2 Samuelsbok 20:19
Jeg er en av de fredsomme og trofaste i Israel. Du prøver å ødelegge en by, en mor i Israel. Hvorfor vil du fortære Herrens arv?
Jeg er en av de fredsomme og trofaste i Israel. Du prøver å ødelegge en by, en mor i Israel. Hvorfor vil du fortære Herrens arv?
Jeg hører til de fredsommelige og trofaste i Israel. Du vil ødelegge en by, en mor i Israel. Hvorfor vil du utslette Herrens arv?
Jeg hører til de fredsæle og trofaste i Israel. Du søker å ta livet av en by, en mor i Israel. Hvorfor vil du ødelegge Herrens arv?
Jeg er av de fredsommelige og trofaste i Israel. Vil du ta livet av en by, en mor i Israel? Hvorfor vil du sluke Herrens arv?
Jeg er blant dem som er trofaste og lojale mot Israel. Du prøver å ødelegge en by som er som en mor for Israel. Hvorfor ønsker du å utslette Herrens arv?
Jeg er en av dem som er fredelig og trofast i Israel. Men du søker å ødelegge en by, en mor i Israel. Hvorfor vil du utslette Herrens arv?
Jeg er en av dem som er fredsomme og trofaste i Israel; du søker å ødelegge en by og et sentrum i Israel; hvorfor vil du sluke Herrens arv?
Jeg er en av de fredelige og trofaste i Israel. Du søker å ødelegge en by og en mor i Israel. Hvorfor vil du utslette Herrens arv?»
Jeg er en av de fredelige og trofaste i Israel. Du forsøker å ødelegge en by, en mor i Israel. Hvorfor vil du ødelegge Herrens arv?
Jeg er en av de fredsommelige og trofaste i Israel. Du søker å ødelegge en by som er en mor i Israel. Hvorfor vil du utslette Herrens arv?
«Jeg er en av dem som er fredelige og trofaste i Israel. Du søker å ødelegge både en by og en mor i Israel. Hvorfor vil du fortære HERRENS arv?»
Jeg er en av de fredsommelige og trofaste i Israel. Du søker å ødelegge en by som er en mor i Israel. Hvorfor vil du utslette Herrens arv?
Jeg er en av de fredelige og trofaste i Israel. Du prøver å ødelegge en by og en mor i Israel. Hvorfor vil du utslette Herrens arv?"
I am one of the peaceful and faithful in Israel. You are trying to destroy a city that is a mother in Israel. Why do you want to devour the LORD's inheritance?"
Jeg er en av de fredelige og trofaste i Israel, og du prøver å ødelegge en by, en mor i Israel. Hvorfor vil du sluke Herrens arv?'
Jeg er (en af) de Fredsommelige, de Trofaste i Israel; du søger efter at dræbe en Stad og en Moder i Israel; hvorfor vil du opsluge Herrens Arv?
I am one of them that are peaceable and faithful in Israel: thou seekest to destroy a city and a mother in Israel: why wilt thou swallow up the inheritance of the LORD?
Jeg er en av de fredelige og trofaste i Israel. Du søker å ødelegge en by og en mor i Israel. Hvorfor vil du utslette Herrens arv?»
I am one of the peaceable and faithful in Israel. You seek to destroy a city and a mother in Israel. Why would you swallow up the inheritance of the LORD?
I am one of them that are peaceable and faithful in Israel: thou seekest to destroy a city and a mother in Israel: why wilt thou swallow up the inheritance of the LORD?
Jeg tilhører de fredelige og trofaste i Israel. Du søker å ødelegge en by og en mor i Israel. Hvorfor vil du sluke Herrens arv?
Jeg er en av dem som er fredelige og trofaste i Israel. Du søker å ødelegge en by og en mor i Israel. Hvorfor vil du oppsluke Herrens arv?
Din hensikt er å ødelegge en av Israels moderbyer: hvorfor vil du tilintetgjøre Herrens arv?
I am of them that are peaceable{H7999} and faithful{H539} in Israel:{H3478} thou seekest{H1245} to destroy{H4191} a city{H5892} and a mother{H517} in Israel:{H3478} why wilt thou swallow up{H1104} the inheritance{H5159} of Jehovah?{H3068}
I am one of them that are peaceable{H7999}{(H8803)} and faithful{H539}{(H8803)} in Israel{H3478}: thou seekest{H1245}{(H8764)} to destroy{H4191}{(H8687)} a city{H5892} and a mother{H517} in Israel{H3478}: why wilt thou swallow up{H1104}{(H8762)} the inheritance{H5159} of the LORD{H3068}?
This is ye noble and faithfull cite in Israel, and wilt thou destroye the cite and the mother in Israel? Why wilt thou swalowe vp the enheritaunce of the LORDE?
I am one of them, that are peaceable and faithful in Israel: and thou goest about to destroy a citie, and a mother in Israel: why wilt thou deuoure the inheritance of the Lorde?
