Esters bok 5:2
Da kongen så dronning Ester stå i forgården, fant hun nåde for hans blikk. Kongen rakte ut gullsepteret han hadde i hånden til Ester, og hun nærmet seg og berørte toppen av septeret.
Da kongen så dronning Ester stå i forgården, fant hun nåde for hans blikk. Kongen rakte ut gullsepteret han hadde i hånden til Ester, og hun nærmet seg og berørte toppen av septeret.
Da kongen så dronning Ester stå i gårdsplassen, fant hun nåde for hans øyne. Kongen rakte ut til Ester det gylne septeret han hadde i hånden. Da gikk Ester nærmere og rørte ved spissen av septeret.
Da kongen fikk se dronning Ester stå i forgården, vant hun velvilje i hans øyne. Kongen rakte ut til Ester gullsepteret han hadde i hånden, og Ester gikk fram og rørte ved toppen av septeret.
Da kongen fikk øye på dronning Ester der i forgården, vant hun velvilje i hans øyne. Kongen rakte ut mot Ester gullsepteret han hadde i hånden. Da gikk Ester fram og rørte ved spissen av septeret.
Da kongen så dronning Ester stå i gården, fant hun nåde i hans øyne, og han rakte gullsepteret ut fra hånden mot henne. Ester nærmet seg og rørte ved toppen av septeret.
Da kongen så dronning Ester stå i gårdsplassen, fikk hun nåde i hans øyne. Kongen rakte ut til Ester gullsepteret som han hadde i sin hånd. Ester nærmet seg og berørte toppen av septeret.
Da kongen så dronning Ester stå i gården, fikk hun nåde i hans øyne. Kongen strakte ut det gyldne scepteret mot Ester. Så kom Ester nærmere og rørte ved spissen av scepteret.
Da kongen så dronning Esther stå i forgården, vant hun hans gunst, og kongen rakte gullstaven ut mot henne. Esther nærmet seg og rørte ved staven.
Da kongen så dronning Ester stå i forgården, fikk hun nåde for hans øyne, og kongen rakte ut gullsepteret som han hadde i hånden. Ester nærmet seg og rørte ved enden av septeret.
Da kongen så dronning Ester stående i gården, vant hun velvilje i hans øyne. Kongen rakte ut gullsepteret han hadde i hånden mot Ester, og Ester nærmet seg og berørte toppen av septeret.
Da kongen så dronning Esther stå i gården, fant han henne behagelig, og han rakte ut den gyldne septeret han holdt i hånden. Esther nærmet seg da og berørte toppen av septeret.
Da kongen så dronning Ester stående i gården, vant hun velvilje i hans øyne. Kongen rakte ut gullsepteret han hadde i hånden mot Ester, og Ester nærmet seg og berørte toppen av septeret.
Da kongen så dronning Ester stå i gården, fikk hun nåde i hans øyne, og kongen rakte ut gullsepteret som var i hans hånd mot Ester. Da nærmet Ester seg og rørte ved toppen av septeret.
As soon as the king saw Queen Esther standing in the courtyard, she found favor in his eyes. The king extended to Esther the gold scepter that was in his hand, so Esther approached and touched the tip of the scepter.
Da kongen så dronning Ester stå i forgården, fikk hun nåde for hans øyne, og kongen rakte ut gullsepteret som han hadde i hånden mot Ester. Ester nærmet seg og rørte toppen av septeret.
Og det skede, der Kongen saae Esther, Dronningen, staae i Forgaarden, da fik hun Naade for hans Øine, og Kongen udrakte til Esther Guldspiret, som var i hans Haand; da kom Esther frem og rørte ved Spidsen paa Spiret.
And it was so, when the king saw ther the queen standing in the court, that she obtained favour in his sight: and the king held out to ther the golden sceptre that was in his hand. So ther drew near, and touched the top of the sceptre.
Da kongen så henne, dronningen, stå i gården, fikk hun nåde i hans øyne. Kongen rakte ut mot henne den gylne septeret som han hadde i hånden. Så nærmet hun seg og rørte ved toppen av septeret.
And it was so, when the king saw Queen Esther standing in the court, that she found favor in his sight. And the king held out to Esther the golden scepter that was in his hand. So Esther drew near and touched the top of the scepter.
And it was so, when the king saw Esther the queen standing in the court, that she obtained favour in his sight: and the king held out to Esther the golden sceptre that was in his hand. So Esther drew near, and touched the top of the sceptre.
Da kongen så dronning Esther stå i forgården, fikk hun nåde for hans øyne. Kongen rakte ut den gylne septer som var i hans hånd mot Esther, og hun nærmet seg og berørte toppen av septeret.
Da kongen så dronning Ester stå i gården, fikk hun nåde i hans øyne. Kongen rakte ut til Ester gullsepteret han hadde i hånden, og Ester nærmet seg og berørte toppen av septeret.
Da kongen så dronning Esther vente i det indre rommet, viste han henne godhet og rakte ut gullsepteret mot henne. Så kom Esther nær og berørte toppen av septeret.
