Esekiel 11:15
Menneskesønn, dine brødre, ja, dine frender, hele Israels hus, de er de som innbyggerne i Jerusalem har sagt: 'Hold dere borte fra Herren; oss er dette land gitt som eiendom.'
Menneskesønn, dine brødre, ja, dine frender, hele Israels hus, de er de som innbyggerne i Jerusalem har sagt: 'Hold dere borte fra Herren; oss er dette land gitt som eiendom.'
Menneskesønn, dine brødre — dine egne brødre, dine slektninger — ja, hele Israels hus i sin helhet, det er dem som Jerusalems innbyggere har sagt til: 'Hold dere langt borte fra Herren! Til oss er dette landet gitt til eiendom.'
Menneskesønn, dine brødre, dine brødre, dine nære slektninger, og hele Israels hus, alle sammen—til dem har innbyggerne i Jerusalem sagt: «Hold dere langt borte fra Herren! For oss er landet gitt til eiendom.»
Menneskesønn, dine brødre, dine brødre, dine slektninger med løsningsrett, og hele Israels hus, alle sammen – om dem har Jerusalems innbyggere sagt: Hold dere borte fra Herren! Landet er gitt til oss til eiendom.
«Menneskesønn, dine brødre, dine egne slektninger, hele Israels hus, de som bor i Jerusalem, sier: 'Hold dere unna Herren! Dette landet er vår arv.'
Menneskesønn, dine brødre, dine slektninger, hele Israels hus, er de som Jerusalems innbyggere sier: Hold dere borte fra Herren. For oss er dette landet gitt som eiendom.
«Menneskesønn, dine brødre, ja, dine brødre, mennene av din slekt, og hele Israels hus, er de som innbyggerne i Jerusalem har sagt: ‘Hold dere unna HERREN; til oss er dette landet gitt i eie.’»
Du menneskesønn, dine brødre, slektninger og hele Israels hus er dem som bor i Jerusalem og har sagt: 'Hold dere langt borte fra Herren; dette landet er gitt til oss som eiendom.'
Menneskesønn, dine brødre, dine brødre, dine slektninger og hele Israels hus er de som innbyggerne i Jerusalem har sagt om: 'Hold dere unna Herren, dette landet ble gitt til oss som arv.'
«Menneskesønn, dine brødre, ja, dine brødre, dine slektninger og hele Israels hus, er de som innbyggerne i Jerusalem har sagt: ‘Kom dere langt bort fra Herren; til oss er dette landet gitt som eiendom.’»
«Sønn av menneske, dine brødre – faktisk dine egne slektninger og hele Israels hus – er de som Jerusalems innbyggere har sagt til: 'Hold dere borte fra Herren, for denne jorden har vi fått i besittelse.'
«Menneskesønn, dine brødre, ja, dine brødre, dine slektninger og hele Israels hus, er de som innbyggerne i Jerusalem har sagt: ‘Kom dere langt bort fra Herren; til oss er dette landet gitt som eiendom.’»
Menneskesønn, dine brødre, dine brødre og hele Israels hus har sagt til dem: Trekk dere bort fra Herren, for landet er gitt til oss som eiendom.
'Son of man, your brothers, your brothers—those close to you by kinship, and the entire house of Israel—are the ones to whom the inhabitants of Jerusalem have said, "Keep away from the Lord; this land has been given to us as a possession."
Menneskesønn, dine brødre, dine brødre, dine slektninger, og hele Israels hus, de om hvem Jerusalems innbyggere sier: 'Hold dere borte fra Herren, til oss er landet gitt for eiendom.'
Du Menneskesøn! dine Brødre, dine Brødre, dine næste Slægtninger, og alt Israels Huus, (ja) det altsammen, ere de, til hvilke de, som boe i Jerusalem, sagde: Farer langt bort fra Herren! os er dette Land givet til Eiendom.
