2 Samuelsbok 19:29
Kongen sa til ham: Hvorfor taler du mer om dine saker? Jeg sier, du og Siba skal dele landet.
Kongen sa til ham: Hvorfor taler du mer om dine saker? Jeg sier, du og Siba skal dele landet.
Da sa kongen til ham: Hvorfor taler du mer om dine saker? Jeg har sagt: Du og Siba skal dele landet.
For hele min fars hus var ikke annet enn folk som fortjente døden for min herre kongen; men du satte din tjener blant dem som spiser ved ditt bord. Hva har jeg da ennå av rett til å klage eller rope til kongen?»
For hele min fars hus fortjente ikke annet enn døden for min herre kongen. Likevel satte du din tjener blant dem som spiser ved ditt bord. Hva rett har jeg da ennå, og hva mer skulle jeg rope til kongen?»
For hele min fars hus var bare dødsmenn for min herre kongen. Men likevel har du plassert din tjener blant dem som spiser ved ditt bord. Hva mer kan jeg forvente å få si til kongen?
Kongen sa til ham: Hvorfor snakker du enda om dine saker? Jeg har sagt: Du og Siba skal dele landet.
Og kongen sa til ham: "Hvorfor snakker du mer om dine saker? Jeg har sagt: Du og Ziba skal dele landet."
Kongen sa til ham: Hvorfor trenger du å snakke mer om dine forhold? Jeg har bestemt: Du og Siba skal dele jorden.
'For hele min fars hus var bare dødens menn for min herre og konge, men du satte din tjener blant dem som spiser ved ditt bord. Hva rett har jeg da til å rope videre til kongen?'
Og kongen sa til ham: «Hvorfor snakker du mer om dine saker? Jeg har sagt: Du og Siba skal dele landet.»
Da sa kongen til ham: «Hvorfor fortsetter du å snakke om dine saker? Jeg har sagt at du og Ziba skal dele landet.»
Og kongen sa til ham: «Hvorfor snakker du mer om dine saker? Jeg har sagt: Du og Siba skal dele landet.»
For hele min fars hus fortjente bare døden for min herre kongens hånd. Likevel satte du din tjener blant dem som spiser ved ditt bord. Hva rett har jeg da til å kreve eller klage til kongen mer?"
All my grandfather's descendants deserved nothing but death from my lord the king. But you placed your servant among those who eat at your table. So what right do I have to make any more appeals to the king?
For hele min fars hus fortjente bare døden fra min herre kongen, men du satte din tjener blant de som spiser ved ditt bord. Hva rett har jeg til å klage til kongen?'
Og Kongen sagde til ham: Hvorfor vil du ydermere tale om dine Sager? jeg haver sagt det: Du og Ziba skulle dele Ageren.
And the king said unto him, Why speakest thou any more of thy matters? I have said, Thou and Ziba divide the land.
Kongen sa til ham: Hvorfor snakker du mer om dine saker? Jeg har sagt at du og Siba skal dele landet.
And the king said to him, Why speak any more of your matters? I have said, You and Ziba divide the land.
And the king said unto him, Why speakest thou any more of thy matters? I have said, Thou and Ziba divide the land.
Kongen sa til ham: Hvorfor taler du mer om din sak? Jeg sier: Du og Siba skal dele landet.
Kongen sa til ham: «Hvorfor taler du mer om dine saker? Jeg har sagt at du og Siba skal dele eiendommen.»
Kongen sa: Si ikke mer om dette, jeg sier at du og Siba skal dele jorden.
And the king{H4428} said{H559} unto him, Why speakest{H1696} thou any more of thy matters?{H1697} I say,{H559} Thou and Ziba{H6717} divide{H2505} the land.{H7704}
And the king{H4428} said{H559}{(H8799)} unto him, Why speakest{H1696}{(H8762)} thou any more of thy matters{H1697}? I have said{H559}{(H8804)}, Thou and Ziba{H6717} divide{H2505}{(H8799)} the land{H7704}.
The kynge sayde vnto him: What speakest thou yet more of thy matter? I haue sayde: Thou and Siba parte the londe betwene you.
And the king said vnto him, Why speakest thou any more of thy matters? I haue said, Thou, and Ziba deuide the landes.
And the king said vnto him: Why speakest thou any more of thy matters? I haue saide, Thou and Ziba deuide the landes betweene you.
And the king said unto him, Why speakest thou any more of thy matters? I have said, Thou and Ziba divide the land.
The king said to him, Why speak you any more of your matters? I say, You and Ziba divide the land.
And the king saith to him, `Why dost thou speak any more of thy matters? I have said, Thou and Ziba -- share ye the field.'
