2 Samuelsbok 16:17
Absalom spurte Hushai: Er dette din troskap mot din venn? Hvorfor dro du ikke med din venn?
Absalom spurte Hushai: Er dette din troskap mot din venn? Hvorfor dro du ikke med din venn?
Absalom sa til Husjai: Er dette din troskap mot din venn? Hvorfor gikk du ikke med din venn?
Absalom sa til Husjai: Er dette din troskap mot din venn? Hvorfor gikk du ikke med din venn?
Absalom sa til Husjai: «Er dette din troskap mot din venn? Hvorfor gikk du ikke med din venn?»
Absalom sa til Hushai: «Er dette din lojalitet til din venn? Hvorfor gikk du ikke med din venn?»
Absalom sa til Husjai: Er dette din godhet mot din venn? Hvorfor gikk du ikke med din venn?
Og Absalom sa til Hushai: Er dette hvordan du viser vennlighet mot din venn? Hvorfor dro du ikke med din venn?
Men Absalom sa til Husai: Er dette din lojalitet mot din venn? Hvorfor dro du ikke med din venn?
Absalom sa til Hushai: Er dette din kjærlighet mot din venn? Hvorfor gikk du ikke med din venn?
Absalom spurte Hushai: «Er dette din vennlighet mot din venn? Hvorfor dro du ikke med din venn?»
Absalom spurte Hushai: «Er dette din omsorg for din venn? Hvorfor fulgte du ikke din venn?»
Absalom spurte Hushai: «Er dette din vennlighet mot din venn? Hvorfor dro du ikke med din venn?»
Absalom spurte Hushai: «Er dette din troskap mot din venn? Hvorfor dro du ikke med din venn?»
Absalom said to Hushai, "Is this the loyalty you show your friend? Why didn’t you go with your friend?"
Absalom sa til Hushai: 'Er dette din lojalitet mot din venn? Hvorfor gikk du ikke med din venn?'
Men Absalom sagde til Husai: Er denne din Miskundhed mod din Ven? hvorfor drog du ikke med din Ven?
And Absalom said to Hushai, Is this thy kindness to thy friend? why wentest thou not with thy friend?
Absalom spurte Hushai: Er dette din lojalitet mot din venn? Hvorfor fulgte du ikke med din venn?
And Absalom said to Hushai, Is this your kindness to your friend? Why did you not go with your friend?
And Absalom said to Hushai, Is this thy kindness to thy friend? why wentest thou not with thy friend?
Absalom sa til Husjai: Er dette din kjærlighet til din venn? Hvorfor gikk du ikke med din venn?
Absalom sa til Hushai: 'Er dette lojaliteten du viser din venn? Hvorfor gikk du ikke med din venn?'
Absalom spurte: 'Er dette din kjærlighet til vennen din? Hvorfor dro du ikke med vennen din?'
And Absalom{H53} said{H559} to Hushai,{H2365} Is this thy kindness{H2617} to thy friend?{H7453} why wentest{H1980} thou not with thy friend?{H7453}
And Absalom{H53} said{H559}{(H8799)} to Hushai{H2365}, Is this thy kindness{H2617} to thy friend{H7453}? why wentest{H1980}{(H8804)} thou not with thy friend{H7453}?
Absalom sayde vnto Chusai: Is this thy mercy vnto thy frende? Why art thou not gone with thy frende?
Then Absalom sayd to Hushai, Is this thy kindenes to thy friend? Why wentest thou not with thy friend?
And Absalom sayde to Husai: Is this the kindnesse to thy frende? Why wentest thou not with him?
And Absalom said to Hushai, [Is] this thy kindness to thy friend? why wentest thou not with thy friend?
Absalom said to Hushai, Is this your kindness to your friend? Why didn't you go with your friend?
And Absalom saith unto Hushai, `This thy kindness with thy friend! why hast thou not gone with thy friend?'
And Absalom said to Hushai, Is this thy kindness to thy friend? why wentest thou not with thy friend?
And Absalom said, Is this your love for your friend? why did you not go with your friend?
Absalom said to Hushai, "Is this your kindness to your friend? Why didn't you go with your friend?"
Absalom said to Hushai,“Do you call this loyalty to your friend? Why didn’t you go with your friend?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Absalom og alle folket, Israels menn, kom til Jerusalem, og Ahitofel var med ham.
