2 Kongebok 7:5
Og de sto opp i skumringen for å gå til syrernes leir; men da de kom til den ytterste delen av leiren, var det ingen der.
Og de sto opp i skumringen for å gå til syrernes leir; men da de kom til den ytterste delen av leiren, var det ingen der.
I skumringen sto de opp for å gå til arameernes leir. Da de kom til den ytterste delen av leiren, se, der var det ikke et menneske.
De sto opp i skumringen for å gå til arameernes leir. Da de kom til utkanten av arameernes leir, se, der var det ikke et menneske.
Så sto de opp i skumringen for å gå til arameernes leir. Da de kom til utkanten av arameernes leir, se, der var det ikke et menneske.
I skumringen stod de opp og gikk til arameernes leir. Da de kom til utkanten av leiren, var det ikke en eneste menneske der.
Så reiste de seg i skumringen for å gå til syrernes leir; og da de kom til utkanten av leiren, se, var det ingen der.
Så de reiste seg i skumringen for å gå til syrernes leir; og da de kom til leirens ytterste del, var det ingen der.
Så sto de opp i skumringen for å gå til arameernes leir, og da de kom til utkanten av leiren, var det ingen der.
Ved skumringstiden sto de opp for å gå til arameernes leir. Når de kom til utkanten av leiren, var det ingen der.
Ved skumringen sto de opp for å gå til syriernes leir, og da de kom til utkanten av leiren, var det ingen der.
I skumringen stod de opp for å gå til den syriske leiren, men da de kom til leirens ytterste del, så de at det ikke var en eneste mann der.
Ved skumringen sto de opp for å gå til syriernes leir, og da de kom til utkanten av leiren, var det ingen der.
Så reiste de seg i skumringen for å gå til arameernes leir, og da de kom til utkanten av leiren, var det ikke en mann der.
At twilight, they got up and went to the camp of the Arameans. When they reached the edge of the camp, they found no one there.
Så reiste de seg i skumringen for å gå til arameernes leir, men da de kom til kanten av arameernes leir, var det ingen der.
Og de gjorde sig rede i Tusmørket at komme til de Syrers Leir; der de kom til det Yderste af de Syrers Leir, see, da var der ikke en Mand.
And they rose up in the twilight, to go unto the camp of the Syrians: and when they were come to the uttermost part of the camp of Syria, behold, there was no man there.
I skumringen sto de opp for å gå til syrernes leir. Da de kom til den ytterste delen av leiren, var det ikke et menneske der.
And they rose up at twilight, to go to the camp of the Syrians: and when they came to the outermost part of the camp of Syria, behold, there was no one there.
And they rose up in the twilight, to go unto the camp of the Syrians: and when they were come to the uttermost part of the camp of Syria, behold, there was no man there.
I skumringen sto de opp for å gå til syrernes leir, og da de kom til utkanten av leiren, var det ingen der.
I skumringen sto de opp for å gå til arameernes leir. Da de kom til kanten av leiren, se, der var det ingen mennesker.
I skumringen sto de opp for å gå til arameernes leir; men da de kom til utkanten av leiren, var det ingen der.
And they rose up{H6965} in the twilight,{H5399} to go{H935} unto the camp{H4264} of the Syrians;{H758} and when they were come{H935} to the outermost part{H7097} of the camp{H4264} of the Syrians,{H758} behold, there was no man{H376} there.
And they rose up{H6965}{(H8799)} in the twilight{H5399}, to go{H935}{(H8800)} unto the camp{H4264} of the Syrians{H758}: and when they were come{H935}{(H8799)} to the uttermost part{H7097} of the camp{H4264} of Syria{H758}, behold, there was no man{H376} there.
And so they gat them vp early, to come vnto the hoost of the Syrians. And whan they came to the vttemost ende of ye tentes, beholde, there was no body.
So they rose vp in the twilight, to goe to the campe of the Aramites: and when they were come to the vtmost part of the campe of the Aramites, loe, there was no man there.
