2 Kongebok 14:6
Men barna til morderne drepte han ikke, som det står skrevet i Moseloven, at Herren befalte: Fedrene skal ikke dø for barna, heller ikke skal barna dø for fedrene; men hver skal dø for sin egen synd.
Men barna til morderne drepte han ikke, som det står skrevet i Moseloven, at Herren befalte: Fedrene skal ikke dø for barna, heller ikke skal barna dø for fedrene; men hver skal dø for sin egen synd.
Men mordernes barn drepte han ikke, i samsvar med det som står skrevet i Mose lovbok, der Herren har befalt: Fedrene skal ikke dø for barnas skyld, og barna skal ikke dø for fedrenes skyld; hver skal dø for sin egen synd.
Men barna til drapsmennene drepte han ikke, slik det står skrevet i Mose lovbok, som Herren har befalt: Fedre skal ikke drepes for barns skyld, og barn skal ikke drepes for fedrenes skyld; hver skal dø for sin egen synd.
Men sønnene til drapsmennene henrettet han ikke, slik det står skrevet i Mose lovbok, som Herren har befalt: «Fedre skal ikke dø for sønner, og sønner skal ikke dø for fedre. Hver skal dø for sin egen synd.»
Men han drepte ikke morderne sine barn, i overensstemmelse med det som står i Moseloven, hvor Herren befalte: Fedre skal ikke straffes for sine barns synd, og barn skal ikke straffes for fedrenes synd. Hver enkelt skal dø for sin egen synd.
Men barn av morderne lot han ikke drepe, i samsvar med det som er skrevet i Moseloven, der Herren befaler: Fedrene skal ikke straffes med døden for sine barns skyld, heller ikke skal barna straffes med døden for fedrenes skyld, men enhver skal dø for sin egen synd.
Men han drepte ikke barna til morderne, slik det står skrevet i Moseloven, der Herren befalte: "Fedrene skal ikke dø for barna, og barna skal ikke dø for fedrene; hver enkelt skal dø for sin egen synd."
Men barna til morderne drepte han ikke, som det står skrevet i Moseloven, der Herren befaler: Foreldre skal ikke dø for barnas skyld, og barn skal ikke dø for foreldrenes skyld; men enhver skal dø for sin egen synd.
Men han lot ikke barn av morderne bli drept, som det står skrevet i Moseloven, hvor Herren hadde befalt: Foreldre skal ikke drepes for barnenes synder, og barn skal ikke drepes for foreldrenes synder, men enhver skal dø for sin egen synd.
Men barn av morderne drepte han ikke, slik det er skrevet i Moseloven, hvor Herren befaler: Fedre skal ikke dømmes til døden for sine barn, heller ikke barn for sine fedre; men hver skal dømmes til døden for sin egen synd.
Men barna til morderne drepte han ikke, for slik er det skrevet i Moses’ lov: «Fædrene skal ikke straffes for sønnene, og sønnene for fædrene; hver og en skal straffes for sin egen synd.»
Men barn av morderne drepte han ikke, slik det er skrevet i Moseloven, hvor Herren befaler: Fedre skal ikke dømmes til døden for sine barn, heller ikke barn for sine fedre; men hver skal dømmes til døden for sin egen synd.
Men barna til gjerningsmennene drepte han ikke, i tråd med det som står skrevet i Moseloven, som Herren hadde befalt: Fedre skal ikke dø for sine barn, og barn skal ikke dø for sine fedre. Enhver skal dø for sin egen synd.
But he did not put to death the children of the assassins, in accordance with what is written in the Book of the Law of Moses, where the Lord commanded: 'Parents shall not be put to death for their children, nor children for their parents; each will die for their own sin.'
Men barna til morderne drepte han ikke, i samsvar med det som står skrevet i Moseloven, hvor Herren befaler: 'Fedre skal ikke dø for deres barns synder, og barn skal ikke dø for deres fedres synder. Hver skal dø for sin egen synd.'
Men han dræbte ikke deres Børn, som havde slaget (ham), som skrevet er i Mose Lovbog, som Herren bød og sagde: Forældre skulle ikke dødes for Børnenes Skyld, og Børn ikke dødes for Forældrenes Skyld, men hver skal dødes for sin Synds Skyld.
But the children of the murderers he slew not: according unto that which is written in the book of the law of Moses, wherein the LORD commanded, saying, The fathers shall not be put to death for the children, nor the children be put to death for the fathers; but every man shall be put to death for his own sin.
