Og Joab sendte bud til Tekoa og hentet derfra en klok kvinne. Han sa til henne: «Vær så snill å late som du er en sørgende kvinne og ta på deg sørgeklær. Ikke salve deg med olje, men vær som en kvinne som har sørget lenge over en død.
Joab sendte da til Tekoa og hentet derfra en klok kvinne. Han sa til henne: Jeg ber deg, lat som du er en sørgende, ta på deg sørgeklær og salv deg ikke med olje, men vær som en kvinne som lenge har sørget over en død.
Joab sendte bud til Tekoa, hentet derfra en klok kvinne og sa til henne: «Sørg nå og ta på deg sørgeklær, og salve deg ikke med olje! Vær som en kvinne som i mange dager har sørget over en død.»
Joab sendte bud til Tekoa og hentet derfra en klok kvinne. Han sa til henne: «Kle deg nå i sorg, ta på sørgeklær, salve deg ikke med olje, og vær som en kvinne som i mange dager har sørget over en død.»
Joab sendte bud til Tekoa for å hente en klarsynt kvinne. Han sa til henne: «Vær så snill å late som du sørger, og ta på deg sørgeklær. Ikke bruk olje eller parfyme, men vær som en kvinne som har sørget lenge over en død.»
Og Joab sendte bud til Tekoa og hentet derfra en klok kvinne, og sa til henne: Jeg ber deg, kle deg ut som en sørgende kvinne, ta på sørgeklær og salve deg ikke med olje, men vær som en kvinne som lenge har sørget over en død.
Og Joab sendte bud til Tekoah og hentet derfra en klok kvinne, og sa til henne: "Jeg ber deg, la deg fremstille som en sørgende, og ta på deg sørgedrakt; smør deg ikke med olje, men vær som en kvinne som har sørget lenge for de døde."
Joab sendte bud til Tekoa og fikk en klok kvinne derfra. Han sa til henne: «Vær så snill og lat som om du sørger. Bruk sørgeklær og ikke bruk olje. Vær som en kvinne som har sørget lenge for en død.
Da sendte Joab bud til Tekoa og hentet derfra en klok kvinne. Han sa til henne: 'Kled deg i sørgeklær og ikke bruk olje. Oppfør deg som en kvinne som lenge har sørget over en død.
Og Joab sendte bud til Tekoa og hentet derfra en klok kvinne, og sa til henne: Jeg ber deg, late som om du sørger, og ta på deg sørgeklær og smør deg ikke med olje, men vær som en kvinne som har sørget lenge for de døde.
Joab sendte derfor etter Tekoah og hentet en klok kvinne derfra. Han sa til henne: 'Vær så snill, lat som om du er en sørgende kvinne. Kle deg i sørgeklær, bruk ikke olje på deg, men opptråd som en kvinne som lenge har sørget over den døde.'
Og Joab sendte bud til Tekoa og hentet derfra en klok kvinne, og sa til henne: Jeg ber deg, late som om du sørger, og ta på deg sørgeklær og smør deg ikke med olje, men vær som en kvinne som har sørget lenge for de døde.
Joab sendte noen til Tekoa og hentet derfra en klok kvinne. Han sa til henne: «Late som du sørger. Ta på deg sørgeklær og ikke salv deg med olje. Vær som en kvinne som har sørget lenge over en død.»
So Joab sent to Tekoa and brought a wise woman from there. He said to her, "Please act like you are in mourning. Put on mourning clothes and do not anoint yourself with oil. Behave as if you have been mourning for the dead for a long time.
Joab sendte noen til Tekoa og hentet derfra en klok kvinne og sa til henne: 'Vær så snill, lat som du er i sorg, tar på deg sørgeklær og salver deg ikke med olje. Vær som en kvinne som i mange dager har sørget over en død.'
Og Joab sendte hen til Thekoa og lod hente en viis Qvinde derfra, og han sagde til hende: Kjære, hold dig sørgende, og Kjære, før dig i Sørgeklæder og salv dig ikke med Olie, og vær som en Qvinde, der mange Dage har sørget for en Død.
