2 Krønikebok 36:16
Men de hånte Guds budbringere, foraktet hans ord og spottet hans profeter, inntil Herrens vrede steg opp mot hans folk, til det ikke var noen redning.
Men de hånte Guds budbringere, foraktet hans ord og spottet hans profeter, inntil Herrens vrede steg opp mot hans folk, til det ikke var noen redning.
Men de hånte Guds sendebud, foraktet hans ord og mishandlet hans profeter, helt til Herrens vrede reiste seg mot hans folk, så det ikke fantes noen redning.
Men de spottet Guds sendebud, foraktet hans ord og hånte hans profeter, helt til Herrens vrede steg opp mot folket hans, til det ikke lenger fantes noen redning.
Men de spottet Guds sendebud, foraktet hans ord og hånte hans profeter, til Herrens vrede steg mot hans folk, så det ikke lenger fantes noen legedom.
Men de spottet Guds budbringere, foraktet hans ord og hånte hans profeter, inntil Herrens vrede ble så sterk mot hans folk at det ikke var noen kur.
Men de spottet Guds budbærere, foraktet hans ord og misbrukte hans profeter, inntil Herrens vrede oppstod mot hans folk, til det ikke var noen helbredelse.
Men de spottet Herren, Guds budbringere, og foraktet hans ord, og misbrukte hans profeter, inntil Herrens vrede steg opp mot sitt folk, slik at det ikke var noe botemiddel.
Men de spottet Guds budbringere, foraktet hans ord og hånet hans profeter, inntil Herrens vrede ble stor over folket, og det ikke var noen utvei lenger.
Men de hånte Guds budbringere, foraktet hans ord og spotter hans profeter, til Herrens vrede steg opp mot hans folk, slik at det ikke var noen helbredelse.
Men de spottet Guds sendebud, foraktet hans ord og misbrukte hans profeter, inntil Herrens vrede ble reist mot hans folk, inntil det ikke var noen kur.
Men de hånet Guds budbringere, foraktet hans ord og mishandlet hans profeter, inntil Herrens vrede reiste seg mot hans folk, uten at det var noe håp igjen.
Men de spottet Guds sendebud, foraktet hans ord og misbrukte hans profeter, inntil Herrens vrede ble reist mot hans folk, inntil det ikke var noen kur.
Men de hånet Guds budbringere, foraktet hans ord og spottet hans profeter, inntil Herrens vrede mot hans folk steg så høyt at det ikke var noen helbredelse.
But they mocked the messengers of God, despised His words, and scoffed at His prophets, until the wrath of the LORD rose against His people beyond remedy.
Men de gjorde narr av Guds budbærere, foraktet hans ord og spottet hans profeter, inntil Herrens vrede mot hans folk ikke lenger kunne helbredes.
Men de bespottede Guds Sendebud og foragtede hans Ord og forhaanede hans Propheter, indtil Herrens Vrede tog til over hans Folk, indtil der var ingen Lægedom (mere).
But they mocked the messengers of God, and despised his words, and misused his prophets, until the wrath of the LORD arose against his people, till there was no remedy.
Men de spottet Guds budbærere, foraktet hans ord og misbrukte hans profeter, inntil Herrens vrede mot hans folk steg, og det ikke fantes noen kur.
But they mocked the messengers of God, and despised his words, and misused his prophets, until the wrath of the LORD arose against his people, until there was no remedy.
But they mocked the messengers of God, and despised his words, and misused his prophets, until the wrath of the LORD arose against his people, till there was no remedy.
Men de spottet Guds budbærere, foraktet hans ord og hånet hans profeter, inntil Herrens vrede steg mot hans folk, inntil det ikke var noen kur.
Men de spottet Guds budbringere, foraktet Hans ord og handlet listig med Hans profeter, inntil Herrens vrede mot Hans folk steg, uten noen vei tilbake.
Men de vanæret Guds tjenere, spottet hans ord og lo av hans profeter, inntil Guds vrede ble tent mot hans folk, inntil det var ingen hjelp igjen.
but they mocked{H3931} the messengers{H4397} of God,{H430} and despised{H959} his words,{H1697} and scoffed{H8591} at his prophets,{H5030} until the wrath{H2534} of Jehovah{H3068} arose{H5927} against his people,{H5971} till there was no remedy.{H4832}
But they mocked{H3931}{(H8688)} the messengers{H4397} of God{H430}, and despised{H959}{(H8802)} his words{H1697}, and misused{H8591}{(H8700)} his prophets{H5030}, until the wrath{H2534} of the LORD{H3068} arose{H5927}{(H8800)} against his people{H5971}, till there was no remedy{H4832}.
but they laughed the messaungers of God to scorne, and despysed his wordes, and had his prophetes in derision, so loge tyll the indignacion of the LORDE increased ouer his people, and there was no remedye of healinge.
