Alle kongens tjenere og folket i kongens provinser vet at enhver, enten mann eller kvinne, som går inn til kongen i den indre gården uten å være kalt, har kun én lov: at han skal dø, unntatt den som kongen rekker ut det gyldne septeret til, så han kan leve. Men jeg har ikke vært kalt inn til kongen i tretti dager.
Alle kongens tjenere og folkene i kongens provinser vet at den som, mann eller kvinne, går inn til kongen i den indre forgården uten å være kalt, etter én og samme lov skal dø, med mindre kongen rekker ut gullsepteret sitt mot vedkommende og sparer livet. Men jeg er ikke blitt kalt inn til kongen de siste tretti dagene.
Alle kongens tjenere og folket i kongens provinser vet at for enhver mann eller kvinne som går inn til kongen i den indre forgården uten å være kalt, gjelder én og samme lov: dødsstraff. Bare den som kongen rekker ut gullsepteret mot, får leve. Jeg er ikke blitt kalt til å komme inn til kongen de siste tretti dagene.
Alle kongens tjenere og folket i kongens provinser vet at enhver, mann eller kvinne, som går inn til kongen i den indre forgården uten å være kalt, har én og samme lov: han skal drepes. Bare den som kongen rekker ut gullsepteret til, får leve. Og jeg er ikke blitt kalt inn til kongen på tretti dager.
Alle kongens tjenere og folket i kongens provinser vet at enhver som går inn til kongen i den indre forgården uten å bli kalt, blir dømt til døden, med mindre kongen rekker ut gullsepteret til dem slik at de kan leve. Og jeg har ikke blitt kalt til kongen på tretti dager.
Alle kongens tjenere og folket i kongens provinser vet at enhver mann eller kvinne som går inn til kongen i den indre forgården uten å være kalt, er etter én lov dødsens, med mindre kongen rekker ut sin goldsepter mot vedkommende så han eller hun får leve. Jeg har ikke blitt kalt til å komme til kongen på tretti dager.
Alle kongens tjenere og folkene i kongens provinser vet at den som, enten mann eller kvinne, kommer til kongen inn i den indre gård uten å bli kalt, må dø, med mindre kongen rekker ut sitt gyldne septer til ham, så han kan leve; men jeg har ikke vært kalt inn til kongen på tretti dager.
Alle kongens tjenere og folket i kongens regioner vet at dersom en mann eller kvinne går inn til kongen i den innerste forgården uten å bli kalt, er det én lov for ham: å bli drept, med mindre kongen rekker ut gullsepteret mot dem så de kan leve. Jeg har ikke blitt kalt til å komme til kongen på tretti dager.
Alle kongens tjenere og folkene i kongens provinser vet at enhver, mann eller kvinne, som går inn til kongen i den indre gården uten å være kalt, skal straffes med døden, med mindre kongen rekker ut gullsepteret for å spare deres liv. Jeg har ikke blitt kalt til å komme inn til kongen på tretti dager.
Alle kongens tjenere og folket i kongens provinser vet at enhver, mann eller kvinne, som går inn til kongen i den indre gård uten å være kalt, er det bare én lov for, nemlig dødsstraff, unntatt for den som kongen rekker ut gullsepteret til, så han kan leve. Men jeg har ikke blitt kalt til å komme inn til kongen på tretti dager.
Alle kongens tjenere og folk i hans provinser vet at den som enn, mann eller kvinne, kommer inn i kongens indre gård uten å være innkalt, underlegges den lov som døper til døden, med mindre kongen rækker ut sitt gullsepter for å gi ham liv. Men jeg har ikke blitt kalt til kongen de siste tretti dager.
Alle kongens tjenere og folket i kongens provinser vet at enhver, mann eller kvinne, som går inn til kongen i den indre gård uten å være kalt, er det bare én lov for, nemlig dødsstraff, unntatt for den som kongen rekker ut gullsepteret til, så han kan leve. Men jeg har ikke blitt kalt til å komme inn til kongen på tretti dager.
