Da David kom til sitt hus i Jerusalem, tok kongen de ti kvinnene, hans medhustruer, som han hadde latt bli igjen for å ta vare på huset, og satte dem under bevoktning, forsørget dem, men gikk ikke inn til dem. Således ble de holdt i forvaring til sin dødsdag, og levde som enker.
Da David kom til huset sitt i Jerusalem, tok kongen de ti kvinnene, medhustruene hans, som han hadde latt bli igjen for å passe huset, og satte dem under bevoktning. Han sørget for dem, men gikk ikke inn til dem. Slik levde de avsondret som enker til den dagen de døde.
Da David kom hjem til huset sitt i Jerusalem, tok kongen de ti medhustruene som han hadde latt bli igjen for å vokte huset. Han satte dem i forvaring og forsørget dem, men han gikk ikke inn til dem. De levde som enker til sin dødsdag.
Da David kom til sitt hus i Jerusalem, tok kongen de ti kvinnene, medhustruene som han hadde latt bli igjen for å holde vakt over huset, og satte dem i forvaring. Han forsørget dem, men gikk ikke inn til dem. De levde som enker til sin dødsdag.
Da David kom tilbake til sitt hus i Jerusalem, tok han de ti kvinnene som han hadde latt bli igjen for å passe på huset. Han satte dem under vakthold og sørget for deres behov, men han gikk ikke inn til dem. De ble innesperret til den dagen de døde, og de levde som enker uten mulighet til å se solen.
Da David kom til sitt hus i Jerusalem, tok kongen de ti kvinnene, hans medhustruer, som han hadde satt til å ta vare på huset, og satte dem i forvaring. Han sørget for dem, men gikk ikke inn til dem. Så levde de innestengt til deres død, i enkestand.
Og David kom hjem til huset sitt i Jerusalem; og kongen tok de ti kvinnene, hans konkubiner, som han hadde latt bli igjen for å ta seg av huset, og satte dem under bevoktning. Han sørget for dem med mat, men gikk ikke inn til dem. De ble innesperret som enker hele livet.
David kom hjem til Jerusalem, og han tok de ti medhustruene han hadde latt bli igjen for å ta vare på huset, og plasserte dem i et hus under vakthold. Han sørget for dem, men hadde ikke omgang med dem. De levde i enkemanskap inntil deres død.
Da David kom til sitt hus i Jerusalem, tok kongen de ti medhustruene han hadde latt være igjen for å passe huset, og satte dem i et bevoktet hus. Han sørget for deres underhold, men lå ikke med dem. De var innelukket til deres dødsdag, levde som enke i live.
Da David kom til sitt hus i Jerusalem, tok kongen de ti medhustruene han hadde etterlatt for å passe på huset, satte dem i forvaring, og lot dem få mat. Men han gikk ikke inn til dem. Så ble de stengt der til sin død, levde som enker.
David kom til sitt hus i Jerusalem, og kongen tok de ti konkubiner han hadde latt bli for å pleie huset. Han la dem i forvaring og forsynte dem med mat, men gikk ikke inn til dem. Slik forble de innesperret til sin død og levde som enker.
Da David kom til sitt hus i Jerusalem, tok kongen de ti medhustruene han hadde etterlatt for å passe på huset, satte dem i forvaring, og lot dem få mat. Men han gikk ikke inn til dem. Så ble de stengt der til sin død, levde som enker.
Da David kom til sitt hus i Jerusalem, tok han de ti kvinnene han hadde latt være igjen til å vokte huset, og satte dem i et hus under oppsyn. Han forsørget dem, men gikk ikke inn til dem. Således ble de holdt i en form for enkeomsorg til sin dødsdag.
When David returned to his palace in Jerusalem, he took the ten concubines he had left to take care of the house and placed them in confinement, providing for them but no longer going to them. They remained confined like widows until the day of their death.
Da David kom hjem til Jerusalem, tok han de ti medhustruene som han hadde latt bli igjen for å ta vare på huset, og satte dem i et hus under vakt. Han sørget for deres underholdning, men gikk ikke til dem. De levde i isolasjon som enker til sin død.
Og David kom til sit Huus til Jerusalem, og Kongen tog de ti Qvinder, de Medhustruer, som han lod blive til at bevare Huset, og satte dem hen i et Huus i Forvaring og forsørgede dem, og han gik ikke ind til dem; og de vare indelukkede indtil deres Dødsdag, levende i Enkestand.