And Joab sent to Tekoah, and fetched thence a wise woman, and said unto her, I pray thee, feign thyself to be a mourner, and put on now mourning apparel, and anoint not thyself with oil, but be as a woman that had a long time mourned for the dead:
Joab sendte bud til Tekoa og hentet derfra en klok kvinne og sa til henne: "Vær så snill, lat som du sørger, ta på deg sørgeklær og smør deg ikke med olje, men oppfør deg som en kvinne som lenge har sørget over en død.
And Joab sent to Tekoa, and brought from there a wise woman, and said to her, I pray you, pretend to be a mourner, and put on mourning clothes now, and do not anoint yourself with oil, but be like a woman who has mourned a long time for the dead:
And Joab sent to Tekoah, and fetched thence a wise woman, and said unto her, I pray thee, feign thyself to be a mourner, and put on now mourning apparel, and anoint not thyself with oil, but be as a woman that had a long time mourned for the dead:
Joab sendte bud til Tekoa og hentet derfra en klok kvinne. Han sa til henne, vær så snill, oppfør deg som en sørgende, og kle deg i sørgeklær, og ikke salv deg med olje, men vær som en kvinne som lenge har sørget over en død.
Joab sendte bud til Tekoa og hentet derfra en klok kvinne. Han sa til henne: 'Vær så snill, late som du sørger, og kle deg i sørgeklær uten å salve deg med olje. Du skal være som en kvinne som har sørget mange dager for de døde.
Joab sendte bud til Tekoa og hentet derfra en klok kvinne. Han sa til henne: Lat som om du er i sorg, ta på deg sørgeklær og bruk ingen velduftende oljer, men se ut som en kvinne som lenge har sørget over en død.
And Joab sent to Tekoa, and fetched thence a wise woman, and said unto her, I pray thee, feign thyself to be a mourner, and put on mourning apparel, I pray thee, and anoint not thyself with oil, but be as a woman that hath a long time mourned for the dead:
and sent vnto Thecoa, and caused to fetch from thence a prudent woman and saide vnto her: Make lametacion, and weere mournynge garmentes, & anoynte the not with oyle: but fayne thy selfe as a woman which hath mourned longe ouer a deed,
And Ioab sent to Tekoah, and brought thence a subtile woman, & sayd vnto her, I pray thee, fayne thy selfe to mourne, and nowe put on mourning apparel, & anoynt not thy selfe with oyle: but be as a woman that had now long time mourned for the dead.
And he sent to Thekoa, and fet thence a wyse woman, & sayde vnto her: I pray thee faine thy selfe to be a mourner, and put on mourning apparell, and annoynt not thy self with oyle, but be as a woman that had long tyme mourned for the dead:
And Joab sent to Tekoah, and fetched thence a wise woman, and said unto her, I pray thee, feign thyself to be a mourner, and put on now mourning apparel, and anoint not thyself with oil, but be as a woman that had a long time mourned for the dead:
Joab sent to Tekoa, and fetched there a wise woman, and said to her, please act like a mourner, and put on mourning clothing, Please, and don't anoint yourself with oil, but be as a woman who has a long time mourned for the dead:
and Joab sendeth to Tekoah, and taketh thence a wise woman, and saith unto her, `Feign thyself a mourner, I pray thee, and put on, I pray thee, garments of mourning, and anoint not thyself with oil, and thou hast been as a woman these many days mourning for the dead,
And Joab sent to Tekoa, and fetched thence a wise woman, and said unto her, I pray thee, feign thyself to be a mourner, and put on mourning apparel, I pray thee, and anoint not thyself with oil, but be as a woman that hath a long time mourned for the dead:
And Joab sent to Tekoa and got from there a wise woman, and said to her, Now make yourself seem like one given up to grief, and put on the clothing of sorrow, not using any sweet oil for your body, but looking like one who for a long time has been weeping for the dead:
Joab sent to Tekoa, and fetched there a wise woman, and said to her, "Please act like a mourner, and put on mourning clothing, please, and don't anoint yourself with oil, but be as a woman who has mourned a long time for the dead.