Son of man, thy brethren, even thy brethren, the men of thy kindred, and all the house of Israel wholly, are they unto whom the inhabitants of Jerusalem have said, Get you far from the LORD: unto us is this land given in possession.
Menneskesønn, dine brødre, ja, dine brødre, dine slektninger, og hele Israels hus, er de som Jerusalems innbyggere har sagt til: «Bort fra Herren, dette landet er gitt til oss som eiendom.»
Son of man, your brethren, even your brethren, the men of your kindred, and all the house of Israel entirely, are they to whom the inhabitants of Jerusalem have said, Get far away from the LORD: to us is this land given in possession.
Son of man, thy brethren, even thy brethren, the men of thy kindred, and all the house of Israel wholly, are they unto whom the inhabitants of Jerusalem have said, Get you far from the LORD: unto us is this land given in possession.
Menneskesønn, dine brødre, ja dine brødre, dine slektninger, og hele Israels hus, alle sammen, er de til hvem Jerusalems innbyggere har sagt: Hold dere langt unna Herren; til oss er dette landet gitt som eiendom.
'Menneskesønn, dine brødre, dine brødre, dine slektninger og hele Israels hus, er de som Jerusalems innbyggere har sagt: Hold dere borte fra Herren;
Menneskesønn, dine landsmenn, dine slektninger, og alle Israels barn, alle sammen, er de som folket i Jerusalem har sagt til: Gå langt fra Herren; dette landet er gitt oss som arv:
Son{H1121} of man,{H120} thy brethren,{H251} even thy brethren,{H251} the men{H582} of thy kindred,{H1353} and all the house{H1004} of Israel,{H3478} all of them, [are they] unto whom the inhabitants{H3427} of Jerusalem{H3389} have said,{H559} Get you far{H7368} from Jehovah;{H3068} unto us is this land{H776} given{H5414} for a possession.{H4181}
Son{H1121} of man{H120}, thy brethren{H251}, even thy brethren{H251}, the men{H582} of thy kindred{H1353}, and all the house{H1004} of Israel{H3478} wholly, are they unto whom the inhabitants{H3427}{(H8802)} of Jerusalem{H3389} have said{H559}{(H8804)}, Get you far{H7368}{(H8798)} from the LORD{H3068}: unto us is this land{H776} given{H5414}{(H8738)} in possession{H4181}.
Thou sonne of man: Thy brethren, thy kynsfolke, & ye whole house of Iuda, which dwell at Ierusalem, saye: They be gone farre from the LORDE, but the londe is geuen vs in possession.
Sonne of man, thy brethren, euen thy brethren, the men of thy kindred, & all the house of Israel, wholy are they vnto whome the inhabitants of Ierusalem haue said, Depart ye farre from the Lord: for the lande is giuen vs in possession.
Thou sonne of man, thy brethren euen thy brethren, the men of thy kinrede, and all the house of Israel, wholly are they vnto whom the inhabitauntes of Hierusalem haue sayde withdrawe ye farre from the Lorde, for the lande is geuen vs in possession.
Son of man, thy brethren, [even] thy brethren, the men of thy kindred, and all the house of Israel wholly, [are] they unto whom the inhabitants of Jerusalem have said, Get you far from the LORD: unto us is this land given in possession.
Son of man, your brothers, even your brothers, the men of your relatives, and all the house of Israel, all of them, [are they] to whom the inhabitants of Jerusalem have said, Get you far from Yahweh; to us is this land given for a possession.
`Son of man, thy brethren, thy brethren, men of thy kindred, and all the house of Israel -- all of it, `are' they to whom inhabitants of Jerusalem have said, Keep far off from Jehovah;
Son of man, thy brethren, even thy brethren, the men of thy kindred, and all the house of Israel, all of them, [are they] unto whom the inhabitants of Jerusalem have said, Get you far from Jehovah; unto us is this land given for a possession.
