Daniel 8:16
Og jeg hørte en menneskes røst mellom Ulai-breddene, som ropte og sa: Gabriel, la ham forstå synet.
Og jeg hørte en menneskes røst mellom Ulai-breddene, som ropte og sa: Gabriel, la ham forstå synet.
Jeg hørte en manns røst mellom breddene av Ulai, som ropte: Gabriel, la denne mannen forstå synet.
Jeg hørte en menneskestemme fra Ulai, som ropte og sa: «Gabriel, gi denne mannen forståelse av synet!»
Jeg hørte en menneskestemme over Ulai. Den ropte og sa: "Gabriel, gi denne mannen innsikt i synet."
Jeg hørte en menneskestemme mellom elvene Ulaj som ropte og sa: «Gabriel, forklar synet til denne mannen.»
Og jeg hørte en mann stemme mellom banksene av Ulai, som ropte og sa: Gabriel, gi denne mannen kunnskap om visjonen.
Og jeg hørte en manns stemme mellom breddene til Ulai, som ropte, Gabriel, la denne mannen forstå visjonen.
Og jeg hørte en menneskestemme rope fra Ulaidalen: "Gabriel, hjelp denne mannen å forstå synet."
Jeg hørte en menneskestemme fra elven Ulai som ropte og sa: "Gabriel, forklar synet for denne mannen!"
Og jeg hørte en manns stemme mellom Ulai-breddene, som ropte: Gabriel, få denne mannen til å forstå visjonen.
Jeg hørte en stemme blant Ulais bredder som ropte: «Gabriel, få denne mann til å forstå visjonen.»
Og jeg hørte en manns stemme mellom Ulai-breddene, som ropte: Gabriel, få denne mannen til å forstå visjonen.
Og jeg hørte en menneskestemme mellom Ulai, som ropte og sa: "Gabriel, forklar denne mannen synet!"
And I heard the voice of a man calling from the Ulai, 'Gabriel, explain the vision to this man.'
Jeg hørte en manns røst fra Ulai, som ropte og sa: 'Gabriel, forklar synet til denne mannen!'
Og jeg hørte et Menneskes Røst imellem Ulai, og han raabte og sagde: Gabriel! lad denne forstaae dette Syn.
And I heard a man's voice between the banks of Ulai, which called, and said, Gabriel, make this man to understand the vision.
Jeg hørte en manns røst mellom elvebreddene i Ulai, som kalte og sa: «Gabriel, forklar denne mannen visjonen.»
And I heard a man's voice between the banks of Ulai, which called, and said, Gabriel, make this man understand the vision.
And I heard a man's voice between the banks of Ulai, which called, and said, Gabriel, make this man to understand the vision.
Jeg hørte en manns røst midt mellom elvenes bredder av Ulai, som ropte: Gabriel, la denne mannen forstå visjonen.
Jeg hørte en manns røst midt i Ulai-elven, og den ropte og sa: Gabriel, forklar denne synet for ham.
Og jeg hørte en menneskelig stemme mellom sidene av Ulai, som ropte og sa, Gabriel, gjør dette synet tydelig for denne mannen.
And I heard{H8085} a man's{H120} voice{H6963} between [the banks of] the Ulai,{H195} which called,{H7121} and said,{H559} Gabriel,{H1403} make this{H1975} man to understand{H995} the vision.{H4758}
And I heard{H8085}{(H8799)} a man's{H120} voice{H6963} between the banks of Ulai{H195}, which called{H7121}{(H8799)}, and said{H559}{(H8799)}, Gabriel{H1403}, make this{H1975} man to understand{H995}{(H8685)} the vision{H4758}.
And I herde a mans voyce in the ryuer off Vlai, which cryed, and sayde: O Gabriel, make this man vnderstonde the vision.
And I heard a mans voyce betweene the bankes of Vlai, which called, and sayde, Gabriel, make this man to vnderstand the vision.
And I heard a mans voyce betweene Ulai, which cryed, and saide: O Gabriel make this man vnderstande the vision.
And I heard a man's voice between [the banks of] Ulai, which called, and said, Gabriel, make this [man] to understand the vision.
I heard a man's voice between [the banks of] the Ulai, which called, and said, Gabriel, make this man to understand the vision.
