1 Mosebok 27:34
Da Esau hørte sin fars ord, brast han ut i et kraftig og bittert skrik og sa til sin far: Velsign meg, ja, meg også, min far.
Da Esau hørte sin fars ord, brast han ut i et kraftig og bittert skrik og sa til sin far: Velsign meg, ja, meg også, min far.
Da Esau hørte farens ord, brast han ut i et stort og svært bittert skrik og sa til faren: Velsign meg også, min far!
Da Esau hørte farens ord, brøt han ut i et høyt og bittert skrik. Han sa til faren: Velsign meg også, far!
Da Esau hørte farens ord, brøt han ut i et høyt og bittert skrik og sa til faren: Velsign også meg, far!
Da Esau hørte farens ord, ropte han med høy, bitter røst og sa: 'Velsign meg også, far! Velsign meg også!'
Da Esau hørte sin fars ord, skrek han med et meget høyt og bittert skrik og sa til sin far: Velsign meg, også meg, min far!
Og da Esau hørte ordene til sin far, ropte han med en stor og bitter klage og sa til sin far: Velsign meg, også meg, min far.
Da Esau hørte det faren sa, skrek han høyt og bittert og sa til sin far: Velsign også meg, far!
Da Esau hørte sin fars ord, skrek han med høy og bitter skrik, og sa til sin far: 'Velsign meg også, min far!'
Da Esau hørte farens ord, ga han fra seg et høyt og sårt skrik og sa til sin far: Velsign meg, også meg, o min far.
Da Esau hørte farens ord, løftet han stemmen i et stort og usedvanlig bittert rop og sa til sin far: "Velsign meg også, min far!"
Da Esau hørte farens ord, ga han fra seg et høyt og sårt skrik og sa til sin far: Velsign meg, også meg, o min far.
Da Esau hørte sin fars ord, brøt han ut i et høyt og bittert skrik og sa til sin far: «Velsign også meg, far!»
When Esau heard his father’s words, he burst out with a loud and bitter cry and said to his father, 'Bless me—me too, my father!'.
Da Esau hørte sin fars ord, skrek han en høy og bitter skrik og sa til sin far: 'Velsign også meg, far!'
Der Esau hørte sin Faders Tale, da skreg han med et stort og overmaade bittert Skrig, og sagde til sin Fader: Velsign mig, ogsaa mig, min Fader!
And when Esau heard the words of his father, he cried with a great and exceeding bitter cry, and said unto his father, Bless me, even me also, O my father.
Da Esau hørte sin fars ord, ropte han med en stor og bitter gråt, og sa til sin far: Velsign meg, også meg, far.
When Esau heard the words of his father, he cried with a great and exceedingly bitter cry, and said to his father, Bless me, even me also, O my father.
And when Esau heard the words of his father, he cried with a great and exceeding bitter cry, and said unto his father, Bless me, even me also, O my father.
Da Esau hørte sin fars ord, gråt han med en meget stor og bitter gråt, og sa til sin far: «Velsign meg, også meg, min far.»
Da Esau hørte hva faren sa, ropte han høyt og bittert og sa: 'Velsign meg også, far!'
Da Esau hørte sin fars ord, ga han et stort og bittert skrik, og sa til sin far, Velsign meg, også meg, min far!
When Esau{H6215} heard{H8085} the words{H1697} of his father,{H1} he cried{H6817} with an exceeding{H3966} great{H1419} and bitter{H4751} cry,{H6818} and said{H559} unto his father,{H1} Bless{H1288} me, even me also, O my father.{H1}
And when Esau{H6215} heard{H8085}{(H8800)} the words{H1697} of his father{H1}, he cried{H6817}{(H8799)} with a great{H1419} and exceeding{H3966} bitter{H4751} cry{H6818}, and said{H559}{(H8799)} unto his father{H1}, Bless{H1288}{(H8761)} me, even me also, O my father{H1}.
Whe Esau herde the wordes of his father he cryed out greatly and bitterly aboue mesure and sayde vnto his father: blesse me also my father.
Whan Esau herde these wordes of his father, he cried loude, and was exceadynge sory, and sayde vnto his father: O blesse me also my father.
When Esau heard the wordes of his father, he cryed out with a great crye and bitter, out of measure, and sayde vnto his father, Blesse me, euen me also, my father.
When Esau hearde the wordes of his father, he cryed aloude & bitterly, aboue measure, and sayde vnto his father: blesse me, I also am thy sonne O my father.
And when Esau heard the words of his father, he cried with a great and exceeding bitter cry, and said unto his father, Bless me, [even] me also, O my father.
When Esau heard the words of his father, he cried with an exceeding great and bitter cry, and said to his father, "Bless me, even me also, my father."
When Esau heareth the words of his father, then he crieth a very great and bitter cry, and saith to his father, `Bless me, me also, O my father;'
When Esau heard the words of his father, he cried with an exceeding great and bitter cry, and said unto his father, Bless me, even me also, O my father.
And hearing the words of his father, Esau gave a great and bitter cry, and said to his father, Give a blessing to me, even to me, O my father!
When Esau heard the words of his father, he cried with an exceeding great and bitter cry, and said to his father, "Bless me, even me also, my father."