Son of man, your countrymen, your relations, and all the children of Israel, all of them, are those to whom the people of Jerusalem have said, Go far from the Lord; this land is given to us for a heritage:
Son of man, your brothers, even your brothers, the men of your relatives, and all the house of Israel, all of them, [are they] to whom the inhabitants of Jerusalem have said, Go far away from Yahweh. This land has been given to us for a possession.
“Son of man, your brothers, your relatives, and the whole house of Israel, all of them are those to whom the inhabitants of Jerusalem have said,‘They have gone far away from the LORD; to us this land has been given as a possession.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14 Herrens ord kom til meg, og sa:
23 Og Herrens ord kom til meg, og sa:
24 Menneskesønn, de som bor i de øde stedene i Israels land sier: Abraham var én og han fikk arvet landet; men vi er mange, landet er gitt oss til arv.
25 Si derfor til dem: Så sier Herren Gud: Dere spiser med blodet i, løfter blikket mot avgudene og utøser blod; skal dere få eie landet?
26 Dere stoler på deres sverd, gjør avskyelige ting, og en av dere vanærer sin naboes kone; skal dere få eie landet?
16 Derfor skal du si: Så sier Herren Gud: Fordi jeg har ført dem langt blant nasjonene, og spredt dem blant landene, så vil jeg likevel være deres helligdom for en liten stund der hvor de har kommet.
17 Derfor sier Herren Gud: Jeg vil samle dere fra folkene og føre dere sammen fra landene hvor dere er spredt, og jeg vil gi dere Israels land.
18 Og når de kommer dit, skal de fjerne alle de avskyelige tingene og all styggedommen derfra.
12 Ja, jeg vil la mennesker vandre på dere, mitt folk Israel; og de skal eie dere, og dere skal være deres arv, og dere skal ikke lenger berøve dem deres barn.
13 Så sier Herren Gud: Fordi de sier om dere: Du land eter mennesker, og har vært en barnerøver av ditt folk;
30 Og du, menneskesønn, dine landsmenn snakker om deg ved murene og i døråpningene, og de sier til hverandre, hver til sin bror: Kom, la oss høre hva det er for et ord som kommer fra Herren.
1 Og du, menneskesønn, profeter til Israels fjell og si: Israels fjell, hør Herrens ord.
2 Så sier Herren Gud: Fordi fienden har sagt mot dere: Haha! De gamle offerhaugene er blitt vår eiendom;
3 derfor profeter og si: Så sier Herren Gud: Fordi de har lagt dere øde og slukt dere fra alle kanter, slik at dere skulle bli en eiendom for restene av folkene, og dere er blitt samtaleemne på leppene til dem som snakker, og et dårlig rykte blant folkene,
10 Fordi du har sagt: Disse to nasjonene og disse to landene skal bli mine, og vi vil ta dem i eie; enda Herren var der.
17 Og Herrens ord kom til meg, og sa:
14 Så sier Jehova mot alle mine onde naboer, som rører ved arven jeg har gitt mitt folk Israel til å arve: se, jeg skal rive dem opp fra deres land, og jeg vil rive opp Judas hus fra dem.
9 Menneskesønn, har ikke Israel, dette opprørske folket, sagt til deg: Hva gjør du?
10 Si til dem: Så sier Herren Gud: Dette budskapet angår fyrsten i Jerusalem, og hele Israels hus som er blant dem.
5 derfor sier Herren Gud: Sannelig, i min brennende iver har jeg talt mot restene av folkene og mot hele Edom, som har tildelt seg mitt land som eiendom med hele hjertets glede og med dyp forakt, for å drive det ut til rov.
11 På den dagen du sto på den andre siden, på den dagen da fremmede bar bort hans rikdom, og utlendinger gikk inn i hans porter og kastet lodd om Jerusalem, var du også som en av dem.
11 Slik skal ikke Israels hus gå vill bort fra meg lenger eller gjøre seg selv urene med alle sine overtredelser, men de skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud, sier Herren Gud.