And David came to his house at Jerusalem; and the king took the ten women his concubines, whom he had left to keep the house, and put them in ward, and fed them, but went not in unto them. So they were shut up unto the day of their death, living in widowhood.
Da David kom til sitt hus i Jerusalem, tok han de ti kvinnene som var hans medhustruer, som han hadde etterlatt for å passe huset, og satte dem under bevoktning. Han forsørget dem, men gikk ikke inn til dem mer, og de var innesperret til den dagen de døde, levde som enker.
And David returned to his house in Jerusalem, and the king took the ten concubines whom he had left to keep the house and put them in confinement. He provided for them but did not go in to them. So they were shut up until the day of their death, living as widows.
And David came to his house at Jerusalem; and the king took the ten women his concubines, whom he had left to keep the house, and put them in ward, and fed them, but went not in unto them. So they were shut up unto the day of their death, living in widowhood.
David kom til sitt hus i Jerusalem. Der tok kongen de ti kvinnene som var hans medhustruer, som han hadde latt være igjen for å ta hånd om huset, og satte dem i forvaring. Han sørget for dem, men hadde ikke omgang med dem. Slik levde de innesperret til sin dødsdag, som enker.
David vendte tilbake til sitt hus i Jerusalem. Kongen tok de ti medhustruene han hadde latt være igjen til å passe huset, satte dem i et bevoktet hus og forsørget dem, men gikk ikke inn til dem. De ble holdt innesperret til sin død og levde som enker.
Da David kom til sitt hus i Jerusalem, tok kongen de ti kvinnene som han hadde satt til å passe huset, og sperret dem inne. Han sørget for deres behov, men nærmet seg dem ikke. Således forble de innesperret som enker til sin død.
And David{H1732} came{H935} to his house{H1004} at Jerusalem;{H3389} and the king{H4428} took{H3947} the ten{H6235} women{H802} his concubines,{H6370} whom he had left{H3240} to keep{H8104} the house,{H1004} and put{H5414} them in ward,{H4931} and provided them with sustenance,{H3557} but went not in{H935} unto them. So they were shut up{H6887} unto the day{H3117} of their death,{H4191} living{H2424} in widowhood.{H491}
And David{H1732} came{H935}{(H8799)} to his house{H1004} at Jerusalem{H3389}; and the king{H4428} took{H3947}{(H8799)} the ten{H6235} women{H802} his concubines{H6370}, whom he had left{H3240}{(H8689)} to keep{H8104}{(H8800)} the house{H1004}, and put{H5414}{(H8799)} them in ward{H4931}, and fed{H3557}{(H8770)} them, but went not in{H935}{(H8804)} unto them. So they were shut up{H6887}{(H8803)} unto the day{H3117} of their death{H4191}{(H8800)}, living{H2424} in widowhood{H491}.
Whan Dauid came home to Ierusalem, he toke the ten concubynes ( whom he had lefte to kepe the house) and put them in a holde to be kepte, and made prouysion for them: but he laye not with them, and so were they shut vp vnto their death, and lyued wedowes.
When Dauid then came to his house to Ierusalem, the King tooke the ten women his concubines, that hee had left behinde him to keepe the house, and put them in warde, and fed them, but lay no more with them: but they were enclosed vnto the day of their death, liuing in widowhode.
And Dauid came to his house to Hierusalem, and the king toke the ten women his concubines, that he had left behind him to kepe ye house, & put them in warde, & fed them, but lay no more with them: And so they were inclosed vnto the day of their death, lyuing in wydowhood.
And David came to his house at Jerusalem; and the king took the ten women [his] concubines, whom he had left to keep the house, and put them in ward, and fed them, but went not in unto them. So they were shut up unto the day of their death, living in widowhood.
David came to his house at Jerusalem; and the king took the ten women his concubines, whom he had left to keep the house, and put them in custody, and provided them with sustenance, but didn't go in to them. So they were shut up to the day of their death, living in widowhood.
And David cometh in unto his house at Jerusalem, and the king taketh the ten women-concubines -- whom he had left to keep the house, and putteth them in a house of ward, and sustaineth them, and unto them he hath not gone in, and they are shut up unto the day of their death, in widowhood living.
And David came to his house at Jerusalem; and the king took the ten women his concubines, whom he had left to keep the house, and put them in ward, and provided them with sustenance, but went not in unto them. So they were shut up unto the day of their death, living in widowhood.
