Apostlenes gjerninger 20:25
Nå vet jeg at dere alle, som jeg har forkynt Guds rike for, aldri mer skal se mitt ansikt.
Nå vet jeg at dere alle, som jeg har forkynt Guds rike for, aldri mer skal se mitt ansikt.
Og nå vet jeg at dere alle, som jeg har gått omkring blant og forkynt Guds rike for, ikke skal se ansiktet mitt mer.
Og nå, se, jeg vet at dere alle som jeg har gått omkring hos og forkynte Guds rike, ikke lenger skal se mitt ansikt.
Og nå, se, jeg vet at dere alle, blant hvem jeg har gått omkring og forkynt Guds rike, ikke lenger skal se ansiktet mitt.
Og nå, se, jeg vet at dere alle, blant hvem jeg har gått og forkynt Guds rike, ikke mer skal se mitt ansikt.
Og nå vet jeg at dere, som jeg har forkynte Guds rike til, ikke lenger vil se mitt ansikt.
Og nå, se, jeg vet at dere alle, blant hvem jeg har gått og forkynte Guds rike, aldri mer skal se mitt ansikt.
Og nå vet jeg at dere alle, som jeg har vandret blant og forkynt Guds rike, aldri mer skal se mitt ansikt.
Og nå, se, jeg vet at dere alle, blant hvem jeg har gått og forkynt Guds rike, skal ikke se mitt ansikt lenger.
Og nå, se, jeg vet at dere alle, blant hvem jeg har gått omkring og forkynt Guds rike, ikke mer skal se mitt ansikt.
Og nå, se, jeg vet at dere alle, som jeg har preket Guds rike blant, ikke skal se mitt ansikt mer.
Og nå, se, jeg vet at dere alle, blant dem jeg har forkynnet Guds rike, aldri mer vil få se mitt ansikt.
Og nå vet jeg at dere alle, blant hvem jeg har gått omkring og forkynt Guds rike, aldri vil få se ansiktet mitt igjen.
Og nå vet jeg at dere alle, blant hvem jeg har gått omkring og forkynt Guds rike, aldri vil få se ansiktet mitt igjen.
Nå vet jeg at dere ikke lenger vil se mitt ansikt, blant dere som jeg har gått omkring og forkynt Guds rike.
'And now, behold, I know that none of you among whom I have gone about proclaiming the kingdom will see my face again.'
Nå vet jeg at alle dere, som jeg har gått iblant mens jeg forkynte Guds rike, ikke mer skal se mitt ansikt.
Og nu see, jeg veed, at I ikke skulle mere see mit Ansigt, I alle, iblandt hvilke jeg haver vandret omkring og prædiket Guds Rige.
And now, behold, I know that ye all, among whom I have gone prehing the kingdom of God, shall see my fe no more.
Og nå, se, jeg vet at dere alle, blant dem jeg har gått og forkynnet Guds rike, ikke vil se mitt ansikt mer.
And indeed, now I know that you all, among whom I have gone preaching the kingdom of God, will see my face no more.
And now, behold, I know that ye all, among whom I have gone preaching the kingdom of God, shall see my face no more.
Og nå, se, jeg vet at dere alle, blant hvem jeg har gått omkring og forkynte Guds rike, ikke vil se mitt ansikt mer.
Nå vet jeg at dere ikke mer skal se mitt ansikt, dere alle blant hvem jeg har gått omkring og forkynt Guds rike.
Og nå er jeg klar over at dere, blant hvem jeg har forkynt riket, ikke vil se mitt ansikt igjen.
