Hosea 14:3
Assyria skal ikke frelse oss; vi vil ikke ri på hester. Vi vil ikke lenger kalle våre henders verk for våre guder. For hos deg finner de farløse nåde.
Assyria skal ikke frelse oss; vi vil ikke ri på hester. Vi vil ikke lenger kalle våre henders verk for våre guder. For hos deg finner de farløse nåde.
Assur skal ikke frelse oss; vi skal ikke ri på hester. Vi vil heller ikke lenger si til våre henders verk: Dere er våre guder. For hos deg finner den farløse barmhjertighet.
Ta med dere ord og vend tilbake til Herren. Si til ham: «Tilgi all skyld og ta imot det gode! Så vil vi ofre vår lovsang i stedet for okser.»
Ta med dere ord og vend tilbake til Herren. Si til ham: Ta bort all skyld og ta imot det som er godt. Så vil vi bære fram lovsang fra våre lepper.
Ta med dere ord og vend tilbake til Herren. Si til ham: 'Tilgi oss våre synder, og gi oss gode gaver. Vi vil bringe våre ord som offer til deg.'
Assur skal ikke redde oss, vi vil ikke ri på hester, og vi vil ikke lenger si til våre henders arbeid: Dere er våre guder. For i deg finner den farløse barmhjertighet.
Assyria skal ikke redde oss; vi vil ikke lenger ri på hester; vi vil ikke lenger si til arbeidet av våre hender: Dere er våre guder; for hos deg finner foreldreløse barmhjertighet.
Ta med dere ord og vend tilbake til Herren; si til ham: Tilgi all urett og ta imot det som godt er, så vil vi gi deg som offer vår lovprisning.
Ta med dere ord og vend tilbake til Herren. Si til ham: «Tilgi all synd og ta imot det som er godt, så vi kan gi deg våre lepper som offer.
Assyria skal ikke frelse oss; vi vil ikke ri på hester, og vi vil ikke lenger si til våre henders verk, 'Dere er våre guder.' For hos deg finner de farløse barmhjertighet.
Asshur skal ikke frelse oss; vi vil ikke ri på hester, og vi skal ikke lenger prise det som våre hender har skapt: Dere er våre guder, for hos dere finner den foreldreløse barmhjertighet.
Assyria skal ikke frelse oss; vi vil ikke ri på hester, og vi vil ikke lenger si til våre henders verk, 'Dere er våre guder.' For hos deg finner de farløse barmhjertighet.
Ta med dere ord og vend tilbake til Herren. Si til ham: Tilgi all misgjerning og godta det gode! Vi vil gi lovprisning som offer med våre lepper.
Take words with you and return to the LORD. Say to him: 'Forgive all our sins and receive us graciously, that we may offer the sacrifice of our lips.'
Ta med dere ord og vend tilbake til Herren. Si til Ham: ‚Tilgi all synd og motta det gode, så vi kan betale med okser fra våre lepper.‘
Tager Ord med eder, og omvender eder til Herren; siger til ham: Tilgiv al Misgjerning, og tag til Takke (med os), saa ville vi betale (dig) med vore Læbers Øxne.
Asshur shall not save us; we will not ride upon rses: neither will we say any more to the work of our hands, Ye are our gods: for in thee the fatherless findeth mercy.
Assyria skal ikke frelse oss; vi vil ikke ri på hester, og vi vil ikke lenger si til våre henders verk: Dere er våre guder. For hos deg finner de farløse barmhjertighet.
Assyria will not save us; we will not ride on horses: neither will we say anymore to the work of our hands, You are our gods: for in you the orphan finds mercy.
Asshur shall not save us; we will not ride upon horses: neither will we say any more to the work of our hands, Ye are our gods: for in thee the fatherless findeth mercy.
Assyria kan ikke redde oss. Vi vil ikke ri på hester, og vi vil ikke lenger si til våre henders verk: 'Våre guder!' For hos deg finner den farløse nåde."
Assyria kan ikke redde oss, vi skal ikke ri på hester. Og vi skal ikke lenger si til våre henders verk: Vår Gud, for hos deg finner den farløse barmhjertighet.
Ta med ord og kom tilbake til Herren; si til ham, La det være tilgivelse for all urett, så vi kan ta imot det gode og gi tilbake frukten av våre lepper.
Assur shalbe no more oure helper, nether will we ryde vpon horses eny more. As for the workes of oure hondes, we wil nomore call vpon them: For it is thou that art oure God, thou shewest euer mercy vnto the fatherlesse.
(14:4) Asshur shal not saue vs, neither wil we ride vpon horses, neither will we say any more to the worke of our handes, Ye are our gods: for in thee the fatherlesse findeth mercie.