«Alle kongens tjenere og folket i provinsene vet at når en mann eller kvinne går inn til kongen i den innerste forgården uten å være kalt, så er det én lov: han skal drepes, med mindre kongen rekker ut gullsepteret sitt til vedkommende og lar ham leve. Jeg har ikke vært kalt inn til kongen på tretti dager.»
‘All the king's servants and the people of the king's provinces know that for anyone—man or woman—who approaches the king in the inner court without being summoned, there is one law: they are to be put to death unless the king extends the gold scepter, allowing them to live. But I have not been summoned to come to the king for thirty days.’
Alle kongens tjenere og folkene i kongens provinser vet at enhver mann eller kvinne som går inn til kongen i den indre forgården uten å være tilkalt, er underlagt én lov: døden, med mindre kongen rekker ut gullsepteret til ham eller henne. Jeg har ikke vært tilkalt til kongen på tretti dager.
Alle Kongens Tjenere og Folket i Kongens Landskaber vide, at hver Mand eller Qvinde, som gaaer ind til Kongen i den inderste Forgaard, som ikke bliver kaldet, over ham er der en Lov at dræbe (ham), uden saa er, at Kongen udrækker Guldspiret mod ham, at han maa leve; jeg, jeg er ikke kaldet at komme til Kongen nu i tredive Dage.
All the king's servants, and the people of the king's provinc, do know, that whosoever, whether man or woman, shall come unto the king into the inner court, who is not called, there is one law of his to put him to death, except such to whom the king shall hold out the golden sceptre, that he may live: but I have not been called to come in unto the king the thirty days.
Alle kongens tjenere og folkene i kongens provinser vet at enhver, mann eller kvinne, som går inn til kongen i den indre gården uten å være kalt, skal dø, med mindre kongen rekker ut den gylne septer til dem, så de kan få leve. Jeg har ikke blitt kalt til å gå inn til kongen på tretti dager.
All the king's servants and the people of the king's provinces know that anyone, whether man or woman, who comes to the king in the inner court without being called, there is but one law to put him to death, unless the king holds out the golden scepter so that he may live. But I have not been called to come to the king these thirty days.
All the king's servants, and the people of the king's provinces, do know, that whosoever, whether man or woman, shall come unto the king into the inner court, who is not called, there is one law of his to put him to death, except such to whom the king shall hold out the golden sceptre, that he may live: but I have not been called to come in unto the king these thirty days.
Alle kongens tjenere og folkene i kongens provinser vet at hvem som helst, mann eller kvinne, som går inn til kongen i den indre gården uten å være kalt, er underlagt én lov: De må dø, med mindre kongen rekker ut gullsepteret til dem, så de kan leve. Men jeg har ikke blitt kalt til å komme inn til kongen på tretti dager.
«Alle kongens tjenere og folket i kongens provinser vet at om noen, mann eller kvinne, går inn til kongen i den indre gården uten å være kalt, er det én lov: de skal dø, unntatt den som kongen rekker ut gullsepteret til; da skal han få leve. Jeg har ikke blitt kalt til kongen på tretti dager.»
All tjenestefolkene hos kongen og folkene i alle delene av riket vet at hvis noen, mann eller kvinne, går inn til kongen i det innerste rommet uten å være kalt, er det bare én lov for dem – de skal straffes med døden. Bare den som kongen strekker ut den gylne septer mot, får leve. Men jeg har ikke vært kalt inn til kongen på tretti dager.
All the king's servants, and the people of the king's provinces, do know, that whosoever, whether man or woman, shall come unto the king into the inner court, who is not called, there is one law for him, that he be put to death, except those to whom the king shall hold out the golden sceptre, that he may live: but I have not been called to come in unto the king these thirty days.
All the king's servants, and the people of the king's provinces, do know, that whosoever, whether man or woman, shall come unto the king into the inner court, who is not called, there is one law of his to put him to death, except such to whom the king shall hold out the golden sceptre, that he may live: but I have not been called to come in unto the king these thirty days.
All the kynges seruauntes, and the people in the londes of the kynge knowe, that who so euer commeth within the courte vnto ye kynge, whether it be man or woman, which is not called, the comaundement is that the same shal dye immediatly, excepte the kynge holde out the golde cepter vnto him, that he maye lyue. As for me, I haue not bene called to come in to the kynge now this thirtie dayes.