When Esau heard his father’s words, he wailed loudly and bitterly. He said to his father,“Bless me too, my father!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
35 Han sa: Din bror kom med svik og har tatt din velsignelse.
36 Esau sa: Er det ikke med rette han heter Jakob? For han har sviktet meg disse to gangene. Han tok fra meg førstefødselsretten min, og se, nå har han tatt min velsignelse. Han sa: Har du ikke spart en velsignelse for meg?
37 Isak svarte og sa til Esau: Se, jeg har satt ham over deg som herre, og gitt alle hans brødre som tjenere for ham. Med korn og ny vin har jeg forsørget ham. Hva kan jeg da gjøre for deg, min sønn?
38 Esau sa til sin far: Har du bare én velsignelse, min far? Velsign meg, ja, meg også, min far. Esau løftet sin stemme og gråt.
39 Isak, hans far, svarte og sa til ham: Se, din bolig skal være jordens fruktbarhet og himmelens dugg fra oven.
29 Folkeslag skal tjene deg, nasjoner bøye seg for deg. Vær herre over dine brødre, og la din mors sønner bøye seg for deg. Forbannet er den som forbanner deg, og velsignet er den som velsigner deg.
30 Det skjedde, så snart Isak var ferdig å velsigne Jakob, og Jakob knapt hadde gått ut fra sin far Isaks nærvær, at Esau, hans bror, kom fra jakten.
31 Han laget også en velsmakende rett og brakte den til sin far. Han sa til sin far: Reis deg, min far, og spis av viltet til din sønn, så din sjel kan velsigne meg.
32 Isak, hans far, spurte ham: Hvem er du? Han svarte: Jeg er din sønn, din førstefødte, Esau.
33 Isak ble sterkt grepet av frykt og sa: Hvem da er det som har fanget vilt og brakt meg det? Jeg har spist alt før du kom, og jeg har velsignet ham. Ja, han skal være velsignet.
41 Esau hatet Jakob på grunn av velsignelsen hans far hadde gitt ham. Esau sa i sitt hjerte: Dagene for min fars sorg er nær. Da vil jeg drepe min bror Jakob.
42 Rebekka fikk høre ordene til Esau, hennes eldste sønn. Hun sendte bud etter Jakob, sin yngste sønn, og sa til ham: Se, din bror Esau trøster seg med tanken på å drepe deg.
18 Han gikk til sin far og sa: Min far. Og han svarte: Her er jeg. Hvem er du, min sønn?
19 Jakob sa til sin far: Jeg er Esau, din førstefødte; jeg har gjort som du bad meg. Reis deg, sitt ned og spis av viltet mitt, så du kan velsigne meg.
12 Kanskje vil min far føle på meg, og jeg vil synes som en bedrager for ham, og jeg vil bringe en forbannelse over meg, ikke en velsignelse.
1 Da det skjedde at Isak var gammel, og øynene hans var blitt svake, så han ikke kunne se, kalte han Esau, sin eldste sønn, og sa til ham: Min sønn. Og han svarte: Her er jeg.
4 Esau løp mot ham, omfavnet ham, falt om hans hals, kysset ham, og de gråt.
21 Isak sa til Jakob: Kom nærmere, så jeg kan føle på deg, min sønn, om du virkelig er Esau, min sønn, eller ikke.
22 Jakob gikk nærmere Isak, sin far. Han følte på ham og sa: Stemmen er Jakobs stemme, men hendene er Esaus hender.
23 Han kjente ham ikke igjen fordi hans hender var hårete, som hans bror Esaus hender. Så han velsignet ham.
24 Han sa: Er det virkelig du som er min sønn Esau? Og han sa: Jeg er det.
25 Han sa: Bring det nærmere meg, og jeg vil spise av viltet ditt, så min sjel kan velsigne deg. Han brakte det til ham, og han spiste. Han brakte også vin, og han drakk.
26 Hans far Isak sa til ham: Kom nær nå, og kyss meg, min sønn.
27 Han kom nær og kysset ham. Han kjente lukten av hans klær, og velsignet ham og sa: Se, lukten av min sønn er som lukten av et mark som Herren har velsignet.
17 For dere vet at da han senere ønsket å få velsignelsen i arv, ble han avvist; for han fant ingen mulighet for omvendelse, selv om han søkte den med tårer.
5 Rebekka hørte da Isak talte til Esau, sin sønn. Esau gikk ut på marken for å fange vilt og bringe det.
6 Rebekka talte til Jakob, sin sønn, og sa: Se, jeg hørte din far tale til Esau, din bror, og si:
30 Esau sa til Jakob: «La meg få spise noen av den røde gryten, for jeg er utmattet.» Derfor ble han kalt Edom.
10 Og du skal bringe det til din far så han kan spise, og velsigne deg før han dør.
32 Esau sa: «Se, jeg holder på å dø. Hva nytte har jeg av førstefødselsretten?»
33 Jakob sa: «Sverg til meg først.» Han sverget til ham, og solgte førstefødselsretten sin til Jakob.
34 Jakob gav Esau brød og linsegryte. Han spiste og drakk, sto opp og gikk. Slik foraktet Esau førstefødselsretten sin.