Asshur shalbe no more our helper, neither will we ride vpon horses any more, neither wyll we say any more to the worke of our handes, Ye are our gods: for in thee the fatherlesse findeth mercie.
Asshur shall not save us; we will not ride upon horses: neither will we say any more to the work of our hands, [Ye are] our gods: for in thee the fatherless findeth mercy.
Assyria can't save us. We won't ride on horses; Neither will we say any more to the work of our hands, 'Our gods!' For in you the fatherless finds mercy."
Asshur doth not save us, on a horse we ride not, Nor do we say any more, Our God, to the work of our hands, For in Thee find mercy doth the fatherless.'
Assyria shall not save us; we will not ride upon horses; neither will we say any more to the work of our hands, [Ye are] our gods; for in thee the fatherless findeth mercy.
Take with you words, and come back to the Lord; say to him, Let there be forgiveness for all wrongdoing, so that we may take what is good, and give in payment the fruit of our lips.
Assyria can't save us. We won't ride on horses; neither will we say any more to the work of our hands, 'Our gods!' for in you the fatherless finds mercy."
Assyria cannot save us; we will not ride warhorses. We will never again say,‘Our gods’ to what our own hands have made. For only you will show compassion to Orphan Israel!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Men jeg vil vise barmhjertighet mot Judas hus, og jeg vil frelse dem ved Herren deres Gud; jeg vil ikke frelse dem med bue eller med sverd eller ved krig, med hester eller ryttere.
1Å, Israel, vend tilbake til Herren din Gud, for du har falt på grunn av din ondskap.
2Ta med dere ord, og vend tilbake til Herren. Si til ham: Ta bort all vår ondskap og ta imot det gode. Så skal vi gi våre lepper som offer.
22Vend tilbake, dere frafalne barn, jeg vil helbrede deres frafall. Se, vi kommer til deg; for du er Herren vår Gud.
23Sannelig, forgjeves er `hjelpen som ventes' fra fjellene, tumulten på fjellene: sannheten er at i Herren vår Gud er Israels frelse.
24Men den skammelige tingen har fortært vårt arbeid fra vår ungdom, deres flokker og deres horder, deres sønner og deres døtre.
25La oss legge oss i vår skam, og la vår forvirring dekke oss; for vi har syndet mot Herren vår Gud, vi og våre fedre, fra vår ungdom og til denne dag; og vi har ikke adlydt Herrens vår Guds stemme.
27som sier til en stokk: Du er min far; og til en stein: Du har født meg; for de har vendt ryggen til meg, og ikke ansiktet; men i deres nød vil de si: Stå opp og frels oss.
16Og dere sa: 'Nei, vi vil flykte på hester;' derfor skal dere flykte. 'Og vi vil ri på raske hester;' derfor skal de som forfølger dere, være raske.
20Vi erkjenner, Herre, vår ondskap, og våre fedres misgjerninger; for vi har syndet mot deg.
21Forakt oss ikke, for ditt navns skyld; fornedre ikke din æres trone: Husk, bryt ikke din pakt med oss.
1Ve dem som drar ned til Egypt for hjelp, som stoler på hester og setter sin lit til vogner fordi de er mange, og til ryttere fordi de er veldig sterke, men de ser ikke til Israels Hellige og søker ikke Herren!
6Vi har gitt vår hånd til egypterne og assyrerne for å få brød.
7Våre fedre syndet og er borte; og vi bærer deres misgjerninger.
8Tjenere hersker over oss: Ingen redder oss fra deres hånd.
4Jeg vil helbrede deres frafall, jeg vil elske dem fritt, for min vrede er vendt bort fra ham.
13Dere som gleder dere over en ubetydelig ting, som sier: Har vi ikke fått horn ved vår egen styrke?
7Noen stoler på vogner, og noen på hester, men vi vil påkalle Herrens, vår Guds, navn.
7Det er ingen som påkaller ditt navn, som reiser seg for å gripe deg; for du har skjult ditt ansikt for oss og forbruker oss på grunn av våre misgjerninger.
8Men nå, Herre, du er vår Far; vi er leire, og du er vår pottemaker; vi er alle et verk av din hånd.
9Hvorfor skulle du være som en forskrekket mann, som en helt som ikke kan redde? Likevel er du, Herre, midt iblant oss, og vi er kalt med ditt navn; forlat oss ikke.
16For du er vår Far, selv om Abraham ikke kjenner oss, og Israel ikke aksepterer oss. Du, Herre, er vår Far; vår gjenløser fra evighet er ditt navn.
