Jesaja 57:11
Og for hvem var du redd og fryktet, at du løy, og ikke husket meg, og ikke la det til ditt hjerte? Har jeg ikke vært stille lenge, og du fryktet meg ikke?
Og for hvem var du redd og fryktet, at du løy, og ikke husket meg, og ikke la det til ditt hjerte? Har jeg ikke vært stille lenge, og du fryktet meg ikke?
Hvem var det du fryktet og gruet for, siden du løy og ikke husket meg, ikke tok det til hjertet? Har jeg ikke lenge tiet stille, og derfor frykter du meg ikke?
Hvem var det du gruet for og fryktet, siden du løy? Meg kom du ikke i hu, du la meg ikke på hjertet. Var det fordi jeg tidde og holdt meg tilbake så lenge at du ikke frykter meg?
Hvem var det du gruet for og fryktet, siden du løy? Meg husket du ikke og la det ikke på hjertet. Var det fordi jeg tidde, og det lenge, at du ikke fryktet meg?
Hvem fryktet du, så du ble redd og handlet falskt, og glemte meg? Har jeg ikke vært stille, ja, fra gammelt av, at du ikke fryktet meg?
Og for hvem har du vært redd og fryktet, at du har løyet og ikke husket meg, og ikke lagt det på ditt hjerte? Har ikke jeg holdt stillhet, selv fra gammelt av, og du fryktet meg ikke?
Og hvem har du vært redd for eller fryktet, så du har løyet og ikke husket meg, eller lagt det på hjertet? Har jeg ikke vært stille fra gammelt av, og du frykter meg ikke?
For hvem var du så bekymret og redd at du begynte å lyve, og ikke husket meg, eller tok det til ditt hjerte? Var det ikke fordi jeg holdt meg taus, og fra gammel tid, at du ikke fryktet meg?
Hvem fryktet du og reddet deg for, så du kunne lyve og ikke huske meg, og ikke tenke på meg? Var det ikke fordi jeg lenge hadde tiet, at du ikke fryktet meg?
Hvem har du fryktet og vært redd for, siden du har løyet og ikke husket meg eller lagt det til ditt hjerte? Har jeg ikke lenge vært taus, og du fryktet meg ikke?
Mot hvem har du vært redd eller fryktet, så mye at du har løgnet og glemt meg, og ikke tatt det til ditt hjerte? Har jeg ikke vært stille fra eldgamle tider, slik at du ikke frykter meg?
Hvem har du fryktet og vært redd for, siden du har løyet og ikke husket meg eller lagt det til ditt hjerte? Har jeg ikke lenge vært taus, og du fryktet meg ikke?
Hvem fryktet og red du for, siden du ble falsk, men meg husket du ikke, la det ikke på hjertet? Har ikke jeg vært stille lenge, så du ikke fryktet meg?
Whom did you dread and fear, that you have been untruthful, and have not remembered me or taken it to heart? Is it not because I have long been silent that you do not fear me?
Hos hvem er du redd og frykter, siden du er blitt en løgner og ikke har husket meg, ei heller lagt på hjertet? Er det ikke fordi jeg har vært taus og lenge ventet at du ikke frykter meg?
Og for hvem er du bekymret og frygtede du, at du vilde lyve, og kom ikke mig ihu, (og) lagde det ikke paa dit Hjerte? mon (det) ikke (skeer, fordi) jeg tier, og (det) fra fordum (Tid) af, men skulde du ikke frygte mig?
And of whom hast thou been afraid or feared, that thou hast lied, and hast not remembered me, nor laid it to thy heart? have not I held my peace even of old, and thou fearest me not?
Og for hvem har du vært redd eller fryktet, siden du har løyet, og ikke husket meg, heller ikke lagt det på ditt hjerte? Har ikke jeg vært stille i lange tider, og du fryktet meg ikke?
And of whom have you been afraid or feared, that you have lied, and have not remembered me, nor laid it to your heart? Have I not held my peace even of old, and you do not fear me?
And of whom hast thou been afraid or feared, that thou hast lied, and hast not remembered me, nor laid it to thy heart? have not I held my peace even of old, and thou fearest me not?
Hvem har du vært redd for og fryktet slik at du løy og ikke husket meg, og ikke tok det til hjertet? Har jeg ikke tidvis forholdt meg taus, og du frykter meg ikke?
Hvem har du vært redd for og fryktet, siden du lyver og ikke husker meg? Du har ikke tenkt på det i ditt hjerte. Har ikke jeg vært stille, endog fra gamle dager, og du fryktet meg ikke?
Og hvem fryktet du, så du var falsk, og ikke husket meg eller tenkte på det? Har jeg ikke vært stille, holdt meg skjult, og derfor fryktet du meg ikke?