And whan the kynge sawe Hester the quene stodinge in the courte, she founde grace in his sighte. And ye kynge helde out the golde cepter in his hade towarde Hester. So Hester stepte forth, and touched the toppe of ye cepter.
Then he lift vp his face, that shoane with maiestie, and looked fiercely vpon her: therefore the Queene fell downe, and was pale and faint and leaned her selfe vpon the head of the mayde that went with her.
And when the king sawe Esther the queene standing in the court, she founde grace in his sight: And the king held out the golden scepter that was in his hand: So Esther stept foorth and touched the top of the scepter.
And it was so, when the king saw Esther the queen standing in the court, [that] she obtained favour in his sight: and the king held out to Esther the golden sceptre that [was] in his hand. So Esther drew near, and touched the top of the sceptre.
It was so, when the king saw Esther the queen standing in the court, that she obtained favor in his sight; and the king held out to Esther the golden scepter that was in his hand. So Esther drew near, and touched the top of the scepter.
and it cometh to pass, at the king's seeing Esther the queen standing in the court, she hath received grace in his eyes, and the king holdeth out to Esther the golden sceptre that `is' in his hand, and Esther draweth near, and toucheth the top of the sceptre.
And it was so, when the king saw Esther the queen standing in the court, that she obtained favor in his sight; and the king held out to Esther the golden sceptre that was in his hand. So Esther drew near, and touched the top of the sceptre.
And when the king saw Esther the queen waiting in the inner room, looking kindly on her he put out the rod of gold in his hand to her. So Esther came near and put her fingers on the top of the rod.
When the king saw Esther the queen standing in the court, she obtained favor in his sight; and the king held out to Esther the golden scepter that was in his hand. So Esther came near, and touched the top of the scepter.
When the king saw Queen Esther standing in the court, she met with his approval. The king extended to Esther the gold scepter that was in his hand, and Esther approached and touched the end of the scepter.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Den dagen ga kong Ahasverus huset til Haman, jødenes fiende, til dronning Ester. Og Mordekai kom fram for kongen, for Ester hadde fortalt hva han var for henne.
2Kongen tok av seg ringen, som han hadde tatt fra Haman, og ga den til Mordekai. Og Ester satte Mordekai over huset til Haman.
3Ester talte igjen til kongen, falt ned foran hans føtter og tryglet ham med tårer om å oppheve det onde Haman fra Agag hadde planlagt mot jødene.
4Da rakte kongen ut det gylne septer mot Ester. Så reiste Ester seg og stod framfor kongen.
5Hun sa: Hvis det behager kongen, og hvis jeg har funnet nåde for hans øyne, og hvis dette synes rett for kongen, og jeg er til behag for ham, la det bli skrevet et påbud som opphever brevene som Haman, sønn av Hammedata fra Agag, skrev for å ødelegge jødene i alle kongens provinser.
1Så hendte det på den tredje dagen at Ester tok på seg sine kongelige klær og stilte seg i den indre forgården til kongens hus, rett overfor kongens hus. Kongen satt på sin kongelige trone i det kongelige huset, rett overfor inngangen til huset.
13så kom den unge kvinnen inn til kongen på denne måte: Alt hun ønsket ble gitt henne å ta med seg fra kvinnenes hus til kongens hus.
14Om kvelden gikk hun inn og neste morgen vendte hun tilbake til det andre huset for kvinnene, under tilsyn av Shaashgaz, kongens evnukk, som voktet konkubinene; hun kom ikke mer inn til kongen, med mindre kongen hadde behag i henne, og hun ble kalt ved navn.
15Da det ble Esters tur, datter av Abihail, onkel til Mordekai, som hadde tatt henne til datter, til å gå inn til kongen, ønsket hun ikke noe annet enn det Hegai, kongens evnukk, vokteren av kvinnene, foreslo. Og Ester vant velvilje i øynene til alle dem som så henne.
16Så ble Ester ført inn til kong Ahasverus i hans kongelige hus i den tiende måneden, som er måneden Tebet, i det syvende år av hans regjering.
17Og kongen elsket Ester mer enn alle de andre kvinnene, og hun vant velvilje og nåde hos ham mer enn alle de andre jomfruene; derfor satte han den kongelige kronen på hennes hode og gjorde henne til dronning i stedet for Vashti.
18Deretter holdt kongen en stor fest for alle sine fyrster og tjenere, en Ester-fest; og han kunngjorde en ettergivelse for provinsene og delte ut gaver, i samsvar med kongens storsinn.
19Og da jomfruene ble samlet for andre gang, satt Mordekai ved kongens port.
3Kongen sa til henne: Hva ønsker du, dronning Ester? Hva er din bønn? Om det så er halvparten av kongeriket, skal det gis deg.
4Da sa Ester: Om det behager kongen, la kongen og Haman komme i dag til gjestebudet som jeg har forberedt.
5Kongen sa: Få Haman til å skynde seg, slik at det kan bli gjort som Ester har sagt. Så kom kongen og Haman til gjestebudet som Ester hadde forberedt.
6Mens de drakk vin på gjestebudet, sa kongen til Ester: Hva er din bønn? Den skal bli innvilget. Og hva er din forespørsel? Selv om det dreier seg om halvparten av kongeriket, skal det bli utført.
