5 Mosebok 8:4
Klærne dine ble ikke utslitt, og føttene dine hovnet ikke opp disse førti årene.
Klærne dine ble ikke utslitt, og føttene dine hovnet ikke opp disse førti årene.
Klærne deres ble ikke utslitt på dere, og føttene deres svulmet ikke i disse førti årene.
Klærne dine ble ikke utslitt, og føttene dine hovnet ikke i disse førti årene.
Klærne dine ble ikke utslitt på deg, og foten din hovnet ikke i disse førti årene.
Klærne dine slites ikke, og føttene dine får ikke vondt i løpet av disse førti årene.
Klærne dine ble ikke gamle på deg, og dine føtter hovnet ikke i disse førti årene.
Dine klær ble ikke utslitt på deg, og din fot svulmet ikke opp, disse førti årene.
Klærne dine ble ikke slitt på deg, og foten din hovnet ikke opp i løpet av disse førti årene.
Klærne dine ble ikke slitt ut på deg, og føttene dine hovnet ikke opp i disse førti årene.
Klærne dine ble ikke utslitt, heller ikke svulmet foten din i disse førti årene.
Ditt klesplagg ble ikke ødelagt på deg, og din fot hovnet ikke i løpet av disse førti årene.
Klærne dine ble ikke utslitt, heller ikke svulmet foten din i disse førti årene.
Dine klær ble ikke utslitt på deg, og dine føtter hovnet ikke i løpet av disse førti årene.
Your clothing did not wear out, nor did your feet swell during these forty years.
Klærne dine ble ikke utslitt, og føttene dine hovnet ikke opp på disse førti årene.
Dit Klædebon blev ikke gammelt paa dig, og din Fod blev ikke hoven disse fyrretyve Aar.
Thy raiment waxed not old upon thee, neither did thy foot swell, these forty years.
Klærne dine ble ikke utslitt på deg, og føttene dine hovnet ikke opp i disse førti årene.
Your clothing did not wear out upon you, neither did your foot swell, these forty years.
Thy raiment waxed not old upon thee, neither did thy foot swell, these forty years.
Klærne dine ble ikke utslitt, og føttene dine hovnet ikke opp i disse førti årene.
Klærne dine ble ikke utslitt, og føttene dine hovnet ikke i disse førti årene.
Gjennom disse førti årene ble klærne dine ikke utslitt, og føttene dine ble ikke slitne.
Thy raiment{H8071} waxed not old{H1086} upon thee, neither did thy foot{H7272} swell,{H1216} these forty{H705} years.{H8141}
Thy raiment{H8071} waxed not old{H1086}{(H8804)} upon thee, neither did thy foot{H7272} swell{H1216}{(H8804)}, these forty{H705} years{H8141}.
Thy rayment waxed not olde vppon the, nether dyd thy fete swell thys xl. yere.
Thy clothes are not waxed olde vpon the, and thy fete are not swolle this fortye yeare.
Thy raiment waxed not olde vpon thee, neither did thy foote swell those fourtie yeeres.
Thy rayment waxed not olde vpon thee, neither dyd thy foote swell these fourtie yeres.
Thy raiment waxed not old upon thee, neither did thy foot swell, these forty years.
Your clothing didn't grow old on you, neither did your foot swell, these forty years.
`Thy raiment hath not worn out from off thee, and thy foot hath not swelled these forty years,
Thy raiment waxed not old upon thee, neither did thy foot swell, these forty years.
Through all these forty years your clothing did not get old or your feet become tired.
Your clothing didn't grow old on you, neither did your foot swell, these forty years.
Your clothing did not wear out nor did your feet swell all these forty years.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5 Og jeg har ledet dere i førti år i ørkenen: klærne deres ble ikke slitt av dere, og skoene ble ikke slitt på føttene.
6 Dere har ikke spist brød, heller ikke har dere drukket vin eller sterk drikk, for at dere skulle vite at jeg er Herren deres Gud.
20 Du ga dem også din gode ånd til å lære dem, og du holdt ikke mannat unna munnen deres, og du ga dem vann for deres tørst.
21 I førti år oppholdt du dem i ørkenen, og de manglet ingenting; klærne deres ble ikke utslitt, og føttene deres hovnet ikke.
2 Og du skal huske hele veien som Herren din Gud har ledet deg disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg, prøve deg, for å vite hva som var i ditt hjerte, om du ville holde hans bud eller ikke.
3 Han ydmyket deg og lot deg sulte, og han mettet deg med manna, som du ikke kjente og som dine fedre ikke kjente, for å la deg forstå at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Herrens munn.
7 For Herren din Gud har velsignet deg i alt arbeidet du har gjort; han har kjent din vandring gjennom denne store ørkenen: i disse førti årene har Herren din Gud vært med deg, du har ikke manglet noe.
14 at ditt hjerte ikke da blir hovmodig, slik at du glemmer Herren din Gud som førte deg ut av Egypt, trellehuset.
15 Han som ledet deg gjennom den store og fryktelige ørkenen med ildslanger og skorpioner, et tørt land uten vann, som hentet vann for deg fra klippe som flint,
16 som mettet deg med manna i ørkenen, noe dine fedre ikke kjente, for å ydmyke deg og for å prøve deg, for til sist å gjøre godt mot deg,
31 og i ørkenen, hvor du så at Herren din Gud bar deg, som en mann bærer sin sønn, på hele den veien dere gikk, til dere kom til dette stedet.
32 Likevel trodde dere ikke på Herren deres Gud,
33 som gikk foran dere på veien, for å se etter et sted å sette opp teltene deres, om natten i ild for å vise dere veien dere skulle gå, og i skyen om dagen.