And I hear a voice of man between `the banks of' Ulai, and he calleth and saith: Gabriel, cause this `one' to understand the appearance.
And I heard a man's voice between [the banks of] the Ulai, which called, and said, Gabriel, make this man to understand the vision.
And the voice of a man came to my ears between the sides of the Ulai, crying out and saying, Gabriel, make the vision clear to this man.
I heard a man's voice between [the banks of] the Ulai, which called, and said, Gabriel, make this man to understand the vision.
Then I heard a human voice coming from between the banks of the Ulai. It called out,“Gabriel, enable this person to understand the vision.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13 Da hørte jeg en hellig en tale; og en annen hellig en sa til den som talte: Hvor lenge gjelder synet angående det stadige brennofferet og overtredelsen som gjør øde, slik at både helligdommen og hæren overgis til å bli tråkket under fot?
14 Og han sa til meg: Til to tusen og tre hundre kvelder og morgener; deretter skal helligdommen bli renset.
15 Og det skjedde, da jeg, Daniel, hadde sett synet, at jeg søkte å forstå det; og se, det sto foran meg en som så ut som en mann.
17 Så kom han nær der jeg sto; og da han kom, ble jeg fryktelig redd og falt på mitt ansikt; men han sa til meg: Forstå, menneskesønn, for synet gjelder endens tid.
18 Mens han talte med meg, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden; men han rørte ved meg og satte meg opprett.
19 Og han sa: Se, jeg vil la deg forstå hva som skal skje i slutten av indignasjonen, for den gjelder den fastsatte tiden for enden.
21 ja, mens jeg fortsatt talte i bønn, kom mannen Gabriel, som jeg hadde sett i synet i begynnelsen, hastig og rørte ved meg ved tiden for kveldsofferet.
22 Han lærte meg og snakket med meg og sa: Daniel, nå er jeg kommet for å gi deg visdom og forståelse.
23 Ved begynnelsen av dine bønnfallinger gikk befalingen ut, og jeg er kommet for å fortelle deg; for du er høyt elsket: forsåvidt, gi akt på budskapet og forstå synet.
1 I det tredje året av kong Belsasars regjering fikk jeg, Daniel, et syn, som det jeg hadde sett først.
2 Og jeg så i synet; det var slik at da jeg så, var jeg i borgen Susa, som ligger i provinsen Elam; og jeg så i synet, og jeg sto ved elven Ulai.
3 Da løftet jeg blikket og så at det sto en vær foran elven. Den hadde to horn, og begge var høye, men det ene var høyere enn det andre, og det høyeste kom opp sist.
8 Og jeg hørte, men jeg forstod ikke: da sa jeg, Å min herre, hva skal utfallet av dette være?
9 Og han sa, Gå din vei, Daniel; for ordene er lukket og forseglet inntil endetidens tid.
15 Meg, Daniel, ble min ånd synt i kroppen, og syner av hodet mitt forstyrret meg.
16 Jeg nærmet meg en av dem som sto der, og spurte ham om sannheten angående alt dette. Så han fortalte meg og fikk meg til å forstå tolkningen av tingene.
7 Jeg, Daniel, alene så synet. Mennene som var med meg så det ikke, men en stor skjelving kom over dem, og de flyktet og gjemte seg.
8 Så jeg ble igjen alene, og så dette store synet, men ingen styrke var igjen i meg; min skjønnhet ble forvandlet til fordervelse i meg, og jeg mistet all styrke.
9 Likevel hørte jeg lyden av hans ord; og da jeg hørte lyden av hans ord, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden.
10 Og se, en hånd rørte ved meg og satte meg på mine knær og hender.
11 Han sa til meg: «Daniel, du høyt elskede mann, forstå ordene jeg taler til deg, og reis deg opp, for jeg er nå sendt til deg.» Da han hadde talt disse ord til meg, sto jeg skjelvende.
12 Han sa videre til meg: «Frykt ikke, Daniel; for fra den første dagen du satte ditt hjerte til å forstå og ydmyke deg for din Gud, ble dine ord hørt, og jeg er kommet på grunn av dine ord.
14 Nå er jeg kommet for å gi deg forståelse av hva som skal hende ditt folk i de siste dager, for synet gjelder mange dager i fremtiden.»
