1 Mosebok 43:8
Juda sa til sin far Israel: Send gutten med meg, så vi kan dra av sted og leve og ikke dø, både vi, du og våre små barn.
Juda sa til sin far Israel: Send gutten med meg, så vi kan dra av sted og leve og ikke dø, både vi, du og våre små barn.
Da sa Juda til sin far Israel: Send gutten med meg, så reiser vi og drar, for at vi skal leve og ikke dø, både vi og du og også de små.
Da sa Juda til Israel, sin far: Send gutten med meg, så drar vi av sted, og vi skal leve og ikke dø, både vi og du og våre små.
Da sa Juda til sin far Israel: Send gutten med meg, så reiser vi av gårde, så vi kan leve og ikke dø—både vi og du og våre små.
Juda sa til sin far Israel: 'Send gutten med meg, så vi kan dra av sted, for oss å leve og ikke dø, både vi og du og våre barn.'
Og Juda sa til sin far Israel: Send gutten med meg, så vi kan dra og ikke dø, både vi og du og våre barn.
Og Juda sa til sin far Israel: "Send gutten med meg, så reiser vi; på den måten kan vi leve og ikke dø, både vi, du, og våre små."
Jeg vil være ansvarlig for ham; du kan kreve ham fra min hånd. Hvis jeg ikke bringer ham tilbake til deg og stiller ham foran deg, vil jeg bære skylden for deg alle mine dager.
Juda sa til sin far Israel: Send gutten med meg, så vi kan dra av sted og overleve og ikke dø, verken vi eller du eller våre barn.
Juda sa til sin far Israel: Send gutten med meg, så vi kan dra av sted for å overleve og ikke dø, både vi, du, og våre små barn.
Så sa Juda til sin far Israel: 'Send gutten med meg, så skal vi dra, at vi alle kan leve og ikke omkomme, du, vi og våre små.'
Juda sa til sin far Israel: Send gutten med meg, så vi kan dra av sted for å overleve og ikke dø, både vi, du, og våre små barn.
Og Juda sa til sin far Israel: «Send gutten med meg, så vi kan stå opp og dra, så vi kan leve og ikke dø, både vi, du og våre små.
Then Judah said to Israel his father, “Send the boy with me, and we will get up and go, so that we and you and our children may live and not die.
Juda sa til sin far Israel: "La gutten følge med meg, så vi kan reise og holde oss i live og ikke dø, vi, du og våre barn."
Jeg, jeg vil være ansvarlig for ham, du maa kræve ham af min Haand; dersom jeg ikke fører ham (igjen) til dig og sætter ham for dit Ansigt, da vil jeg bære Skyld for dig alle Dage.
And Judah said unto Israel his father, Send the lad with me, and we will arise and go; that we may live, and not die, both we, and thou, and also our little ones.
Juda sa til sin far Israel: Send gutten med meg, så vi kan dra av sted, at vi kan leve og ikke dø, både vi og du og også våre små.
And Judah said to Israel his father, Send the lad with me, and we will arise and go; that we may live, and not die, both we, you, and also our little ones.
And Judah said unto Israel his father, Send the lad with me, and we will arise and go; that we may live, and not die, both we, and thou, and also our little ones.
Judah sa til Israel, sin far: "Send gutten med meg, så drar vi av sted, så vi kan leve og ikke dø, både vi, du og våre små.
Judah sa til sin far Israel: «Send gutten med meg, så drar vi, slik at vi kan leve og ikke dø, både vi, du og våre små barn.
Sett ham i min omsorg og la meg være ansvarlig for ham. Hvis jeg ikke fører ham trygt tilbake til deg, så står jeg i skyld for alltid.
Than sayde Iuda vnto Israell his father: Send the lad with me and we wyll ryse and goo that we maye lyue and not dye: both we thou and also oure childern.
Then sayde Iuda vnto Israel his father: Let the lad go with me, that we maye get vs vp and take oure iourney, and lyue, and not dye, both we and thou, and oure childre.
Then sayde Iudah to Israel his father, Send the boy with mee, that we may rise and goe, and that we may liue and not dye, both we, and thou, and our children.
The said Iuda vnto Israel his father: send the lad with me, that we may arise and go, and that we may liue, & not dye, yea both we & thou, & also our meany.
And Judah said unto Israel his father, Send the lad with me, and we will arise and go; that we may live, and not die, both we, and thou, [and] also our little ones.
Judah said to Israel, his father, "Send the boy with me, and we will arise and go, so that we may live, and not die, both we, and you, and also our little ones.
And Judah saith unto Israel his father, `Send the youth with me, and we arise, and go, and live, and do not die, both we, and thou, and our infants.
And Judah said unto Israel his father, Send the lad with me, and we will arise and go; that we may live, and not die, both we, and thou, and also our little ones.
