2 Kongebok 4:40
De serverte det til mennene, men da de begynte å spise av suppen, ropte de: Guds mann, det er død i gryten! Og de kunne ikke spise det.
De serverte det til mennene, men da de begynte å spise av suppen, ropte de: Guds mann, det er død i gryten! Og de kunne ikke spise det.
Så øste de opp til mennene for at de skulle spise. Men mens de spiste av gryteretten, ropte de: Å, Guds mann, det er død i gryten! Og de kunne ikke spise.
De øste opp for mennene, så de kunne spise. Men straks de smakte på stuingen, skrek de og sa: "Død i gryta, Guds mann!" Og de kunne ikke spise.
Så østet de opp til mennene for at de skulle spise. Men da de begynte å spise av gryteretten, skrek de og sa: «Død i gryta, Guds mann!» Og de kunne ikke spise.
Siden øste de opp til mennene for at de skulle spise. Men da de begynte å spise av suppen, skrek de opp: 'Guds mann, det er død i gryten!' Og de kunne ikke spise av den.
De serverte det til mennene for å spise. Men da de begynte å spise suppen, ropte de ut: "Mannen til Gud, det er død i gryten!" Og de kunne ikke spise den.
Så hellte de ut til mennene for å spise. Og da de spiste av grøten, skrek de ut og sa: Å du Guds mann, det er død i gryten. Og de kunne ikke spise av den.
De helte opp retten, men da de begynte å spise, ropte de: Døden er i gryten, du gudsmann! De kunne ikke spise den.
Så øste de opp til mennene som skulle spise, men da de begynte å spise av suppen, skrek de: 'Død i gryten, du Guds mann!' Og de kunne ikke spise den.
De øste opp for mennene, men så snart de begynte å spise, ropte de ut og sa: Du Guds mann, det er død i gryten! De kunne ikke spise.
De helte deretter suppen ut til folket. Men mens de spiste, ropte de: «O, du Guds mann, det er død i gryten!» Og de kunne ikke spise av den.
De øste opp for mennene, men så snart de begynte å spise, ropte de ut og sa: Du Guds mann, det er død i gryten! De kunne ikke spise.
De helte opp suppen til mennene for å spise. Men da de begynte å spise av suppen, ropte de høyt og sa: «Død er i gryten, du gudsmann!» Og de kunne ikke spise den.
They served the stew to the men, but as they began to eat it, they cried out, 'Man of God, there is poison in the pot!' And they could not eat it.
Så øste de opp for mennene å spise. Da de begynte å spise suppen, ropte de og sa: 'Det er død i gryten, Guds mann!' De kunne ikke spise av den.
Og de øste det op for Mændene til at æde; og det skede, der de aade af den Ret, da raabte de og sagde: Døden i Gryden, du Guds Mand! og de kunde ikke æde (deraf).
So they poured out for the men to eat. And it came to pass, as they were eating of the pottage, that they cried out, and said, O thou man of God, there is death in the pot. And they could not eat thereof.
De helte opp suppen til mennene, og mens de spiste, ropte de: Guds mann, det er dødelig gift i gryten! Og de kunne ikke spise den.
So they poured out for the men to eat. And it came to pass, as they were eating the stew, that they cried out, and said, O you man of God, there is death in the pot. And they could not eat of it.
So they poured out for the men to eat. And it came to pass, as they were eating of the pottage, that they cried out, and said, O thou man of God, there is death in the pot. And they could not eat thereof.
De øste opp til mennene for å spise. Men da de spiste av suppen, ropte de og sa: Guds mann, det er død i gryta! Og de kunne ikke spise.
De helte suppen opp til mennene for å spise, men da de begynte å spise, ropte de: 'Død er i gryten, du Guds mann!' De kunne ikke spise av det.
De helte opp suppen til mennene. Mens de spiste, ropte de: «Mannen av Gud, det er død i gryten!» Og de kunne ikke spise det.
So they poured out{H3332} for the men{H582} to eat.{H398} And it came to pass, as they were eating{H398} of the pottage,{H5138} that they cried out,{H6817} and said,{H559} O man{H376} of God,{H430} there is death{H4194} in the pot.{H5518} And they could{H3201} not eat{H398} thereof.
So they poured out{H3332}{(H8799)} for the men{H582} to eat{H398}{(H8800)}. And it came to pass, as they were eating{H398}{(H8800)} of the pottage{H5138}, that they cried out{H6817}{(H8804)}, and said{H559}{(H8799)}, O thou man{H376} of God{H430}, there is death{H4194} in the pot{H5518}. And they could{H3201}{(H8804)} not eat{H398}{(H8800)} thereof.
And wha they poured it forth for the me to eate, & they ate of ye potage, they cried and sayde: O thou man of God, death is in the pot: for they mighte not eate it.