Men han drepte ikke barn av morderne, i samsvar med det som er skrevet i Moseloven, der Herren befaler: Fedrene skal ikke dø for barna, og barna skal ikke dø for fedrene; men hver skal dø for sin egen synd.
But the children of the murderers he did not kill, according to what is written in the book of the law of Moses, where the LORD commanded, saying, The fathers shall not be put to death for the children, nor the children be put to death for the fathers; but every man shall be put to death for his own sin.
But the children of the murderers he slew not: according unto that which is written in the book of the law of Moses, wherein the LORD commanded, saying, The fathers shall not be put to death for the children, nor the children be put to death for the fathers; but every man shall be put to death for his own sin.
Men drapsmennenes barn drepte han ikke, i samsvar med det som er skrevet i Moses' lovbok, der Herren befaler: Fedrene skal ikke dø for barna, og barna skal ikke dø for fedrene. Hver skal dø for sine egne synder.
Men sønnene til de som hadde drept ham, lot han ikke drepe, slik det er skrevet i Mose lovbok, hvor Herren befaler: 'Fedre skal ikke dø for deres barns synder, ei heller sønner for fedres synder, men hver skal dø for sin egen synd.'
Men han drepte ikke deres barn, for ifølge Herrens bud skrevet i Mose lovbok, står det: 'Fedre skal ikke dø for barn, og barn skal ikke dø for fedre, men hver skal dø for sin egen synd.'
but the children{H1121} of the murderers{H5221} he put not to death;{H4191} according to that which is written{H3789} in the book{H5612} of the law{H8451} of Moses,{H4872} as Jehovah{H3068} commanded,{H6680} saying,{H559} The fathers{H1} shall not be put to death{H4191} for the children,{H1121} nor the children{H1121} be put to death{H4191} for the fathers;{H1} but every man{H376} shall die{H4191} for his own sin.{H2399}
But the children{H1121} of the murderers{H5221}{(H8688)} he slew{H4191}{(H8689)} not: according unto that which is written{H3789}{(H8803)} in the book{H5612} of the law{H8451} of Moses{H4872}, wherein the LORD{H3068} commanded{H6680}{(H8765)}, saying{H559}{(H8800)}, The fathers{H1} shall not be put to death{H4191}{(H8714)} for the children{H1121}, nor the children{H1121} be put to death{H4191}{(H8714)} for the fathers{H1}; but every man{H376} shall be put to death{H4191}{(H8799)} for his own sin{H2399}.
but the children of ye deedslayers slewe he not, acordinge to yt which is wrytte in the boke of the lawe of Moses, where the LORDE hath comaunded & sayde: The fathers shal not dye for the children, & the children shal not dye for the fathers: but euery one shal dye for his awne synne.
But the children of those that did slay him, he slewe not, according vnto that that is written in the booke of the Lawe of Moses, wherein the Lord commanded, saying, The fathers shall not be put to death for the children, nor the children put to death for the fathers: but euery man shall be put to death for his owne sinne.
But the children of those murtherers he slue not, according vnto it that is written in the booke of the law of Moyses, wherein the Lorde commaunded, saying: Let not the fathers dye for the children, nor let the children be slaine for the fathers: but let euery man be put to death for his owne sinne.
But the children of the murderers he slew not: according unto that which is written in the book of the law of Moses, wherein the LORD commanded, saying, The fathers shall not be put to death for the children, nor the children be put to death for the fathers; but every man shall be put to death for his own sin.
but the children of the murderers he didn't put to death; according to that which is written in the book of the law of Moses, as Yahweh commanded, saying, The fathers shall not be put to death for the children, nor the children be put to death for the fathers; but every man shall die for his own sin.
and the sons of those smiting `him' he hath not put to death, as it is written in the book of the law of Moses that Jehovah commanded, saying, `Fathers are not put to death for sons, and sons are not put to death for fathers, but each for his own sin is put to death.'
but the children of the murderers he put not to death; according to that which is written in the book of the law of Moses, as Jehovah commanded, saying, The fathers shall not be put to death for the children, nor the children be put to death for the fathers; but every man shall die for his own sin.
But he did not put their children to death; for the orders of the Lord recorded in the book of the law of Moses say, The fathers are not to be put to death for the children, or the children for their fathers; but a man is to be put to death for the sin which he himself has done.
but the children of the murderers he didn't put to death; according to that which is written in the book of the law of Moses, as Yahweh commanded, saying, "The fathers shall not be put to death for the children, nor the children be put to death for the fathers; but every man shall die for his own sin."
