2 Samuelsbok 16:3
Kongen spurte: Hvor er din herres sønn? Ziba svarte kongen: Han er blitt i Jerusalem, for han sa: I dag vil Israels hus gi meg tilbake min fars rike.
Kongen spurte: Hvor er din herres sønn? Ziba svarte kongen: Han er blitt i Jerusalem, for han sa: I dag vil Israels hus gi meg tilbake min fars rike.
Kongen sa: Hvor er din herres sønn? Siba svarte kongen: Han blir i Jerusalem, for han sa: I dag skal Israels hus gi meg min fars kongedømme tilbake.
Da sa kongen: Hvor er din herres sønn? Siba svarte kongen: Se, han blir i Jerusalem, for han sa: I dag vil Israels hus gi meg min fars kongedømme tilbake.
Kongen spurte: «Hvor er din herres sønn?» Siba svarte kongen: «Se, han blir i Jerusalem, for han sa: I dag vil Israels hus gi meg tilbake min fars kongedømme.»
Kongen spurte: «Hvor er din herres sønn?» Siba svarte kongen: «Han er i Jerusalem, for han sa: I dag vil Israels hus gi tilbake til meg min fars kongerike.»
Kongen spurte: Men hvor er din herres sønn? Og Siba svarte kongen: Se, han forblir i Jerusalem, for han sa: I dag vil Israels hus gi meg min fars kongerike tilbake.
Og kongen sa: Hvor er din herres sønn? Ziba svarte kongen: Se, han er i Jerusalem, for han sa: I dag skal mitt fars kongedømme bli gjenvunnet av Israels hus.
Kongen spurte: Hvor er din herres sønn? Ziba svarte kongen: Han ble i Jerusalem, for han sa: I dag skal Israels hus gi meg tilbake min fars rike.
Kongen sa: Hvor er sønnen til din herre? Siba svarte kongen: Se, han er igjen i Jerusalem, for han sa: I dag vil Israels hus gi meg min fars kongedømme tilbake.
Kongen spurte: «Og hvor er din herres sønn?» Siba svarte kongen: «Se, han ble værende i Jerusalem, for han sa: I dag skal Israels hus gi meg min fars kongedømme tilbake.»
Da sa kongen: «Hvor er din herres sønn?» Ziba svarte kongen: «Se, han oppholder seg i Jerusalem, for han sa: I dag skal Israels hus gi meg min fars rike.»
Kongen spurte: «Og hvor er din herres sønn?» Siba svarte kongen: «Se, han ble værende i Jerusalem, for han sa: I dag skal Israels hus gi meg min fars kongedømme tilbake.»
Kongen spurte: «Hvor er din herres sønn?» Siba svarte kongen: «Han ble igjen i Jerusalem, for han sa: 'I dag vil Israels hus gi meg min farfar Sauls kongedømme tilbake.'»
The king then asked, "Where is your master’s grandson?" Ziba replied to the king, "He is staying in Jerusalem because he said, 'Today the house of Israel will restore to me my grandfather’s kingdom.'"
Kongen spurte: 'Hvor er din herres sønn?' Siba svarte: 'Han er i Jerusalem, for han sier: I dag vil Israel gi meg min fars kongerike tilbake.'
Og Kongen sagde: Men hvor er din Herres Søn? og Ziba sagde til Kongen: See, han blev i Jerusalem, thi han sagde: Idag skal Israels Huus give mig min Faders Rige igjen.
And the king said, And where is thy master's son? And Ziba said unto the king, Behold, he abideth at Jerusalem: for he said, To day shall the house of Israel restore me the kingdom of my father.
Kongen spurte: Hvor er din herres sønn? Ziba svarte: Se, han er i Jerusalem. Han sa nemlig: I dag skal Israels hus gi meg tilbake riket til min far.
And the king said, And where is your master's son? And Ziba said to the king, Behold, he remains at Jerusalem: for he said, Today shall the house of Israel restore me the kingdom of my father.
And the king said, And where is thy master's son? And Ziba said unto the king, Behold, he abideth at Jerusalem: for he said, To day shall the house of Israel restore me the kingdom of my father.
Kongen spurte: Hvor er din herres sønn? Siba svarte: Han er i Jerusalem, for han sa: I dag vil Israels hus gi meg tilbake min fars rike.
Kongen spurte: 'Hvor er sønnen til din herre?' Siba svarte kongen: 'Han er i Jerusalem, for han sa: I dag skal Israels hus gi meg min fars kongedømme tilbake.'
Kongen spurte: 'Hvor er din herres sønn?' Siba svarte: 'Han er fortsatt i Jerusalem, for han sa: I dag vil Israel gi meg tilbake min fars kongedømme.'
The kynge sayde: Where is thy lordes sonne? Siba sayde vnto the kynge: Beholde, he abyde that Ierusale, for he saide: To daye shal ye house of Israel restore my fathers kigdome vnto me.
And the king sayde, But where is thy masters sonne? Then Ziba answered the King, Beholde, he remayneth in Ierusalem: for he sayde, This day shall the house of Israel restore me the kingdome of my father.
