2 Samuelsbok 9:3
Kongen sa: Er det ikke noen igjen av Sauls hus, som jeg kan vise Guds godhet mot? Siba svarte kongen: Jonathan har en sønn som er lam i begge føtter.
Kongen sa: Er det ikke noen igjen av Sauls hus, som jeg kan vise Guds godhet mot? Siba svarte kongen: Jonathan har en sønn som er lam i begge føtter.
Kongen sa: Er det ikke ennå noen av Sauls hus, så jeg kan vise ham Guds godhet? Siba svarte kongen: Jonatan har ennå en sønn; han er lam i føttene.
Kongen sa: «Er det ikke lenger noen igjen av Sauls hus som jeg kan vise Guds godhet?» Siba svarte kongen: «Det er ennå en sønn av Jonatan; han er lam i begge føttene.»
Kongen sa: «Er det ikke lenger noen igjen av Sauls hus, så jeg kan vise ham Guds godhet?» Siba svarte kongen: «Det er ennå en sønn av Jonatan; han er lam i begge føttene.»
Kongen spurte: 'Er det fortsatt noen i Sauls hus som jeg kan vise Guds barmhjertighet mot?' Siba svarte kongen: 'Det finnes en sønn av Jonatan som er lam i begge ben.'
Kongen spurte: Er det ikke noen igjen av Sauls hus som jeg kan vise Guds godhet? Siba svarte kongen: Det er en sønn av Jonatan som er lam i føttene.
Kongen sa: Finnes det ikke lenger noen av Sauls hus, så jeg kan vise Guds godhet? Og Siba svarte kongen: Jonathan har en sønn som er lam i bena.
Kongen sa: Er det ingen igjen av Sauls hus som jeg kan vise Guds barmhjertighet? Ziba svarte kongen: Det er fortsatt en sønn av Jonatan, men han er lam i føttene.
Kongen sa: "Er det ikke noen igjen fra Sauls hus som jeg kan vise Guds godhet mot?" Siba svarte kongen: "Det er enda en sønn av Jonatan som er lam i begge føttene."
Kongen spurte: Er det ikke ennå noen av Sauls hus som jeg kan vise Guds godhet mot? Siba svarte kongen: Jonathan har ennå en sønn som er lam i føttene.
Kongen spurte: «Finnes det ikke flere fra Sauls hus, slik at jeg kan vise Guds godhet mot ham?» Ziba svarte: «Jonathan har fortsatt en sønn, som er halt på beina.»
Kongen spurte: Er det ikke ennå noen av Sauls hus som jeg kan vise Guds godhet mot? Siba svarte kongen: Jonathan har ennå en sønn som er lam i føttene.
Kongen spurte, «Er det ingen igjen av Sauls hus som jeg kan vise Guds godhet?» Siba svarte kongen: «Det er enda en sønn av Jonatan, som er lam i føttene.»
Then the king asked, "Is there no one still alive from the house of Saul to whom I can show God's kindness?" Ziba answered the king, "There is still a son of Jonathan; he is lame in both feet."
Kongen spurte: "Er det ingen igjen av Sauls hus som jeg kan vise Guds godhet mot?" Siba svarte kongen: "Det er fortsatt en sønn av Jonathan som er lam i føttene."
Og Kongen sagde: Mon der ikke endnu er Nogen af Sauls Huus? saa vil jeg gjøre Guds Miskundhed imod ham; og Ziba sagde til Kongen: Der er endnu Jonathans Søn, som er brudt paa Fødderne.
And the king said, Is there not yet any of the house of Saul, that I may shew the kindness of God unto him? And Ziba said unto the king, Jonathan hath yet a son, which is lame on his feet.
Kongen spurte: Er det ingen igjen av Sauls hus som jeg kan vise Guds godhet? Og Siba svarte kongen: Jonathan har en sønn som er lam i føttene.
And the king said, Is there not still anyone of the house of Saul, that I may show the kindness of God to him? And Ziba said to the king, Jonathan has yet a son, who is lame in his feet.