And the king said unto him, Why speakest thou any more of thy matters? I say, Thou and Ziba divide the land.
And the king said, Say nothing more about these things. I say, Let there be a division of the land between Ziba and you.
The king said to him, "Why do you speak any more of your matters? I say, you and Ziba divide the land."
Then the king replied to him,“Why should you continue speaking like this? You and Ziba will inherit the field together.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30 Mefiboset sa til kongen: Ja, la ham ta alt, siden min herre kongen har kommet hjem i fred.
2 Kongen spurte Ziba: Hva vil du med dette? Ziba svarte: Eslene er til kongens hus å ride på, brødet og sommerfruktene er til de unge mennene å spise, og vinen er til den som er utmattet i ørkenen, så de kan drikke.
3 Kongen spurte: Hvor er din herres sønn? Ziba svarte kongen: Han er blitt i Jerusalem, for han sa: I dag vil Israels hus gi meg tilbake min fars rike.
4 Da sa kongen til Ziba: Alt som tilhører Mephiboshet, er ditt. Og Ziba sa: Jeg bøyer meg, la meg finne nåde for dine øyne, min herre kongen.
1 David sa: Er det noen igjen av Sauls hus, som jeg kan vise godhet for Jonatans skyld?
2 Det var en av Sauls tjenere som hette Siba, og de kalte ham fram til David. Kongen sa til ham: Er du Siba? Han svarte: Din tjener er han.
3 Kongen sa: Er det ikke noen igjen av Sauls hus, som jeg kan vise Guds godhet mot? Siba svarte kongen: Jonathan har en sønn som er lam i begge føtter.
4 Kongen spurte: Hvor er han? Siba svarte: Han er i huset til Makir, Ammiels sønn, i Lo-Debar.
5 Da sendte kong David og hentet ham fra huset til Makir, Ammiels sønn, i Lo-Debar.
6 Mephiboshet, Jonatans sønn, Sauls sønn, kom til David og kastet seg ned med ansiktet mot jorden og tilba. David sa: Mephiboshet! Han svarte: Her er din tjener.
7 David sa til ham: Frykt ikke, for jeg vil vise deg godhet for din far Jonatans skyld og gi deg tilbake all Sauls jord, din farfar. Du skal alltid spise ved mitt bord.
8 Han kastet seg ned og sa: Hva er din tjener, at du ser til en død hund som meg?
9 Da kalte kongen på Siba, Sauls tjener, og sa til ham: Alt som tilhørte Saul og hele hans hus har jeg gitt til din herres sønn.
10 Du, dine sønner og dine tjenere skal drive jorden for ham og sørge for at din herres sønn har mat, men Mephiboshet, din herres sønn, skal alltid spise ved mitt bord. Siba hadde femten sønner og tjue tjenere.
11 Siba sa til kongen: Etter alt det min herre kongen har befalt sin tjener, så skal din tjener gjøre. Hva angår Mephiboshet, sa kongen, han skal spise ved mitt bord som en av kongens sønner.
12 Mephiboshet hadde en ung sønn som het Mika. Alle som bodde i Sibas hus, var tjenere for Mephiboshet.
13 Mephiboshet bodde i Jerusalem; for han spiste alltid ved kongens bord. Han var lam i begge føtter.
22 David sa: Hva har jeg med dere å gjøre, dere Serujas sønner, at dere i dag skal være fiender mot meg? Skal noen manndrap finne sted i dag i Israel? Vet jeg ikke at i dag er jeg konge over Israel?
23 Og kongen sa til Shimei: Du skal ikke dø. Og kongen sverget det til ham.
24 Mefiboset, Sauls sønn, kom ned for å møte kongen; han hadde verken stelt føttene, trimmet sitt skjegg eller vasket klærne fra den dagen kongen dro, til den dag han kom hjem i fred.
25 Da han kom til Jerusalem for å møte kongen, spurte kongen ham: Hvorfor dro du ikke med meg, Mefiboset?
26 Og han svarte: Min herre, konge, min tjener bedro meg, for din tjener sa: Jeg vil sadle eselet mitt, så jeg kan ri på det og dra med kongen, siden tjeneren din er halt.
27 Han baktalte din tjener for min herre kongen, men min herre kongen er som en Guds engel, gjør derfor hva som er godt i dine øyne.
28 For hele min fars hus var som døde menn for min herre kongen, men du lot din tjener sitte blant dem som spiser ved ditt eget bord. Hva rett har jeg da til å rope videre til kongen?