16 Hushai, arkitten, Davids venn, kom til Absalom og sa til ham: Leve kongen! Leve kongen!
37 Så kom Husjai, Davids venn, inn i byen da Absalom kom til Jerusalem.
4 Dette forslaget behaget Absalom og alle Israels eldste.
5 Da sa Absalom: Kall nå også på Husai fra Ark, og la oss høre hva han også sier.
6 Og da Husai kom til Absalom, sa Absalom til ham: Ahitofel har talt på denne måten: Skal vi gjøre etter hans ord? Hvis ikke, tal du.
7 Husai sa til Absalom: Det rådet Ahitofel har gitt denne gangen, er ikke godt.
8 Husai sa videre: Du kjenner din far og hans menn, at de er mektige menn, og de er oppbrakte i sinnet, som en bjørn som er fratatt ungene sine i marken; og din far er en krigsmann som ikke vil holde seg blant folket.
9 Se, han er nå skjult i en eller annen grop eller et annet sted: og det vil skje, når noen av dem faller ved første møte, at den som hører det vil si: Det har vært et slag blant folket som følger Absalom.
18 Hushai svarte Absalom: Nei, men hvem Herren og dette folket og alle Israels menn har valgt, vil jeg tilhøre, og hos ham vil jeg bli.
19 Og igjen, hvem skulle jeg tjene? Skulle jeg ikke tjene i din sønns nærvær? Som jeg har tjent i din fars nærvær, slik vil jeg være i din nærvær.
20 Da sa Absalom til Ahitofel: Gi råd om hva vi skal gjøre.
14 Og Absalom og hele Israels menn sa: Husais råd fra Ark er bedre enn Ahitofels råd. For Herren hadde bestemt å føre Ahitofels gode råd til fall, for at Herren kunne bringe ulykke over Absalom.
15 Så sa Husai til prestene Sadok og Abjatar: Slik har Ahitofel rådet Absalom og Israels eldste; og slik har jeg rådet.
16 Nå, send raskt og fortell David, og si: Ikke bli her ved vadestedene i ørkenen i natt, men gå over, ellers blir kongen oppslukt og alt folket som er med ham.
24 Og Absalom kom til kongen og sa: Se nå, din tjener har saueklippere; la kongen, ber jeg deg, og hans tjenere gå med din tjener.
25 Men kongen sa til Absalom: Nei, min sønn, la oss ikke alle gå, for at vi ikke skal være en byrde for deg. Og han ba ham instendig, men han ville ikke gå, men velsignet ham.
26 Da sa Absalom: Om ikke, la min bror Amnon gå med oss. Og kongen sa til ham: Hvorfor skal han gå med deg?
27 Men Absalom presset ham, og han lot Amnon og alle kongens sønner gå med ham.
24 David kom til Mahanaim. Absalom krysset Jordan med alle Israels menn som var med ham.
31 Da reiste Joab seg og dro til Absaloms hus og sa til ham: «Hvorfor har dine tjenere satt min åker i brann?»
32 Absalom svarte Joab: «Se, jeg sendte bud til deg og sa: ‘Kom hit, så jeg kan sende deg til kongen for å spørre: Hvorfor kom jeg hit fra Gesjur? Det hadde vært bedre for meg å være der ennå. La meg nå se kongens ansikt, og hvis det er urett i meg, så la ham drepe meg.’»
33 Så dro Joab til kongen og rapporterte dette. Da han kalte Absalom, kom han til kongen og bøyde seg med ansiktet mot bakken for kongen. Og kongen kysset Absalom.
33 Akitofel var kongens rådgiver; og Husjai, en Arkitt, var kongens venn.
6 ved at du elsker dem som hater deg, og hater dem som elsker deg. For i dag har du vist at fyrster og tjenere ingenting betyr for deg, for i dag forstår jeg at hvis Absalom hadde levd og vi alle hadde vært døde, da hadde det vært godt i dine øyne.
2 Absalom stod tidlig opp og stilte seg ved veien til porten. Når noen hadde en sak og kom til kongen for dom, kalte Absalom på dem og spurte: "Hvilken by er du fra?" Og de svarte: "Din tjener er fra en av Israels stammer."