And of whom hast thou been afraid{H1672} and in fear,{H3372} that thou liest,{H3576} and hast not remembered{H2142} me, nor laid{H7760} it to thy heart?{H3820} have not I held my peace{H2814} even of long time,{H5769} and thou fearest{H3372} me not?
And of whom hast thou been afraid{H1672}{(H8804)} or feared{H3372}{(H8799)}, that thou hast lied{H3576}{(H8762)}, and hast not remembered{H2142}{(H8804)} me, nor laid{H7760}{(H8804)} it to thy heart{H3820}? have not I held my peace{H2814}{(H8688)} even of old{H5769}, and thou fearest{H3372}{(H8799)} me not?
For when wilt thou be aba?shed or feare, seinge thou hast broken thy promyse, & remembrest not me, nether hast me in thine hert? Thinkest thou, that I also will holde my peace (as afore tyme) yt thou fearest me not?
And whome diddest thou reuerence or feare, seeing thou hast lyed vnto me, and hast not remembred me, neither set thy minde thereon? is it not because I holde my peace, & that of long time? therefore thou fearest not me.
For whom wylt thou be abashed or feare, seing thou hast broken thy promise, and remembrest not me, neither hast me in thyne heart? Thinkest thou that I also wyll holde my peace as aforetime, that thou fearest me not?
And of whom hast thou been afraid or feared, that thou hast lied, and hast not remembered me, nor laid [it] to thy heart? have not I held my peace even of old, and thou fearest me not?
Of whom have you been afraid and in fear, that you lie, and have not remembered me, nor laid it to your heart? Haven't I held my peace even of long time, and you don't fear me?
And of whom hast thou been afraid, and fearest, That thou liest, and Me hast not remembered? Thou hast not laid `it' to thy heart, Am not I silent, even from of old? And Me thou fearest not?
And of whom hast thou been afraid and in fear, that thou liest, and hast not remembered me, nor laid it to thy heart? have not I held my peace even of long time, and thou fearest me not?
And of whom were you in fear, so that you were false, and did not keep me in mind, or give thought to it? Have I not been quiet, keeping myself secret, and so you were not in fear of me?
"Of whom have you been afraid and in fear, that you lie, and have not remembered me, nor laid it to your heart? Haven't I held my peace even of long time, and you don't fear me?
Whom are you worried about? Whom do you fear, that you would act so deceitfully and not remember me or think about me? Because I have been silent for so long, you are not afraid of me.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12 Jeg, ja, jeg er den som trøster dere: Hvem er du som frykter mennesker som skal dø, og menneskets sønn som er som gress;
13 og har glemt Herren, din Skaper, som spente ut himmelen og la jordens grunnvoller; og frykter ustanselig hele dagen på grunn av undertrykkerens harme, når han gjør seg klar til å ødelegge? og hvor er undertrykkerens vrede?
10 Du ble trett av din vei, men sa ikke: Det er forgjeves; du fant fornyelse av din styrke, derfor ble du ikke svak.
5 Men nå har det kommet over deg selv, og du mister motet; det berører deg, og du blir skremt.
6 Er ikke din gudsfrykt din tillit, og din livsrettskaffenhet ditt håp?
8 Frykt ikke, og bli ikke redde: Har jeg ikke fra gammel tid forkynt det for deg og vist det? Dere er mine vitner. Er det noen Gud utenom meg? Nei, det er ingen klippe, jeg kjenner ingen.
7 Og du sa, jeg skal være herskerinne for alltid; derfor la du ikke disse ting på ditt hjerte, heller ikke husket du slutten av det.
12 Jeg vil kunngjøre din rettferdighet; men dine gjerninger skal ikke gagne deg.
57 Du kom nær den dagen jeg ropte til deg; du sa: Frykt ikke.
21 Dette har du gjort, og jeg tier; du tenkte at jeg var lik deg. Men jeg vil irettesette deg og stille det for dine øyne.
22 Legg merke til dette, dere som glemmer Gud, for at jeg ikke skal rive dere i stykker, og det ikke finnes noen som kan redde.
22 Frykter dere ikke meg? sier Herren. Skal dere ikke skjelve foran mitt åsyn, som har satt sand som grense for havet, med en evig forordning, slik at det ikke kan overskride den? Og selv om bølgene bruser, kan de ikke seire; selv om de brøler, kan de ikke overskride det.
4 Ja, du fjerner ærefrykten og hindrer andakt for Gud.
7 Du, ja du, er fryktinngytende; og hvem kan stå for ditt ansikt når du er vred?
7 Lytt til meg, dere som kjenner rettferdighet, folket i hvis hjerte min lov er; frykt ikke folks hån, og bli ikke skremt av deres bespottelser.
