1 Mosebok 47:4
Og de sa til farao: Vi er kommet for å oppholde oss i landet, for det finnes ikke beitemark for dine tjeneres buskap; for hungersnøden er hard i Kanaans land. La derfor dine tjenere bo i landet Gosen.
Og de sa til farao: Vi er kommet for å oppholde oss i landet, for det finnes ikke beitemark for dine tjeneres buskap; for hungersnøden er hard i Kanaans land. La derfor dine tjenere bo i landet Gosen.
De sa også til Farao: Vi er kommet for å bo som innflyttere i landet, for dine tjenere har ikke beite for hjordene sine; hungersnøden er hard i Kanaans land. La derfor dine tjenere få slå seg ned i landet Gosen, vi ber deg.
De sa til farao: «Vi er kommet for å bo som fremmede i landet, for det finnes ikke beite for småfeet til dine tjenere; hungersnøden er nemlig hard i landet Kanaan. La nå dine tjenere få bo i landet Gosen.»
De sa til farao: Vi er kommet for å bo som fremmede i landet, for det finnes ikke beitemark for småfeet til dine tjenere, siden hungersnøden er hard i landet Kanaan. La nå dine tjenere få slå seg ned i landet Gosen.
De sa til farao: 'Vi er kommet hit for å bo her, fordi hungersnøden er alvorlig i Kanaans land. Gi oss tillatelse til å bosette oss i landet Gosjen.'
De sa videre til farao: Vi har kommet for å bo som fremmede i landet, for det er ingen beitemark for saueflokken til dine tjenere på grunn av den strenge hungersnøden i Kanaan. Vi ber deg nå, la dine tjenere bo i landet Goshen.
De sa videre til farao: "Vi har kommet for å bo i landet, for dine tjenere har ikke beitemark til flokkene; hungersnøden i Kanaan er alvorlig; derfor ber vi deg om at dine tjenere kan få bo i Gosen."
Og de sa til faraoen: Vi har kommet for å bo som fremmede i landet, for det finnes ingen fôr for kveget dine tjenere har, ettersom hungersnøden er så alvorlig i Kanaans land. Kjære, la dine tjenere få bo i landet Gosen.
De sa videre til farao: "Vi er kommet for å bo her i landet fordi det ikke finnes beite for våre flokker i Kanaan; hungersnøden er tung der. Vær så snill, la dine tjenere få bo i landet Gosen."
De sa videre til farao: Vi er kommet for å bo midlertidig i landet, fordi dine tjenere ikke har beitemark for sine flokker, for sulten er stor i Kanaans land. Vi ber deg derfor om å la dine tjenere bo i landet Goshen.
De sa videre til farao: «Vi har kommet for midlertidig opphold i landet, for vi har ingen beitemark for våre flokker, ettersom hungersnøden har rammet Kanaans land hardt. Derfor ber vi deg, la dine tjenere bo i landet Goshen.»
De sa videre til farao: Vi er kommet for å bo midlertidig i landet, fordi dine tjenere ikke har beitemark for sine flokker, for sulten er stor i Kanaans land. Vi ber deg derfor om å la dine tjenere bo i landet Goshen.
De sa til farao: "Vi er kommet for å bo i landet, da det ikke finnes beite for dyrene dine tjenere har, for hungersnøden er alvorlig i Kanaans land. La dine tjenere få bosette seg i landet Gosen."
They also said to Pharaoh, 'We have come to sojourn in this land because there is no pasture for your servants’ flocks, for the famine in the land of Canaan is severe. Please allow your servants to settle in the region of Goshen.'
De sa også til farao: 'Vi har kommet for å bo i dette landet, for det er ingen beitemarker igjen til sauene dine tjenere har, på grunn av den store hungersnøden i landet Kanaan. Så la nå dine tjenere bosette seg i landet Gosjen.'
Og de sagde til Pharao: Vi ere komne at være fremmede i Landet, thi der er ingen Føde til det Qvæg, som dine Tjenere have; thi den Hunger er svar i Canaans Land; og nu, Kjære, lad dine Tjenere boe i Gosen Land.
They said moreover unto Pharaoh, For to sojourn in the land are we come; for thy servants have no pasture for their flocks; for the famine is sore in the land of Canaan: now therefore, we pray thee, let thy servants dwell in the land of Goshen.
De fortsatte å si til farao: Vi har kommet for å bo som fremmede i landet, for dine tjenere har ingen beitemarker til buskapen, fordi hungersnøden er stor i Kanaans land. Nå ber vi deg, la dine tjenere bo i landet Gosen.
They said moreover to Pharaoh, We have come to sojourn in the land; for your servants have no pasture for their flocks, for the famine is severe in the land of Canaan: now therefore, we pray you, let your servants dwell in the land of Goshen.