3 Absalom sa til dem: "Se, din sak er god og rett, men det er ingen som kongen har utpekt til å høre deg."
11 To hundre menn fra Jerusalem gikk sammen med Absalom. De var innbudte, og de gikk i sin enkelhet; de visste ikke om noe.
12 Absalom sendte bud etter Ahitofel fra Gilo, Davids rådgiver, fra byen hans, Gilo, mens han ofret ofre. Sammenkomsten ble sterk, for folket som støttet Absalom, ble stadig flere.
13 Da kom det en budbringer til David og sa: "Israels folks hjerter følger Absalom."
6 Slik gjorde Absalom med hele Israel som kom til kongen for dom, og Absalom stjal hjertene til Israels menn.
31 Det ble fortalt David: "Ahitofel er blant de som har sammensverget seg med Absalom." David sa: "Herre, ydmyk jeg deg, omdann Ahitofels råd til dårskap."
32 Da David kom til toppen av bakken, hvor Gud ble tilbedt, se, der kom Husjai, arkitten, for å møte ham, med øverste klesplagget revet i stykker og jord på hodet.
33 David sa til ham: "Hvis du følger meg, vil du være til byrde for meg.
34 Men hvis du vender tilbake til byen og sier til Absalom: 'Jeg vil tjene deg, konge; slik jeg tidligere har vært din fars tjener, vil jeg nå være din tjener,' da vil du kunne forpurre Ahitofels råd for meg.
35 Er ikke Sadok og Abiatar prestene der hos deg? Alt du hører fra kongens hus, skal du fortelle til Sadok og Abiatar prestene.
10 Absalom, som vi salvet over oss, er død i kamp. Hvorfor sier dere da ingenting om å bringe kongen tilbake?
32 Kongen sa til kusjitten, Er det vel med den unge mannen Absalom? Kusjitten svarte, Måtte kongens fiender og alle som reiser seg for å skade deg, bli som den unge mannen er.
33 Kongen ble dypt beveget, gikk opp til kammeret over porten og gråt. Som han gikk, sa han, Min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Hadde jeg bare dødd i ditt sted, Absalom, min sønn, min sønn!
19 Kongen sa da til Ittai fra Gat: "Hvorfor går du også med oss? Vend tilbake og bli hos kongen, for du er en utlending og i landflyktighet, vend tilbake til ditt sted."
20 Du kom jo bare i går, og i dag skal jeg få deg til å flakke omkring med oss? Når jeg selv må gå hvor jeg kan, vend tilbake og ta dine brødre med deg; måtte barmhjertighet og sannhet være med deg."
29 Så sendte Absalom bud etter Joab for å sende ham til kongen, men han ville ikke komme til ham. Han sendte igjen en annen gang, men han ville ikke komme.
1 Ahitofel sa til Absalom: La meg nå velge ut tolv tusen mann, og jeg vil reise meg for å forfølge David i natt.
29 Kongen sa, Er det vel med den unge mannen Absalom? Ahima'as svarte, Da Joab sendte kongens tjener, ja meg din tjener, så jeg et stort oppstyr, men jeg visste ikke hva det var.
20 Absaloms tjenere kom til kvinnen i huset; og de sa: Hvor er Ahimaas og Jonathan? Kvinnen sa til dem: De har gått over bekken. Og da de lette og ikke kunne finne dem, vendte de tilbake til Jerusalem.
7 Men vis vennlighet mot sønnene til Barsillai, gileaditten, og la dem spise ved ditt bord, for de støttet meg da jeg flyktet fra Absalom, din bror.
37 Men Absalom flyktet, og dro til Talmai, Ammihurs sønn, kongen av Gesjur. Og David sørget over sin sønn hver dag.
24 Men kongen sa: «La ham dra til sitt eget hus, men han skal ikke se mitt ansikt.» Så dro Absalom til sitt eget hus og så ikke kongens ansikt.
15 Og David sa til Abner: Er du ikke en tapper mann? Og hvem er lik deg i Israel? Hvorfor har du da ikke holdt vakt over din herre, kongen? For det har gått en av folket inn for å ødelegge kongen, din herre.
24 Joab kom da til kongen og sa: «Hva har du gjort? Se, Abner kom til deg; hvorfor har du latt ham dra, slik at han er sluppet unna?»