And they rose vp in the twylight to go to the hoast of the Syrians: And when they were come to the vtmost part of the hoast of Syria, behold there was no man there.
And they rose up in the twilight, to go unto the camp of the Syrians: and when they were come to the uttermost part of the camp of Syria, behold, [there was] no man there.
They rose up in the twilight, to go to the camp of the Syrians; and when they were come to the outermost part of the camp of the Syrians, behold, there was no man there.
And they rise in the twilight, to go in unto the camp of Aram, and they come in unto the extremity of the camp of Aram, and lo, there is not a man there,
And they rose up in the twilight, to go unto the camp of the Syrians; and when they were come to the outermost part of the camp of the Syrians, behold, there was no man there.
So in the half light they got up to go to the tents of Aram; but when they came to the outer line of tents, there was no one there.
They rose up in the twilight, to go to the camp of the Syrians. When they had come to the outermost part of the camp of the Syrians, behold, there was no man there.
So they started toward the Syrian camp at dusk. When they reached the edge of the Syrian camp, there was no one there.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 For Herren hadde fått syrernes hær til å høre lyden av vogner og lyden av hester, lyden av en stor hær; og de sa til hverandre: Se, Israels konge har leid hetittkongene og kongene av Egypt mot oss for å komme over oss.
7 Så de sto opp og flyktet i skumringen, og de forlot teltene, hestene og eslene, akkurat som leiren var, og de flyktet for livet.
8 Og da de spedalske kom til den ytterste delen av leiren, gikk de inn i ett telt og spiste og drakk, og de tok derfra sølv, gull og klær, og gikk bort og gjemte det; så kom de tilbake, gikk inn i et annet telt og tok også derfra og gjemte det.
9 Men så sa de til hverandre: Vi gjør ikke rett; denne dagen er en dag med gode nyheter, men vi tier. Hvis vi venter til morgengryet, vil straff komme over oss; derfor, kom, la oss gå og fortelle kongens hus det.
10 Så de kom og ropte til portvokteren i byen; de fortalte dem og sa: Vi kom til syrernes leir, og se, der var ingen, ingen stemme av mennesker, men hestene var bundet og eslene bundet, og teltene stod der som de var.
11 Og han kalte på portvokterne, og de fortalte det til kongens hus innenfor.
12 Og kongen sto opp om natten og sa til sine tjenere: Jeg vil nå vise dere hva syrerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne; derfor har de gått ut av leiren for å gjemme seg på marken, og de sier: Når de går ut av byen, skal vi ta dem levende, og komme oss inn i byen.
13 Så sa en av hans tjenere: La noen ta, jeg ber deg, fem av de hestene som er igjen i byen (se, de er som hele folkemengden av Israel som er igjen; se, de er som hele folkemengden av Israel som er blitt fortært), og la oss sende dem for å se.
14 Så de tok to vogner med hester, og kongen sendte dem etter syrernes hær, og sa: Gå og se.
15 Og de fulgte etter dem til Jordan, og se, hele veien var full av klær og redskaper som syrerne hadde kastet fra seg i hast. Og budbringerne vendte tilbake og fortalte det til kongen.
16 Og folket gikk ut og plyndret syrernes leir. Så en seia fint mel ble solgt for en shekel, og to seiaer med bygg for en shekel, i samsvar med Herrens ord.
3 Nå var det fire spedalske menn ved inngangen til porten, og de sa til hverandre: Hvorfor sitter vi her til vi dør?
4 Hvis vi sier: La oss gå inn i byen, så er det hungersnød i byen, og vi vil dø der; og hvis vi blir sittende her, vil vi også dø. Kom, la oss gå over til syrernes leir; hvis de sparer oss, får vi leve; hvis de dreper oss, vil vi bare dø.
27 Israels barn ble telt og forsynte seg, og dro mot dem. Israels barn slo leir foran dem som to små flokker av geiter, mens syrerne fylte landet.