But they mocked the messengers of God and despised his wordes, and misused his Prophets, vntill the wrath of the Lorde arose against his people, and till there was no remedie.
But they mocked the messengers of God, and despised his wordes, and misvsed his prophetes, vntill the wrath of the Lorde arose against his people, and till there was no remedie.
But they mocked the messengers of God, and despised his words, and misused his prophets, until the wrath of the LORD arose against his people, till [there was] no remedy.
but they mocked the messengers of God, and despised his words, and scoffed at his prophets, until the wrath of Yahweh arose against his people, until there was no remedy.
and they are mocking at the messengers of God, and despising His words, and acting deceitfully with His prophets, till the going up of the fury of Jehovah against His people -- till there is no healing.
but they mocked the messengers of God, and despised his words, and scoffed at his prophets, until the wrath of Jehovah arose against his people, till there was no remedy.
But they put shame on the servants of God, making sport of his words and laughing at his prophets, till the wrath of God was moved against his people, till there was no help.
but they mocked the messengers of God, and despised his words, and scoffed at his prophets, until the wrath of Yahweh arose against his people, until there was no remedy.
But they mocked God’s messengers, despised his warnings, and ridiculed his prophets. Finally the LORD got very angry at his people and there was no one who could prevent his judgment.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17 Derfor førte han mot dem kaldeerkongen, som drepte deres unge menn med sverdet i deres helligdoms hus, og han hadde ingen medfølelse med hverken unge menn eller jomfruer, gamle eller gråhårede; han overgav dem alle i hans hånd.
14 Dessuten forbrøt alle prestenes ledere og folket seg meget grovt ved alle nasjonenes avskyeligheter, og de vanhelliget Herrens hus som han hadde helliget i Jerusalem.
15 Og Herren, deres fedres Gud, sendte sine budbringere til dem, tidlig og ofte, fordi han hadde medlidenhet med sitt folk og sin bolig.
26 Men de var ulydige og gjorde opprør mot deg, slo dine profeter som vitnet mot dem for å vende dem tilbake til deg, og de gjorde store provokasjoner.
18 De forlot Herrens hus, sine fedres Gud, og tjente Asjerim og avgudene. Da kom det vrede over Juda og Jerusalem på grunn av denne deres skyld.
19 Likevel sendte han profeter til dem for å føre dem tilbake til Herren, og de vitnet mot dem, men de ville ikke høre.
16 Herrens vrede har spredt dem; han vil ikke lenger se dem: De respekterte ikke prestens ansikt, de favoriserte ikke de eldste.
8 Derfor har Herrens vrede kommet over Juda og Jerusalem, og han har overgitt dem til forvirring, frykt og spott, som dere ser med egne øyne.
19 fordi de ikke har hørt mine ord, sier Herren, som jeg sendte til dem ved mine tjenere profetene, som jeg tidlig sendte, men de ville ikke høre, sier Herren.
10 Kureren dro da fra by til by gjennom Efraim og Manasse, helt til Sebulon, men de lo av dem og hånte dem.
32 på grunn av alt det onde som Israels barn og Judas barn har gjort for å provosere meg, de, deres konger, deres fyrster, deres prester, deres profeter, Judamennene og Jerusalems innbyggere.
40 Da ble Herrens vrede opptent mot sitt folk, og han foraktet sin arv.
30 Likevel holdt du ut med dem i mange år og vitnet mot dem ved din ånd gjennom dine profeter, men de ville ikke høre, så du ga dem i hendene på folkeslagene.
12 Ja, de gjorde sine hjerter harde som stein, for ikke å høre loven og ordene som Herren hærskaren sendte ved sin Ånd gjennom de tidligere profetene, og derfor kom stor vrede fra Herren hærskaren.
17 Derfor skal Herren ikke glede seg over deres unge menn, og han skal ikke ha medfølelse med deres farløse og enker, for hver og en er ugudelig og en synder, og hver munn taler dårskap. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
11 fordi de gjorde opprør mot Guds ord, og foraktet den Høyestes råd.
10 Dette skal de få for sin stolthet, fordi de har hånet og opphøyd seg mot hærskarenes Herres folk.
5 Men de lyttet ikke og vendte ikke øret mot meg for å vende seg bort fra sin ondskap og slutte å brenne røkelse til andre guder.
6 Derfor ble min harme og vrede utøst og flammet opp i byene i Juda og gatene i Jerusalem, og de ble lagt øde og tomme, som de er i dag.
