Apostlenes gjerninger 4:32
Mengden av dem som trodde, var ett i hjerte og sinn, og ingen sa at noe av det han eide var sitt eget, men de hadde alt felles.
Mengden av dem som trodde, var ett i hjerte og sinn, og ingen sa at noe av det han eide var sitt eget, men de hadde alt felles.
Hele flokken av dem som trodde var ett hjerte og én sjel. Ingen kalte noe av det han eide for sitt eget, men de hadde alt felles.
Hele flokken av dem som var kommet til tro, var ett i hjerte og sinn, og ingen sa at noe av det han eide, var hans eget; de hadde alt felles.
Hele flokken av dem som var kommet til tro, hadde ett hjerte og én sjel. Ingen sa at noe av det han eide, var hans eget; de hadde alt felles.
Og mengden av dem som trodde, var ene hjerte og sinn: ingen sa at noe av det han eide var hans eget; men de hadde alt felles.
Og hele skaren av de troende hadde ett hjerte og én sjel; og ingen sa at noe av det de eide var sitt eget, men alt var felles for dem.
Og mengden av dem som trodde, var av ett hjerte og én sjel; ingen sa at noe av det de eide, var sitt eget; men de hadde alt felles.
Alle de som trodde var ett i hjerte og sjel; ingen sa at det de eide var deres eget, men de hadde alt felles.
Hele flokken av dem som var kommet til tro, var ett i hjerte og sinn. Og ingen sa at noe av det han eide, var hans eget, men de hadde alt felles.
Hele mengden av dem som hadde kommet til tro, var av ett hjerte og én sjel. Og ingen av dem sa at noe av det de eide var deres eget, men de hadde alt felles.
Flertallet av de som trodde, var av ett hjerte og én sjel. Heller ikke sa noen av dem at noe av det han eide, var hans eget, men alt de hadde, var felleseie.
Alle de troende var ett i sitt hjerte og sin sjel; ingen erklærte at noe de eide var hans privat, men de delte alt i fellesskap.
Hele flokken av de troende var ett i hjerte og sinn, og ingen betraktet det han eide som sitt eget, men de hadde alt felles.
Hele flokken av de troende var ett i hjerte og sinn, og ingen betraktet det han eide som sitt eget, men de hadde alt felles.
Hele flokken av dem som hadde kommet til tro var ett hjerte og en sjel, og ingen sa at noe av det han eide, var hans eget, de hadde alt felles.
The multitude of believers were of one heart and soul, and no one claimed that any of their possessions was their own, but they had everything in common.
Hele mengden av de troende hadde ett hjerte og én sjel. Ingen kalte noe av det de eide for sitt eget, men hadde alt felles.
Men den ganske Hob, som troede, havde eet Hjerte og een Sjæl; og end ikke Een sagde Noget af sit Gods at være hans eget, men alle Ting vare dem tilfælles.
And the multitude of them that believed were of one heart and of one soul: neither said any of them that ought of the things which he possessed was his own; but they had all things common.
Og alle de troende var av ett hjerte og en sjel, og ingen sa om noe av det han eide at det var hans eget, men de hadde alt felles.
Now the multitude of those who believed were of one heart and one soul; neither did anyone say that any of the things he possessed was his own, but they had all things in common.
And the multitude of them that believed were of one heart and of one soul: neither said any of them that ought of the things which he possessed was his own; but they had all things common.
Mengden av dem som trodde, var av ett hjerte og én sjel. Ingen av dem sa at noe av det han eide var hans eget, men de hadde alt felles.
De troende hadde ett hjerte og én sjel, og ingen sa at noe av det de eide, var deres eget, men alt var felles.
De som trodde, var ett i hjerte og sinn; ingen av dem sa at noe av det han eide, var hans eget, men de hadde alt felles.