28 En gudsmann kom nær og talte til Israels konge og sa: Så sier Herren: Fordi syrerne har sagt: Herren er en gud av høydene, men han er ikke en gud av dalene, vil jeg gi hele denne store mengden i din hånd, så dere skal vite at jeg er Herren.
29 De leiret seg mot hverandre i syv dager. På den syvende dagen begynte slaget, og Israels barn slo et hundre tusen fotfolk av syrerne på én dag.
30 De som var igjen, flyktet til Afek, opp i byen, og veggen falt og drepte tjuesyv tusen av de gjenværende mennene. Ben-Hadad flyktet inn i byen, inn i et indre kammer.
35 Men kampen ble mer og mer intens den dagen; kongen ble holdt oppe i vognen mot syrerne, og om kvelden døde han. Blodet rant ut av såret i bunnen av vognen.
36 Og da solen gikk ned, lød det et rop gjennom hele hæren: "Hver mann til sin by og hver mann til sitt land!"
15 Da syrerne så at de var blitt beseiret av Israel, samlet de seg sammen.
30 Nå hadde Syrias konge befalt lederne av sine vogner og sagt: Kjemp ikke mot liten eller stor, bare mot Israels konge.
14 Så nærmet Joab og folket som var med ham, seg for å kjempe mot arameerne, og de flyktet for ham.
5 Herren ga Israel en frelser, og de kom ut fra syrernes hånd; og Israels barn bodde i sine telt som før.
2 Syrerne hadde dratt ut i små grupper og tatt til fange en liten jentunge fra Israel, og hun tjente hos Naaman sin kone.
21 Israels konge gikk ut, slo hester og vogner, og fullførte et stort slag mot syrerne.
22 Profeten kom til Israels konge og sa til ham: Gå, styrk deg, og tenk nøye over hva du gjør; for ved årets slutt vil kongen av Syria komme opp mot deg igjen.
23 Syrerkongens tjenere sa til ham: Deres Gud er en gud av høydene; derfor var de sterkere enn oss. La oss sloss mot dem på slettene, så vil vi visselig være sterkere enn de.
13 Så rykket Joab og folket som var med ham, fram for å kjempe mot syrerne, og de flyktet for ham.
9 Samme natt sa Herren til ham: «Reis deg, gå ned i leiren, for jeg har gitt den i din hånd.»
10 Men hvis du er redd for å gå ned, ta med din tjener Pura og gå ned til leiren.
1 Ben-Hadad, kongen av Syria, samlet hele sin hær; det var trettito konger med ham, med hester og vogner. Han dro opp og beleiret Samaria, og kjempet mot det.
24 For syrernes hær kom med en liten skare av menn, og Herren ga en meget stor hær i deres hånd, fordi de hadde forlatt Herren, deres fedres Gud. Så utførte de dom over Joash.
19 Så gikk de ut av byen, de unge mennene blant fyrstene i provinsene og hæren som fulgte dem.
17 De unge mennene blant fyrstene i provinsene kom ut først; og Ben-Hadad sendte ut speidere, som sa: Det er menn som kommer ut fra Samaria.
7 Men det kom en gudsmann til ham og sa: 'Konge, la ikke Israels hær gå med deg, for Herren er ikke med Israel, ikke med hele Efraims hus.'
31 Kongen av Syria hadde beordret de trettito vognførerne sine: "Kjemp verken mot liten eller stor, men bare mot kongen av Israel."
35 Og det skjedde den natten at Herrens engel gikk ut og slo hundre og femogåtti tusen i assyrernes leir; og da folkene stod opp tidlig om morgenen, se, alle disse var døde.
36 Herrens engel gikk ut og slo hundre og åttifem tusen i assyrernes leir. Da folk stod opp tidlig om morgenen, lå likene der.
34 Og kampen vokste den dagen; men Israels konge holdt seg oppreist i sin vogn mot syrerne til kvelden; og ved solnedgang døde han.
5 Stå opp, la oss dra opp om natten og ødelegge hennes palasser.