21 Trekk din hånd langt fra meg, og la ikke din frykt gjøre meg redd.
11 Vil ikke hans majestet gjøre dere redde, og hans frykt falle over dere?
27 Hvorfor sier du, Jakob, og hvorfor taler du, Israel: Min vei er skjult for Herren, og min rett forbigås av min Gud?
23 Hvem er det du har hånet og spottet? Mot hvem har du løftet din røst og dine øyne høyt? Mot Israels Hellige.
21 Vet dere ikke? Har dere ikke hørt? Har det ikke blitt fortalt dere fra begynnelsen av? Har dere ikke forstått fra jordens fundamenter?
6 Når jeg tenker på det, blir jeg urolig, og skrekk griper meg.
22 Likevel har du ikke påkalt meg, Jakob; men du har blitt trett av meg, Israel.
20 Hvorfor har du glemt oss for alltid, og forlatt oss så lenge?
10 For du har stolt på din ondskap; du har sagt, Ingen ser meg; din visdom og din kunnskap har fordreid deg, og du har sagt i ditt hjerte: Jeg er, og det finnes ingen annen ved siden av meg.
10 Hvem blant dere frykter Herren og adlyder hans tjener? Den som vandrer i mørket og ikke har lys, la ham stole på Herrens navn og holde seg til sin Gud.
5 Der ble de grepet av stor frykt, der hvor ingen frykt var, for Gud har spredt knoklene til dem som beleirer deg; du har gjort dem til skamme, for Gud har forkastet dem.
7 Se, min frykt skal ikke skremme deg, heller ikke skal min hånd tynge deg.
8 Sannelig, du har talt slik jeg har hørt, og jeg har hørt stemmen av dine ord, som sier:
17 Alt dette har kommet over oss; enda har vi ikke glemt deg, heller ikke har vi sveket din pakt.
25 Dette er din lodd, den del jeg har målt ut til deg, sier Herren; fordi du har glemt meg og stolt på løgn.
3 Skal din skryt få folk til å tie? Og når du spotter, skal ingen gjøre deg skamfull?
13 Deres ord har vært dristige mot meg, sier Herren. Likevel sier dere: Hva har vi sagt mot deg?
21 For nå er dere ingenting, dere ser en redsel og blir redde.
15 Da skal du kunne løfte ditt ansikt uten flekk; ja, du skal være fast og ikke frykte.
10 Ingen er så dristig at han våger å vekke ham; hvem er da den som kan stå for meg?
26 Har du ikke hørt hvordan jeg lenge siden planla det, og fra gammel tid bestemte det? Nå har jeg ført det til utførelse, slik at du kan legge befestede byer i ruiner.
17 Og du har fjernet min sjel langt bort fra fred; jeg har glemt lykke.
8 Ja, du hørte ikke; ja, du visste ikke; ja, fra gammel tid var ikke ditt øre åpnet: for jeg visste at du handlet veldig forrædersk, og ble kalt en overtreder fra mors liv.
5 Frykt og skjelving har kommet over meg, og redsel har overveldet meg.
21 Jeg talte til deg i din velstand; men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din omgang fra din ungdom, at du ikke har adlydt min røst.
11 Hvem kjenner styrken i din vrede og din harme etter den ærefrykt som tilkommer deg?
19 Din egen ondskap skal tukte deg, og dine frafall skal slå deg: Så vit og se at det er ondt og bittert at du har forlatt Herren din Gud, og at min frykt ikke er i deg, sier Herren, hærskarenes Gud.
24 Hvorfor skjuler du ditt ansikt, og holder meg for din fiende?
35 Så ville jeg tale, og ikke frykte ham; for slik er jeg ikke i meg selv.
27 Hvis jeg ikke fryktet fiendenes provokasjon, så deres motstandere ikke bedømmer feil, og sier: Vår hånd er opphøyet, og Herren har ikke gjort alt dette.
7 Har dere ikke sett et falskt syn, og har dere ikke uttalt en løgnaktig spådom, når dere sier: Herren sier; selv om jeg ikke har talt?
11 Vær ikke redd for Babels konge, som dere frykter; vær ikke redd for ham, sier Herren: for jeg er med dere for å frelse dere og redde dere fra hans hånd.
7 Men dere har ikke lyttet til meg, sier Herren, så dere vekker min vrede med deres henders verk, til deres egen skade.
28 Jeg frykter for alle mine sorger, jeg vet at du ikke vil frikjenne meg.
7 Jeg sa: Frykt bare meg; ta imot korreksjon; så skal hennes bolig ikke bli ødelagt, i henhold til alt jeg har bestemt angående henne. Men de sto tidlig opp og fordervet alt de gjorde.