And the king said, Is there not yet any of the house of Saul, that I may shew the kindness of God unto him? And Ziba said unto the king, Jonathan hath yet a son, which is lame on his feet.
Kongen sa: Er det ikke noen igjen av Sauls hus, som jeg kan vise Guds godhet? Siba svarte kongen: Jonathan har enda en sønn, som er lam i begge føttene.
Kongen sa: 'Er det ikke enda noen igjen av Sauls hus, så jeg kan vise Guds godhet mot ham?' Siba svarte kongen: 'Jonathan har en sønn som er lam.'
Kongen sa: Er det fortsatt noen av Sauls slekt jeg kan vise Guds godhet mot? Siba svarte: Det er en sønn av Jonatan, som er lam i føttene.
And the king{H4428} said,{H559} Is there not{H657} yet any{H376} of the house{H1004} of Saul,{H7586} that I may show{H6213} the kindness{H2617} of God{H430} unto him? And Ziba{H6717} said{H559} unto the king,{H4428} Jonathan{H3083} hath yet a son,{H1121} who is lame{H5223} of his feet.{H7272}
And the king{H4428} said{H559}{(H8799)}, Is there not{H657} yet any{H376} of the house{H1004} of Saul{H7586}, that I may shew{H6213}{(H8799)} the kindness{H2617} of God{H430} unto him? And Ziba{H6717} said{H559}{(H8799)} unto the king{H4428}, Jonathan{H3083} hath yet a son{H1121}, which is lame{H5223} on his feet{H7272}.
The kynge sayde: Is there yet eny man of Sauls house, yt I maye do the mercy of God vpon him? Siba sayde vnto the kynge: There is yet a sonne of Ionathas, lame on his fete.
Then the King sayd, Remayneth there yet none of the house of Saul, on whome I may shewe the mercie of God? Ziba then answered the King, Ionathan hath yet a sonne lame of his feete.
And the king saide: Remaineth there yet any man of the house of Saul, who I may shewe the mercie of God vpon? Ziba aunswered the king: Ionathan hath yet a sonne, which is lame on his feete.
And the king said, [Is] there not yet any of the house of Saul, that I may shew the kindness of God unto him? And Ziba said unto the king, Jonathan hath yet a son, [which is] lame on [his] feet.
The king said, Is there not yet any of the house of Saul, that I may show the kindness of God to him? Ziba said to the king, Jonathan has yet a son, who is lame of his feet.
And the king saith, `Is there not yet a man to the house of Saul, and I do with him the kindness of God?' And Ziba saith unto the king, `Jonathan hath yet a son -- lame.'
And the king said, Is there not yet any of the house of Saul, that I may show the kindness of God unto him? And Ziba said unto the king, Jonathan hath yet a son, who is lame of his feet.
And the king said, Is there anyone of Saul's family still living, to whom I may be a friend in God's name? And Ziba said, There is a son of Jonathan, whose feet are damaged.
The king said, "Is there not yet any of the house of Saul, that I may show the kindness of God to him?" Ziba said to the king, "Jonathan has yet a son, who is lame of his feet."
The king asked,“Is there not someone left from Saul’s family, that I may extend God’s kindness to him?” Ziba said to the king,“One of Jonathan’s sons is left; both of his feet are crippled.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 David sa: Er det noen igjen av Sauls hus, som jeg kan vise godhet for Jonatans skyld?
2 Det var en av Sauls tjenere som hette Siba, og de kalte ham fram til David. Kongen sa til ham: Er du Siba? Han svarte: Din tjener er han.
4 Kongen spurte: Hvor er han? Siba svarte: Han er i huset til Makir, Ammiels sønn, i Lo-Debar.
5 Da sendte kong David og hentet ham fra huset til Makir, Ammiels sønn, i Lo-Debar.
6 Mephiboshet, Jonatans sønn, Sauls sønn, kom til David og kastet seg ned med ansiktet mot jorden og tilba. David sa: Mephiboshet! Han svarte: Her er din tjener.
