2 Samuelsbok 14:13
Kvinnen sa: «Hvorfor har du da funnet på slik en ting mot Guds folk? Ved å si dette gjør kongen seg skyldig, siden kongen ikke henter hjem igjen den han har forvist.
Kvinnen sa: «Hvorfor har du da funnet på slik en ting mot Guds folk? Ved å si dette gjør kongen seg skyldig, siden kongen ikke henter hjem igjen den han har forvist.
Kvinnen sa: Hvorfor har du da tenkt ut noe slikt mot Guds folk? Når kongen sier dette, er det som om han står skyldig, fordi kongen ikke henter hjem igjen den som er forvist.
Kvinnen sa: «Hvorfor har du da tenkt slik mot Guds folk? Når kongen taler dette ordet, gjør han seg selv skyldig ved at han ikke henter hjem sin forviste.»
Kvinnen sa: «Hvorfor har du da planlagt slik mot Guds folk? Når kongen taler slik, gjør han seg skyldig, fordi kongen ikke fører sin forviste tilbake.»
Kvinnen sa: «Hvorfor har du tenkt slik om Guds folk? For det kongen har sagt, er han skyldig ved å ikke hente den forviste tilbake.»
Kvinnen sa: Hvorfor har du da tenkt på denne måten mot Guds folk? For kongen taler dette ord som en som er skyldig, siden kongen ikke henter hjem igjen sin forviste.
Og kvinnen sa: "Hvorfor har du da tenkt slik mot Guds folk? For kongen taler som en som er skyldig, fordi han ikke henter hjem dem som er bannlyst."
Kvinnen sa: «Hvorfor har du tenkt slik mot Guds folk? Når kongen har talt disse ordene, blir han selv skyldig, for han lar ikke den som er forvist komme tilbake.
Da sa kvinnen: 'Hvorfor har du tenkt slik mot Guds folk? Når kongen taler på denne måten, er han selv skyldig, fordi han ikke lar en som er fordrevet vende tilbake.
Og kvinnen sa: Hvorfor har du da tenkt slik mot Guds folk? For når kongen taler slik, er det som om han selv er skyldig, fordi kongen ikke henter hjem igjen den bortviste.
Kvinnen sa: 'Hvorfor har du da tenkt slik mot Guds folk? For kongen taler som om noe er galt ved at han ikke henter hjem den forviste.'
Og kvinnen sa: Hvorfor har du da tenkt slik mot Guds folk? For når kongen taler slik, er det som om han selv er skyldig, fordi kongen ikke henter hjem igjen den bortviste.
Kvinnen sa: «Hvorfor har da kongen tenkt slik mot Guds folk? Når kongen uttaler denne dommen, fordømmer han seg selv ved å ikke hente tilbake sin egen bortviste sønn.»
The woman said, "Why have you devised such a thing against the people of God? By making this decision, the king is convicting himself for not bringing back his own banished son."
Kvinnen sa: 'Hvorfor har du tenkt slik mot Guds folk? For i det kongen nå taler dette ordet, er han som en skyldig ved ikke å hente tilbake sin bortstøtte.'
Og Qvinden sagde: Men hvorfor har du tænkt Saadant imod Guds Folk? thi idet Kongen har talet saadanne Ord, bliver han selv ligesom skyldig, idet Kongen lader ikke sin Udstødte komme tilbage.
And the woman said, Wherefore then hast thou thought such a thing against the people of God? for the king doth speak this thing as one which is faulty, in that the king doth not fetch home again his banished.
Kvinnen sa: "Hvorfor har du da tenkt ut en slik ting mot Guds folk? Kongen taler som en skyldig ved ikke å hente hjem den forviste.
And the woman said, Why then have you thought such a thing against the people of God? for the king speaks this thing as one who is at fault, in that the king does not bring home again his banished.
And the woman said, Wherefore then hast thou thought such a thing against the people of God? for the king doth speak this thing as one which is faulty, in that the king doth not fetch home again his banished.
Kvinnen sa: Hvorfor har du da planlagt slik mot Guds folk? For når kongen sier dette, er kongen som en som er skyldig, i det at kongen ikke bringer sin forviste tilbake.
Kvinnen sa: 'Hvorfor har du tenkt slik mot Guds folk? Kongen taler dette som en skyldig, da kongen ikke lar sin bortstøtte komme tilbake.
Kvinnen sa: Hvorfor har du tenkt slik mot Guds folk? Ved å si dette, feller kongen dom mot seg selv fordi han ikke henter hjem den han har sendt bort.
The woman sayde: Wherfore hast thou deuised soch a thinge agaynst the people of God? And how happeneth it that the kynge speaketh soch, to make himselfe giltie, and causeth not his outlawe to be broughte agayne?
Then the woman sayde, Wherefore then hast thou thought such a thing against the people of God? Or why doeth the King, as one which is faultie, speake this thing, that he will not bring againe his banished?
The woman sayd: Wherfore then hast thou thought suche a thing against the people of God? For the king doth speake this thing as one which is faultie, that he shoulde not fet home againe his banished.