7Da svarte Ester og sa: Min bønn og min forespørsel er følgende:
8Hvis jeg har funnet nåde for kongens øyne og det behager kongen å innfri min bønn og utføre min forespørsel, la kongen og Haman komme til gjestebudet som jeg skal forberede for dem, og i morgen vil jeg gjøre som kongen har sagt.
8Da budet og dekretet fra kongen ble kunngjort, og mange unge kvinner ble samlet til borgen i Susa, under tilsyn av Hegai, ble også Ester hentet til kongens hus, under tilsyn av Hegai, kvinnenes vokter.
9Og den unge kvinnen behaget ham, og hun vant hans velvilje; derfor ga han henne raskt hennes rensemidler, med hennes tildelinger, og de syv jomfruene som var passende å gi henne fra kongens hus. Og han plasserte henne og hennes jomfruer på det beste stedet i kvinnenes hus.
1Så kom kongen og Haman for å festen med dronning Ester.
2Og kongen sa igjen til Ester på den andre dagen av vinfesten: Hva er ditt ønske, dronning Ester? Det skal bli gitt deg. Og hva er din forespørsel? Selv om det er halvparten av riket, skal det gis deg.
3Da svarte dronning Ester: Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, konge, og hvis det behager kongen, la mitt liv bli reddet ved min bønn, og mitt folk ved min forespørsel.
4Og la den unge kvinnen som behager kongen, bli dronning i stedet for Vashti. Dette behaget kongen, og han gjorde så.
8Han ga ham også en kopi av skrivet til dekretet som var utstedt i Susan om å ødelegge dem, for å vise det til Ester og forklare det for henne, og be henne gå inn til kongen for å bønnfalle ham og be om nåde for sitt folk.
9Hataak kom tilbake og fortalte Ester Mordekais ord.
10Så talte Ester til Hataak og sendte beskjed til Mordekai:
11Alle kongens tjenere og folket i kongens provinser vet at enhver, enten mann eller kvinne, som går inn til kongen i den indre gården uten å være kalt, har kun én lov: at han skal dø, unntatt den som kongen rekker ut det gyldne septeret til, så han kan leve. Men jeg har ikke vært kalt inn til kongen i tretti dager.
12De fortalte Mordekai Esters ord.
7Kongen reiste seg i sinne fra vinfesten og gikk ut i palassets hage; men Haman ble stående for å be om sitt liv hos dronning Ester, for han så at kongen hadde bestemt seg for å skade ham.
8Da kongen kom tilbake fra palassets hage til vinfestens sted, lå Haman på sofaen der Ester var. Og kongen sa: Vil han til og med bruke vold mot dronningen mens jeg er i huset? Da disse ordene kom fra kongens munn, dekket de Hamans ansikt.
5Kongens tjenere sa til ham: «Se, Haman står i hoffet.» Og kongen sa: «La ham komme inn.»
11å føre dronning Vashti fram for kongen med den kongelige kronen, for å vise folkene og fyrstene hennes skjønnhet; for hun var vakker å se til.
5Da kalte Ester på Hataak, en av kongens kammerherrer som var satt til å tjene henne, og hun befalte ham å gå til Mordekai for å finne ut hva dette betydde, og hvorfor det var slik.
14Mens de ennå talte med ham, kom kongens hoffmenn i hast for å hente Haman til gjestebudet som Esther hadde forberedt.
22Dette ble kjent for Mordekai, som fortalte det til dronning Ester, og Ester nevnte det for kongen i Mordekais navn.
2at i de dagene, da kong Ahasverus satt på tronen i sitt rike, som var i festningen i Susan,
7Da sa kong Ahasverus til dronning Ester og til jøden Mordekai: Se, jeg har gitt Ester huset til Haman, og de har hengt ham i galgen fordi han la hånd på jødene.
5Da spurte kong Ahasverus dronning Ester: Hvem er han, og hvor er han, som tør å gjøre dette?
25Men da saken kom fram for kongen, befalte han i brev at hans onde plan, som han hadde planlagt mot jødene, skulle komme over hans eget hode, og at han og hans sønner skulle henges på galgen.
15Da ba Ester dem gi dette svaret til Mordekai:
11Og Mordekai vandret hver dag foran gården til kvinnenes hus for å få vite hvordan det sto til med Ester, og hva som ville skje med henne.
12Og kongen sa til dronning Ester: Jødene har drept og ødelagt fem hundre mann i Susans palass, og Hamans ti sønner; hva har de så gjort i resten av kongens provinser! Hva er så din bønn? og den skal bli innvilget deg; eller hva er ditt ønske videre? og det skal gjøres.
19Hvis det behager kongen, la det utgå en kongelig befaling fra ham, og la det skrives blant persernes og medernes lover, som ikke kan endres, at Vashti ikke lenger skal komme inn for kong Ahasverus; og la kongen gi hennes kongelige verdighet til en annen som er bedre enn henne.
1Etter disse hendelsene, da kong Ahasverus' vrede hadde stilnet, husket han Vashti, hva hun hadde gjort, og hva som var bestemt mot henne.