I am one of them that are peaceable & faithfull in Israel, and thou goest about to destroy a citie, and a mother in Israel: Why wilt thou deuour the inheritaunce of the Lorde?
I [am one of them that are] peaceable [and] faithful in Israel: thou seekest to destroy a city and a mother in Israel: why wilt thou swallow up the inheritance of the LORD?
I am of those who are peaceable and faithful in Israel: you seek to destroy a city and a mother in Israel: why will you swallow up the inheritance of Yahweh?
I `am' of the peaceable -- faithful ones of Israel; thou art seeking to destroy a city, and a mother in Israel; why dost thou swallow up the inheritance of Jehovah?
I am of them that are peaceable and faithful in Israel: thou seekest to destroy a city and a mother in Israel: why wilt thou swallow up the inheritance of Jehovah?
Your purpose is the destruction of a mother-town in Israel: why would you put an end to the heritage of the Lord?
I am among those who are peaceable and faithful in Israel. You seek to destroy a city and a mother in Israel. Why will you swallow up the inheritance of Yahweh?"
I represent the peaceful and the faithful in Israel. You are attempting to destroy an important city in Israel. Why should you swallow up the LORD’s inheritance?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20 Joab svarte: Nei, langt i fra, at jeg skulle fortære eller ødelegge.
21 Slik er det ikke: Men en mann fra Efraims fjelland, Sjeba, sønn av Bikri, har reist seg mot kongen, ja, mot David. Overgi ham alene, så vil jeg forlate byen. Kvinnen sa til Joab: Se, hans hode skal bli kastet ned til deg over muren.
15 De kom og beleiret ham i Abel av Bet-Ma’aka. De bygget en voll mot byen som nådde opp til festningsmuren, og alt folket med Joab prøvde å bryte ned muren.
16 Da ropte en klok kvinne fra byen: Hør, hør; si til Joab at han må komme hit, så jeg kan snakke med ham.
17 Da han nærmet seg henne, spurte kvinnen: Er du Joab? Han svarte: Ja, jeg er det. Da sa hun: Hør på ordene fra din tjenestekvinne. Han svarte: Jeg hører.
18 Hun sa: I gamle dager pleide de å si, La oss spørre råd hos Abel, og slik endte de saken.
3 Men Joab sa: Måtte Herren gjøre sitt folk hundre ganger så mange som de er! Men, min herre kongen, er de ikke alle min herres tjenere? Hvorfor krever min herre dette? Hvorfor skal han bli en årsak til skyld for Israel?
16 For kongen vil nok høre og fri sin tjener fra hånden til mannen som ville ødelegge både meg og min sønn fra Guds arv.
19 Hør nå, jeg ber deg, min herre kongen, din tjeners ord. Hvis det er Herren som har oppildnet deg mot meg, la ham motta et offer; men hvis det er mennesker, måtte de være forbannet for Herren, for de har drevet meg bort i dag fra å ha del i Herrens arv, og sier: Gå og tjen andre guder.
11 En av Joabs unge menn sto ved Amasa og sa: Alle som er for Joab, og alle som står med David, følge etter Joab!
15 Og David sa til Abner: Er du ikke en tapper mann? Og hvem er lik deg i Israel? Hvorfor har du da ikke holdt vakt over din herre, kongen? For det har gått en av folket inn for å ødelegge kongen, din herre.
25 Har jeg nå kommet opp uten Herren mot dette stedet for å ødelegge det? Herren sa til meg: Gå opp mot dette landet og ødelegg det.
10 Og nå, se, Ammons barn og Moab og Seirs fjell, som du ikke lot Israel invadere da de kom ut av Egyptens land, men de gikk rundt dem og ødela dem ikke.
11 Se nå hvordan de belønner oss ved å komme for å drive oss ut av din eiendom, som du har gitt oss til Arv.
5 Dessuten vet du hva Joab, Serujas sønn, gjorde mot meg, hva han gjorde mot de to hærførerne i Israel, Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn, som han drepte, og hvordan han utøste krigsblod i fredstid og satte krigsblod på sitt belte omkring sine hofter og i sine sko på føttene.
19 Kongen sa: «Har Joabs hånd vært med deg i alt dette?» Kvinnen svarte: «Så sant du lever, min herre konge, ingen kan vike til høyre eller venstre fra noe min herre kongen har sagt. Din tjener Joab ga meg beskjed og la alle disse ordene i min munn, din tjenestekvinne.
7 Og se, hele familien har reist seg mot din tjenestekvinne og sier: 'Utlevér ham som slo sin bror, så vi kan drepe ham for hans brors liv, han som han drepte, og dermed utslette arvingen også.' Slik vil de utslukke det lille jeg har igjen og ikke etterlate min mann verken navn eller arving på jorden.»
22 David sa: Hva har jeg med dere å gjøre, dere Serujas sønner, at dere i dag skal være fiender mot meg? Skal noen manndrap finne sted i dag i Israel? Vet jeg ikke at i dag er jeg konge over Israel?