All the Kings seruants and the people of the Kings prouinces doe knowe, that whosoeuer, man or woman, that commeth to the King into the inner court, which is not called, there is a law of his, that he shall dye, except him to whom the King holdeth out the golden rodde, that he may liue. Now I haue not bene called to come vnto the King these thirtie dayes.
All the kinges seruauntes, & the people in the prouinces of the king knowe, that whosoeuer commeth within the courte vnto the king, whether it be man or woman, which is not called, the comaundement is, that the same shall dye, except the king holde out the golden septer vnto him, for then he shall lyue: As for me, I haue not ben called to come in vnto the king now this thirtie dayes.
All the king's servants, and the people of the king's provinces, do know, that whosoever, whether man or woman, shall come unto the king into the inner court, who is not called, [there is] one law of his to put [him] to death, except such to whom the king shall hold out the golden sceptre, that he may live: but I have not been called to come in unto the king these thirty days.
All the king's servants, and the people of the king's provinces, do know, that whoever, whether man or woman, shall come to the king into the inner court, who is not called, there is one law for him, that he be put to death, except those to whom the king shall hold out the golden scepter, that he may live: but I have not been called to come in to the king these thirty days.
`All servants of the king, and people of the provinces of the king, do know that any man and woman, who cometh in unto the king, unto the inner court, who is not called -- one law `of' his `is' to put `them' to death, apart from him to whom the king holdeth out the golden sceptre, then he hath lived; and I -- I have not been called to come in unto the king these thirty days.'
All the king's servants, and the people of the king's provinces, do know, that whosoever, whether man or woman, shall come unto the king into the inner court, who is not called, there is one law for him, that he be put to death, except those to whom the king shall hold out the golden sceptre, that he may live: but I have not been called to come in unto the king these thirty days.
It is common knowledge among all the king's servants and the people of every part of the kingdom, that if anyone, man or woman, comes to the king in his inner room without being sent for, there is only one law for him, that he is to be put to death; only those to whom the king's rod of gold is stretched out may keep their lives: but I have not been sent for to come before the king these thirty days.
"All the king's servants, and the people of the king's provinces, know, that whoever, whether man or woman, comes to the king into the inner court without being called, there is one law for him, that he be put to death, except those to whom the king might hold out the golden scepter, that he may live. I have not been called to come in to the king these thirty days."
“All the servants of the king and the people of the king’s provinces know that there is only one law applicable to any man or woman who comes uninvited to the king in the inner court– that person will be put to death, unless the king extends to him the gold scepter, permitting him to be spared. Now I have not been invited to come to the king for some thirty days!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12De fortalte Mordekai Esters ord.
13Da ba Mordekai dem gi Ester dette svaret: Tenk ikke med deg selv at du skal slippe unna i kongens hus mer enn alle de andre jødene.
14For om du tier stille i denne tid, vil frihet og redning komme til jødene fra et annet sted, men du og din fars hus vil gå til grunne. Og hvem vet om du ikke er kommet til kongedømmet for en tid som denne?
15Da ba Ester dem gi dette svaret til Mordekai:
16Gå og samle alle jødene som finnes i Susan, og hold faste for meg; spis ikke og drikk ikke i tre dager, verken natt eller dag. Jeg og mine terner vil også faste på samme måte, og så vil jeg gå inn til kongen, selv om det er mot loven. Hvis jeg omkommer, så omkommer jeg.
17Så gikk Mordekai sin vei og gjorde nøyaktig som Ester hadde befalt ham.
8Han ga ham også en kopi av skrivet til dekretet som var utstedt i Susan om å ødelegge dem, for å vise det til Ester og forklare det for henne, og be henne gå inn til kongen for å bønnfalle ham og be om nåde for sitt folk.
9Hataak kom tilbake og fortalte Ester Mordekais ord.
10Så talte Ester til Hataak og sendte beskjed til Mordekai:
10Ester hadde ikke fortalt om sitt folk eller sin slekt; for Mordekai hadde instruert henne om ikke å gjøre det kjent.