And{G1161} the multitude{G4128} of them{G4100} that{G3588} believed{G4100} were{G2258} of{G2588} one{G1520} heart{G2588} and{G2532} {G5590} {G2532} soul:{G5590} and not{G3761} one{G1520} [of]{G5100} [them] said{G3004} that{G3588} aught of the things which he possessed{G5224} was{G1511} his{G846} own;{G2398} but{G235} they{G846} had{G2258} all things{G537} common.{G2839}
And{G1161} the multitude{G4128} of them that believed{G4100}{(G5660)} were{G2258}{(G5713)} of one heart{G2588} and{G2532} of one{G3391} soul{G5590}: neither{G2532}{G3761} said{G3004}{(G5707)} any{G1520} of them that ought{G5100} of the things which he{G846} possessed{G5224}{(G5723)} was{G1511}{(G5750)} his own{G2398}; but{G235} they{G846} had{G2258}{(G5713)} all things{G537} common{G2839}.
And the multitude of them that beleved were of one hert and of one soule. Also none of them sayde that eny of the thinges which he possessed was his awne: but had all thinges commen.
The multitude of them that beleued, were of one hert and of one soule. Also none of them sayde of his goodes, that they were his awne, but had all thinges comen.
And the multitude of them that beleeued, were of one heart, and of one soule: neither any of them said, that any thing of that which he possessed, was his owne, but they had all thinges common.
And the multitude of them that beleued, were of one heart, and of one soule: Neither sayde any of them, that ought of ye thynges which he possessed, was his owne: but they had all thinges common.
¶ And the multitude of them that believed were of one heart and of one soul: neither said any [of them] that ought of the things which he possessed was his own; but they had all things common.
The multitude of those who believed were of one heart and soul. Not one of them claimed that anything of the things which he possessed was his own, but they had all things in common.
and of the multitude of those who did believe the heart and the soul was one, and not one was saying that anything of the things he had was his own, but all things were to them in common.
And the multitude of them that believed were of one heart and soul: and not one [of them] said that aught of the things which he possessed was his own; but they had all things common.
And all those who were of the faith were one in heart and soul: and not one of them said that any of the things which he had was his property only; but they had all things in common.
The multitude of those who believed were of one heart and soul. Not one of them claimed that anything of the things which he possessed was his own, but they had all things in common.
Conditions Among the Early Believers The group of those who believed were of one heart and mind, and no one said that any of his possessions was his own, but everything was held in common.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
41 De som tok imot hans ord, ble døpt, og det ble lagt til dem den dagen omkring tre tusen sjeler.
42 De holdt trofast fast ved apostlenes lære og fellesskap, brødsbrytelsen og bønnene.
43 Det kom frykt over alle, og mange under og tegn ble gjort gjennom apostlene.
44 Alle de som trodde, var sammen og hadde alt felles.
45 De solgte eiendelene og godene sine og delte dem ut til alle etter hva enhver trengte.
46 Hver dag holdt de trofast sammen i tempelet, brøt brød i hjemmene og spiste maten med fryd og hjertets enfold.
47 De priste Gud og hadde tilslutning hos hele folket. Og Herren la daglig til menigheten de som ble frelst.
33 Og med stor kraft vitnet apostlene om Herrens Jesu oppstandelse, og stor nåde var over dem alle.
34 Det var heller ingen blant dem som led nød; de som eide land eller hus, solgte dem og brakte inntektene fra det som ble solgt,
35 og la det for apostlenes føtter, og det ble delt ut til hver enkelt etter behov.
31 Da de hadde bedt, skalv stedet der de var samlet, og de ble alle fylt med Den Hellige Ånd og talte Guds ord med frimodighet.
11 Og stor frykt kom over hele menigheten og alle som hørte om dette.
12 Mange tegn og under ble gjort blant folket av apostlenes hender, og de var alle samlet i Salomos søylegang.
13 Men ingen andre våget å slutte seg til dem, selv om folket holdt dem høyt æret.
14 Stadig flere trodde på Herren, store flokker både av menn og kvinner.
37 solgte et jordstykke han eide, brakte pengene og la dem for apostlenes føtter.