So Joab sent to Tekoa and brought from there a wise woman. He told her,“Pretend to be in mourning and put on garments for mourning. Don’t anoint yourself with oil. Instead, act like a woman who has been mourning for the dead for some time.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Gå så inn til kongen og tal på denne måten til ham.» Så la Joab ordene i munnen hennes.
4Da kvinnen fra Tekoa talte til kongen, kastet hun seg med ansiktet mot jorden og sa: «Hjelp, konge!»
5Kongen sa til henne: «Hva er i veien med deg?» Hun svarte: «Sannelig, jeg er en enke, og min mann er død.
1Men Joab, sønn av Seruja, merket at kongens hjerte vendte seg mot Absalom.
16Da ropte en klok kvinne fra byen: Hør, hør; si til Joab at han må komme hit, så jeg kan snakke med ham.
17Da han nærmet seg henne, spurte kvinnen: Er du Joab? Han svarte: Ja, jeg er det. Da sa hun: Hør på ordene fra din tjenestekvinne. Han svarte: Jeg hører.
18Hun sa: I gamle dager pleide de å si, La oss spørre råd hos Abel, og slik endte de saken.
18Da svarte kongen og sa til kvinnen: «Skjul ikke noe for meg av det jeg spør deg om.» Kvinnen sa: «La min herre kongen tale.»
19Kongen sa: «Har Joabs hånd vært med deg i alt dette?» Kvinnen svarte: «Så sant du lever, min herre konge, ingen kan vike til høyre eller venstre fra noe min herre kongen har sagt. Din tjener Joab ga meg beskjed og la alle disse ordene i min munn, din tjenestekvinne.
20For å endre utseendet på saken har din tjener Joab gjort dette. Min herre er vis, som en Guds engel, til å kjenne alt som skjer på jorden.»
21Kongen sa til Joab: «Se, nå har jeg gjort dette. Gå derfor og bring den unge mannen Absalom tilbake.»
1Det ble fortalt Joab: Se, kongen sørger og gråter over Absalom.
2Og seieren den dagen ble til sorg for alle folket, for folket hørte at kongen sørget over sin sønn.
31David sa til Joab og hele folket som var med ham: «Riv klærne deres, ta på dere sekkestrie, og sørg foran Abner.» Og kong David fulgte båren.
8Kongen sa til kvinnen: «Gå hjem, så vil jeg ta meg av saken.»
9Kvinnen fra Tekoa sa til kongen: «Min herre, konge, la skylden falle på meg og på min fars hus, og la kongen og hans trone være skyldfri.»
10Kongen sa: «Hvis noen sier noe til deg, kom til meg, og han skal ikke plage deg mer.»
4Kongen dekket ansiktet og ropte høyt: Min sønn Absalom, Absalom, min sønn, min sønn!
5Joab kom til kongens hus og sa: Du har i dag gjort alle dine tjenere skamfulle, som i dag har reddet ditt liv, dine sønners og døtres liv, dine hustruers liv, og din medhustruers liv;
36Og det skjedde, så snart han hadde gjort slutt på å snakke, at se, kongens sønner kom, og de ropte og gråt; og kongen og alle hans tjenere gråt også sterkt.
37Men Absalom flyktet, og dro til Talmai, Ammihurs sønn, kongen av Gesjur. Og David sørget over sin sønn hver dag.
31Da reiste Joab seg og dro til Absaloms hus og sa til ham: «Hvorfor har dine tjenere satt min åker i brann?»
32Absalom svarte Joab: «Se, jeg sendte bud til deg og sa: ‘Kom hit, så jeg kan sende deg til kongen for å spørre: Hvorfor kom jeg hit fra Gesjur? Det hadde vært bedre for meg å være der ennå. La meg nå se kongens ansikt, og hvis det er urett i meg, så la ham drepe meg.’»
33Så dro Joab til kongen og rapporterte dette. Da han kalte Absalom, kom han til kongen og bøyde seg med ansiktet mot bakken for kongen. Og kongen kysset Absalom.
29Så sendte Absalom bud etter Joab for å sende ham til kongen, men han ville ikke komme til ham. Han sendte igjen en annen gang, men han ville ikke komme.
