1 Mosebok 19:16
Men han nølte, og mennene grep ham ved hånden, og hans kone, og hans to døtre, ettersom Herren var nådig mot ham. Og de førte ham ut og satte ham utenfor byen.
Men han nølte, og mennene grep ham ved hånden, og hans kone, og hans to døtre, ettersom Herren var nådig mot ham. Og de førte ham ut og satte ham utenfor byen.
Men mens han nølte, grep mennene ham ved hånden, og også hans kone og de to døtrene hans, fordi Herren var barmhjertig mot ham. De førte ham ut og satte ham utenfor byen.
Men han nølte. Da grep mennene ham ved hånden, og hans kone og hans to døtre, fordi Herren ville vise ham barmhjertighet. De førte ham ut og satte ham utenfor byen.
Men han nølte. Da tok mennene ham ved hånden, også hans kone og hans to døtre—fordi Herren ville vise ham barmhjertighet—og de førte ham ut og satte ham utenfor byen.
Men han nølte, så mennene grep tak i han, hans kone og de to døtrene – fordi Herren hadde vist ham barmhjertighet.
Mens han nølte, grep mennene ham, hans kone og hans to døtres hender, for Herren var barmhjertig mot ham, og de førte ham ut og satte ham utenfor byen.
Og mens han nølte, la mennene hånd på ham, og på hånden til hans kone, og på hånden til hans to døtre; Herren var barmhjertig mot ham, og de førte ham ut og satte ham utenfor byen.
Men da han nølte, grep mennene ham og hans kone og hans to døtre ved hånden, for Herren ville spare ham. De førte ham ut og lot ham være utenfor byen.
Men da han nølte, tok mennene hans hånd, hans kones hånd og hans to døtres hender, dat Herren viste barmhjertighet mot ham, og de førte ham ut og satte ham utenfor byen.
Da han nølte, grep mennene Lot ved hånden, sammen med hans kone og de to døtrene, Herren var nådig mot ham, og de førte ham utenfor byen.
Mens han nølte, tok mennene tak i hånden hans, i hånden til konen og i hånden til de to døtrene; Herren viste ham miskunn, og de førte ham ut og satte ham utenfor byen.
Da han nølte, grep mennene Lot ved hånden, sammen med hans kone og de to døtrene, Herren var nådig mot ham, og de førte ham utenfor byen.
Og da han nølte, grep mennene ham, hans kone og hans to døtre i hendene, fordi Herren hadde medlidenhet med ham, og de førte ham ut og satte ham utenfor byen.
When he hesitated, the men grasped his hand, the hands of his wife, and the hands of his two daughters, and led them safely out of the city, for the LORD was merciful to them.
Mens han nølte, tok mennene ham og hans kone og hans to døtre ved hånden, for Herrens barmhjertighet var over ham. De førte ham ut og satte ham utenfor byen.
Der han tøvede, da toge Mændene ham ved Haanden, og hans Hustru ved Haanden, og hans to Døttre ved Haanden, fordi Herren vilde spare ham; og de ledede ham ud og lode ham blive udenfor Staden.
And while he linred, the men laid hold upon his hand, and upon the hand of his wife, and upon the hand of his two daughters; the LORD being merciful unto him: and they brought him forth, and set him without the city.
Mens han holdt igjen, tok mennene ham ved hånden, og hans kone og hans to døtre ved hendene, fordi Herren var barmhjertig mot ham, og de førte ham ut og satte ham utenfor byen.
And while he lingered, the men grabbed his hand, his wife's hand, and the hands of his two daughters, the LORD being merciful to him, and they brought him out and set him outside the city.
And while he lingered, the men laid hold upon his hand, and upon the hand of his wife, and upon the hand of his two daughters; the LORD being merciful unto him: and they brought him forth, and set him without the city.
Men han nølte; da tok mennene fatt på hånden hans, og på hånden til hans kone og hånden til hans to døtre, siden Herren i sin barmhjertighet var over ham; og de tok ham ut og satte ham utenfor byen.
Men han nølte, så mennene grep hånden hans, hans kones hånd, og hendene til de to døtrene hans, på grunn av Herrens nåde mot ham, og de førte ham bort og satte ham utenfor byen.