1 Da pinsedagen kom, var de alle samlet på ett sted.
6 Mengden aktet enstemmig på det som ble sagt av Filip da de hørte og så de tegn han gjorde.
7 For mange av de som hadde urene ånder, de kom ut, skrikende med høy røst, og mange lamme og halte ble helbredet.
24 Da de hørte det, løftet de unisont sin stemme til Gud og sa: Herre, du som skapte himmelen og jorden og havet og alt som er i dem,
4 Og de ble alle fylt med Den Hellige Ånd og begynte å tale på andre språk, alt etter som Ånden ga dem å tale.
5 Nå bodde det i Jerusalem fromme jøder fra alle folkeslag under himmelen.
6 Da denne lyden hørtes, samlet folk seg, og de ble forvirret fordi hver enkelt hørte dem tale på sitt eget språk.
7 De var helt forundret og sa: Er ikke alle disse som taler, galileere?
3 Derfor ble de værende der lenge og talte frimodig i Herren, som bar vitnesbyrd om sitt nådens ord ved å gi tegn og under som ble gjort ved deres hender.
4 Men folkemengden i byen ble delt; noen holdt med jødene, og andre med apostlene.
8 Gud, som kjenner hjertene, gav dem vitnesbyrd ved å gi dem Den Hellige Ånd, på samme måte som oss.
9 Han gjorde ingen forskjell mellom oss og dem, for han renset deres hjerter ved tro.
37 Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: Brødre, hva skal vi gjøre?
38 Og Peter sa til dem: Omvend dere, og bli døpt, hver og en av dere, i Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, og dere skal få Den Hellige Ånds gave.
2 gjør da min glede fullkommen ved å ha samme sinn, ha den samme kjærligheten, være samstemmige og ha ett sinn.
4 Da de kom til Jerusalem, ble de tatt imot av menigheten, apostlene og de eldste, og de fortalte om alt som Gud hadde gjort gjennom dem.
4 For slik som vi har mange lemmer på én kropp, men ikke alle lemmene har samme funksjon,
5 slik er vi, som er mange, én kropp i Kristus, og enkeltvis er vi lemmer av hverandre.
12 Alle ble forbløffet, og forvirringen var stor. De spurte hverandre: Hva betyr dette?
1 Da de kom til Ikonium, gikk de sammen inn i synagogen til jødene og talte slik at en stor mengde både av jøder og grekere kom til tro.
4 Men mange av dem som hørte ordet, trodde, og antallet av mennene ble omkring fem tusen.
17 Da la de hendene på dem, og de fikk Den Hellige Ånd.
23 Da han kom dit og så Guds nåde, gledet han seg og oppmuntret dem alle til å forbli trofaste mot Herren av hele sitt hjerte.
14 Alle disse holdt trofast sammen i bønn, med kvinnene, og Maria, Jesu mor, og hans brødre.
15 I de dagene sto Peter fram blant brødrene - en skare på omtrent et hundre og tjue personer var samlet - og sa:
8 Fremfor alt skal dere ha inderlig kjærlighet til hverandre, for kjærligheten dekker over mange synder.
8 Da sa Peter, fylt av Den Hellige Ånd, til dem: Dere folkets ledere og eldste,
26 Hva skal vi så gjøre, brødre? Når dere kommer sammen, har hver av dere en salme, en lære, en åpenbaring, taler med tunger, eller en tyding. La alt skje til oppbyggelse.
13 Da de så Peters og Johannes' frimodighet og skjønte at de var ulærte og vanlige menn, undret de seg. Og de gjenkjente at de hadde vært med Jesus.
32 De forkynte Herrens ord for ham og for alle i hans hus.
31 Menigheten i hele Judea, Galilea og Samaria hadde nå fred og ble styrket, og de vokste og levde i Herrens frykt og den Hellige Ånds trøst.
14 men for at det skal være likhet: deres overflod nå skal dekke deres behov, slik at deres overflod også kan dekke deres behov, for at det skal være likhet.
15 Som det står skrevet: Den som samlet mye, hadde ikke noe til overs, og den som samlet lite, manglet ikke noe.
12 Da ble hele forsamlingen stille, og de lyttet mens Barnabas og Paulus fortalte om de tegn og under Gud hadde utført blant hedningene gjennom dem.