7 David sa til ham: Frykt ikke, for jeg vil vise deg godhet for din far Jonatans skyld og gi deg tilbake all Sauls jord, din farfar. Du skal alltid spise ved mitt bord.
8 Han kastet seg ned og sa: Hva er din tjener, at du ser til en død hund som meg?
9 Da kalte kongen på Siba, Sauls tjener, og sa til ham: Alt som tilhørte Saul og hele hans hus har jeg gitt til din herres sønn.
10 Du, dine sønner og dine tjenere skal drive jorden for ham og sørge for at din herres sønn har mat, men Mephiboshet, din herres sønn, skal alltid spise ved mitt bord. Siba hadde femten sønner og tjue tjenere.
11 Siba sa til kongen: Etter alt det min herre kongen har befalt sin tjener, så skal din tjener gjøre. Hva angår Mephiboshet, sa kongen, han skal spise ved mitt bord som en av kongens sønner.
12 Mephiboshet hadde en ung sønn som het Mika. Alle som bodde i Sibas hus, var tjenere for Mephiboshet.
13 Mephiboshet bodde i Jerusalem; for han spiste alltid ved kongens bord. Han var lam i begge føtter.
3 Be'erotittene flyktet til Gittajim, og har bodd der som fremmede helt til denne dagen.
4 Jonatan, Sauls sønn, hadde en sønn som var lam i føttene. Han var fem år gammel da meldingen om Saul og Jonatan kom fra Jisreel, og hans pleiemor tok ham opp og flyktet. Under flukten falt han, og ble lam. Han het Mefibosjet.
2 Kongen spurte Ziba: Hva vil du med dette? Ziba svarte: Eslene er til kongens hus å ride på, brødet og sommerfruktene er til de unge mennene å spise, og vinen er til den som er utmattet i ørkenen, så de kan drikke.
3 Kongen spurte: Hvor er din herres sønn? Ziba svarte kongen: Han er blitt i Jerusalem, for han sa: I dag vil Israels hus gi meg tilbake min fars rike.
4 Da sa kongen til Ziba: Alt som tilhører Mephiboshet, er ditt. Og Ziba sa: Jeg bøyer meg, la meg finne nåde for dine øyne, min herre kongen.
5 Da kong David kom til Bahurim, kom en mann fra Sauls slektshus ut derfra. Han hette Sjime'i, sønn av Gera. Han kom ut og forbannet mens han gikk.
7 Men kongen sparte Mefibosjet, sønnen til Jonatan, Sauls sønn, på grunn av Herrens ed som var mellom dem, mellom David og Jonatan, Sauls sønn.
8 Men kongen tok de to sønnene til Rispa, datteren til Aja, som hun hadde født til Saul, Armoni og Mefibosjet, og de fem sønnene til Mikals datter til Saul, som hun hadde født til Adriel, sønnen til Barsillai fra Meholat,
28 For hele min fars hus var som døde menn for min herre kongen, men du lot din tjener sitte blant dem som spiser ved ditt eget bord. Hva rett har jeg da til å rope videre til kongen?
29 Kongen sa til ham: Hvorfor taler du mer om dine saker? Jeg sier, du og Siba skal dele landet.
30 Mefiboset sa til kongen: Ja, la ham ta alt, siden min herre kongen har kommet hjem i fred.
24 Mefiboset, Sauls sønn, kom ned for å møte kongen; han hadde verken stelt føttene, trimmet sitt skjegg eller vasket klærne fra den dagen kongen dro, til den dag han kom hjem i fred.
25 Da han kom til Jerusalem for å møte kongen, spurte kongen ham: Hvorfor dro du ikke med meg, Mefiboset?
26 Og han svarte: Min herre, konge, min tjener bedro meg, for din tjener sa: Jeg vil sadle eselet mitt, så jeg kan ri på det og dra med kongen, siden tjeneren din er halt.
17 Det var tusen menn fra Benjamin med ham, og Siba, Sauls tjeners husstands tjener, med sine femten sønner og tjue tjenere; de krysset Jordan foran kongen.
