1 Samuelsbok 10:23
De løp og hentet ham derfra. Da han sto blant folket, var han høyere enn noen av folket fra skuldrene og opp.
De løp og hentet ham derfra. Da han sto blant folket, var han høyere enn noen av folket fra skuldrene og opp.
De løp og hentet ham derfra. Da han stilte seg blant folket, var han høyere enn alt folket fra skuldrene og opp.
Da løp de og hentet ham derfra. Da han stilte seg midt blant folket, var han høyere enn hele folket fra skuldrene og opp.
De løp og hentet ham derfra. Da han stilte seg midt blant folket, var han høyere enn hele folket, fra skuldrene og opp.
De løp og hentet ham der, og da han stod blant folket, var han et hode høyere enn alle andre.
De løp og hentet ham derfra. Da han stod blant folket, var han høyere enn noen av folket fra skulderen og opp.
Og de løp og hentet ham derfra; da han sto blant folket, var han høyere enn noe av folket fra skuldrene og oppover.
Så løp de og hentet ham derfra, og han sto blant folket; han var høyere enn noen av dem fra skulderen og opp.
Og de løp og hentet ham derfra, og da han stod blant folket, var han høyere enn noen av dem fra skulderen og opp.
Og de løp og hentet ham derfra; og da han sto blant folket, var han høyere enn noen av folket fra skuldrene og oppover.
De løp og hentet ham derfra, og da han sto blant folket, var han høyere enn alle de andre fra skuldrene og oppover.
Og de løp og hentet ham derfra; og da han sto blant folket, var han høyere enn noen av folket fra skuldrene og oppover.
Da løp de og hentet ham derfra. Da han stilte seg blant folket, var han høyere enn alle andre fra skuldrene og opp.
They ran and brought him out, and as he stood among the people, he was taller than any of them from his shoulders upward.
De løp og hentet ham der, og da han stod blant folket, var han høyere enn noen av dem fra skuldrene og opp.
Da løb de og hentede ham derfra, og han stillede sig midt iblandt Folket; og han var høiere end alt Folket fra sin Skulder og derover.
And they ran and fetched him thence: and when he stood among the people, he was higher than any of the people from his shoulders and upward.
De løp og hentet ham derfra. Da han stod blant folket, var han høyere enn noen av folket fra skuldrene og opp.
And they ran and fetched him from there: and when he stood among the people, he was taller than any of the people from his shoulders upward.
And they ran and fetched him thence: and when he stood among the people, he was higher than any of the people from his shoulders and upward.
De løp og hentet ham der; og da han sto blant folket, var han høyere enn alle fra skuldrene og opp.
De løp og hentet ham derfra, og da han sto blant folket, var han høyere enn noen annen fra skuldrene og opp.
Så skyndte de seg og hentet ham, og da han sto blant folket, var han en hode høyere enn noen av dem.
And they ran{H7323} and fetched{H3947} him thence; and when he stood{H3320} among{H8432} the people,{H5971} he was higher{H1361} than any of the people{H5971} from his shoulders{H7926} and upward.{H4605}
And they ran{H7323}{(H8799)} and fetched{H3947}{(H8799)} him thence: and when he stood{H3320}{(H8691)} among{H8432} the people{H5971}, he was higher{H1361}{(H8799)} than any of the people{H5971} from his shoulders{H7926} and upward{H4605}.
Then ranne they thither, and fetched him. And whan he stode amonge the people, he was hygher by the heade then all the people.
And they ranne, and brought him thence: and when he stoode among the people, he was hier then any of the people from the shoulders vpwarde.
And they ranne and set him thence, and when he stoode among the people, he was hygher then any of the people from the shoulders vpwarde.
And they ran and fetched him thence: and when he stood among the people, he was higher than any of the people from his shoulders and upward.
They ran and fetched him there; and when he stood among the people, he was higher than any of the people from his shoulders and upward.
And they run and bring him thence, and he stationed himself in the midst of the people, and he is higher than any of the people from his shoulder and upward.
And they ran and fetched him thence; and when he stood among the people, he was higher than any of the people from his shoulders and upward.