17Hesten gir ingen falsk trygghet til frelse, og med den store styrke kan den ikke redde.
7Men hvis du sier til meg: Vi stoler på Herren vår Gud, er ikke det han hvis høyder og altere Hiskia har revet ned, og sagt til Juda og Jerusalem: Dere skal tilbe foran dette alteret?
17Derfor skal Herren ikke glede seg over deres unge menn, og han skal ikke ha medfølelse med deres farløse og enker, for hver og en er ugudelig og en synder, og hver munn taler dårskap. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
30Og la ikke Hiskia få dere til å stole på Herren ved å si: Herren vil visselig fri oss ut, og denne byen skal ikke gis i Assyrias konges hånd.
3Vi er foreldreløse, uten far; våre mødre er som enker.
7Selv om våre misgjerninger vitner mot oss, handl for ditt navns skyld, Herre; for våre frafall er mange; vi har syndet mot deg.
14Derfor har Herren våket over ulykken og brakt den over oss; for Herren vår Gud er rettferdig i alle sine gjerninger som han har gjort, og vi har ikke lyttet til hans røst.
32Nå derfor, vår Gud, den store, den mektige og fryktinngytende Gud, som holder pakten og viser barmhjertighet, la ikke alt strevet virke lite for deg, det som har kommet over oss, over våre konger, våre fyrster, våre prester, våre profeter, våre fedre og hele ditt folk, fra assyrerkongenes tid til denne dag.
3Ved lyden av hover som tramper, ved bruset av hans vogner, ved buldret av hjulene, ser fedrene ikke tilbake til barna sine på grunn av håndens svakhet.
19Men jeg sa: Hvordan skal jeg sette deg blant barna og gi deg et deilig land, en god arv blant nasjonenes hærskarer! Og jeg sa: Dere skal kalle meg Min Far, og skal ikke vende dere bort fra å følge meg.
15La ikke Hiskia få dere til å stole på Herren ved å si: Herren vil sannelig frelse oss; denne byen skal ikke gis i hendene på kongen av Assyria.
22Men hvis dere sier til meg: 'Vi stoler på Herren, vår Gud,' er det ikke han hvis offersteder og alter Hiskia har fjernet og sagt til Juda og Jerusalem: 'Dere skal tilbe foran dette alteret i Jerusalem'?
13Men dere forlot meg og tjente andre guder. Derfor vil jeg ikke frelse dere mer.
18Så skal vi ikke vike fra deg; gi oss liv, og vi vil påkalle ditt navn.
9Hos Herren vår Gud finnes barmhjertighet og tilgivelse; for vi har gjort opprør mot ham.
33Har noen av gudene til nasjonene noensinne friet sitt land ut av Assyrias konges hånd?
15Heller ikke skal han stå som håndterer buen; og han som er rask til fots skal ikke redde seg selv; heller ikke skal han som rir på hest redde seg selv.
3Nå skal de si: Vi har ingen konge, for vi frykter ikke Herren. Hva kan kongen gjøre for oss?
1Ikke til oss, Herre, ikke til oss, men til ditt navn gi ære, for din miskunnhet og for din tros skyld.
22For Jehova er vår dommer, Jehova er vår lovgiver, Jehova er vår konge; han vil frelse oss.
19Så nå, Herre vår Gud, jeg ber deg, redd oss fra hans hånd, slik at alle jordens kongeriker kan vite at du, Herre, alene er Gud.
19Herre, min styrke, min festning og min tilflukt på trengselens dag, til deg skal folkeslagene komme fra verdens ender og si: Våre fedre har arvet bare løgner, fånyttes ting som ikke er til nytte.
11Asa ropte til Herren sin Gud og sa: Herre, det er ingen andre enn deg som kan hjelpe mellom den sterke og den som ikke har styrke. Hjelp oss, Herre vår Gud, for vi stoler på deg, og i ditt navn har vi gått mot denne store hæren. Herre, du er vår Gud; la ikke mennesker få overmakt over deg.
3Egypt er mennesker og ikke Gud; deres hester er kjøtt og ikke ånd. Når Herren rekker ut sin hånd, skal både han som hjelper snuble og han som blir hjulpet falle, og de skal alle gå til grunne sammen.
20Om vi har glemt navnet på vår Gud eller rakt våre hender til en fremmed gud,
18Vårt hjerte har ikke vendt seg bort, heller ikke har våre skritt bøyd av fra din vei,
6For jeg stoler ikke på min bue, og mitt sverd vil ikke redde meg.
18Vokt dere for at ikke Hiskia overtaler dere ved å si: Herren vil redde oss. Har noen av nasjonenes guder reddet sitt land fra kongen av Assyrias hånd?