8Og Haman sa til kong Ahasverus: Det finnes ett folk spredt og atskilt blant folkene i alle provinsene i ditt rike; deres lover er annerledes enn alle andres, og de holder ikke kongens lover. Derfor er det ikke gunstig for kongen å la dem være.
9Hvis det behager kongen, la det bli skrevet at de skal ødelegges; og jeg vil veie ti tusen talenter sølv til dem som styrer kongens saker, så det kan komme inn i kongens skattekammer.
10Kongen tok da ringen av hånden sin og ga den til Haman, sønn av Hammedata, agagitten, jødenes fiende.
11Og kongen sa til Haman: Sølvet er gitt deg, og folket også, for å gjøre med dem som du finner det godt.
12Kongens skrivere ble kalt sammen i den første måneden, på den trettende dagen i måneden, og det ble skrevet i samsvar med alt Haman befalte til kongens satraper og til guvernørene over hver provins, og til lederne for hvert folk, til hver provins i deres skrift, og til hvert folk etter deres språk. I kong Ahasverus' navn ble det skrevet, og det ble forseglet med kongens ring.