Esters bok 3:11
Og kongen sa til Haman: Sølvet er gitt deg, og folket også, for å gjøre med dem som du finner det godt.
Og kongen sa til Haman: Sølvet er gitt deg, og folket også, for å gjøre med dem som du finner det godt.
Kongen sa til Haman: Sølvet gir jeg deg, og folket også, så du kan gjøre med dem som du finner for godt.
Og kongen sa til Haman: Sølvet er gitt deg, og folket også; gjør med dem som du finner for godt.
Og kongen sa til Haman: Sølvet er gitt deg, og folket også; gjør med dem som du finner for godt.
Kongen sa til Haman: Sølvet er ditt, og folket også, og gjør med dem som det synes best i dine øyne.
Og kongen sa til Haman: Sølvet er gitt til deg, og folket også, for å gjøre med dem som det synes godt for deg.
Kongen sa til Haman: «Sølvet er ditt, og folket også; gjør med dem som det passer deg.»
Og kongen sa til Haman: Sølvet er ditt, folket også, gjør med dem som du finner best.
Kongen sa til Haman: «Sølvet er gitt deg, og også folket, for å gjøre med dem som du finner det for godt.»
Og kongen sa til Haman: Sølvet er gitt til deg, folket også, for å gjøre med dem som du finner det godt.
Kongen sa til Haman: «Både sølvet og folket er gitt til deg; du skal gjøre med dem som du mener er riktig.»
Og kongen sa til Haman: Sølvet er gitt til deg, folket også, for å gjøre med dem som du finner det godt.
Kongen sa til Haman: «Sølvet er ditt, og folket også, gjør med dem som du finner godt.»
The king said to Haman, "The silver is given to you, as well as the people, to do with them as it seems good to you."
Kongen sa til Haman: Sølvet er gitt deg, og folket også, til å gjøre med det som virker godt for dine øyne.
Og Kongen sagde til Haman: Det Sølv skal være dig givet, Folket ogsaa, at gjøre dermed, saasom godt (synes) for dine Øine.
And the king said unto Haman, The silver is given to thee, the people also, to do with them as it seemeth good to thee.
Kongen sa til Haman: Sølvet er gitt til deg, folket også, til å gjøre med dem som du finner det godt.
And the king said to Haman, "The silver is given to you, the people also, to do with them as it seems good to you."
And the king said unto Haman, The silver is given to thee, the people also, to do with them as it seemeth good to thee.
Kongen sa til Haman: Sølvet er gitt til deg, folket også, gjør med dem som du synes er best.
Kongen sa til Haman: "Sølvet er ditt, og folket også, gjør med dem som du synes er best."
Og kongen sa til Haman: Pengene er dine, og folket, gjør med dem som du synes er riktig.
And the kinge sayde vnto Aman: Let the siluer be geuen the, and that people also, to do withall what pleaseth the.
And the King sayde vnto Haman, Let the siluer be thine, and the people to doe with them as it pleaseth thee.
And the king saide vnto Haman: Let the siluer be thyne, & do with that people as it pleaseth thee.
And the king said unto Haman, The silver [is] given to thee, the people also, to do with them as it seemeth good to thee.
The king said to Haman, The silver is given to you, the people also, to do with them as it seems good to you.
and the king saith to Haman, `The silver is given to thee, and the people, to do with it as `it is' good in thine eyes.'
And the king said unto Haman, The silver is given to thee, the people also, to do with them as it seemeth good to thee.
And the king said to Haman, The money is yours, and the people, to do with them whatever seems right to you.
The king said to Haman, "The silver is given to you, the people also, to do with them as it seems good to you."
The king replied to Haman,“Keep your money, and do with those people whatever you wish.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Etter disse hendelsene opphøyde kong Ahasverus Haman, sønn av Hammedata, agagitten, og satte ham over alle fyrstene som var med ham.
2Alle kongens tjenere som var ved kongens port, bøyde seg og æret Haman, for slik hadde kongen befalt om ham. Men Mordekai bøyde seg ikke og viste ham ingen ære.
3Da sa kongens tjenere som var ved kongens port til Mordekai: Hvorfor overtrer du kongens befaling?
4Da de talte til ham dag etter dag, og han ikke hørte etter dem, fortalte de det til Haman, for å se om Mordekais sak ville stå seg; for han hadde sagt dem at han var jøde.
5Da Haman så at Mordekai ikke bøyde seg eller viste ham ære, ble han fylt av vrede.