And David came to his house at Jerusalem: and the king took the ten women to whom he had given the care of the house, and had them shut up, and gave them the necessaries of life, but did not go near them. So they were shut up till the day of their death, living as widows.
David came to his house at Jerusalem; and the king took the ten women his concubines, whom he had left to keep the house, and put them in custody, and provided them with sustenance, but didn't go in to them. So they were shut up to the day of their death, living in widowhood.
Then David went to his palace in Jerusalem. The king took the ten concubines he had left to care for the palace and placed them under confinement. Though he provided for their needs, he did not sleep with them. They remained under restriction until the day they died, living out the rest of their lives as widows.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Kongens tjenere sa til ham: "Se, dine tjenere er rede til å gjøre hva min herre kongen velger."
16 Kongen dro ut, og hele hans hus fulgte ham. Men han lot ti av sine medhustruer bli tilbake for å ta vare på huset.
17 Kongen dro ut, og hele folket fulgte ham, og de stanset i Bet-Merhak.
13 David tok seg flere medhustruer og hustruer fra Jerusalem etter at han kom fra Hebron; han fikk også flere sønner og døtre.
3 Og David tok flere koner i Jerusalem; og han fikk flere sønner og døtre.
2 De hadde tatt med seg kvinnene og alle som var der, både små og store; de drepte ingen, men tok dem med seg og dro sin vei.
3 Da David og mennene hans kom til byen, se, den var brent ned, og deres koner, sønner og døtre var tatt til fange.
4 Da hevet David og folket som var med ham røstene sine og gråt, til de ikke lenger orket å gråte.
5 Davids to koner var også tatt til fange, Ahinoam fra Jisreel og Abigail, som hadde vært kona til Nabal fra Karmel.
21 Ahitofel sa til Absalom: Gå inn til din fars medhustruer som han har latt bli tilbake for å vokte huset, så vil hele Israel høre at du har gjort deg hatefull for din far. Da vil styrken til alle som er med deg, bli sterk.
22 Så slo de opp et telt for Absalom på hustaket, og Absalom gikk inn til sin fars medhustruer i hele Israels påsyn.
3 David bodde hos Akisj i Gat, han og mennene hans, hver mann med sin familie, også David med sine to koner, Ahinoam fra Jisre'el og Abiga'il fra Karmel, Nabals enke.
5 Joab kom til kongens hus og sa: Du har i dag gjort alle dine tjenere skamfulle, som i dag har reddet ditt liv, dine sønners og døtres liv, dine hustruers liv, og din medhustruers liv;
2 Alle Israels menn forlot David og fulgte Sjeba, sønn av Bikri. Men Judas menn holdt seg til sin konge, fra Jordan til Jerusalem.
9 Men Uria sov ved inngangen til kongens hus sammen med alle sin herres tjenere og gikk ikke hjem.
10 Da de fortalte David at Uria ikke hadde gått hjem, sa David til Uria: Har du ikke kommet fra en reise? Hvorfor gikk du ikke hjem?
11 Uria svarte David: Arken, Israel og Juda bor i telt; min herre Joab og min herres tjenere ligger i leiren på marken. Skulle da jeg gå hjem for å spise, drikke og ligge med min kone? Så sant du lever, og så sant din sjel lever, jeg vil ikke gjøre det.
3 Han hadde syv hundre hustruer, prinsesser, og tre hundre medhustruer. Og hans hustruer vendte bort hans hjerte.
26 Da Uria, hennes mann, var død, sørget Uria's kone over mannen sin.
27 Da sørgetiden var over, sendte David bud etter henne og tok henne hjem til seg. Hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det David hadde gjort, mishaget Herren.
9 Hvorfor har du foraktet Herrens ord og gjort det som er ondt i hans øyne? Du har drept Hetitten Uria med sverd og tatt hans kone til din hustru, og du har drept ham med Amons barns sverd.
10 Nå skal derfor sverdet aldri vike fra ditt hus, fordi du har foraktet meg og tatt Urias kone til din hustru.
11 Så sier Herren: Se, jeg skal la ulykke komme over deg fra ditt eget hus; jeg vil ta dine hustruer foran dine øyne og gi dem til din neste, og han skal ligge med dine hustruer for alles øyne.
9 David la landet under seg og lot verken mann eller kvinne bli i live. Han tok med seg sauer, okser, esler, kameler og klær, og vendte tilbake til Akisj.