But he did not execute the sons of the assassins. He obeyed the LORD’s commandment as recorded in the law scroll of Moses,“Fathers must not be put to death for what their sons do, and sons must not be put to death for what their fathers do. A man must be put to death only for his own sin.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3 Da hans kongedømme var befestet, drepte han tjenerne som hadde drept kongen, hans far.
4 Men han lot ikke barna deres dø, slik det er skrevet i Moseloven hvor Herren befaler: 'Fedrene skal ikke dø for barnas skyld, og barna skal ikke dø for fedrenes skyld, men enhver skal dø for sin egen synd.'
16 Fedrene skal ikke dø for barnas synder, heller ikke barna for fedrenes synder: hver skal dø for sin egen synd.
5 Da kongedømmet var godt befestet i hans hånd, drepte han tjenerne som hadde drept kongen, hans far.
17 holder seg unna den fattige, ikke tar renter eller økning, har fulgt mine forskrifter, vandrer etter mine lover; han skal ikke dø for farens synder, han skal leve.
18 For hans far, fordi han undertrykte med vold, stjal fra sin bror, og gjorde det som ikke var godt blant sitt folk, se, han skal dø for sin synd.
19 Men dere sier: Hvorfor skal ikke sønnen bære farens synd? Når sønnen har gjort det som er lovlig og rett, og har holdt alle mine forskrifter, og har gjort dem, skal han leve.
20 Den sjel som synder, den skal dø: Sønnen skal ikke bære farens synd, og faren skal ikke bære sønnens synd; den rettferdiges rettferdighet skal være over ham, og den ugudeliges ondskap skal være over ham.
22 Slik husket ikke kong Joash den godheten som Jojada, hans far, hadde gjort mot ham, men drepte hans sønn. Og da han døde, sa han: Måtte Herren se det og kreve det til gjengjeld.
25 Hvis en mann synder mot en annen, skal Gud dømme ham; men hvis en mann synder mot Herren, hvem skal da be for ham? Men de lyttet ikke til sin fars røst, for Herren hadde besluttet å drepe dem.
13 låner ut mot renter, og tar økning; skal han da leve? Han skal ikke leve: han har gjort alle disse styggedommene; han skal helt sikkert dø; hans blod skal være over ham.
14 Og se nå, hvis han får en sønn som ser alle de syndene hans far har gjort, og frykter, og ikke gjør som ham,
20 Du skal ikke bli begravet med dem, fordi du har ødelagt landet ditt, du har drept ditt folk; den ondes ætt skal aldri nevnes mer.
21 Forbered drap for hans barn for deres fedres misgjerninger, så de ikke står opp og tar landet i eie og fyller jordens overflate med byer.
6 Din tjenestekvinne hadde to sønner, og de kjempet sammen ute på marken. Ingen var der for å skille dem, og den ene slo den andre og drepte ham.
7 Og se, hele familien har reist seg mot din tjenestekvinne og sier: 'Utlevér ham som slo sin bror, så vi kan drepe ham for hans brors liv, han som han drepte, og dermed utslette arvingen også.' Slik vil de utslukke det lille jeg har igjen og ikke etterlate min mann verken navn eller arving på jorden.»
6 for at blodhevneren ikke skal forfølge drapsmannen i sinne og nå ham, fordi veien er lang, og slå ham ihjel; da han ikke var verdig til døden, siden han ikke hadde hatet ham før.
8 skal du ikke følge ham, og du skal ikke høre på ham; ditt øye skal ikke synes synd på ham, du skal ikke spare ham, du skal ikke dekke over ham:
9 men du skal sannelig drepe ham; din hånd skal være den første over ham for å ta hans liv, og deretter hånden til hele folket.
13 Ditt øye skal ikke ha medynk med ham, men du skal fjerne det uskyldige blodet fra Israel, så det må gå deg godt.
31 Dere skal ikke ta løsepenger for livet til en morder som har gjort seg skyldig til døden; han skal dø.
15 Den som slår sin far eller sin mor, skal visselig bli henrettet.
17 Den som slår et menneske i hjel skal sannelig dø.
16 Kongen sa: Du skal sannelig dø, Ahimelek, du og hele din fars hus.
7 som viser miskunn mot tusener, tilgir misgjerning, overtredelse og synd, men som ikke holder den skyldige uskyldig, og som gjengjelder fedrenes synd på barna og barnebarna, til tredje og fjerde generasjon.