And{G2532} now,{G3568} behold,{G2400} I{G1473} know{G1492} that{G3754} ye{G5210} all,{G3956} among{G1722} whom{G3739} I went{G1330} about preaching{G2784} the kingdom,{G932} {G2316} shall see{G3700} my{G3450} face{G4383} no more.{G3765}
And{G2532} now{G3568}, behold{G2400}{(G5628)}, I{G1473} know{G1492}{(G5758)} that{G3754} ye{G5210} all{G3956}, among{G1722} whom{G3739} I have gone{G1330}{(G5627)} preaching{G2784}{(G5723)} the kingdom{G932} of God{G2316}, shall see{G3700}{(G5695)} my{G3450} face{G4383} no more{G3765}.
And now beholde I am sure yt hence forth ye all (thorow who I have gone preachinge ye kyngdome of God) shall se my face no moore.
And now beholde, I knowe that ye shal se my face nomore, all ye, thorow whom I haue gone, and preached the kyngdome of God.
And now behold, I know that henceforth ye all, through whome I haue gone preaching the kingdome of God, shall see my face no more.
And nowe beholde, I am sure that hencefoorth ye al, through who I haue gone preachyng the kyngdome of God, shall see my face no more.
And now, behold, I know that ye all, among whom I have gone preaching the kingdom of God, shall see my face no more.
Now, behold, I know that you all, among whom I went about preaching the Kingdom of God, will see my face no more.
`And now, lo, I have known that no more shall ye see my face, -- ye all among whom I did go preaching the reign of God;
And now, behold, I know that ye all, among whom I went about preaching the kingdom, shall see my face no more.
And now I am conscious that you, among whom I have gone about preaching the kingdom, will not see my face again.
"Now, behold, I know that you all, among whom I went about preaching the Kingdom of God, will see my face no more.
“And now I know that none of you among whom I went around proclaiming the kingdom will see me again.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18 Da de kom til ham, sa han: Dere vet selv hvordan jeg har vært hos dere hele tiden, fra den første dagen jeg satte fot i Asia,
19 tjent Herren med ydmykhet, tårer, og gjennom prøvelser som kom over meg ved jødenes intriger;
20 hvordan jeg ikke holdt noe tilbake som kunne gagne dere, men lærte dere offentlig og fra hus til hus,
21 og vitnet både for jøder og grekere om omvendelse til Gud og tro på vår Herre Jesus Kristus.
22 Nå drar jeg i ånden til Jerusalem, uten å vite hva som skal skje meg der,
23 bortsett fra at Den Hellige Ånd i hver by vitner om at lenker og trengsler venter meg.
24 Men jeg anser ikke livet mitt som verdifullt for meg selv, så jeg kan fullføre løpet og tjenesten som jeg fikk fra Herren Jesus, å vitne om Guds nådes evangelium.
26 Derfor vitner jeg for dere i dag at jeg er uten skyld i alles blod.
27 For jeg har ikke holdt meg tilbake fra å forkynne hele Guds råd til dere.
37 De gråt alle sterkt, falt om halsen på Paulus og kysset ham,
38 sørget mest over hans ord om at de aldri mer skulle se hans ansikt. Så fulgte de ham til skipet.
31 Derfor vær våkne, husk at jeg i tre år ikke sluttet å advare hver enkelt med tårer natt og dag.
32 Nå overgir jeg dere til Gud og hans nådes ord, som er i stand til å bygge dere opp og gi dere arven blant alle som er helliget.
5 Men jeg vil komme til dere, når jeg har reist gjennom Makedonia, for jeg reiser gjennom Makedonia.
6 Muligens blir jeg hos dere, eller overvintrer der, så dere kan hjelpe meg på reisen dit jeg skal.
7 For jeg ønsker ikke å se dere bare i forbifarten; for jeg håper å bli en tid hos dere, hvis Herren tillater det.
25 Og med denne tilliten vet jeg at jeg skal bli og bli sammen med dere alle, for deres fremgang og glede i troen;
26 slik at deres stolthet i Kristus Jesus kan blomstre overflodig på grunn av meg når jeg er hos dere igjen.
14 for jeg vet at jeg snart skal legge av dette legemet, slik vår Herre Jesus Kristus har varslet meg.