56 Kongen sa: Spør etter hvis sønn denne unggutten er.
7 Men vis vennlighet mot sønnene til Barsillai, gileaditten, og la dem spise ved ditt bord, for de støttet meg da jeg flyktet fra Absalom, din bror.
8 På den dagen sa David: «Den som slår jebusittene, la ham stige opp til vannledningen og slå de blinde og lamme, de som Davids sjel hater.» Derfor sier de: «De blinde og lamme skal ikke komme inn i huset.»
15 men også skal du ikke kutte av din godhet mot mitt hus for all tid, ikke heller når Herren har utryddet Davids fiender hver eneste en fra jordens overflate.
8 så dere alle har sammensverget dere mot meg? Ingen har avslørt for meg at sønnen min har inngått en pakt med Isais sønn, og ingen av dere er bedrøvet for min skyld eller forteller meg at sønnen min har oppviglet tjeneren min mot meg, for å ligge i bakhold som i dag.
4 Jonathan talte godt om David til sin far Saul og sa: "La ikke kongen synde mot sin tjener David, for han har ikke syndet mot deg. Det han har gjort, har vært til stor nytte for deg.
8 Vis derfor godhet mot din tjener, for du har inngått en pakt i Herrens navn med din tjener. Men hvis det er noen misgjerning hos meg, så drep meg du. Hvorfor skulle du gi meg til din far?
9 Da sa Abisjai, Serujas sønn, til kongen: Hvorfor skal denne døde hunden få forbande min herre, kongen? La meg gå over og hogge hodet av ham.
5 Da sendte David sendebud til mennene fra Jabesj i Gilead og sa til dem: Velsignet være dere av Herren, for dere har vist denne kjærligheten mot deres herre, Saul, ved å begrave ham.
6 Og nå vise Herren godhet og trofasthet mot dere; også jeg vil belønne denne barmhjertigheten dere har vist.
10 å overføre riket fra Sauls hus og etablere Davids trone over Israel og Juda, fra Dan til Be’er-Sjeba.
15 men min miskunn skal ikke vike fra ham, som jeg tok den fra Saul, som jeg avsatte foran deg.
29 Måtte skylden falle på Joabs hode og på hele hans fars hus; og la det aldri mangle noen fra Joabs hus som har en lidelse, er spedalsk, støtter seg på en stav, faller for sverdet, eller mangler brød.»
21 Og Saul sa: «Velsignet være dere av Herren, for dere har medfølelse med meg.»
39 For, så sant Herren lever, han som frelser Israel, selv om det er i Jonatan min sønn, skal han dø. Men blant folket var det ingen som svarte ham.
17 David holdt denne klagesangen over Saul og over Jonatan, hans sønn.
31 Så lenge Isais sønn lever på jorden, vil verken du eller ditt kongedømme bli opprettet. Nå, send bud og få ham hit til meg, for han skal dø.
58 Saul spurte ham: Hvem er du sønn av, unge mann? David svarte: Jeg er sønn av din tjener Isai fra Betlehem.
39 Og jeg er i dag svak, selv om jeg er salvet til konge; og disse menn, Seraijas sønner, er for sterke for meg. Måtte Herren belønne den onde etter hans ondskap.»
4 Da vil Herren oppfylle sitt ord, som han talte om meg, og sa: Hvis dine barn legger vinn på sine veier og lever for mitt åsyn i sannhet av hele sitt hjerte og av hele sin sjel, skal du aldri mangle en mann på Israels trone.
27 Er dette gjort av min herre kongen, uten at du har fortalt dine tjenere hvem som skal sitte på tronen til min herre kongen etter ham?
13 David sa til den unge mannen som fortalte ham dette: Hvor er du fra? Han svarte: Jeg er sønn av en fremmed, en amalekitt.
2 På den tredje dagen kom en mann fra Sauls leir med klærne revet i stykker og jord på hodet. Da han kom til David, kastet han seg til jorden og bøyde seg for ham.