2 Så dro David opp dit sammen med sine to koner, Abinoam fra Jisre'el og Abigail, som hadde vært Nabal fra Karmels kone.
3 David tok med seg de mennene som var med ham, hver mann med sin familie, og de bosatte seg i byene rundt Hebron.
1 Da året var gått, på tiden når konger drar ut i krig, sendte David Joab og sine tjenere med ham, og hele Israel. De ødela ammonittene og beleiret Rabba. Men David ble værende i Jerusalem.
2 Det skjedde en kveld at David sto opp fra sengen og gikk omkring på taket av kongens hus. Fra taket så han en kvinne som badet, og kvinnen var meget vakker.
3 David sendte bud og spurte om kvinnen. En sa: Er ikke dette Batseba, datteren til Eliam, kona til Uria, hetitten?
4 David sendte budbringerne sine, og hun kom til ham, og han lå med henne (for hun hadde renset seg fra sin urenhet). Så vendte hun tilbake til huset sitt.
2 Hans medhustru var utro mot ham og dro tilbake til sin fars hus i Betlehem i Juda, hvor hun ble værende i fire måneder.
4 Kongen sa til Amasa: Kall sammen Judas menn til meg innen tre dager, og vær selv til stede.
15 Batseba gikk da inn til kongen i kammerset. Kongen var svært gammel, og Abisjag fra Sunem tjente ham.
20 David vendte tilbake for å velsigne sitt hus. Men Mikal, Sauls datter, kom ut for å møte David og sa: Hvor herlig har Israels konge vært i dag, som blottet seg foran tjenestepikenes øyne, som en simpel mann uten blygsel!
21 Da David kom til de to hundre mennene som var for svake til å følge ham og som ble igjen ved Besor-bekken, gikk de ut for å møte David og folket som var med ham. Da David nærmet seg folket, hilste han dem vennlig.
22 Da svarte alle de onde og udugelige mennene som hadde fulgt David og sa: "Siden de ikke dro med oss, vil vi ikke gi dem noe av byttet vi har tatt, bortsett fra hver manns kone og barn, slik at de kan ta dem med seg og dra sin vei."
17 Så kalte han på sin tjener, som tjente ham, og sa: Kast nå denne kvinnen ut fra meg, og lås døren etter henne.
1 Kong David var nå gammel og opp i årene, og de dekket ham med klær, men han ble ikke varm.
11 David lot ikke noen mann eller kvinne bli i live for å bringe dem til Gat. Han tenkte: De kunne få fortelle om oss og si: Slik gjorde David. Slik han alltid har gjort mens han bodde i filisternes land.
43 David tok også Ahinoam fra Jisreel, og de ble begge hans hustruer.
18 David tok tilbake alt som amalekittene hadde tatt, og han befridde også sine to koner.
5 Og David svarte presten og sa: Vi har holdt oss borte fra kvinner i omtrent tre dager; da jeg dro ut, var karene til de unge mennene hellige, selv om det var en vanlig reise; hvor mye mer i dag skal deres kar være hellige?
20 Absaloms tjenere kom til kvinnen i huset; og de sa: Hvor er Ahimaas og Jonathan? Kvinnen sa til dem: De har gått over bekken. Og da de lette og ikke kunne finne dem, vendte de tilbake til Jerusalem.
13 David kalte ham til seg, og han spiste og drakk hos ham, og David gjorde ham full. Om kvelden gikk han ut for å legge seg blant sin herres tjenere, men han gikk ikke hjem.
12 Så vendte Davids unge menn om, gikk tilbake og fortalte ham alt dette.
24 David trøstet sin kone Batsyba, og han gikk inn til henne og lå med henne. Hun fødte en sønn, og han ga ham navnet Salomo. Og Herren elsket ham.
22 Kvinnen gikk til hele folket med sin klokskap. De kappet hodet av Sjeba, sønn av Bikri, og kastet det til Joab. Så blåste han i trompeten, og de trakk seg tilbake fra byen, hver mann til sitt telt. Og Joab vendte tilbake til Jerusalem, til kongen.
5 Og mennene i Gibea reiste seg mot meg, omringet huset om natten; de hadde til hensikt å drepe meg, men de krenket min medhustru, og hun døde.
15 Da David var i Edom, og Joab, hærføreren, hadde gått opp for å begrave de falne, hadde han slått i hjel hver mann i Edom.
1 Det skjedde ved årsskiftet, på den tiden da konger går i krig, at Joab ledet hæren og ødela ammonittenes land og kom og beleiret Rabba. Men David ble værende i Jerusalem. Joab slo Rabba og inntok byen.