15 Da han talte til meg etter disse ordene, vendte jeg ansiktet mot jorden og ble målløs.
16 Og se, en som lignet en menneskesønn rørte ved mine lepper; da åpnet jeg munnen og talte og sa til ham som sto foran meg: «Å, min herre, på grunn av synet har jeg stor smerte, og jeg har ingen styrke igjen.
26 Og synet om kveldene og morgenene som er fortalt, er sant; men du, forsegl synet, for det gjelder mange dager framover.
27 Og jeg, Daniel, ble svak og var syk i flere dager; deretter sto jeg opp og gjorde kongens arbeid. Jeg var forundret over synet, men ingen forsto det.
1 I det tredje året til Kyros, kongen av Persia, ble en ting åpenbart for Daniel, som også ble kalt Belteshasar, og saken var sann, en stor krig. Han forstod saken og hadde forståelse av synet.
5 Da så jeg, Daniel, og se, det sto to andre; den ene på bredden av elven på den ene siden, og den andre på bredden av elven på den andre siden.
6 Og en av dem sa til mannen kledd i lin, som var over elvens vann, Hvor lenge skal det gå før slutten på disse under skjer?
18 Igjen rørte en, som så ut som en mann, meg og styrket meg.
19 Han sa: «Du høyt elskede mann, frykt ikke, fred være med deg, vær sterk, vær sterk.» Da han talte til meg, ble jeg styrket og sa: «La min herre tale, for du har styrket meg.»
20 Så sa han: «Vet du hvorfor jeg er kommet til deg? Nå må jeg vende tilbake for å kjempe mot fyrsten av Persia, og når jeg går, se, skal fyrsten av Hellas komme.
6 Og jeg hørte en som talte til meg fra huset, og en mann sto ved siden av meg.
16 Og det skjedde ved slutten av syv dager at Jehovas ord kom til meg, og sa:
8 Men til sist kom Daniel inn for meg, han som kalles Beltsasar etter navnet til min gud, og i ham er de hellige guders ånd: og jeg fortalte drømmen for ham, og sa:
9 Å Beltsasar, mester over magikerne, fordi jeg vet at de hellige guders ånd er i deg, og ingen hemmelighet er vanskelig for deg, fortell meg synene av min drøm som jeg har sett, og dens tydning.
19 Engelen svarte ham: Jeg er Gabriel som står for Guds åsyn, og jeg er blitt sendt for å tale til deg og bringe deg dette gode budskapet.
26 Kongen svarte og sa til Daniel, som hadde navnet Beltasassar: Er du i stand til å gjøre kjent for meg drømmen som jeg har sett, og dens tolkning?
6 Han sa til meg: Menneskesønn, har du sett dette? Så førte han meg tilbake til bredden av elven.
1 Og han sa til meg: Menneskesønn, stå opp på føttene, så vil jeg tale med deg.
8 Og stemmen som jeg hørte fra himmelen, talte til meg igjen og sa: Gå, ta boken som er åpen i hånden til engelen som står på havet og på jorden.
16 Den sto stille, men jeg kunne ikke skjelne dens utseende; en form var foran mine øyne: Det var stillhet, så hørte jeg en stemme som sa,
12 Så løftet Ånden meg opp, og jeg hørte bak meg en kraftig lyd som sa: Velsignet være Jehovas herlighet fra hans sted.
4 Og mannen sa til meg: Menneskesønn, se med dine øyne og hør med dine ører, og gi akt på alt det jeg vil vise deg; for du er brakt hit for at jeg skal vise deg dette: forkynn alt du ser til Israels hus.
24 dette er tydningen, konge, og det er den Høyestes dom som er kommet over min herre kongen:
28 Men det finnes en Gud i himmelen som åpenbarer hemmeligheter, og Han har gjort kjent for kong Nebukadnesar hva som skal skje i de siste dager. Din drøm og visjonene i ditt hode på ditt leie, er slik:
19 Da ble hemmeligheten avslørt for Daniel i et nattsyn. Da priste Daniel himmelens Gud.
13 Jeg så i synene av mitt hode på min seng, og se, en vokter og en hellig kom ned fra himmelen.
18 Denne drømmen så jeg, kong Nebukadnesar; og du, Beltsasar, forklar tydningen, for alle de vise menn i mitt rike er ikke i stand til å gjøre kjent tydningen for meg; men du er i stand, for de hellige guders ånd er i deg.