And the king sayde: Where is thy maisters sonne? Ziba aunswered vnto the king, Behold he tarieth still at Hierusalem: For he sayde, This day shall the house of Israel restore me the kingdome of my father.
And the king said, And where [is] thy master's son? And Ziba said unto the king, Behold, he abideth at Jerusalem: for he said, To day shall the house of Israel restore me the kingdom of my father.
The king said, Where is your master's son? Ziba said to the king, Behold, he abides at Jerusalem; for he said, Today will the house of Israel restore me the kingdom of my father.
And the king saith, `And where `is' the son of thy lord?' and Ziba saith unto the king, `Lo, he is abiding in Jerusalem, for he said, To-day do the house of Israel give back to me the kingdom of my father.'
And the king said, And where is thy master's son? And Ziba said unto the king, Behold, he abideth at Jerusalem; for he said, To-day will the house of Israel restore me the kingdom of my father.
And the king said, And where is your master's son? And Ziba said, He is still at Jerusalem: for he said, Today Israel will give back to me the kingdom of my father.
The king said, "Where is your master's son?" Ziba said to the king, "Behold, he is staying in Jerusalem; for he said, 'Today the house of Israel will restore me the kingdom of my father.'"
The king asked,“Where is your master’s grandson?” Ziba replied to the king,“He remains in Jerusalem, for he said,‘Today the house of Israel will give back to me my grandfather’s kingdom.’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Da sa kongen til Ziba: Alt som tilhører Mephiboshet, er ditt. Og Ziba sa: Jeg bøyer meg, la meg finne nåde for dine øyne, min herre kongen.
5Da kong David kom til Bahurim, kom en mann fra Sauls slektshus ut derfra. Han hette Sjime'i, sønn av Gera. Han kom ut og forbannet mens han gikk.
1David sa: Er det noen igjen av Sauls hus, som jeg kan vise godhet for Jonatans skyld?
2Det var en av Sauls tjenere som hette Siba, og de kalte ham fram til David. Kongen sa til ham: Er du Siba? Han svarte: Din tjener er han.
3Kongen sa: Er det ikke noen igjen av Sauls hus, som jeg kan vise Guds godhet mot? Siba svarte kongen: Jonathan har en sønn som er lam i begge føtter.
4Kongen spurte: Hvor er han? Siba svarte: Han er i huset til Makir, Ammiels sønn, i Lo-Debar.
5Da sendte kong David og hentet ham fra huset til Makir, Ammiels sønn, i Lo-Debar.
6Mephiboshet, Jonatans sønn, Sauls sønn, kom til David og kastet seg ned med ansiktet mot jorden og tilba. David sa: Mephiboshet! Han svarte: Her er din tjener.
7David sa til ham: Frykt ikke, for jeg vil vise deg godhet for din far Jonatans skyld og gi deg tilbake all Sauls jord, din farfar. Du skal alltid spise ved mitt bord.
8Han kastet seg ned og sa: Hva er din tjener, at du ser til en død hund som meg?
9Da kalte kongen på Siba, Sauls tjener, og sa til ham: Alt som tilhørte Saul og hele hans hus har jeg gitt til din herres sønn.
10Du, dine sønner og dine tjenere skal drive jorden for ham og sørge for at din herres sønn har mat, men Mephiboshet, din herres sønn, skal alltid spise ved mitt bord. Siba hadde femten sønner og tjue tjenere.
11Siba sa til kongen: Etter alt det min herre kongen har befalt sin tjener, så skal din tjener gjøre. Hva angår Mephiboshet, sa kongen, han skal spise ved mitt bord som en av kongens sønner.
12Mephiboshet hadde en ung sønn som het Mika. Alle som bodde i Sibas hus, var tjenere for Mephiboshet.
13Mephiboshet bodde i Jerusalem; for han spiste alltid ved kongens bord. Han var lam i begge føtter.
28For hele min fars hus var som døde menn for min herre kongen, men du lot din tjener sitte blant dem som spiser ved ditt eget bord. Hva rett har jeg da til å rope videre til kongen?
29Kongen sa til ham: Hvorfor taler du mer om dine saker? Jeg sier, du og Siba skal dele landet.
30Mefiboset sa til kongen: Ja, la ham ta alt, siden min herre kongen har kommet hjem i fred.
1Da David var kommet litt forbi toppen av høyden, kom Ziba, Mephiboshets tjener, imot ham med et par esler salet, lastet med to hundre brød, hundre klaser rosiner, hundre sommerfrukter og en krukke vin.
2Kongen spurte Ziba: Hva vil du med dette? Ziba svarte: Eslene er til kongens hus å ride på, brødet og sommerfruktene er til de unge mennene å spise, og vinen er til den som er utmattet i ørkenen, så de kan drikke.
24Mefiboset, Sauls sønn, kom ned for å møte kongen; han hadde verken stelt føttene, trimmet sitt skjegg eller vasket klærne fra den dagen kongen dro, til den dag han kom hjem i fred.
25Da han kom til Jerusalem for å møte kongen, spurte kongen ham: Hvorfor dro du ikke med meg, Mefiboset?