11Og Mordekai vandret hver dag foran gården til kvinnenes hus for å få vite hvordan det sto til med Ester, og hva som ville skje med henne.
12Nå, når tiden kom for hver ung kvinne å gå inn til kong Ahasverus, etter at det hadde vært gjort for henne ifølge loven for kvinnene i tolv måneder (for slik var dagene av deres renselse fullført, nemlig seks måneder med myrraolje og seks måneder med velluktende dufter og andre rensende ting for kvinnene),
13så kom den unge kvinnen inn til kongen på denne måte: Alt hun ønsket ble gitt henne å ta med seg fra kvinnenes hus til kongens hus.
14Om kvelden gikk hun inn og neste morgen vendte hun tilbake til det andre huset for kvinnene, under tilsyn av Shaashgaz, kongens evnukk, som voktet konkubinene; hun kom ikke mer inn til kongen, med mindre kongen hadde behag i henne, og hun ble kalt ved navn.
15Da det ble Esters tur, datter av Abihail, onkel til Mordekai, som hadde tatt henne til datter, til å gå inn til kongen, ønsket hun ikke noe annet enn det Hegai, kongens evnukk, vokteren av kvinnene, foreslo. Og Ester vant velvilje i øynene til alle dem som så henne.
16Så ble Ester ført inn til kong Ahasverus i hans kongelige hus i den tiende måneden, som er måneden Tebet, i det syvende år av hans regjering.
1Så hendte det på den tredje dagen at Ester tok på seg sine kongelige klær og stilte seg i den indre forgården til kongens hus, rett overfor kongens hus. Kongen satt på sin kongelige trone i det kongelige huset, rett overfor inngangen til huset.
2Da kongen så dronning Ester stå i forgården, fant hun nåde for hans blikk. Kongen rakte ut gullsepteret han hadde i hånden til Ester, og hun nærmet seg og berørte toppen av septeret.
15Hva skal vi gjøre med dronning Vashti etter loven, fordi hun ikke har utført kong Ahasverus' befaling formidlet ved hoffmennene?
16Og Memukan svarte for kongen og fyrstene: Dronning Vashti har ikke bare gjort feil mot kongen, men også mot alle fyrstene og alle folkene som er i alle kong Ahasverus' provinser.
17For denne dronnings handling vil bli kjent blant alle kvinner og gjøre at deres menn blir foraktet i deres øyne når det blir sagt: Kong Ahasverus bød at dronning Vashti skulle føres inn for ham, men hun kom ikke.
18Og i dag vil Persias og Medias fyrstinner som har hørt om dronningens handling si det samme til alle kongens fyrster. Og det vil føre til mye forakt og vrede.
19Hvis det behager kongen, la det utgå en kongelig befaling fra ham, og la det skrives blant persernes og medernes lover, som ikke kan endres, at Vashti ikke lenger skal komme inn for kong Ahasverus; og la kongen gi hennes kongelige verdighet til en annen som er bedre enn henne.
4Esters terner og kammerherrer kom og fortalte dette til henne, og dronningen ble dypt bekymret. Hun sendte klær for å kle Mordekai og for å ta sekken fra ham, men han ville ikke ta imot dem.
5Da kalte Ester på Hataak, en av kongens kammerherrer som var satt til å tjene henne, og hun befalte ham å gå til Mordekai for å finne ut hva dette betydde, og hvorfor det var slik.
4Da rakte kongen ut det gylne septer mot Ester. Så reiste Ester seg og stod framfor kongen.
5Hun sa: Hvis det behager kongen, og hvis jeg har funnet nåde for hans øyne, og hvis dette synes rett for kongen, og jeg er til behag for ham, la det bli skrevet et påbud som opphever brevene som Haman, sønn av Hammedata fra Agag, skrev for å ødelegge jødene i alle kongens provinser.
4Kongen spurte: «Hvem er i hoffet?» Haman hadde nettopp kommet inn på den ytre gården av kongens hus for å tale med kongen om å henge Mordekai på den galgen han hadde forberedt for ham.