And the woman said, Wherefore then hast thou thought such a thing against the people of God? for the king doth speak this thing as one which is faulty, in that the king doth not fetch home again his banished.
The woman said, Why then have you devised such a thing against the people of God? for in speaking this word the king is as one who is guilty, in that the king does not bring home again his banished one.
And the woman saith, `And why hast thou thought thus concerning the people of God? yea, the king is speaking this thing as a guilty one, in that the king hath not brought back his outcast;
And the woman said, Wherefore then hast thou devised such a thing against the people of God? for in speaking this word the king is as one that is guilty, in that the king doth not fetch home again his banished one.
And the woman said, Why have you had such a thought about the people of God? (for in saying these very words the king has put himself in the wrong because he has not taken back the one whom he sent far away.)
The woman said, "Why then have you devised such a thing against the people of God? For in speaking this word the king is as one who is guilty, in that the king does not bring home again his banished one.
The woman said,“Why have you devised something like this against God’s people? When the king speaks in this fashion, he makes himself guilty, for the king has not brought back the one he has banished.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Og se, hele familien har reist seg mot din tjenestekvinne og sier: 'Utlevér ham som slo sin bror, så vi kan drepe ham for hans brors liv, han som han drepte, og dermed utslette arvingen også.' Slik vil de utslukke det lille jeg har igjen og ikke etterlate min mann verken navn eller arving på jorden.»
8Kongen sa til kvinnen: «Gå hjem, så vil jeg ta meg av saken.»
9Kvinnen fra Tekoa sa til kongen: «Min herre, konge, la skylden falle på meg og på min fars hus, og la kongen og hans trone være skyldfri.»
10Kongen sa: «Hvis noen sier noe til deg, kom til meg, og han skal ikke plage deg mer.»
11Da sa hun: «Jeg ber deg, la kongen huske Herren din Gud, så hevneren av blod ikke ødelegger mer, for da vil de utslette min sønn.» Han sa: «Ved Herren, så sant Han lever, ikke ett hår fra din sønn skal falle på jorden.»
12Da sa kvinnen: «La din tjenestekvinne få si et ord til min herre kongen.» Han sa: «Tal.»
14Vi må alle dø og er lik vann som spilles ut på bakken og ikke kan samles opp igjen. Gud tar ikke bort livet, men finner en måte så den forviste ikke forblir utkastet fra ham.
15Derfor er jeg kommet for å tale dette ord til min herre kongen, fordi folket har skremt meg, og din tjenestekvinne tenkte: 'Jeg vil tale til kongen; kanskje vil kongen gjøre sin tjenestekvinne til lags.'
16For kongen vil nok høre og fri sin tjener fra hånden til mannen som ville ødelegge både meg og min sønn fra Guds arv.
17Din tjenestekvinne tenkte: 'La ordet fra min herre kongen være min trøst, for som en Guds engel kan min herre kongen skille mellom godt og ondt. Måtte Herren din Gud være med deg.'»
18Da svarte kongen og sa til kvinnen: «Skjul ikke noe for meg av det jeg spør deg om.» Kvinnen sa: «La min herre kongen tale.»
19Kongen sa: «Har Joabs hånd vært med deg i alt dette?» Kvinnen svarte: «Så sant du lever, min herre konge, ingen kan vike til høyre eller venstre fra noe min herre kongen har sagt. Din tjener Joab ga meg beskjed og la alle disse ordene i min munn, din tjenestekvinne.
20For å endre utseendet på saken har din tjener Joab gjort dette. Min herre er vis, som en Guds engel, til å kjenne alt som skjer på jorden.»
21Kongen sa til Joab: «Se, nå har jeg gjort dette. Gå derfor og bring den unge mannen Absalom tilbake.»
19Kongen sa da til Ittai fra Gat: "Hvorfor går du også med oss? Vend tilbake og bli hos kongen, for du er en utlending og i landflyktighet, vend tilbake til ditt sted."
20Du kom jo bare i går, og i dag skal jeg få deg til å flakke omkring med oss? Når jeg selv må gå hvor jeg kan, vend tilbake og ta dine brødre med deg; måtte barmhjertighet og sannhet være med deg."
17Så kalte han på sin tjener, som tjente ham, og sa: Kast nå denne kvinnen ut fra meg, og lås døren etter henne.
6Da kongen spurte kvinnen, fortalte hun ham alt. Så satte kongen en embetsmann til å hjelpe henne og sa: «Gi tilbake alt som tilhørte henne, samt all inntekten fra åkeren fra den dag hun forlot landet til nå.»
5Kongen sa til henne: «Hva er i veien med deg?» Hun svarte: «Sannelig, jeg er en enke, og min mann er død.
39Da kongen kom forbi, ropte han til kongen og sa: Din tjener gikk midt inn i slaget, da brakte en mann en mann til meg og sa: Hold denne mannen; hvis han mangler, skal ditt liv være for hans liv, eller du skal betale en talent sølv.