13 Men folket har ikke vendt seg til ham som slo dem, og de har ikke søkt Herren, hærskarenes Gud.
19 Har du fullstendig forkastet Juda? Har din sjel avskydd Sion? Hvorfor har du slått oss, og det er ingen helbredelse for oss? Vi så etter fred, men ingen god kom; og etter en tid for helbredelse, men se, uro!
19 Og de brente Guds hus, rev ned Jerusalems murer, brente alle dets palasser med ild, og ødela alle de kostbare karene.
14 Derfor, hør Herrens ord, dere spottere, som styrer dette folket i Jerusalem:
15 Da ble Herrens vrede opptent mot Amasja, og han sendte en profet til ham som sa: 'Hvorfor har du søkt folkets guder, som ikke har frelst sitt eget folk fra din hånd?'
30 De ville ikke ha mitt råd, de foraktet all min irettesettelse.
10 Ja, han spotter konger, og fyrster er en latter for ham; han gjør narr av alle festninger, for han samler støv og tar dem.
31 da Guds vrede reiste seg mot dem og slo ned de feteste blant dem, og felte Israels unge menn.
14 Da ble Herrens sinne opptent mot Israel, og han overga dem i røveres hender som plyndret dem, og han solgte dem til deres fiender omkring, så de ikke lenger kunne stå seg mot sine fiender.
16 Men de og våre fedre handlet hovmodig, gjorde seg harde i nakken og ville ikke høre på dine bud.
56 Men de fristet og gjorde opprør mot Den Høyeste Gud, og holdt ikke hans vitnesbyrd;
10 Når du forkynner alle disse ordene til dette folket, og de sier til deg: Hvorfor har Herren uttalt alt dette store onde mot oss? Hva er vår misgjerning? Hva er synden vi har begått mot Herren vår Gud?
25 Fordi de har forlatt meg og brent røkelse for andre guder, for å vekke meg til vrede med alt deres henders verk, skal min vrede utøses over dette stedet og den skal ikke slokkes."
10 Herren talte ved sine tjenere, profetene, og sa:
27 Derfor ble Herrens vrede opptent mot dette landet, for å bringe over det hele forbannelsen som er skrevet i denne boken;
25 Derfor brenner Herrens vrede mot hans folk, han har strukket ut sin hånd mot dem og har slått dem; fjellene skjelver, og deres lik er som avfall i gatene. For alt dette har ikke hans vrede opphørt, men hans hånd er fortsatt utrakt.
29 Så vakte de hans harme med sine handlinger, og en pest brøt ut blant dem.
20 Så forkastet Herren hele Israels slekt og plaget dem, og overga dem til røvere, til han hadde kastet dem ut av sitt åsyn.
14 Likevel hørte de ikke, men var sta i sitt sinn, som deres fedre, som ikke trodde på Herren sin Gud.
11 Og de spottet himmelens Gud på grunn av sine smerter og sine sår; men de omvendte seg ikke fra sine gjerninger.
16 på grunn av den som håner og spotter, på grunn av fienden og hevneren.
5 og lytte til ordene fra mine tjenere profetene, som jeg sender til dere, selv om jeg har reist meg tidlig og sendt dem, men dere har ikke hørt etter,
3 På grunn av Herrens vrede skjedde det i Jerusalem og Juda, inntil han kastet dem ut fra sitt åsyn. Og Sidkia gjorde opprør mot kongen i Babylon.
16 De vakte hans sjalusi med fremmede guder; med avskyeligheter vekket de hans vrede.
20 For i Herrens vrede skjedde det i Jerusalem og Juda, inntil han kastet dem ut fra sitt åsyn. Og Sidkia gjorde opprør mot kongen av Babylon.
19 Og Herren så det, og foraktet dem, fordi hans sønner og døtre hadde vakt hans harme.
22 så Herren ikke lenger kunne tåle de onde handlingene deres og avskyelighetene dere har gjort; derfor er landet ditt blitt en ødeleggelse, en forundring og en forbannelse, uten innbyggere, slik det er i dag.
16 Og folket de profeterer til, skal bli kastet ut på Jerusalems gater på grunn av hungersnøden og sverdet; og det skal ikke være noen til å begrave dem - hverken dem, deres koner, deres sønner, eller deres døtre: for jeg vil øse ut deres ondskap over dem.
16 Og hans tjenere talte enda mer mot Herren Gud og mot hans tjener Esekias.
7 Kanskje vil de fremføre sin bønn for Herren og vende om fra sin onde vei, for stor er den vrede og harme som Herren har forkynt mot dette folket.