Men da han tøvet, grep mennene ham ved hånden, samt hans kone og hans to døtre, for Herren hadde medlidenhet med ham, og de førte dem ut av byen.
And as he prolonged the tyme the men caught both him his wife ad his two doughters by the handes because the LORde was mercyfull vnto him ad they brought him forth and sette him without the cyte.
But whyle he prolonged the tyme, the men caught him and his wife, and his two doughters by the hande (because the LORDE was mercifull vnto him,) and brought him forth, & set him without the cite.
And as he prolonged the time, the men caught both him and his wife, and his two daughters by the hands (the Lord being mercifull vnto him) and they brought him foorth, and set him without the citie.
And as he prolonged the tyme, the men caught both him, his wife, and his two daughters by the handes, the Lorde beyng mercyfull vnto hym: and they brought hym foorth, and set hym without the citie.
And while he lingered, the men laid hold upon his hand, and upon the hand of his wife, and upon the hand of his two daughters; the LORD being merciful unto him: and they brought him forth, and set him without the city.
But he lingered; and the men laid hold on his hand, and on the hand of his wife, and on the hand of his two daughters, Yahweh being merciful to him; and they took him out, and set him outside of the city.
And he lingereth, and the men lay hold on his hand, and on the hand of his wife, and on the hand of his two daughters, through the mercy of Jehovah unto him, and they bring him out, and cause him to rest without the city.
But he lingered; and the men laid hold upon his hand, and upon the hand of his wife, and upon the hand of his two daughters, Jehovah being merciful unto him: and they brought him forth, and set him without the city.
But while he was waiting, the men took him and his wife and his daughters by the hand, for the Lord had mercy on them, and put them outside the town.
But he lingered; and the men grabbed his hand, his wife's hand, and his two daughters' hands, Yahweh being merciful to him; and they took him out, and set him outside of the city.
When Lot hesitated, the men grabbed his hand and the hands of his wife and two daughters because the LORD had compassion on them. They led them away and placed them outside the city.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Og de to englene kom til Sodoma om kvelden, og Lot satt ved porten til Sodoma. Da Lot så dem, reiste han seg opp for å møte dem, og han bøyde seg med ansiktet mot jorden.
2Og han sa: Å, herrer, kom, jeg ber dere, inn i huset til deres tjener, og bli der hele natten, og vask deres føtter. Så kan dere stå opp tidlig og dra videre. Men de sa: Nei, vi vil bli på gaten hele natten.
3Og han presset dem inntrengende, så de bøyde av og gikk inn i huset hans. Han laget et festmåltid for dem og bakte usyret brød, og de spiste.
4Men før de hadde lagt seg, omsluttet mennene i byen, mennene i Sodoma, huset, både unge og gamle, alle folket fra alle kanter.
5Og de ropte til Lot og sa til ham: Hvor er de mennene som kom til deg i natt? Bring dem ut til oss, så vi kan få kjennskap til dem.
6Og Lot gikk ut til dem ved døren og stengte døren bak seg.
7Og han sa: Jeg ber dere, mine brødre, gjør ikke så ondt.
8Se, jeg har to døtre som ikke har kjent noen mann. La meg, jeg ber dere, bringe dem ut til dere, og gjør med dem som det synes godt i deres øyne. Men disse mennene, gjør dem ikke noe, for de har kommet inn under skyggen av mitt tak.
9Og de sa: Gå til side. Og de sa: Denne mannen kom hit for å bo som fremmed, og nå vil han dømme oss. Nå skal vi behandle deg verre enn dem. Og de trengte hardt mot mannen Lot og nærmet seg for å bryte opp døren.
10Men mennene rakte ut hånden sin, tok Lot inn i huset til dem, og stengte døren.
11Og de slo mennene som var ved døren til huset, med blindhet, både små og store, slik at de strevde for å finne døren.
12Og mennene sa til Lot: Har du noen her ellers? Svigersønn, sønner, døtre, og hvem du enn har i byen, få dem ut av stedet.
13For vi vil ødelegge dette stedet, fordi klageropet over dem har blitt stort for Herren, og Herren har sendt oss for å ødelegge det.
14Og Lot gikk ut og talte til sine svigersønner, som hadde giftet seg med døtrene hans, og sa: Stå opp, gå ut av dette stedet, for Herren vil ødelegge byen. Men for sine svigersønner virket han som en som spøkte.