12Da sa kvinnen: «La din tjenestekvinne få si et ord til min herre kongen.» Han sa: «Tal.»
13Kvinnen sa: «Hvorfor har du da funnet på slik en ting mot Guds folk? Ved å si dette gjør kongen seg skyldig, siden kongen ikke henter hjem igjen den han har forvist.
23Så reiste Joab seg og dro til Gesjur, og han førte Absalom til Jerusalem.
5Herren sa til Ahia: "Se, Jeroboams kone kommer for å spørre deg om sin sønn, for han er syk. Sånn og sånn skal du si til henne; for når hun kommer inn, vil hun late som om hun er en annen kvinne."
19Kvinnen tok og spredte et dekke over brønnens munning og strødde knust korn derpå; og ingenting ble oppdaget.
20Absaloms tjenere kom til kvinnen i huset; og de sa: Hvor er Ahimaas og Jonathan? Kvinnen sa til dem: De har gått over bekken. Og da de lette og ikke kunne finne dem, vendte de tilbake til Jerusalem.
15Derfor er jeg kommet for å tale dette ord til min herre kongen, fordi folket har skremt meg, og din tjenestekvinne tenkte: 'Jeg vil tale til kongen; kanskje vil kongen gjøre sin tjenestekvinne til lags.'
30David gikk oppover Oljeberget, gråtende mens han gikk oppover, med tildekket hode, og han gikk barfot. Og alle de som var med ham tildekket også sine hoder, og de gikk opp gråtende.
31Da reiste kongen seg og rev i stykker sine klær og la seg på bakken; og alle hans tjenere sto med klærne revet i stykker.
32Men Jonadab, sønn av Shimeah, Davids bror, svarte og sa: La ikke min herre tro at de har drept alle de unge mennene, kongens sønner; for Amnon alene er død; for ved Absaloms forordning har dette vært bestemt fra den dagen han tvang sin søster Tamar.
26Da Uria, hennes mann, var død, sørget Uria's kone over mannen sin.
2Absalom stod tidlig opp og stilte seg ved veien til porten. Når noen hadde en sak og kom til kongen for dom, kalte Absalom på dem og spurte: "Hvilken by er du fra?" Og de svarte: "Din tjener er fra en av Israels stammer."
5Dessuten vet du hva Joab, Serujas sønn, gjorde mot meg, hva han gjorde mot de to hærførerne i Israel, Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn, som han drepte, og hvordan han utøste krigsblod i fredstid og satte krigsblod på sitt belte omkring sine hofter og i sine sko på føttene.
6Følgelig bør du handle etter din visdom, og ikke la hans grå hår gå ned til Sheol i fred.
10Absalom, som vi salvet over oss, er død i kamp. Hvorfor sier dere da ingenting om å bringe kongen tilbake?
22Budbringeren dro og kom til David og fortalte alt Joab hadde sagt han skulle si.
2Og Jeroboam sa til sin kone: "Stå opp, jeg ber deg, forkled deg slik at du ikke blir kjent som Jeroboams kone, og dra til Shilo. Der er profeten Ahia som talte om meg at jeg skulle bli konge over dette folket."
19Og Tamar la aske på hodet sitt, rev i stykker sin flerfargede kjortel som hun hadde på seg; og hun la hånden på hodet og gikk bort, mens hun ropte høyt mens hun gikk.
39Og kong David lengtet etter å gå ut til Absalom; for han var trøstet etter Amnon, da han så at han var død.
16Hennes ektemann fulgte henne, gråtende, til Bahurim. Da sa Abner til ham: «Gå tilbake.» Og han vendte tilbake.
17Så sier Herren, hærskarenes Gud: Betrakt dette, og kall på de sørgende kvinnene, så de kan komme; og send bud på de kloke kvinnene, så de kan komme:
17Og han sa: Be kong Salomo (for han vil ikke nekte deg) om å gi meg Abisjag fra Sjunem til kone.
18Batseba sa: Godt; jeg vil snakke for deg med kongen.
21Da sa hans tjenere til ham: Hva er det du har gjort? Du fastet og gråt for barnet mens det levde, men da barnet var dødt, reiste du deg og spiste brød.