So they powred out for the men to eate: and when they did eate of the pottage, they cryed out, and sayde, O thou man of God, death is in the pot: and they could not eate thereof.
So they powred out for the men to eate: And it fortuned, that when they tasted of the pottage, they cryed out and said, O thou man of God, there is death in the pot. And they could not eate therof.
So they poured out for the men to eat. And it came to pass, as they were eating of the pottage, that they cried out, and said, O [thou] man of God, [there is] death in the pot. And they could not eat [thereof].
So they poured out for the men to eat. It happened, as they were eating of the stew, that they cried out, and said, man of God, there is death in the pot. They could not eat of it.
and they pour out for the men to eat, and it cometh to pass at their eating of the pottage, that they have cried out, and say, `Death `is' in the pot, O man of God!' and they have not been able to eat.
So they poured out for the men to eat. And it came to pass, as they were eating of the pottage, that they cried out, and said, O man of God, there is death in the pot. And they could not eat thereof.
Then they gave the men soup from the pot. And while they were drinking the soup, they gave a cry, and said, O man of God, there is death in the pot; and they were not able to take any more food.
So they poured out for the men to eat. It happened, as they were eating of the stew, that they cried out, and said, "Man of God, there is death in the pot!" They could not eat of it.
The stew was poured out for the men to eat. When they ate some of the stew, they cried out,“Death is in the pot, O prophet!” They could not eat it.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
41 Men Elisja sa: Ta mel. Han kastet melet i gryten og sa: Ta det ut for folket så de kan spise. Og det var ingen skade i gryten.
42 En mann fra Baal-Salisa kom med brød av førstegrøden til Guds mann, tjue byggbrød og friskt korn, og han sa: Gi det til folket så de kan spise.
43 Elisjas tjener sa: Hvordan skal jeg legge dette frem for hundre menn? Men han svarte: Gi det til folket så de kan spise, for så sier Herren: De skal spise og ha til overs.
44 Så satte han det frem for dem, og de spiste og hadde til overs, som Herrens ord hadde sagt.
38 Elisja vendte tilbake til Gilgal mens det var hungersnød i landet. Profetenes sønner satt foran ham, og han sa til tjeneren sin: Sett på den store gryten og kok en suppe for profetenes sønner.
39 En av dem gikk ut på marken for å plukke urter. Han fant en vill klatreplante, plukket en full fang av ville gresskar, og skar dem opp i gryten uten å vite hva det var.
19 Så vendte han tilbake med ham, spiste brød i hans hus og drakk vann.
20 Og mens de satt ved bordet, kom Herrens ord til profeten som hadde tatt ham med tilbake.
21 Og han ropte til den Guds mannen som kom fra Juda og sa: Så sier Herren: Fordi du var ulydig mot Herrens ord og ikke holdt det bud Herren din Gud gav deg,
22 men vendte tilbake og spiste brød og drakk vann på stedet hvor han sa til deg, Spis ikke brød, og drikk ikke vann, skal ikke ditt legeme komme til dine forfedres grav.
11 Mens hun gikk for å hente det, ropte han etter henne: «Ta med et stykke brød til meg også!»
12 Men hun svarte: «Så sant Herren din Gud lever, jeg har ikke noe kornbrød, bare en håndfull mel i krukken og litt olje i en krukke. Nå samler jeg noen vedpinner, så jeg kan gå hjem og lage til for meg selv og sønnen min. Vi skal spise det og så dø.»
13 Da sa Elia til henne: «Frykt ikke! Gå og gjør som du har sagt, men lag først en liten kake til meg og bring den til meg. Deretter kan du lage noe til deg selv og din sønn.
3 Israels barn sa til dem: «Om vi bare hadde dødd for Herrens hånd i landet Egypt, da vi satt ved kjøttgrytene og spiste oss mette på brød! For dere har ført oss ut i denne ørkenen for å drepe hele menigheten med sult.»
17 Og kongen satte den høvdingen som han lente seg på til å ha ansvar for porten: og folket trampet ham i hjel i porten, og han døde, som Guds mann hadde sagt når kongen kom ned til ham.
18 Da skjedde det, som Guds mann hadde sagt til kongen: To seiaer med bygg for en shekel, og en seia med fint mel for en shekel, skal i morgen på denne tiden være ved inngangen til Samaria;
19 og den høvdingen hadde svart Guds mann, og sagt: Se, om Herren skulle lage vinduer i himmelen, kunne en slik ting skje? Og han sa: Se, du skal få se det med egne øyne, men du skal ikke få spise av det.
20 Og det skjedde med ham, for folket trampet ham ned i porten, og han døde.
18 Deres sjel avskyr all slags mat; og de nærmer seg dødens porter.
2 Da svarte den høvdingen som kongen lente seg på, Guds mann og sa: Se, om Herren gjorde vinduer i himmelen, kunne dette skje? Og han sa: Se, du skal få se det med egne øyne, men du skal ikke få spise av det.