So they went quickly and made him come out; and when he took his place among the people, he was taller by a head than any of the people.
They ran and fetched him there; and when he stood among the people, he was higher than any of the people from his shoulders and upward.
So they ran and brought him from there. When he took his position among the people, he stood head and shoulders above them all.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24 Samuel sa til folket: Ser dere ham som Herren har utvalgt? Det er ingen blant hele folket som han. Hele folket ropte: Leve kongen!
25 Så fortalte Samuel folket kongedømmets rettigheter og skrev det i en bok, og la det fram for Herren. Samuel sendte så hele folket hjem, hver til sitt hus.
22 De spurte Herren videre: Er det enda en mann som skal komme hit? Herren svarte: Se, han har gjemt seg blant utstyret.
11 Og Samuel sa til Jesse: Er dette alle sønnene dine? Jesse svarte: Det gjenstår ennå den yngste, men han vokter sauene. Samuel sa til Jesse: Send bud og hent ham, for vi vil ikke sette oss til bords før han kommer hit.
12 Så sendte han bud og hentet ham. Han var rødmusset, hadde et vakkert ansikt og var pen å se til. Herren sa: Stå opp, salv ham, for det er ham.
13 Samuel tok da oljehornet og salvet ham midt blant hans brødre. Og Herrens Ånd kom mektig over David fra den dagen av. Så reiste Samuel seg og dro til Rama.
2 Han hadde en sønn ved navn Saul, en ung og vakker mann; blant Israels barn fantes det ingen vakrere enn ham: fra skuldrene og opp var han høyere enn noen av folket.
6 Da de kom, så han på Eliab og sa: Sannelig, Herrens salvede står foran ham.
7 Men Herren sa til Samuel: Se ikke på hans utseende eller høye vekst, for jeg har forkastet ham. For det er ikke som mennesket ser; mennesket ser det ytre, men Herren ser på hjertet.
13 Så snart dere kommer inn i byen, vil dere finne ham, før han går opp til haugstedet for å spise; for folket spiser ikke før han kommer, fordi han velsigner offeret; deretter spiser de innbudne. Gå opp, for nå vil dere finne ham.
14 De gikk opp til byen; og da de var på vei inn, kom Samuel mot dem for å gå opp til haugstedet.
15 Herren hadde åpenbart for Samuel dagen før Saul kom, og sagt:
16 I morgen på denne tid vil jeg sende deg en mann fra Benjamins land, og du skal salve ham til fyrste over mitt folk Israel; han skal frelse folket mitt fra filistrenes hånd, for jeg har sett til folket mitt, fordi deres rop har nådd meg.
17 Da Samuel så Saul, sa Herren til ham: Se, det er mannen jeg talte til deg om! Han skal ha myndighet over mitt folk.
13 Så gikk David over til den andre siden og stod på toppen av fjellet langt borte fra dem, med stor avstand mellom dem;
9 Da han snudde seg for å gå fra Samuel, gav Gud ham et annet hjerte. Og alle disse tegnene skjedde den dagen.
10 Da de kom dit til høyden, møtte en flokk profeter ham. Guds Ånd kom mektig over ham, og han profeterte blant dem.
11 Da alle som kjente ham fra før så at han profeterte med profetene, sa folket til hverandre: Hva har skjedd med Kisj' sønn? Er også Saul blant profetene?
13 Derfor fjernet Saul ham fra seg, og gjorde ham til leder over tusen; og han gikk ut og inn foran folket.
17 Samuel kalte folket sammen for Herren til Mispa.
25 Da de kom ned fra haugstedet til byen, samtalte Samuel med Saul på hustaket.
26 Tidlig neste morgen, ved morgengry, ropte Samuel til Saul på hustaket, og sa: Stå opp, så jeg kan la deg gå. Saul sto opp, og begge gikk ut, både han og Samuel.
31 Da ordene David hadde talt, ble hørt, fortalte de dem til Saul, og han sendte bud etter ham.
13 Han brakte derfra benene til Saul og benene til Jonatan, hans sønn, og de samlet også benene til dem som var blitt hengt opp.