5Kongens tjenere sa til ham: «Se, Haman står i hoffet.» Og kongen sa: «La ham komme inn.»
12Videre sa Haman: Ja, til og med dronning Ester lot ingen komme sammen med kongen til gjestebudet hun hadde forberedt, unntatt meg. Og i morgen er jeg også invitert av henne sammen med kongen.
13Men alt dette gir meg ingen glede så lenge jeg ser Mordekai, jøden, sitte ved kongens port.
4Da sa Ester: Om det behager kongen, la kongen og Haman komme i dag til gjestebudet som jeg har forberedt.
5Kongen sa: Få Haman til å skynde seg, slik at det kan bli gjort som Ester har sagt. Så kom kongen og Haman til gjestebudet som Ester hadde forberedt.
5Da spurte kong Ahasverus dronning Ester: Hvem er han, og hvor er han, som tør å gjøre dette?
10På den sjuende dagen, da kongens hjerte var gledet av vinen, befalte han Mehuman, Bizta, Harbona, Bikta og Abagta, Zetar og Karkas, de sju hoffmennene som tjente i kong Ahasverus' nærvær,
11å føre dronning Vashti fram for kongen med den kongelige kronen, for å vise folkene og fyrstene hennes skjønnhet; for hun var vakker å se til.
12Men dronning Vashti nektet å komme etter kongens befaling formidlet ved hoffmennene: da ble kongen meget vred, og hans sinne brant i ham.
13Da sa kongen til de vise mennene, som forsto tidens tegn, (for slik var kongens skikk overfor alle som kunne lov og rett;
3Da sa kongens tjenere som var ved kongens port til Mordekai: Hvorfor overtrer du kongens befaling?
14Mens de ennå talte med ham, kom kongens hoffmenn i hast for å hente Haman til gjestebudet som Esther hadde forberedt.
7Kongen reiste seg i sinne fra vinfesten og gikk ut i palassets hage; men Haman ble stående for å be om sitt liv hos dronning Ester, for han så at kongen hadde bestemt seg for å skade ham.
8Da kongen kom tilbake fra palassets hage til vinfestens sted, lå Haman på sofaen der Ester var. Og kongen sa: Vil han til og med bruke vold mot dronningen mens jeg er i huset? Da disse ordene kom fra kongens munn, dekket de Hamans ansikt.
12Så kom de nær og snakket med kongen om kongens dekret: Har du ikke underskrevet et dekret om at enhver mann som ber til noen gud eller menneske innen tretti dager, unntatt til deg, konge, skal kastes i løvehulen? Kongen svarte og sa: Dette er sant, i henhold til medernes og persernes lov, som ikke kan endres.
8Da budet og dekretet fra kongen ble kunngjort, og mange unge kvinner ble samlet til borgen i Susa, under tilsyn av Hegai, ble også Ester hentet til kongens hus, under tilsyn av Hegai, kvinnenes vokter.
3Da svarte dronning Ester: Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, konge, og hvis det behager kongen, la mitt liv bli reddet ved min bønn, og mitt folk ved min forespørsel.
21I de dagene, mens Mordekai satt i kongens port, ble to av kongens evnukker, Bigtan og Teresh, av dem som voktet dørterskelen, sinte og forsøkte å legge hånd på kong Ahasverus.
22Dette ble kjent for Mordekai, som fortalte det til dronning Ester, og Ester nevnte det for kongen i Mordekais navn.
1Den dagen ga kong Ahasverus huset til Haman, jødenes fiende, til dronning Ester. Og Mordekai kom fram for kongen, for Ester hadde fortalt hva han var for henne.
15Derfor er jeg kommet for å tale dette ord til min herre kongen, fordi folket har skremt meg, og din tjenestekvinne tenkte: 'Jeg vil tale til kongen; kanskje vil kongen gjøre sin tjenestekvinne til lags.'
7Da sa kong Ahasverus til dronning Ester og til jøden Mordekai: Se, jeg har gitt Ester huset til Haman, og de har hengt ham i galgen fordi han la hånd på jødene.