36 Din tjener vil bare gå litt over Jordan med kongen: hvorfor skulle kongen gi meg slik belønning?
9 Da sa Abisjai, Serujas sønn, til kongen: Hvorfor skal denne døde hunden få forbande min herre, kongen? La meg gå over og hogge hodet av ham.
10 Men kongen sa: Hva har jeg med dere å gjøre, dere Serujas sønner? La ham bare forbanne, for dersom Herren har sagt til ham: Forbann David, hvem kan da si: Hvorfor har du gjort så?
42 Alle Judas menn svarte Israels menn: Fordi kongen er nær slektning til oss. Hvorfor er dere sinte for dette? Har vi spist på kongens regning? Eller har han gitt oss noen gave?
43 Israels menn svarte Judas menn og sa: Vi har ti deler i kongen og har også mer rett i David enn dere. Hvorfor har dere da foraktet oss, slik at vår stemme ikke først ble hørt når det gjaldt å bringe vår konge tilbake? Men Judas menns ord var hardere enn Israels menns ord.
15 Og han sa: Du vet at kongedømmet var mitt, og at hele Israel så på meg for å regne som konge; men kongedømmet vendte seg og ble til min brors, for det var hans fra Herren.
38 Kongen svarte: Kimham skal gå over med meg, og jeg vil gjøre for ham det som synes godt for deg. Alt du ønsker av meg, skal jeg gjøre for deg.
18 Og han sa: Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort? Og hva ondt har jeg i min hånd?
19 Hør nå, jeg ber deg, min herre kongen, din tjeners ord. Hvis det er Herren som har oppildnet deg mot meg, la ham motta et offer; men hvis det er mennesker, måtte de være forbannet for Herren, for de har drevet meg bort i dag fra å ha del i Herrens arv, og sier: Gå og tjen andre guder.
17 Herren har gjort mot deg som han talte ved meg. Herren har revet kongeriket ut av din hånd og gitt det til din neste, til David.
7 Men kongen sparte Mefibosjet, sønnen til Jonatan, Sauls sønn, på grunn av Herrens ed som var mellom dem, mellom David og Jonatan, Sauls sønn.
10 Kongen sa: «Hvis noen sier noe til deg, kom til meg, og han skal ikke plage deg mer.»
19 Kongen sa da til Ittai fra Gat: "Hvorfor går du også med oss? Vend tilbake og bli hos kongen, for du er en utlending og i landflyktighet, vend tilbake til ditt sted."
20 Du kom jo bare i går, og i dag skal jeg få deg til å flakke omkring med oss? Når jeg selv må gå hvor jeg kan, vend tilbake og ta dine brødre med deg; måtte barmhjertighet og sannhet være med deg."
17 Det var tusen menn fra Benjamin med ham, og Siba, Sauls tjeners husstands tjener, med sine femten sønner og tjue tjenere; de krysset Jordan foran kongen.
18 En fergebåt kom over for å føre kongens hus over og gjøre det han ønsket. Shimei, Gers sønn, falt ned foran kongen da han hadde krysset Jordan.
19 Og han sa til kongen: Må ikke min herre tilregne meg urett, og ikke husk hva din tjener gjorde feil den dagen min herre kongen dro ut av Jerusalem, slik at kongen skulle bære nag imot det.
30 Når Herren gjør for min herre alt det gode han har lovet deg, og setter deg som fyrste over Israel,
15 Må derfor Herren være dommer og avsi dom mellom meg og deg, og se og føre min sak, og redde meg fra din hånd.
19 Kongen sa: «Har Joabs hånd vært med deg i alt dette?» Kvinnen svarte: «Så sant du lever, min herre konge, ingen kan vike til høyre eller venstre fra noe min herre kongen har sagt. Din tjener Joab ga meg beskjed og la alle disse ordene i min munn, din tjenestekvinne.
12 Da sa kvinnen: «La din tjenestekvinne få si et ord til min herre kongen.» Han sa: «Tal.»
38 Sjimei sa til kongen: Det er rett; som Herren min konge har sagt, slik skal din tjener gjøre. Så bodde Sjimei i Jerusalem i mange dager.
28 Da sa Samuel til ham: Herren har revet kongedømmet fra deg i dag, og har gitt det til en av dine naboer som er bedre enn deg.
9 Og hele folket blant Israels stammer var i strid og sa: Kongen reddet oss fra våre fiender, og han frelste oss fra filistrenes hånd, men nå har han flyktet fra landet for Absalom.
10 Absalom, som vi salvet over oss, er død i kamp. Hvorfor sier dere da ingenting om å bringe kongen tilbake?
16 For kongen vil nok høre og fri sin tjener fra hånden til mannen som ville ødelegge både meg og min sønn fra Guds arv.