7 Han slo Edom i Saltdalen, ti tusen menn, og tok Sela i krig, og kalte stedet Joktheel, som det heter til denne dag.
10 slik at uskyldig blod ikke blir utgytt midt i ditt land, som Herren din Gud gir deg til arv, og dermed legger blodskyld på deg.
9 For enhver som forbanner sin far eller mor, skal sannelig dø; han har forbannet sin far eller mor; hans blod skal være over ham.
11 Da sa hun: «Jeg ber deg, la kongen huske Herren din Gud, så hevneren av blod ikke ødelegger mer, for da vil de utslette min sønn.» Han sa: «Ved Herren, så sant Han lever, ikke ett hår fra din sønn skal falle på jorden.»
16 Nå derfor, å Herre, Israels Gud, hold ditt løfte til din tjener David, min far, som du lovet ham, og sa: Det skal ikke mangle en mann for deg til å sitte på Israels trone, hvis bare dine barn tar seg i akt for sin vei, så de vandrer i min lov, slik som du har vandret for meg.
31 Kongen sa til ham: Gjør som han har sagt, slå ham i hjel og begrav ham, for å fjerne blodet som Joab uten grunn utøste, fra meg og min fars hus.
32 Og Herren skal la hans blod komme over hans eget hode, fordi han drepte to menn som var rettferdigere og bedre enn ham, med sverdet, uten at min far David visste det, nemlig Abner, Ners sønn, hærføreren over Israel, og Amasa, Jeters sønn, hærføreren over Juda.
14 Dere skal holde sabbaten, for den er hellig for dere: hver den som vanhelliger den skal visselig dø; for hver den som gjør noe arbeid på den, den sjel skal utryddes fra sitt folk.
17 Du skal ikke slå i hjel.
14 Og jeg vil støte dem mot hverandre, både fedre og sønner sammen, sier Herren: Jeg vil ikke ha medlidenhet, ikke skåne eller vise barmhjertighet, så jeg ikke ødelegger dem.
3 Han levde i de samme syndene som sin far før ham; hjertet hans var ikke helt overfor Herren sin Gud, slik Davids hjerte var.
42 Han sa til ham: Så sier Herren: Fordi du har latt mannen gå, han som jeg har viet til utslettelse, vil ditt liv gå for hans liv, og ditt folk for hans folk.
13 og at enhver som ikke ville søke Herren, Israels Gud, skulle dø, enten liten eller stor, mann eller kvinne.
4 og også for det uskyldige blod han hadde utøst; for han fylte Jerusalem med uskyldig blod, og Herren ville ikke tilgi.
11 Se, min far, ja se fliken av din kappe i min hånd, for ved at jeg kuttet av fliken på din kappe og ikke drepte deg, skal du vite og forstå at det ikke er ondskap eller overtredelse i min hånd, og jeg har ikke syndet mot deg, selv om du jager meg for å ta mitt liv.
14 og ikke spurt Herren. Derfor lot han ham dø, og overlot riket til David, sønn av Isai.
13 men har gått i Israels kongers spor og fått Judas og Jerusalems folk til å drive hor, som Ahabs hus gjorde, og fordi du også har drept dine brødre, dine fedres sønner, som var bedre enn deg,
6 Følgelig bør du handle etter din visdom, og ikke la hans grå hår gå ned til Sheol i fred.
7 Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvorfor gjør dere denne store ondskapen mot deres egne sjeler, for å utrydde fra dere mann og kvinne, barn og spedbarn, fra Juda, for å etterlate dere uten noen igjen?
15 Da David var i Edom, og Joab, hærføreren, hadde gått opp for å begrave de falne, hadde han slått i hjel hver mann i Edom.
14 Men fordi du ved denne gjerning har latt Herrens fiender få anledning til å spotte, skal også barnet som blir født deg, dø.
6 drep fullstendig den gamle mannen, den unge mannen, jomfruen, små barn og kvinner; men kom ikke nær noen mann som bærer merket. Og begynn ved min helligdom. Da begynte de med de gamle mennene som var foran huset.
27 Han sa til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Sett hvert menneske sitt sverd ved sitt lår, gå frem og tilbake fra port til port i leiren, og drep hver sin bror, hver sin venn og hver sin granne.