3 Nå var det fire spedalske menn ved inngangen til porten, og de sa til hverandre: Hvorfor sitter vi her til vi dør?
4 Hvis vi sier: La oss gå inn i byen, så er det hungersnød i byen, og vi vil dø der; og hvis vi blir sittende her, vil vi også dø. Kom, la oss gå over til syrernes leir; hvis de sparer oss, får vi leve; hvis de dreper oss, vil vi bare dø.
1 En kvinne, en av profetenes koner, ropte til Elisja: Din tjener, min mann, er død, og du vet at han fryktet Herren. Nå har en kreditor kommet for å ta mine to barn som treller.
2 Elisja sa til henne: Hva kan jeg gjøre for deg? Fortell meg, hva har du i huset? Hun svarte: Din tjenestepike har ingenting annet i huset enn en krukke med olje.
12 Og du skal spise det som byggkaker, og du skal bake det foran deres øyne med menneskeavføring.
13 Og Herren sa: Slik skal Israels barn spise sitt brød urent, blant de nasjonene hvor jeg vil drive dem bort.
3 Fortell en lignelse til det opprørske folket, og si til dem: Så sier Herren Gud: Sett kjelen på, sett den på, og hell også vann i den.
21 Så vendte han tilbake fra Elia, tok paret med okser og slaktet dem, kokte kjøttet med redskapene til oksene og ga folket, og de spiste. Deretter reiste han seg og fulgte Elia og tjente ham.
23 Men han nektet og sa: Jeg vil ikke spise. Men hans tjenere, sammen med kvinnen, insisterte, og han lyttet til dem. Så han reiste seg opp fra jorden og satte seg på senga.
16 Melkrukken ble ikke tom, og det manglet ikke olje i krukken, etter Herrens ord som han hadde talt ved Elia.
17 Senere ble sønnen til kvinnen, som eide huset, syk, og sykdommen ble så alvorlig at han sluttet å puste.
28 Men det leirkar som det blir kokt i, skal brytes; og hvis det blir kokt i et kobberkar, skal det skrubbes og skylles i vann.
15 Da sa han til meg: Se, jeg gir deg kumøkk i stedet for menneskeavføring, og du skal lage ditt brød derpå.
6 De svarte: En mann kom opp for å møte oss og sa til oss: Gå tilbake til kongen som sendte dere, og si til ham: Så sier Herren: Er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel at du sender for å spørre Ba'al-Sebub, guden i Ekron? Derfor skal du ikke stige ned fra den sengen du har gått opp til, men du skal dø.
15 Da sa han til ham: Kom hjem med meg og spis brød.
9 for så er det blitt meg befalt ved Herrens ord: Du skal ikke spise brød eller drikke vann, og ikke vende tilbake samme veien som du kom.
17 for etter Herrens ord ble det sagt til meg: Du skal ikke spise brød eller drikke vann der, og ikke vende tilbake samme veien som du kom.
14 og han stakk den i pannen eller gryten eller karet eller kjelen; alt som gaffelen tok opp, tok presten til seg. Slik gjorde de i Sjilo med alle israelittene som kom dit.
15 Ja, før de brente fettet, kom prestens tjener og sa til den som ofret: Gi kjøtt for å steke til presten, for han vil ikke ha kokt kjøtt av deg, men rått.
7 Hun kom og fortalte Guds mann hva som hadde skjedd. Han sa: Gå og selg oljen, betal gjelden din, og lev du og dine sønner av resten.
8 En dag kom Elisja til Sunem. Der var det en rik kvinne; hun nødet ham til å spise brød. Og hver gang han kom forbi, tok han inn der for å spise.
28 Da sa en mann blant folket: Din far la folket under en streng ed og sa: Forbannet være den som spiser noe i dag. Folket var svake.
20 Da sa han: Bring meg en ny skål og legg salt i den. Og de brakte den til ham.
21 Han gikk ut til kilden av vannet, kastet salt i den og sa: Så sier Herren: Jeg har gjort dette vannet friskt, det skal ikke mer komme død eller ufruktbarhet derfra.
33 Mens kjøttet ennå var mellom tennene deres, før det ble tygget, flammet Jehovas vrede opp mot folket, og Jehova slo folket med en svært stor plage.
9 Herre konge, disse mennene har gjort urett i alt de har gjort mot profeten Jeremia, som de har kastet i cisternen; der vil han dø av sult, for det er ikke mer brød i byen.
9 Og hun tok panna og helte dem ut foran ham; men han nektet å spise. Og Amnon sa: Gå ut alle menn fra meg. Og alle gikk ut fra ham.
20 Så ropte han til Herren og sa: «Herre min Gud, har du også ført ulykke over denne enken jeg bor hos, ved å la hennes sønn dø?»