Put him into my care and make me responsible for him: if I do not give him safely back to you, let mine be the sin for ever.
Judah said to Israel, his father, "Send the boy with me, and we'll get up and go, so that we may live, and not die, both we, and you, and also our little ones.
Then Judah said to his father Israel,“Send the boy with me and we will go immediately. Then we will live and not die– we and you and our little ones.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Og vi sa til min herre: Gutten kan ikke forlate sin far; for hvis han forlater sin far, vil hans far dø.
23Og du sa til dine tjenere: Hvis deres yngste bror ikke kommer ned med dere, skal dere ikke se mitt ansikt igjen.
24Da vi kom til din tjener, vår far, fortalte vi ham det min herre hadde sagt.
25Vår far sa: Gå igjen, kjøp oss litt mat.
26Og vi svarte: Vi kan ikke dra ned; hvis vår yngste bror er med oss, vil vi dra ned; for vi kan ikke se mannens ansikt uten at vår yngste bror er med oss.
27Da sa din tjener, vår far, til oss: Dere vet at min kone fødte meg to sønner;
7De svarte: Mannen spurte nøye om oss og vårt folk og sa: Lever deres far fortsatt? Har dere en bror? Vi svarte etter hva han spurte om. Hvordan kunne vi vite at han ville si: Ta med deres bror ned hit?
2Da de hadde spist opp kornet de hadde hentet fra Egypt, sa deres far til dem: Gå tilbake og kjøp litt mat til oss.
3Da sa Juda til ham: Mannen advarte oss sterkt og sa: Dere skal ikke få se mitt ansikt hvis ikke deres bror er med.
4Hvis du lar vår bror dra med oss, skal vi gå ned og kjøpe mat til deg.
5Men hvis du ikke lar ham dra, går vi ikke ned; for mannen sa til oss: Dere skal ikke få se mitt ansikt hvis ikke deres bror er med.
30Når jeg nå kommer til din tjener, min far, og gutten ikke er med oss - siden hans liv er knyttet til guttens liv;
31vil det skje, når han ser at gutten ikke er med oss, at hans liv vil bli tatt av sorg, og dine tjenere vil bringe ned hans grå hår med sorg til dødsriket.
32For din tjener ble sikkerhet for gutten overfor min far, sa jeg: Hvis jeg ikke fører ham tilbake til deg, skal jeg bære skylden for min far for alltid.
33La nå, kjære min herre, din tjener bli igjen i stedet for gutten som tjener for min herre; og la gutten dra opp med sine brødre.
34For hvordan kan jeg dra opp til min far hvis gutten ikke er med meg? Jeg kan ikke bære å se den ulykke som vil ramme min far.
9Jeg skal stå for hans sikkerhet; av min hånd kan du kreve ham. Hvis jeg ikke bringer ham tilbake til deg og stiller ham fram for deg, skal jeg bære skylden for alltid.
37Og Ruben sa til sin far: Drep mine to sønner hvis jeg ikke bringer ham tilbake til deg. Overgi ham i min hånd, så skal jeg føre ham tilbake til deg.
38Men han sa: Min sønn skal ikke dra ned med dere, for hans bror er død, og han alene er igjen. Om det skjer ham en ulykke på den veien dere går, vil dere føre mine grå hår med sorg ned til dødsriket.
20Og vi sa til min herre: Vi har en gammel far og en sønn av hans alderdom, en liten en; og hans bror er død, og han alene er igjen av sin mor; og hans far elsker ham.
13Redde livet til min far, min mor, mine brødre og søstre, og alt de har, og fri våre liv fra døden.
28Han sendte Juda i forveien til Josef for å føre veien til Gosjen, og de kom til landet Gosjen.
13Ta også med dere broren deres og dra tilbake til mannen.
14Må Gud, Den Allmektige, gi dere barmhjertighet foran mannen, så han lar deres andre bror og Benjamin få dra. Hvis jeg må miste barna mine, så får jeg miste dem.
32Vi er tolv brødre, sønner av vår far; én er ikke mer, og den yngste er i dag hos vår far i Kanaans land.
33Og mannen, landets herre, sa til oss: Ved dette skal jeg vite at dere er ærlige menn: La én av deres brødre bli hos meg, og ta korn til hungersnøden i deres hjem og dra av sted.
2Og han sa: Se, jeg har hørt at det er korn i Egypt. Dra dit ned og kjøp for oss derfra, så vi kan leve og ikke dø.
21Og Israel sa til Josef: Se, jeg dør, men Gud vil være med dere og føre dere tilbake til deres fedres land.
31Josef sa til brødrene sine og til hele sin fars hus: «Jeg vil dra opp og fortelle farao og si til ham: ‘Mine brødre og min fars hus, som var i Kanaans land, er kommet til meg.