They said moreover unto Pharaoh, For to sojourn in the land are we come; for thy servants have no pasture for their flocks; for the famine is sore in the land of Canaan: now therefore, we pray thee, let thy servants dwell in the land of Goshen.
De sa til farao: "Vi har kommet for å bo som fremmede i landet, for det er ingen beite for dine tjeneres flokker. Hungersnøden er nemlig stor i Kanaans land. Vi ber deg derfor, la oss bo i landet Goshen."
Og de sa til farao: 'Vi har kommet for å bo en tid i landet, for det er ikke beite for flokken til dine tjenere, da hungersnøden er stor i Kanaan. Vi ber deg, la dine tjenere få bo i landet Gosen.'
Og de sa til farao: Vi har kommet for å bo som fremmede i dette landet, fordi det ikke er beite for våre flokker i Kanaan; la derfor dine tjenere få bo i Gosen.
And they said{H559} unto Pharaoh,{H6547} To sojourn{H1481} in the land{H776} are we come;{H935} for there is no pasture{H4829} for thy servants'{H5650} flocks;{H6629} for the famine{H7458} is sore{H3515} in the land{H776} of Canaan:{H3667} now therefore, we pray thee, let thy servants{H5650} dwell{H3427} in the land{H776} of Goshen.{H1657}
They said{H559}{(H8799)} moreover unto Pharaoh{H6547}, For to sojourn{H1481}{(H8800)} in the land{H776} are we come{H935}{(H8804)}; for thy servants{H5650} have no pasture{H4829} for their flocks{H6629}; for the famine{H7458} is sore{H3515} in the land{H776} of Canaan{H3667}: now therefore, we pray thee, let thy servants{H5650} dwell{H3427}{(H8799)} in the land{H776} of Goshen{H1657}.
They sayde moreouer vnto Pharao: for to sogcorne in the lande are we come for thy seruauntes haue no pasture for their shepe so sore is the fameshment in the lande of Canaan. Now therfore let thy seruauntes dwell in the lande of Gosan.
And they sayde morouer vnto Pharao: We are come to dwell with you in the lande, for yi seruautes haue no pasture for their catell, so sore doth the derth oppresse the lande of Canaan. Now therfore let yi seruauntes dwell in the lande of Gosen.
They sayde moreouer vnto Pharaoh, For to soiourne in ye lande are we come: for thy seruants haue no pasture for their sheepe, so sore is ye famine in the lande of Canaan. Nowe therefore, we pray thee, let thy seruants dwel in the land of Goshen.
They said moreouer vnto Pharao, for to soiourne in the land are we come, for thy seruaunts haue no pasture for their cattell, so sore is the famishment in the lande of Chanaan: Nowe therefore let thy seruauntes dwell in the lande of Gosen.
They said moreover unto Pharaoh, For to sojourn in the land are we come; for thy servants have no pasture for their flocks; for the famine [is] sore in the land of Canaan: now therefore, we pray thee, let thy servants dwell in the land of Goshen.
They said to Pharaoh, "We have come to live as foreigners in the land, for there is no pasture for your servants' flocks. For the famine is severe in the land of Canaan. Now therefore, please let your servants dwell in the land of Goshen."
and they say unto Pharaoh, `To sojourn in the land we have come, for there is no pasture for the flock which thy servants have, for grievous `is' the famine in the land of Canaan; and now, let thy servants, we pray thee, dwell in the land of Goshen.'
And they said unto Pharaoh, To sojourn in the land are we come; for there is no pasture for thy servants' flocks; for the famine is sore in the land of Canaan: now therefore, we pray thee, let thy servants dwell in the land of Goshen.
And they said to Pharaoh, We have come to make a living in this land, because we have no grass for our flocks in the land of Canaan; so now let your servants make a place for themselves in the land of Goshen.
They said to Pharaoh, "We have come to live as foreigners in the land, for there is no pasture for your servants' flocks. For the famine is severe in the land of Canaan. Now therefore, please let your servants dwell in the land of Goshen."
Then they said to Pharaoh,“We have come to live as temporary residents in the land. There is no pasture for your servants’ flocks because the famine is severe in the land of Canaan. So now, please let your servants live in the land of Goshen.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Da gikk Josef inn og fortalte farao, og sa: Min far og mine brødre, og deres buskap, og alt de eier, er kommet fra Kanaans land; og de er nå i landet Gosen.
2 Og han valgte ut fem av sine brødre og presenterte dem for farao.
3 Farao spurte brødrene: Hva er deres yrke? Og de svarte farao: Dine tjenere er gjetere, både vi og våre fedre.
31 Josef sa til brødrene sine og til hele sin fars hus: «Jeg vil dra opp og fortelle farao og si til ham: ‘Mine brødre og min fars hus, som var i Kanaans land, er kommet til meg.