26Og han svarte: Min herre, konge, min tjener bedro meg, for din tjener sa: Jeg vil sadle eselet mitt, så jeg kan ri på det og dra med kongen, siden tjeneren din er halt.
10å overføre riket fra Sauls hus og etablere Davids trone over Israel og Juda, fra Dan til Be’er-Sjeba.
22David sa: Hva har jeg med dere å gjøre, dere Serujas sønner, at dere i dag skal være fiender mot meg? Skal noen manndrap finne sted i dag i Israel? Vet jeg ikke at i dag er jeg konge over Israel?
19Kongen sa da til Ittai fra Gat: "Hvorfor går du også med oss? Vend tilbake og bli hos kongen, for du er en utlending og i landflyktighet, vend tilbake til ditt sted."
20Du kom jo bare i går, og i dag skal jeg få deg til å flakke omkring med oss? Når jeg selv må gå hvor jeg kan, vend tilbake og ta dine brødre med deg; måtte barmhjertighet og sannhet være med deg."
56Kongen sa: Spør etter hvis sønn denne unggutten er.
7Men kongen sparte Mefibosjet, sønnen til Jonatan, Sauls sønn, på grunn av Herrens ed som var mellom dem, mellom David og Jonatan, Sauls sønn.
11Kong David sendte bud til prestene Sadok og Abiatar og sa: Tal til Judas eldste og si: Hvorfor er dere de siste til å hente kongen tilbake til hans hus? For hele Israels tale har nådd kongen om å bringe ham tilbake til hans hus.
8Herren har latt all Sauls blods skyld komme over deg, han som du har hersket over. Herren har gitt riket i din sønn Absaloms hånd, og se, nå er du fanget i din egen ondskap, for du er en blodig mann.
9Da sa Abisjai, Serujas sønn, til kongen: Hvorfor skal denne døde hunden få forbande min herre, kongen? La meg gå over og hogge hodet av ham.
10Men kongen sa: Hva har jeg med dere å gjøre, dere Serujas sønner? La ham bare forbanne, for dersom Herren har sagt til ham: Forbann David, hvem kan da si: Hvorfor har du gjort så?
36Kongen kalte også til Sjimei og sa til ham: Bygg deg et hus i Jerusalem og bo der, og dra ikke ut derfra noe sted.
20Og nå, min herre konge, alle Israels øyne er vendt mot deg, at du skal fortelle dem hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham.
16For kongen vil nok høre og fri sin tjener fra hånden til mannen som ville ødelegge både meg og min sønn fra Guds arv.
38Kongen sa til sine tjenere: «Vet dere ikke at det er falt en fyrste og en stor mann i Israel i dag?
38Sjimei sa til kongen: Det er rett; som Herren min konge har sagt, slik skal din tjener gjøre. Så bodde Sjimei i Jerusalem i mange dager.
27Er dette gjort av min herre kongen, uten at du har fortalt dine tjenere hvem som skal sitte på tronen til min herre kongen etter ham?
15Og han sa: Du vet at kongedømmet var mitt, og at hele Israel så på meg for å regne som konge; men kongedømmet vendte seg og ble til min brors, for det var hans fra Herren.
36Din tjener vil bare gå litt over Jordan med kongen: hvorfor skulle kongen gi meg slik belønning?
27Kongen sa også til Sadok presten: "Er ikke du en seer? Vend tilbake til byen i fred, og dine to sønner med deg, Ahima’as, din sønn, og Jonatan, Abiatars sønn.
25Kongen sa til Sadok: "Ta Guds ark med tilbake til byen. Om jeg finner nåde i Herrens øyne, vil han føre meg tilbake igjen og la meg se den og hans bolig.
8De brakte Ishbosjets hode til David i Hebron og sa til kongen: Se, hodet til Ishbosjet, Sauls sønn, din fiende, som søkte å ta ditt liv. Herren har i dag hevnet min herre kongen på Saul og hans etterkommere.
17Det var tusen menn fra Benjamin med ham, og Siba, Sauls tjeners husstands tjener, med sine femten sønner og tjue tjenere; de krysset Jordan foran kongen.
3Hele forsamlingen sluttet en pakt med kongen i Guds hus. Og han sa til dem: Se, kongens sønn skal regjere, som Herren har talt om Davids sønner.
16Nå derfor, å Herre, Israels Gud, hold ditt løfte til din tjener David, min far, som du lovet ham, og sa: Det skal ikke mangle en mann for deg til å sitte på Israels trone, hvis bare dine barn tar seg i akt for sin vei, så de vandrer i min lov, slik som du har vandret for meg.
31Så lenge Isais sønn lever på jorden, vil verken du eller ditt kongedømme bli opprettet. Nå, send bud og få ham hit til meg, for han skal dø.
19Og han sa til kongen: Må ikke min herre tilregne meg urett, og ikke husk hva din tjener gjorde feil den dagen min herre kongen dro ut av Jerusalem, slik at kongen skulle bære nag imot det.
17Og Saul kjente igjen Davids stemme og sa: Er det din stemme, min sønn David? Og David sa: Det er min stemme, herre, konge.