2 Mosebok 9:17
Men ennå opphøyer du deg mot mitt folk, og du vil ikke la dem gå.
Men ennå opphøyer du deg mot mitt folk, og du vil ikke la dem gå.
Setter du deg fremdeles opp mot mitt folk og nekter å la dem gå?
Likevel setter du deg opp mot mitt folk og vil ikke la dem dra.
Du setter deg fortsatt opp mot mitt folk og vil ikke la dem fare.
Du hindrer folket mitt fra å dra.
Men enda opphøyer du deg selv mot mitt folk for at du ikke vil la dem gå.
Reiser du deg fortsatt mot mitt folk og nekter å la dem gå?
Vil du fremdeles forherde ditt hjerte mot mitt folk, så du ikke vil la dem dra?
Du fortsetter å sette deg opp mot mitt folk og nekter å la dem dra.
Men du opphøyer deg fortsatt mot folket mitt og nekter å la dem gå?
Holder du fortsatt ditt hovmod mot mitt folk ved å nekte dem å gå?
Men du opphøyer deg fortsatt mot folket mitt og nekter å la dem gå?
Likevel fortsetter du å løfte deg opp mot mitt folk og nekter å la dem gå!
You still set yourself against my people and refuse to let them go.
Likevel fortsetter du å holde folket mitt tilbake og nekter å la dem dra.'
Ophøier du dig endnu over mit Folk, at du ikke vil lade dem fare?
As yet altest thou thyself against my people, that thou wilt not let them go?
Men du fortsetter å reise deg mot folket mitt og nekter å la dem gå.
As yet you exalt yourself against my people, that you will not let them go?
As yet exaltest thou thyself against my people, that thou wilt not let them go?
Likevel opphøyer du deg mot mitt folk, fordi du nekter å la dem dra.
men du opphøyer deg fortsatt mot mitt folk, og vil ikke slippe dem.
Står du fortsatt stolt mot mitt folk og nekter å la dem dra?
As yet exaltest{H5549} thou thyself against my people,{H5971} that thou wilt not let them go?{H7971}
As yet exaltest{H5549}{(H8706)} thou thyself against my people{H5971}, that thou wilt not let them go{H7971}{(H8763)}?
Yf it be so that thou stoppest my people, that thou wilt not let them goo:
Thou holdest my people yet, & wilt not let them go,
Yet thou exaltest thy selfe against my people, and lettest them not goe.
Yet exaltest thou thy selfe agaynst my people, that thou wylt not let them go?
As yet exaltest thou thyself against my people, that thou wilt not let them go?
as you still exalt yourself against my people, that you won't let them go.
still thou art exalting thyself against My people -- so as not to send them away;
As yet exaltest thou thyself against my people, that thou wilt not let them go?
Are you still uplifted in pride against my people so that you will not let them go?
as you still exalt yourself against my people, that you won't let them go.
You are still exalting yourself against my people by not releasing them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Deretter sa Jehova til Moses: Gå inn til farao og si til ham: Så sier Jehova, Hebreernes Gud, La mitt folk gå, så de kan tjene meg.
2 For hvis du nekter å la dem gå, og fortsatt vil holde dem tilbake,
13 Og Jehova sa til Moses: Stå tidlig opp om morgenen og still deg foran farao, og si til ham: Så sier Jehova, Hebreernes Gud, La mitt folk gå, så de kan tjene meg.
14 For denne gangen vil jeg sende alle mine plager mot deg, mot dine tjenere og mot ditt folk, slik at du skal vite at det ikke er noen som meg i hele verden.
15 For nå kunne jeg ha rakt ut min hånd og slått deg og ditt folk med pest, slik at du var blitt utslettet fra jorden.
16 Men for dette har jeg opprettholdt deg, for at jeg skal vise deg min makt, og at mitt navn skal forkynnes over hele jorden.
3 Da gikk Moses og Aron inn til farao og sa til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: Hvor lenge vil du nekte å ydmyke deg for meg? La folket mitt gå, så de kan tjene meg.
4 Hvis du nekter å la folket mitt gå, så vil jeg i morgen bringe gresshopper inn i landet ditt.
18 Se, i morgen på denne tiden vil jeg la det regne en svært kraftig haglstorm, slik som ikke har vært i Egypt fra den dagen det ble grunnlagt, og til nå.
16 Og du skal si til ham: Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg og sier: Slipp mitt folk så de kan tjene meg i ørkenen; men hittil har du ikke hørt.
1 Og Herren sa til Moses: Enda en plage vil jeg bringe over farao og Egypt; deretter vil han slippe dere løs. Når han slipper dere, vil han jage dere helt bort.
20 Herren sa til Moses: Stå tidlig opp om morgenen og still deg foran farao når han går ut til vannet og si til ham: Så sier Herren: Slipp mitt folk, så de kan tjene meg.
21 Hvis du ikke vil slippe mitt folk, vil jeg sende sværmer av fluer over deg, dine tjenere, ditt folk og dine hus. Egyptenes hus skal bli fylt av sværmer av fluer, og også bakken de står på.
1 Og Herren talte til Moses: Gå inn til farao og si til ham: Så sier Herren: Slipp mitt folk, så de kan tjene meg.
19 Jeg vet at kongen i Egypt ikke vil tillate dere å gå uten at han blir tvunget med en mektig hånd.
20 Da vil jeg strekke ut min hånd og slå Egypt med alle mine underverker som jeg vil gjøre i dens midte; og etter det vil han la dere gå.