32 Disse mennene er gjetere, for de har vært dyreholdere; de har brakt med seg buskapen sin og alt de eier.’
33 Når farao kaller dere og spør: 'Hva er deres yrke?'
34 skal dere svare: 'Dine tjenere har vært dyreholdere fra ungdommen av til nå, både vi og våre fedre,' slik at dere kan bo i landet Gosjen. For alle gjetere er en styggedom for egypterne.»
5 Farao sa til Josef: Din far og dine brødre er kommet til deg.
6 Landet Egypt ligger foran deg; la din far og dine brødre bo i den beste delen av landet, la dem bo i landet Gosen. Og hvis du kjenner noen dyktige menn blant dem, så la dem ha oppsyn over min buskap.
15 Da pengene var oppbrukt i både Egypt og Kanaans land, kom alle egypterne til Josef og sa: Gi oss brød, hvorfor skulle vi dø foran deg, våre penger er brukt opp.
16 Josef sa: Gi meg buskapen deres, så skal jeg gi dere brød i bytte for buskapen, hvis pengene er oppbrukt.
17 De brakte buskapen sin til Josef, og Josef ga dem brød i bytte for hester, småfe, storfe og esler. Slik forsørget han dem med brød for all deres buskap det året.
18 Da det året var omme, kom de til ham neste år og sa: Vi vil ikke skjule for vår herre at både pengene våre og vår herres buskap er borte; alt vi har igjen er våre kropper og våre marker.
19 Hvorfor skulle vi dø for øynene dine, både vi og jorden vår? Kjøp oss og jorden vår for brød, så skal vi og jorden vår tjene farao; gi oss korn så vi kan leve og ikke dø, og at jorden ikke skal ligge øde.
17 Farao sa til Josef: Si til dine brødre: Slik gjør dere: Laste dyrene deres og dra til Kanaans land.
18 Ta med dere faren deres og husstandene deres og kom til meg; så skal jeg gi dere det gode i Egypt, og dere skal nyte av landets overflod.
9 Skynd dere og dra opp til faren min, og si til ham: Slik sier sønnen din Josef: Gud har gjort meg til herre over hele Egypt; kom ned til meg, nøl ikke.
10 Du skal bo i landet Gosen, og du skal være nær meg, du og dine barn og dine barnebarn, dine flokker og dine hjorder og alt du har.
11 Der vil jeg sørge for deg, for det er ennå fem år med hungersnød, så du ikke skal lide nød, verken du, ditt hus eller alt du har.
25 De sa: Du har reddet våre liv; la oss finne nåde for din herre, så skal vi være faraos tjenere.
2 Og han sa: Se, jeg har hørt at det er korn i Egypt. Dra dit ned og kjøp for oss derfra, så vi kan leve og ikke dø.
28 Han sendte Juda i forveien til Josef for å føre veien til Gosjen, og de kom til landet Gosjen.
10 De sa til ham: Nei, herre, dine tjenere er kommet for å kjøpe mat.
8 hele Josefs hus, hans brødre og hans fars hus. Bare barna, småfeet og storfeet lot de bli igjen i landet Gosen.
7 De sa til ham: Hvorfor sier min herre slike ord? Det er langt fra dine tjenere å gjøre slikt.
5 Og Israels sønner kom for å kjøpe blant dem som kom, for hungersnød var i Kanaans land.
27 Israel ble boende i Egypts land, i landet Gosen, og de fikk eiendom der, ble fruktbare og økte sterkt i antall.
55 Og da hele Egypt sultet, ropte folket til farao etter brød: og farao sa til alle egypterene: Gå til Josef; det han sier til dere, gjør det.
19 De svarte: En egypter reddet oss fra gjeterne, og han hentet også vann til oss og ga flokken vann.
11 Så oppsto det en hungersnød i hele Egypt og Kanaan, med stor nød, og våre fedre fant ikke mat.
1 Det var en sterk hungersnød i landet.
2 Da de hadde spist opp kornet de hadde hentet fra Egypt, sa deres far til dem: Gå tilbake og kjøp litt mat til oss.
14 og sier: Nei, men vi vil gå til Egyptens land, hvor vi ikke skal se krig, eller høre lyden av trompeten, eller sulte etter brød; der vil vi bli:
15 Våre fedre dro ned til Egypt, og vi bodde der lenge. Egypterne behandlet oss og våre fedre ille.
18 Så trådte Juda frem og sa: Å, min herre, la din tjener få tale et ord til min herre, og la ikke din vrede være tent mot din tjener; for du er som farao.
19 Min herre spurte sine tjenere og sa: Har dere en far eller en bror?
20 og sa: Å, herre, vi kom virkelig ned første gang for å kjøpe mat.
18 Hans brødre gikk også selv til ham, kastet seg ned foran ham og sa: Se, vi er dine tjenere.
16 Han sa: Jeg leter etter mine brødre; vær så snill og fortell meg hvor de gjeter.