sine sønner, Hofni og Pinehas, prester for Herren.

    4Når dagen kom for Elkana til å ofre, ga han gaver til Peninna, sin kone, og til alle hennes sønner og døtre.

    5Men til Hanna ga han en dobbel porsjon, for han elsket Hanna, selv om Herren hadde lukket hennes livmor.

    6Hennes rival, Peninna, provoserte henne hardt for å få henne til å føle seg ille, fordi Herren hadde lukket hennes livmor.

  • 81%

    8Og Elkana, hennes mann, sa til henne: Hanna, hvorfor gråter du? Hvorfor spiser du ikke? Hvorfor er hjertet ditt bedrøvet? Er ikke jeg bedre for deg enn ti sønner?

    9Da reiste Hanna seg etter å ha spist og drukket i Sjilo. Presten Eli satt på stolen ved dørstolpen til Herrens tempel.

    10Hun var dypt bedrøvet og ba til Herren mens hun gråt bittert.

    11Hun avla et løfte og sa: Herre, hærskarenes Gud, hvis du ser din tjenestekvinnes nød og husker meg og ikke glemmer din tjenestekvinne, men gir henne en sønn, da vil jeg gi ham til Herren alle hans livsdager, og det skal ikke komme barberkniv over hans hode.

    12Mens hun holdt frem med å be til Herren, la Eli merke til munnen hennes.

    13Hanna ba i sitt hjerte; bare leppene hennes beveget seg, men stemmen hennes hørtes ikke. Derfor tenkte Eli at hun var full.

    14Eli sa til henne: Hvor lenge vil du være full? Bli kvitt vinen din.

    15Hanna svarte: Nei, min herre, jeg er en kvinne med en sorgfull ånd. Jeg har verken drukket vin eller sterk drikk, men jeg har utøst min sjel for Herren.

    16Regn ikke din tjenestekvinne for en ugudelig kvinne; for av stor klage og sorg har jeg talt hittil.

    17Da sa Eli: Gå i fred, og må Israels Gud gi deg det du har bedt ham om.

    18Hun sa: Måtte din tjenestekvinne finne nåde for dine øyne. Så gikk kvinnen sin vei, og hun spiste, og hennes ansikt var ikke lenger trist.

    19De sto opp tidlig om morgenen, bøyde seg ned for Herren og vendte tilbake til huset sitt i Rama. Elkana kjente Hannas sin kone, og Herren husket henne.

    20Da tiden var inne, ble Hanna gravid og fødte en sønn, som hun kalte Samuel, for hun sa: Jeg har bedt Herren om ham.

    21Elkana dro opp, sammen med hele sitt hus, for å ofre den årlige offergaven til Herren og sitt løfte.

    22Men Hanna dro ikke opp, for hun sa til sin mann: Jeg drar ikke før barnet er avvent; da vil jeg ta ham dit, så han kan vise seg for Herren og bli der for alltid.

    23Elkana, hennes mann, sa til henne: Gjør det som synes godt for deg; bli til du avvenner ham. Måtte Herren oppfylle sitt ord! Så ble kvinnen hjemme og gav sin sønn bryst til hun avvent ham.

    24Da hun hadde avvent ham, tok hun ham med seg, sammen med tre okser, en efa mel og en flaske vin, og hun brakte ham til Herrens hus i Sjilo. Barnet var lite.

    25De slaktet oksen og førte barnet til Eli.

    26Hun sa: Å, min herre, så sant du lever, min herre, jeg er kvinnen som stod her ved deg og ba til Herren.

    27For dette barnet ba jeg, og Herren har gitt meg min bønn som jeg bad ham om.

  • 71%

    19Dessuten laget hans mor en liten kappe til ham og tok den med til ham hvert år når hun kom opp med sin mann for å ofre det årlige offer.

    20Og Eli velsignet Elkana og hans kone og sa: Måtte Herren gi deg avkom fra denne kvinnen, for bønnen som ble bedt til Herren. Og de dro hjem igjen.

    21Og Herren besøkte Hanna, og hun ble gravid og fødte tre sønner og to døtre. Og gutten Samuel vokste opp for Herren.

  • 16Da hun dag etter dag plaget ham med sine ord og maste på ham, ble han så trett i sjelen at han ønsket å dø.

  • 68%

    16Samsons kone gråt foran ham og sa: Du hater meg bare, du elsker meg ikke. Du har satt fram en gåte for mitt folks sønner, men ikke fortalt meg det. Han sa til henne: Se, jeg har ikke fortalt det til min far eller mor, og skal jeg si det til deg?

    17Hun gråt foran ham de sju dagene gjestebudet varte. På den sjuende dagen fortalte han henne det, for hun plaget ham. Og hun fortalte gåten til sitt folks sønner.

  • 67%

    36Hun sa til ham: Min far, du har åpnet din munn til Herren; gjør med meg i henhold til det som har gått ut av din munn, ettersom Herren har hevnet deg på dine fiender, ammonittenes barn.

    37Hun sa til sin far: La meg få denne ting; la meg være alene to måneder, så jeg kan dra ned på fjellene og sørge over min jomfrudom, jeg og mine venninner.

    38Han sa: Gå. Og han sendte henne bort for to måneder; og hun dro, hun og hennes venninner, og sørget over sin jomfruelighet på fjellene.

  • 67%

    2Kvinnen stod opp og gjorde som Guds mann hadde sagt. Hun dro bort med sin husstand og bodde i filistrenes land i sju år.

    3Etter sju år vendte hun tilbake fra filistrenes land og gikk for å be kongen om huset og landet sitt.

  • 11Så dro Elkana tilbake til sitt hus i Rama. Men gutten tjente Herren for Eli, presten.

  • 18Da hun så at hun sto fast på å gå med henne, holdt hun opp med å tale til henne.

  • 34Så reiste Jonatan seg i brennende sinne fra bordet og spiste ikke på den andre dagen i måneden, for han var bedrøvet for Davids skyld, fordi hans far hadde gjort ham skam.

  • 1Og Hanna ba og sa: Mitt hjerte jubler i Herren; mitt horn er løftet i Herren; min munn er vidåpen mot mine fiender, for jeg gleder meg over din frelse.

  • 16Men hun sa til ham: Nei, for denne store ondskapen ved å kaste meg ut er verre enn den andre du gjorde mot meg. Men han ville ikke høre på henne.

  • 13Og dette gjør dere igjen: Dere dekker Herrens alter med tårer, med gråt og sukk, slik at han ikke lenger legger merke til deres offer, ei heller tar det imot med glede fra deres hånd.

  • 16Elisja sa: Neste år på denne tiden skal du ha en sønn i armene dine. Hun svarte: Nei, min herre, du Guds mann, ikke gi meg falske forhåpninger!

  • 21Da sa hans tjenere til ham: Hva er det du har gjort? Du fastet og gråt for barnet mens det levde, men da barnet var dødt, reiste du deg og spiste brød.

  • 64%

    13ville dere da vente til de ble voksne? Ville dere da holde dere tilbake fra å gifte dere? Nei, mine døtre, for det piner meg meget for deres skyld, at Herrens hånd har rammet meg.

    14Da gråt de igjen høyt. Og Orpa kysset sin svigermor, men Rut klynget seg til henne.

  • 15Hun gikk da og gjorde som Elia hadde sagt; og hun og han og hennes hus spiste i mange dager.