15Når morgenen gikk opp, skyndet englene Lot og sa: Stå opp, ta din kone og dine to døtre som er her, for at du ikke skal bli revet bort i byens synd.
17Og da de hadde ført dem utenfor, sa han: Flykt for livet ditt, se ikke bak deg, og stans ikke i hele sletten. Flykt til fjellet, for at du ikke skal omkomme.
18Og Lot sa til dem: Å nei, Herre,
19se, din tjener har funnet nåde for dine øyne, og du har vist meg din store kjærlighet ved å redde mitt liv. Men jeg kan ikke flykte til fjellet, for at det onde ikke skal overta meg, og jeg dør.
28Og han så mot Sodoma og Gomorra og mot hele landet i sletten og så, og se, røyken av landet steg opp som røyken av en ovn.
29Og det skjedde, da Gud ødela byene i sletten, at Gud husket Abraham og sendte Lot ut midt i ødeleggelsen, da han ødela byene der Lot bodde.
30Og Lot dro opp fra Soar og bodde i fjellene med sine to døtre, for han fryktet å bo i Soar; og han bodde i en hule med sine to døtre.
31Og den førstefødte sa til den yngre: Vår far er gammel, og det er ingen mann på jorden som kan komme inn til oss etter all jordens skikk.
21Og han sa til ham: Se, jeg har også godtatt deg i denne saken, at jeg ikke vil omstyrte byen du nevner.
22Skynd deg, flykt dit, for jeg kan ikke gjøre noe før du er kommet dit. Derfor ble navnet på byen kalt Soar.
23Solen var gått opp over jorden da Lot kom til Soar.
24Da lot Herren det regne svovel og ild fra Herren fra himmelen over Sodoma og Gomorra.
26Men hans kone så seg tilbake, og hun ble til en saltstøtte.
12De tok Lot, Abrams brorsønn, som bodde i Sodoma, og alle hans eiendeler, og dro av sted.
29Men på den dag Lot gikk ut av Sodoma, regnet det ild og svovel fra himmelen og ødela dem alle.
35Og de ga sin far vin å drikke den natten også, og den yngre sto opp og lå med ham; og han visste ikke når hun la seg, eller når hun sto opp.
36Slik ble begge Lots døtre gravide ved sin far.
7og reddet den rettferdige Lot, som ble plaget av de lovløses utsvevende liv,
9Da mannen reiste seg for å dra, sa hans svigerfar, jentas far, til ham: Se, dagen nærmer seg kveld. Jeg ber deg, bli her over natten; dagen nærmer seg slutten, overnatt her, så dere kan glede dere, og i morgen kan dere dra tidlig og returnere hjem.
32Husk på Lots kone.
25Og han viste dem inngangen til byen, og de slo byen med sverdet, men lot mannen og hele hans familie gå.
22Mens de gjorde hjertene sine glade, kom byens menn, noen usle mennesker, omsirklet huset, hamret på døren, og sa til husbonden, den gamle mannen: Bring ut mannen som kom til ditt hus, så vi kan få kjenne ham.
23Husbonden gikk ut til dem og sa: Nei, mine brødre, jeg ber dere, gjør ikke så ondt; denne mannen har kommet inn i mitt hus, gjør ikke denne dårskapen.
24Se, her er min jomfrudatter og hans medhustru. Jeg fører dem ut til dere nå, gi dem ydmykhet og gjør med dem hva dere synes er godt, men mot denne mannen skal dere ikke gjøre denne dårskapen.
25Men mennene ville ikke høre på ham; så mannen tok sin medhustru og brakte henne ut til dem. De voldtok henne og mishandlet henne hele natten til morgenen. Da dagen begynte å gry, lot de henne gå.
16Deretter reiste mennene seg derfra og så mot Sodoma, og Abraham fulgte dem for å følge dem på veien.
22Så vendte mennene seg derfra og dro mot Sodoma, men Abraham ble stående foran Herren.
16Han førte tilbake alle rikdommene, og også førte tilbake sin bror Lot, og hans eiendeler, og kvinnene, og folket.
12Abram bodde i Kanaans land, mens Lot bodde i byene på sletten og flyttet sine telt så langt som til Sodoma.