Jeremia 3:21
En stemme høres på de nakne høyder, gråt og forbønnene til Israels barn; fordi de har forvrengt sin vei, de har glemt Herren sin Gud.
En stemme høres på de nakne høyder, gråt og forbønnene til Israels barn; fordi de har forvrengt sin vei, de har glemt Herren sin Gud.
En røst ble hørt på høydene: gråt og ydmyke bønner fra Israels barn, fordi de har forvrengt sin vei og glemt Herren sin Gud.
En røst høres på de bare haugene: gråt og inderlige bønner fra Israels barn, for de har forvrengt sin vei, de har glemt Herren sin Gud.
En røst høres på de nakne høydene: gråt og inderlige bønner fra Israels barn, for de har forvrengt sin vei; de har glemt Herren sin Gud.
En stemme høres fra høydene, gråt og inderlige bønner fra Israels barn, fordi de har vridd sine veier og glemt Herren sin Gud.
En røst ble hørt på høydene, gråt og bønnfalling fra Israels barn, fordi de har fordreid sin vei, de har glemt Herren sin Gud.
En stemme ble hørt på de høye steder, gråt og bønn fra Israels barn, for de har vridd om sin vei, og de har glemt Herren sin Gud.
En røst høres på de høye stedene, Israels barns gråt av ydmyke bønnfallinger; for de har forvrengt sin vei, de har glemt Herren sin Gud.
En lyd høres på høydene, gråt og bønn fra Israels barn, fordi de gjorde sin vei krokete og glemte Herren sin Gud.
En røst ble hørt på høydene, gråt og bønner fra Israels barn; for de har ødelagt sin vei, og de har glemt Herren sin Gud.
En stemme ble hørt fra de høye stedene – gråt og bønner fra Israels barn – for de har forvridd sin vei og glemt HERREN sin Gud.
En røst ble hørt på høydene, gråt og bønner fra Israels barn; for de har ødelagt sin vei, og de har glemt Herren sin Gud.
På de bare høyder høres en stemme: gråt og bønn fra Israels barn, for de har forvrengt sin vei, de har glemt Herren sin Gud.
A voice is heard on the barren heights: the weeping and pleading of the people of Israel, because they have perverted their ways and have forgotten the LORD their God.
En røst høres på høydedragene, gråt og bønner fra Israels barn, fordi de har vridd seg bort fra sine veier og glemt Herren sin Gud.
Der er hørt en Røst paa de høie Steder, Israels Børns ydmyge Begjæringers Graad; thi de have forvendt deres Vei, de have forglemt Herren deres Gud.
A voice was heard upon the high places, weeping and supplications of the children of Israel: for they have perverted their way, and they have forgotten the LORD their God.
En stemme ble hørt på høydene, gråten og bønnene fra Israels barn: for de har fordreid sin vei, og de har glemt Herren sin Gud.
A voice was heard upon the high places, weeping and supplications of the children of Israel: for they have perverted their way, and they have forgotten the LORD their God.
A voice was heard upon the high places, weeping and supplications of the children of Israel: for they have perverted their way, and they have forgotten the LORD their God.
En stemme høres på de bare høydene, gråt og bønner fra Israels barn; fordi de har forvrengt sin vei, har de glemt Herren sin Gud.
En stemme høres på høydene, gråt og bønn fra Israels barn, for de har fordreid sin vei, de har glemt Herren sin Gud.
En stemme høres på de åpne høydene, gråt og bønner fra Israels barn; fordi deres vei er forvrengt, har de ikke holdt Herren deres Gud i tankene.
A voice{H6963} is heard{H8085} upon the bare heights,{H8205} the weeping{H1065} [and] the supplications{H8469} of the children{H1121} of Israel;{H3478} because they have perverted{H5753} their way,{H1870} they have forgotten{H7911} Jehovah{H3068} their God.{H430}
A voice{H6963} was heard{H8085}{(H8738)} upon the high places{H8205}, weeping{H1065} and supplications{H8469} of the children{H1121} of Israel{H3478}: for they have perverted{H5753}{(H8689)} their way{H1870}, and they have forgotten{H7911}{(H8804)} the LORD{H3068} their God{H430}.
And therfore the voyce of the children of Israel was herde on euery side, wepinge and waylinge: for they haue defyled their waye, and forgotten God their LORDE.
A voice was heard vpon the hie places, weeping and supplications of the children of Israel: for they haue peruerted their way, and forgotten the Lord their God.
The voyce of the children of Israel was hearde on hye, weepyng and waylyng: for that they haue defiled their way, and forgotten God their Lorde.
A voice was heard upon the high places, weeping [and] supplications of the children of Israel: for they have perverted their way, [and] they have forgotten the LORD their God.