12 Og Herrens ord kom til meg og sa:
11 Da sa han til meg: Menneskesønn, disse beina er hele Israels hus. Se, de sier: Våre bein er tørket opp, og vårt håp er borte; vi er helt avskåret.
2 Menneskesønn, vend ansiktet ditt mot Jerusalem og tal mot helligdommene, og profeter mot Israels land.
25 Så sier Herren Gud: Når jeg samler Israels hus fra folkene som de er spredt blant, og blir helliget i dem for øynene på nasjonene, da skal de bo på sitt eget land som jeg ga til min tjener Jakob.
15 Herrens ord kom igjen til meg, og sa:
15 Og jeg vil kaste dere ut av mitt åsyn, slik som jeg kastet ut alle deres brødre, hele Efraims ætt.
11 Denne byen skal ikke være gryten deres, og dere skal ikke være kjøttet i den; jeg vil dømme dere ved Israels grense.
18 I de dager skal Judas hus vandre med Israels hus, og de skal komme sammen ut av landet i nord til det landet jeg har gitt til deres fedre i arv.
27 Derfor, menneskesønn, tal til Israels hus og si til dem: Så sier Herren Gud: Enda mer har deres fedre spottet meg, ved å forbryte seg mot meg.
16 Og Herrens ord kom til meg og sa:
17 Menneskesønn, da Israels hus bodde i sitt eget land, gjorde de det urent ved sin vei og ved sine gjerninger; deres vei for meg var som urenheten til en kvinne i hennes menstruasjon.
3 De sier: 'Tiden er ikke inne til å bygge hus; denne byen er gryten, og vi er kjøttet.'
4 Profeter derfor mot dem, profetér, menneskesønn.
5 for å gripe Israels hus i deres eget hjerte, fordi de alle er blitt fremmedgjort fra meg gjennom sine avguder.
8 Og jeg vil gjøre landet øde, fordi de har begått en overtredelse, sier Herren Gud.
3 Derfor, menneskesønn, pakk deg eiendeler for å dra i landflyktighet, og flytt på dagtid mens de ser på; flytt fra sted til sted mens de ser på, så de kanskje tenker over det, selv om de er et opprørsk folk.
1 Herren talte igjen til meg og sa:
2 Menneskesønn, la Jerusalem få vite om sine avskyeligheter.
11 Se nå hvordan de belønner oss ved å komme for å drive oss ut av din eiendom, som du har gitt oss til Arv.
17 Samle dine eiendeler ut av landet, du som bor i beleiring.
4 Og han sa til meg: Menneskesønn, gå til Israels hus og tal mine ord til dem.
13 Din rikdom og dine skatter vil jeg gi til plyndring uten pris, for alle dine synder, over hele dine grenser.
12 Og Herren skal drive menneskene langt bort, og det skal bli mye øde i landet.
11 For Israels hus og Judas hus har vært svært svikefulle mot meg, sier Herren.
4 Og du selv skal skilles fra din arv som jeg ga deg, og jeg vil la deg tjene dine fiender i et land du ikke kjenner, fordi dere har tent en ild i min vrede som skal brenne evig.
15 Som du gledet deg over arven til Israels hus fordi den ble øde, slik vil jeg gjøre med deg: Du skal bli øde, Se'ir-fjell, og hele Edom, alt sammen; og de skal vite at jeg er Herren.
11 For slik som beltet er tett inntil mannens hofter, har jeg bundet hele Israels hus og hele Judas hus til meg, sier Herren, for at de skulle være mitt folk, til et navn, til pris og ære, men de ville ikke høre.
4 Den dagen skal de ta opp et ordtak mot dere og sørge i bitter sorg og si: Vi er fullstendig ødelagt; han skifter ut min eiendom. Hvordan tar han den fra meg! Han deler våre jorder til opprørerne.