13 Da han hadde avsluttet å profetere, gikk han til offerhøyden.
1 Da tok Samuel oljeflasken og helte den over hodet hans. Han kysset ham og sa: Har ikke Herren salvet deg til fyrste over sin eiendom?
10 Da sa Samuel alle Herrens ord til folket som hadde bedt ham om en konge.
5 Saul kom fra marken bak oksene, og han sa: Hva er det folk gråter for? De fortalte ham da ordene fra mennene i Jabesj.
15 Så gikk Samuel fra Gilgal til Gibea i Benjamin. Saul telte folket som fortsatt var med ham, omkring seks hundre menn.
2 Også før, da Saul var konge, var det du som førte og ledet Israel. Og Herren din Gud har sagt til deg: Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over Israel.
3 Så kom alle Israels eldste til kongen i Hebron, og David inngikk en pakt med dem der foran Herren. De salvet David til konge over Israel, i samsvar med Herrens ord ved Samuel.
57 Da David kom tilbake etter å ha drept filisteren, tok Abner ham med seg og førte ham for Saul med filisterens hode i hånden.
18 Da svarte en av de unge mennene og sa: Se, jeg har sett en sønn av Jesse fra Betlehem, som er flink til å spille, en modig mann og en kriger, klok i tale og pen å se til; og Herren er med ham.
17 Samuel sa: Da du var liten i egne øyne, ble du ikke gjort til overhode over Israels stammer? Og Herren salvet deg til konge over Israel.
14 Han sa til henne: Hvordan ser han ut? Hun sa: En gammel mann kommer opp, iført en kappe. Saul forstod at det var Samuel, og han bøyde seg med ansiktet mot jorden i ærefrykt.
22 Samuel tok Saul og tjeneren hans og førte dem til gjesterommet og ga dem den fornemste plassen blant dem som var invitert, omkring tretti personer.
11 Da sendte kongen bud etter Ahimelek, presten, sønn av Ahitub, og hele hans fars hus, prestene i Nob, og de kom alle til kongen.
10 å overføre riket fra Sauls hus og etablere Davids trone over Israel og Juda, fra Dan til Be’er-Sjeba.
1 Og Samuel sa til Saul: Herren sendte meg for å salve deg til konge over sitt folk, over Israel. Hør nå derfor på Herrens ord.
8 Han sto og ropte til Israels hær: Hvorfor kommer dere ut for å stille opp til kamp? Er ikke jeg en filister, og dere Sauls tjenere? Velg en mann og la ham komme ned til meg.
22 Da dro han selv til Rama og kom til den store brønnen i Seku. Han spurte: "Hvor er Samuel og David?" Noen svarte: "De er i Naiot i Ramah."
23 Mens han snakket med dem, kom tilfeldigvis Goliat, filisteren fra Gat, frem fra filistrenes rekker og talte de samme ordene, og David hørte dem.
2 På den tredje dagen kom en mann fra Sauls leir med klærne revet i stykker og jord på hodet. Da han kom til David, kastet han seg til jorden og bøyde seg for ham.
2 Tidligere, da Saul var konge over oss, var det du som førte Israel ut og inn. Og Herren sa til deg: 'Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over Israel.'"
22 Og David svarte og sa: Se, kongen sitt spyd! La en av den unge mennene komme over og hent det.
8 Da reiste kongen seg og satte seg i porten. Og folket fikk høre: Se, kongen sitter i porten. Og alle folket kom foran kongen. Men Israel hadde flyktet til sine telt.
9 Og hele folket blant Israels stammer var i strid og sa: Kongen reddet oss fra våre fiender, og han frelste oss fra filistrenes hånd, men nå har han flyktet fra landet for Absalom.
3 Og innby Jesse til offeret, så vil jeg vise deg hva du skal gjøre, og du skal salve den jeg nevner for deg.
20 David sto opp tidlig om morgenen, overlot sauene til en gjetergutt, og dro av sted som Isai hadde befalt. Han kom til leiren akkurat da hæren gikk ut i krigsrop mot kampen.
1 Og Samuel sa til hele Israel: Se, jeg har hørt på stemmen deres i alt dere har bedt meg om, og jeg har satt en konge over dere.