17 For Skriften sier til farao: Nettopp til dette formål oppreiste jeg deg, for at jeg kunne vise min makt i deg, og at mitt navn kunne bli forkynt over hele jorden.
23 Jeg har sagt til deg: La min sønn dra, så han kan tjene meg. Men du har nektet å la ham gå. Se, jeg vil drepe din sønn, din førstefødte.
28 Be Jehova, for det har vært nok av denne voldsomme torden og hagl; og jeg vil la dere gå, og dere skal ikke bli lenger.
29 Og Moses sa til ham: Så snart jeg har gått ut av byen, vil jeg strekke ut mine hender til Jehova; torden skal slutte, og det skal ikke mer være hagl, så du kan vite at jorden tilhører Jehova.
30 Men hva deg og dine tjenere angår, vet jeg at dere ennå ikke frykter Jehova Gud.
10 Kom derfor nå, og jeg vil sende deg til farao, så du kan føre mitt folk, Israels barn, ut av Egypt.
10 Du viste tegn og under på farao, hele hans tjenerskap og alt folket i hans land, for du visste at de handlet hovmodig mot dem, og du skapte deg et navn som er kjent den dag i dag.
33 Og Moses gikk ut av byen fra farao, og strakte ut sine hender til Jehova; og torden og hagl sluttet, og regn strømmet ikke lenger ned på jorden.
34 Og da farao så at regnet og haglet og torden var sluttet, syndet han ennå mer, og gjorde sitt hjerte hardt, både han og hans tjenere.
35 Og faraos hjerte ble forherdet, og han lot ikke Israels barn gå, slik Jehova hadde sagt gjennom Moses.
27 Men Herren forherdet faraos hjerte, og han ville ikke la dem dra.
6 Hvorfor forherder dere hjertene deres, slik egypterne og Farao gjorde? Da han utførte store tegn blant dem, lot de ikke folket gå, så de kunne dra?
8 Og alle disse tjenerne dine skal komme ned til meg og bøye seg for meg og si: Gå ut, du og hele folket som følger deg. Og først da vil jeg dra ut. Og han gikk bort fra farao i stor vrede.
9 Og Herren sa til Moses: Farao vil ikke høre på dere, slik at mine undere kan mangfoldiggjøres i Egyptens land.
1 Etterpå kom Moses og Aron til farao og sa: Dette sier Herren, Israels Gud: La mitt folk dra, så de kan holde en fest for meg i ørkenen.
2 Men farao sa: Hvem er Herren, så jeg skulle høre på han og la Israel gå? Jeg kjenner ikke Herren, og jeg vil ikke la Israel gå.
14 Og Herren sa til Moses: Faraos hjerte er hardt, han nekter å la folket gå.
4 Men farao vil ikke høre på dere, og jeg vil legge min hånd på Egypt og føre mine hærer, mitt folk, Israels barn, ut av Egypt med store straffedommer.
7 Da sa faraos tjenere til ham: Hvor lenge skal denne mannen være en snare for oss? La mennene gå, så de kan tjene Herren sin Gud. Ser du ennå ikke at Egypt er ødelagt?
13 Moses sa til Herren: Da vil egypterne høre det; for du førte dette folket opp fra dem med din styrke.
23 For siden jeg kom til farao for å tale i ditt navn, har han gjort ondt mot dette folket, og du har ikke befridd ditt folk.
1 Og Jehova sa til Moses: Nå skal du få se hva jeg vil gjøre med Farao. For med sterk hånd skal han la dem gå, og med sterk hånd skal han drive dem ut av sitt land.
5 Da kongen av Egypt fikk høre at folket hadde flyktet, forandret hjertet til Farao og hans tjenere seg mot folket, og de sa: «Hva er det vi har gjort, at vi har sluppet Israel bort fra vår tjeneste?»
4 Egypts konge sa til dem: Hvorfor vil dere, Moses og Aron, få folket til å slutte med sitt arbeid? Gå tilbake til deres plikter.
31 Og han kalte til seg Moses og Aron om natten, og sa: Stå opp, gå bort fra mitt folk, både dere og Israels barn; og gå og tjen Herren, som dere har sagt.
11 Nei, mennene kan gå og tjene Herren, for det er det dere ønsker. Og de ble jaget ut fra faraos nærvær.
9 Moses sa til farao: Du skal få æren av å velge når jeg skal gå i forbønn for deg, dine tjenere og ditt folk, slik at froskene blir fjernet fra deg og husene dine, og bare blir igjen i elven.
20 Men Herren forherdet faraos hjerte, og han lot ikke Israels barn dra.
22 Og Jehova sa til Moses: Rekk ut din hånd mot himmelen, så det kan bli hagl over hele Egypt, over mennesker, over dyr og over hver plante på marken i hele Egypt.
23 Og Moses rakte ut staven sin mot himmelen, og Jehova sendte torden og hagl, og ild flammende ned på jorden; og Jehova lot hagl regne over Egypt.
11 Gå og tal til Farao, kongen av Egypt, slik at han lar Israels barn dra ut av sitt land.
7 Og farao sendte speidere, og se, det var ikke en eneste av Israels barns buskap som var død. Men faraos hjerte var sta, og han lot ikke folket gå.
8 Og Jehova sa til Moses og Aron: Ta håndfuller av aske fra ovnen, og la Moses kaste den opp mot himmelen foran farao.
9 Han sendte tegn og under midt iblant deg, Egypt, mot Farao og alle hans tjenere.