34 Og Herren hørte ordene deres, ble vred og sverget:
5 Og hjertet ditt skal forstå at, som en mann revser sin sønn, slik revser Herren din Gud deg.
18 I omtrent førti år tok han vare på dem i ørkenen.
9 da deres fedre prøvde meg ved å sette meg på prøve, og så mine gjerninger i førti år.
7 Husk, og glem ikke, hvordan du har gjort Herren din Gud vred i ørkenen: Fra den dag du dro ut av Egyptens land til dere kom til dette stedet, har dere vært gjenstridige mot Herren.
8 Også i Horeb gjorde dere Herren sint, og Herren ble vred på dere for å utslette dere.
9 Da jeg dro opp til fjellet for å få steintavlene, de paktstavlene som Herren hadde laget med dere, ble jeg på fjellet i førti dager og førti netter; jeg spiste ikke brød og drakk ikke vann.
6 For Israels barn vandret førti år i ørkenen, til hele nasjonen, til og med krigsmennene som kom ut av Egypt, var omkommet, fordi de ikke hørte på Herrens røst: som Herren hadde sverget at han ikke ville la dem se landet som Herren hadde sverget å gi deres fedre, et land som flyter med melk og honning.
35 Israels barn spiste manna i førti år, til de kom til et bebodd land, de spiste manna til de kom til kanten av Kanaans land.
33 Og deres barn skal være vandrere i ørkenen i førti år, og de skal bære på deres troløshet, inntil deres døde kropper blir utslettet i ørkenen.
34 Etter antallet av dagene dere speidet ut landet, førti dager, én dag for hvert år, skal dere bære på deres misgjerninger i førti år, og dere skal kjenne min misnøye.
34 Eller har Gud noen gang prøvd å gå og ta seg en nasjon ut av en annen nasjon, ved prøvelser, ved tegn og under, og ved krig, og ved sterk hånd og utstrakt arm, og ved store redsler, i samsvar med alt det Herren deres Gud gjorde for dere i Egypt foran øynene deres?
10 Jeg ble værende på fjellet, som første gang, i førti dager og førti netter: og Herren hørte også denne gangen på meg; Herren ville ikke ødelegge dere.
5 og gamle, lappede sko på føttene, og gamle klær, og alt brødet deres var tørt og muggent.
9 Og Moses sverget den dagen og sa: Absolutt, landet der din fot har trådd, skal være en arv for deg og dine barn for alltid, fordi du helhjertet har fulgt Herren, min Gud.
10 Og nå, se, Herren har holdt meg i live som han talte, disse førtifem årene fra den tid Herren talte dette ordet til Moses, mens Israel vandret i ørkenen, og nå, se, jeg er i dag femogåtti år gammel.
25 Brakte dere til meg ofre og gaver i ørkenen i førti år, Israels hus?
5 Og hva han gjorde mot dere i ørkenen, inntil dere kom til dette stedet.
20 Men Herren har tatt dere og ført dere ut av jernsmelteovnen, ut av Egypt, for å være et folk til arvelodd for ham, som det er i dag.
28 Så var han der hos Herren i førti dager og førti netter; han spiste ikke brød og drakk ikke vann. Og han skrev på tavlene ordet av pakten, de ti bud.
15 Du ga dem brød fra himmelen når de var sultne, og vann fra klippen når de var tørste, og sa at de skulle dra inn og ta landet som du hadde sverget å gi dem.
40 Og du skal holde hans forskrifter og hans bud, som jeg befaler deg i dag, for at det skal gå deg vel og dine barn etter deg, og for at du skal forlenge dine dager i landet som Herren din Gud gir deg for alltid.
14 Og de dagene vi kom fra Kadesh-Barnea, til vi passerte over Zered-bekken, var tretti åtte år; til hele generasjonen av krigsfolk var fortært fra leirens midte, slik Herren hadde sverget til dem.
4 Fordi de ikke møtte dere med brød og vann på veien da dere kom ut fra Egypt, og fordi de leide Bileam, sønn av Beor fra Petor i Mesopotamia, for å forbanne deg.
19 Så dro vi fra Horeb og gikk gjennom hele den store og fryktinngytende ørkenen som dere så, på vei til amorittenes fjellområde, slik Herren vår Gud befalte oss; og vi kom til Kadesj-Barnea.
10 Også førte jeg dere opp fra Egyptens land, og ledet dere i førti år i ørkenen, for å ta amorittenes land i eie.
18 Moses gikk inn i skyens midte, og gikk opp på fjellet. Og Moses var på fjellet i førti dager og førti netter.
2 Og i dag skal dere vite: Jeg taler ikke med deres barn som ikke har kjent eller sett Herrens tukt, deres Guds storhet, hans mektige hånd og hans utstrakte arm,
15 Pass derfor godt på dere selv; for dere så ingen skikkelse den dagen da Herren talte til dere ved Horeb midt ut av ilden.
38 Disse tjue årene har jeg vært hos deg; dine sauer og geiter har ikke mistet unger, og værer av dine flokker har jeg ikke spist.
47 For det er ikke noe forgjeves for dere; fordi det er deres liv, og ved dette skal dere forlenge deres dager i landet dere skal krysse Jordan for å besitte det.
18 Hvordan han møtte deg på veien og angrep alle de svakeste som hang etter, da du var trett og utmattet; han fryktet ikke Gud.
36 Fra himmelen lot han deg høre sin stemme, for å instruere deg: og på jorden lot han deg se sin store ild; og du hørte hans ord fra midt i ilden.
25 Dine låsene skal være av jern og bronse; og som dine dager, slik skal din styrke være.
13 Og disse vinskinssekkene, som vi fylte, var nye; men se, de er sprukne. Og disse klærne og skoene våre er blitt gamle på grunn av den lange reisen.
40 Nå var den tiden Israels barn bodde i Egypt fire hundre og tretti år.