40Mens din tjener var opptatt her og der, var han borte. Israels konge sa til ham: Så skal din dom være; du har selv bestemt det.
13Som for meg, hvor skal jeg da ta min skam? Og du vil være som en av dårerne i Israel. Nå ber jeg deg, snakk med kongen; for han vil ikke nekte meg deg.
2Og Joab sendte bud til Tekoa og hentet derfra en klok kvinne. Han sa til henne: «Vær så snill å late som du er en sørgende kvinne og ta på deg sørgeklær. Ikke salve deg med olje, men vær som en kvinne som har sørget lenge over en død.
3Gå så inn til kongen og tal på denne måten til ham.» Så la Joab ordene i munnen hennes.
13Han sa til gehasi: Si til henne: Du har gjort så meget for oss. Hva kan vi gjøre for deg? Ønsker du å få en anbefaling til kongen eller til hærføreren? Hun svarte: Jeg bor blant mitt folk.
19Og han sa til kongen: Må ikke min herre tilregne meg urett, og ikke husk hva din tjener gjorde feil den dagen min herre kongen dro ut av Jerusalem, slik at kongen skulle bære nag imot det.
3Etter sju år vendte hun tilbake fra filistrenes land og gikk for å be kongen om huset og landet sitt.
19Hør nå, jeg ber deg, min herre kongen, din tjeners ord. Hvis det er Herren som har oppildnet deg mot meg, la ham motta et offer; men hvis det er mennesker, måtte de være forbannet for Herren, for de har drevet meg bort i dag fra å ha del i Herrens arv, og sier: Gå og tjen andre guder.
9Dere kaster kvinnene i mitt folk ut fra deres behagelige hus; fra deres små barn tar dere bort min ære for alltid.
13at du vender deg mot Gud i din ånd og lar ordene strømme ut av munnen din?
27Han baktalte din tjener for min herre kongen, men min herre kongen er som en Guds engel, gjør derfor hva som er godt i dine øyne.
10Absalom, som vi salvet over oss, er død i kamp. Hvorfor sier dere da ingenting om å bringe kongen tilbake?
11Kong David sendte bud til prestene Sadok og Abiatar og sa: Tal til Judas eldste og si: Hvorfor er dere de siste til å hente kongen tilbake til hans hus? For hele Israels tale har nådd kongen om å bringe ham tilbake til hans hus.
13Gå inn til kong David og si: Har ikke du, min herre konge, sverget ved Herren din Gud til din tjenerinne, at Salomo, din sønn, skal bli konge etter meg og sitte på min trone? Hvorfor har da Adonja blitt konge?
17For denne dronnings handling vil bli kjent blant alle kvinner og gjøre at deres menn blir foraktet i deres øyne når det blir sagt: Kong Ahasverus bød at dronning Vashti skulle føres inn for ham, men hun kom ikke.
21David hadde sagt: Det var forgjeves at jeg voktet alt det denne mannen hadde i ørkenen, så ingenting av det han eide ble borte. Han har gjengjeldt meg ondt for godt.
18Til kongen av Juda, som sendte dere for å spørre Herren, slik skal dere si til ham: Så sier Herren, Israels Gud: Når det gjelder de ordene du har hørt,
14Da svarte Ahimelek kongen og sa: Og hvem blant alle dine tjenere er så trofast som David, som er kongens svigersønn, tatt opp i ditt råd, og er æret i ditt hus?
15Har jeg nettopp i dag begynt å spørre Gud for ham? Det være langt fra meg! La ikke kongen legge noe på din tjener eller på hele min fars hus; for din tjener vet ingenting om alt dette, lite eller mye.
26Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si til ham: "Så sier Herren, Israels Gud, om ordrene du har hørt,
27Da svarte kongen og sa: Gi henne det levende barnet, og slå det ikke i hjel; hun er barnets mor.
43Hvorfor har du da ikke holdt Herren sin ed og det budet jeg ga deg?
10Når du forkynner alle disse ordene til dette folket, og de sier til deg: Hvorfor har Herren uttalt alt dette store onde mot oss? Hva er vår misgjerning? Hva er synden vi har begått mot Herren vår Gud?
22Den andre kvinnen sa: Nei, det levende barnet er min sønn, og det døde er din. Men denne sa: Nei, det døde er din sønn, og det levende er min. Slik talte de foran kongen.
27Er dette gjort av min herre kongen, uten at du har fortalt dine tjenere hvem som skal sitte på tronen til min herre kongen etter ham?
9Hvorfor har du foraktet Herrens ord og gjort det som er ondt i hans øyne? Du har drept Hetitten Uria med sverd og tatt hans kone til din hustru, og du har drept ham med Amons barns sverd.
42Han sa til ham: Så sier Herren: Fordi du har latt mannen gå, han som jeg har viet til utslettelse, vil ditt liv gå for hans liv, og ditt folk for hans folk.
24Men kongen sa: «La ham dra til sitt eget hus, men han skal ikke se mitt ansikt.» Så dro Absalom til sitt eget hus og så ikke kongens ansikt.