5 Herren har blitt som en fiende, han har fortært Israel; han har oppslukt alle hennes palasser, han har ødelagt hennes festninger; og han har mangfoldiggjort sorg og klage i Judas datter.
13 Og si til Amasa: Er du ikke mitt kjøtt og blod? Måtte Gud gjøre slik mot meg og mer til hvis du ikke skal være hærfører hos meg i stedet for Joab.
5 De sa til kongen: Den mannen som utslettet oss, og som planla å ødelegge oss fra å bli værende i noen av Israels grenser,
11 Se, min far, ja se fliken av din kappe i min hånd, for ved at jeg kuttet av fliken på din kappe og ikke drepte deg, skal du vite og forstå at det ikke er ondskap eller overtredelse i min hånd, og jeg har ikke syndet mot deg, selv om du jager meg for å ta mitt liv.
12 Herren dømme mellom meg og deg, og Herren hevne meg på deg, men min hånd skal ikke være over deg.
13 Ellers, dersom jeg hadde handlet forrædersk mot hans liv (og intet er skjult for kongen), ville du selv ha stått imot meg.
20 Men du, hærskarenes Herre, som dømmer rettferdig, som prøver hjertet og sinnet, la meg se din hevn over dem, for til deg har jeg avslørt min sak.
9 Det er din undergang, Israel, at du er imot meg, mot din hjelp.
10 Og David sa: «Herre, Israels Gud, din tjener har sikkert hørt at Saul vil komme til Ke'ila for å ødelegge byen for min skyld.
14 Jeg vil forlate resten av min arv og overgi dem i fiendens hånd. De skal bli til bytte og plyndring for alle sine fiender;
19 Og han sa: De var mine brødre, mine egen mors sønner. Så sant Herren lever, hvis dere hadde spart dem, ville jeg ikke ha drept dere.
7 Israelittene ble slått der av Davids tjenere, og en stor slaktning fant sted der den dagen, med tjue tusen menn.
21 Sverg derfor nå til meg ved Herren at du ikke vil utrydde min ætt etter meg, og at du ikke vil ødelegge mitt navn ut av min fars hus.
23 Men David sa: "Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og overgitt den troppen som kom mot oss i vår hånd.
7 Jeg er for fred, men når jeg taler, er de for krig.
21 David hadde sagt: Det var forgjeves at jeg voktet alt det denne mannen hadde i ørkenen, så ingenting av det han eide ble borte. Han har gjengjeldt meg ondt for godt.
10 Har jeg nå kommet opp uten Herren mot dette landet for å ødelegge det? Herren sa til meg: Gå opp mot dette landet, og ødelegg det.
20 Og nå, min herre konge, alle Israels øyne er vendt mot deg, at du skal fortelle dem hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham.
10 å overføre riket fra Sauls hus og etablere Davids trone over Israel og Juda, fra Dan til Be’er-Sjeba.
37 Og de fredelige innhegningene er brakt til stillhet på grunn av Herrens brennende vrede.
7 Se nå, alle Israels barn, gi deres råd og mening her.
5 Han risikerte livet sitt og slo filisteren, og Herren gav Israel en stor seier. Du så det, og du gledet deg. Hvorfor vil du da synde ved å utgyte uskyldig blod og drepe David uten grunn?"
2 Da avla Israel et løfte til Herren og sa: Hvis du virkelig gir folket i min hånd, vil jeg fullstendig ødelegge byene deres.
14 Jeg har lenge vært taus; jeg har vært stille, og holdt meg tilbake. Nå skal jeg skrike ut som en kvinne i fødsel; jeg skal gispe og stønne samtidig.
19 Hvis en mann finner sin fiende, vil han la ham gå trygt bort? Derfor må Herren belønne deg godt for det du har gjort mot meg i dag.
11 Hvor mye mer når ugudelige menn har drept en rettferdig mann i hans eget hus på hans seng, skulle jeg ikke nå kreve hans blod av deres hånd og utrydde dere fra jorden?
9 Men David sa til Abisjai: Ødelegg ham ikke! For hvem kan løfte sin hånd mot Herrens salvede og være skyldfri?
8 Mens de slo ned, og jeg var igjen, falt jeg på mitt ansikt og ropte: Å, Herre Gud! Vil du virkelig ødelegge hele resten av Israel i din vredesutgytelse over Jerusalem?
10 Gå opp på hennes murer og ødelegg, men gjør ikke fullstendig ende på dem; ta bort grenene, for de tilhører ikke Herren.
14 Så sier Jehova mot alle mine onde naboer, som rører ved arven jeg har gitt mitt folk Israel til å arve: se, jeg skal rive dem opp fra deres land, og jeg vil rive opp Judas hus fra dem.
14 Derfor skal det oppstå en opprør blant ditt folk, og alle dine festninger skal bli ødelagt, slik Shalman ødela Bet-arbel på slagets dag: moren ble slått i stykker med sine barn.
29 David sa: Hva har jeg nå gjort? Er det ikke en årsak?