15 Jeg vil derfor gjøre mitt ytterste for at dere alltid skal kunne minnes disse tingene etter min bortgang.
23 Men nå har jeg ingen plass lenger i disse områdene, og siden jeg i mange år har lengtet etter å komme til dere,
24 håper jeg å besøke dere på vei til Spania. Jeg håper å se dere mens jeg reiser forbi, og å bli hjulpet på vei dit av dere, etter at jeg først er blitt tilfredsstilt med deres selskap.
25 Men nå er jeg på vei til Jerusalem for å tjene de hellige.
18 Herren gi ham å finne barmhjertighet hos Herren på den dag; og hvor mange tjenester han utførte i Efesos, vet du meget godt.
21 Og han sa til meg: Gå, for jeg skal sende deg langt av sted, til hedningene.
16 og fra dere reise videre til Makedonia, og igjen fra Makedonia vende tilbake til dere, og av dere bli hjulpet på reisen til Judea.
14 Men jeg håper å se deg snart, så vi kan tale ansikt til ansikt. Fred være med deg. Vennene hilser deg. Hils vennene ved navn.
18 og så ham som sa til meg: Skynd deg og dra fort ut av Jerusalem, for de vil ikke ta imot ditt vitnesbyrd om meg.
6 For jeg ofres allerede, og tiden for min bortgang er nær.
29 Jeg vet at etter jeg har dratt, vil farlige ulver komme inn blant dere, uten å spare flokken;
34 Dere vet at disse hendene tjente for mine behov og for de som var med meg.
21 Da disse tingene var over, bestemte Paulus seg for å reise til Jerusalem etter å ha reist gjennom Makedonia og Akaia, og sa: Når jeg har vært der, må jeg også se Roma.
10 Men du fulgte min lære, livsførsel, hensikt, tro, tålmodighet, kjærlighet, utholdenhet,
19 Da han hadde hilst på dem, fortalte han i detalj om alt Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
29 Og jeg vet at når jeg kommer til dere, vil jeg komme med Kristi rikdoms velsignelse.
13 Da svarte Paulus: Hva gjør dere, gråter og knuser hjertet mitt? Jeg er rede ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for navnet til Herren Jesus.
16 En liten stund, så skal dere ikke se meg, og igjen en liten stund, så skal dere se meg.
20 Angående det jeg skriver til dere, ser jeg, for Gud, at jeg ikke lyver.
11 Til slutt, brødre, vær vel! Bli fullkomne, bli oppmuntret, vær enige, lev i fred! Og kjærlighetens og fredens Gud skal være med dere.
20 For jeg har ingen likesinnet som virkelig bryr seg om hvordan det går med dere.
17 Men vi, brødre, som ble berøvet dere for en kort stund, i person men ikke i hjerte, prøvde desto mer å se deres ansikt med stor lengsel.
19 Om en liten stund ser verden meg ikke mer, men dere ser meg. Fordi jeg lever, skal dere også leve.
19 For jeg vet at dette skal lede til min frelse ved deres bønn og Jesus Kristi Ånds hjelp,
20 etter min ivrige forventning og håp om at jeg ikke skal bli til skamme i noe, men at Kristus nå som alltid skal bli opphøyet i mitt legeme, enten ved liv eller ved død.
2 Han reiste gjennom områdene der, talte mye oppmuntrende til folk før han kom til Hellas.
30 idet dere har samme kamp som dere så i meg og nå hører er i meg.
28 Derfor har jeg sendt ham mer ivrig, slik at dere kan glede dere ved å se ham igjen, og jeg kan være mindre bekymret.
29 Moses sa: Som du sier! Jeg skal ikke se deg mer.
3 Og jeg skrev dette for at jeg ikke skulle ha sorg fra dem jeg burde glede meg over når jeg kom; fordi jeg har tillit til dere alle, at min glede er deres alle sin glede.
11 Om det nå er jeg eller de, så forkynner vi, og så trodde dere.