6Men han syntes det var for ringe å legge hånd på Mordekai alene; for de hadde fortalt ham om Mordekais folk. Derfor søkte Haman å utrydde alle jødene i Ahasverus' rike, Mordekais folk.
7I den første måneden, som er måneden nisan, i det tolvte året av kong Ahasverus' regjering, kastet de pur – det vil si loddet – foran Haman fra dag til dag, og fra måned til måned, helt til den tolvte måneden, som er måneden adar.
8Og Haman sa til kong Ahasverus: Det finnes ett folk spredt og atskilt blant folkene i alle provinsene i ditt rike; deres lover er annerledes enn alle andres, og de holder ikke kongens lover. Derfor er det ikke gunstig for kongen å la dem være.
9Hvis det behager kongen, la det bli skrevet at de skal ødelegges; og jeg vil veie ti tusen talenter sølv til dem som styrer kongens saker, så det kan komme inn i kongens skattekammer.
10Kongen tok da ringen av hånden sin og ga den til Haman, sønn av Hammedata, agagitten, jødenes fiende.
12Kongens skrivere ble kalt sammen i den første måneden, på den trettende dagen i måneden, og det ble skrevet i samsvar med alt Haman befalte til kongens satraper og til guvernørene over hver provins, og til lederne for hvert folk, til hver provins i deres skrift, og til hvert folk etter deres språk. I kong Ahasverus' navn ble det skrevet, og det ble forseglet med kongens ring.
13Brev ble sendt gjennom kurerene til alle kongens provinser, for å ødelegge, drepe og utslette alle jødene, både unge og gamle, små barn og kvinner, på én dag, den trettende dagen i den tolvte måneden, som er måneden adar, og ta deres eiendeler som bytte.
14En kopi av brevet med dekretet som skulle gis ut i hver provins, ble kunngjort for alle folkene, slik at de kunne være klare til den dagen.
7Da sa kong Ahasverus til dronning Ester og til jøden Mordekai: Se, jeg har gitt Ester huset til Haman, og de har hengt ham i galgen fordi han la hånd på jødene.
8Skriv også dere til jødene som dere finner det for best i kongens navn, og forsegl det med kongens signetring; for det som er skrevet i kongens navn og forseglet med kongens ring, kan ingen oppheve.
9Og la klærne og hesten bli levert til en av kongens mest fornemme fyrster, så de kan kle mannen som kongen ønsker å hedre, og la ham ride på hest gjennom byens gater, mens de roper foran ham: Slik skal det gjøres med den mannen som kongen ønsker å hedre.»
10Så sa kongen til Haman: «Skynd deg, ta klærne og hesten, slik som du har sagt, og gjør det for Mordekai, jøden, som sitter ved kongens port; la ikke noe av det du har sagt bli utelatt.»
11Så tok Haman klærne og hesten, og han kledde Mordekai og lot ham ride gjennom byens gate, mens han proklamerte foran ham: «Slik skal det gjøres med den mannen som kongen ønsker å hedre.»
4Kongen spurte: «Hvem er i hoffet?» Haman hadde nettopp kommet inn på den ytre gården av kongens hus for å tale med kongen om å henge Mordekai på den galgen han hadde forberedt for ham.
5Kongens tjenere sa til ham: «Se, Haman står i hoffet.» Og kongen sa: «La ham komme inn.»
6Så kom Haman inn. Kongen spurte ham: «Hva skal gjøres med den mannen som kongen ønsker å hedre?» Haman tenkte i sitt hjerte: «Hvem kan kongen ønske å hedre mer enn meg?»
7Og Haman sa til kongen: «For den mannen som kongen ønsker å hedre,
1Den dagen ga kong Ahasverus huset til Haman, jødenes fiende, til dronning Ester. Og Mordekai kom fram for kongen, for Ester hadde fortalt hva han var for henne.
2Kongen tok av seg ringen, som han hadde tatt fra Haman, og ga den til Mordekai. Og Ester satte Mordekai over huset til Haman.
3Ester talte igjen til kongen, falt ned foran hans føtter og tryglet ham med tårer om å oppheve det onde Haman fra Agag hadde planlagt mot jødene.
5Hun sa: Hvis det behager kongen, og hvis jeg har funnet nåde for hans øyne, og hvis dette synes rett for kongen, og jeg er til behag for ham, la det bli skrevet et påbud som opphever brevene som Haman, sønn av Hammedata fra Agag, skrev for å ødelegge jødene i alle kongens provinser.
7Mordekai fortalte ham alt som hadde hendt med ham, og det nøyaktige beløp av pengene som Haman hadde lovet å betale i kongens skattkammer for å få ødelagt jødene.
8Han ga ham også en kopi av skrivet til dekretet som var utstedt i Susan om å ødelegge dem, for å vise det til Ester og forklare det for henne, og be henne gå inn til kongen for å bønnfalle ham og be om nåde for sitt folk.
10Hamans ti sønner, sønn av Hammedata, jødenes fiende, drepte de, men på byttet la de ikke hånd.
11På den dagen ble tallet på dem som ble drept i Susans palass lagt fram for kongen.
12Og kongen sa til dronning Ester: Jødene har drept og ødelagt fem hundre mann i Susans palass, og Hamans ti sønner; hva har de så gjort i resten av kongens provinser! Hva er så din bønn? og den skal bli innvilget deg; eller hva er ditt ønske videre? og det skal gjøres.
13Da sa Ester: Hvis det behager kongen, la det bli gitt jødene i Susan å gjøre i morgen også etter dagens dekret, og la Hamans ti sønner bli hengt på galgen.
14Og kongen befalte at det skulle bli gjort slik, og et dekret ble utstedt i Susan; og de hengte Hamans ti sønner.
11Og Haman fortalte dem om sin rikdoms prakt, antallet av sine barn, alt det kongen hadde æret ham med, og hvordan han hadde fremmet ham over fyrster og kongens tjenere.
24Fordi Haman, sønn av Hammedata, agagitten og fiende av alle jøder, hadde planlagt mot jødene å ødelegge dem, og hadde kastet pur, det vil si loddet, for å gjøre ende på dem og å ødelegge dem.
25Men da saken kom fram for kongen, befalte han i brev at hans onde plan, som han hadde planlagt mot jødene, skulle komme over hans eget hode, og at han og hans sønner skulle henges på galgen.
26Derfor kalte de disse dagene Purim, etter navnet Pur. Derfor på grunn av alle ordene i dette brevet, og av det de hadde sett angående denne saken, og det som hadde kommet til dem,
3Kongen sa til henne: Hva ønsker du, dronning Ester? Hva er din bønn? Om det så er halvparten av kongeriket, skal det gis deg.
4Da sa Ester: Om det behager kongen, la kongen og Haman komme i dag til gjestebudet som jeg har forberedt.
5Kongen sa: Få Haman til å skynde seg, slik at det kan bli gjort som Ester har sagt. Så kom kongen og Haman til gjestebudet som Ester hadde forberedt.
11I dem ga kongen jødene i hver by rett til å samles og forsvare seg, til å utslette, drepe og ødelegge hele styrken til folket og provinsene som ville angripe dem, og deres små og kvinner, og ta byttet fra dem som et rov,
5Da spurte kong Ahasverus dronning Ester: Hvem er han, og hvor er han, som tør å gjøre dette?
6Og Ester sa: En fiende og en motstander, denne onde Haman. Da ble Haman redd for kongen og dronningen.
7Kongen reiste seg i sinne fra vinfesten og gikk ut i palassets hage; men Haman ble stående for å be om sitt liv hos dronning Ester, for han så at kongen hadde bestemt seg for å skade ham.
8Da kongen kom tilbake fra palassets hage til vinfestens sted, lå Haman på sofaen der Ester var. Og kongen sa: Vil han til og med bruke vold mot dronningen mens jeg er i huset? Da disse ordene kom fra kongens munn, dekket de Hamans ansikt.
9Harbona, en av hoffmennene som sto foran kongen, sa: Se, også den femti alen høye galgen som Haman laget for Mordekai, han som talte til kongens beste, står ved Hamans hus. Og kongen sa: Heng ham der.
10Så hengte de Haman på galgen han hadde forberedt for Mordekai. Da var kongens vrede mildnet.
21Og dette ordet behaget kongen og fyrstene; og kongen gjorde som Memukan hadde sagt.
18Og hva som enn synes godt for deg og dine brødre å gjøre med resten av sølvet og gullet, det skal dere gjøre etter deres Guds vilje.
1Nå, i den tolvte måneden, som er måneden Adar, på den trettende dagen i den samme, da kongens befaling og hans dekret ble nær for å bli satt i verk, den dagen jødenes fiender håpet å få makt over dem, men det ble omvendt, så jødene fikk makt over dem som hatet dem.