A voice is heard on the bare heights, the weeping [and] the petitions of the children of Israel; because they have perverted their way, they have forgotten Yahweh their God.
A voice on high places is heard -- weeping, Supplications of the sons of Israel, For they have made perverse their way, They have forgotten Jehovah their God.
A voice is heard upon the bare heights, the weeping [and] the supplications of the children of Israel; because they have perverted their way, they have forgotten Jehovah their God.
A voice is sounding on the open hilltops, the weeping and the prayers of the children of Israel; because their way is twisted, they have not kept the Lord their God in mind.
A voice is heard on the bare heights, the weeping [and] the petitions of the children of Israel; because they have perverted their way, they have forgotten Yahweh their God.
“A noise is heard on the hilltops. It is the sound of the people of Israel crying and pleading to their gods. Indeed they have followed sinful ways; they have forgotten to be true to the LORD their God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22 Vend tilbake, dere frafalne barn, jeg vil helbrede deres frafall. Se, vi kommer til deg; for du er Herren vår Gud.
23 Sannelig, forgjeves er `hjelpen som ventes' fra fjellene, tumulten på fjellene: sannheten er at i Herren vår Gud er Israels frelse.
20 Sannelig, som en kone svikaktig forlater sin mann, har dere svikfullt vendt dere bort fra meg, Israels hus, sier Herren.
11 Og Herren sa til meg, Det frafalne Israel har vist seg mer rettferdig enn den troløse Juda.
12 Gå og forkynn disse ordene mot nord, og si, Vend tilbake, frafalne Israel, sier Herren; jeg vil ikke se på dere i vrede; for jeg er barmhjertig, sier Herren, jeg vil ikke beholde vrede for alltid.
13 Erkjenn bare din misgjerning, at du har overtrådt mot Herren din Gud, og spredt dine veier til de fremmede under hvert grønt tre, og dere har ikke adlydt min røst, sier Herren.
14 Vend tilbake, dere frafalne barn, sier Herren; for jeg er deres ektemann: og jeg vil ta dere, én fra en by, og to fra en slekt, og bringe dere til Sion.
1 Å, Israel, vend tilbake til Herren din Gud, for du har falt på grunn av din ondskap.
10 Da ropte israelittene til Herren og sa: Vi har syndet mot deg, for vi har forlatt vår Gud og tjent Ba'alene.
7 Hvordan kan jeg tilgi deg? Dine barn har forlatt meg og sverget ved dem som ikke er guder. Da jeg hadde mettet dem, drev de hor og samlet seg i flokker ved horehusene.
6 Vend tilbake til ham som dere har gjort et dypt opprør mot, Israels barn.
4 Ve, syndige nasjon, et folk fylt med skyld, en slekt av onde gjørere, barn som handler ondt! De har forlatt Herren, foraktet Israels Hellige, de har vendt seg bort og gått baklengs.
7 Mitt folk er bestemt på å vende seg bort fra meg; selv om de kaller til ham som er i det høye, er det ingen som vil opphøye ham.
19 For en gråtestemme høres fra Sion: Hvordan er vi ødelagt! Vi er dypt beskjemmet, fordi vi har forlatt landet, fordi de har revet ned våre boliger.
31 Å, slekt, se Herrens ord. Har jeg vært en ørken for Israel? Eller et land med tett mørke? Hvorfor sier mitt folk: Vi er fri; vi vil ikke komme til deg mer?
10 De har vendt seg tilbake til sine forfedres misgjerninger, som nektet å høre mine ord og har gått etter andre guder for å tjene dem. Israels hus og Judas hus har brutt min pakt som jeg gjorde med deres fedre.
4 I de dager og på den tiden, sier Herren, skal Israels barn komme, de og Judas barn sammen; de skal gå gråtende på sin vei og søke Herren sin Gud.
19 Din egen ondskap skal tukte deg, og dine frafall skal slå deg: Så vit og se at det er ondt og bittert at du har forlatt Herren din Gud, og at min frykt ikke er i deg, sier Herren, hærskarenes Gud.
17 La prestene, Jehovas tjenere, gråte mellom forhallen og alteret, og si: Spar ditt folk, Jehova, og gi ikke din arv til vanære, så folkene skal herske over dem. Hvorfor skal de si blant folkene: Hvor er deres Gud?
15 For mitt folk har glemt meg, de har brent røkelse for falske guder; og de har fått seg selv til å snuble på sine veier, på de gamle stiene, for å gå sidesporene, i en vei som ikke er opphøyd.
7 Israels barn gjorde det som var ondt i Herrens øyne. De glemte Herren sin Gud og tjente Baalene og Astartebildene.
13 Ve dem! For de har vandret bort fra meg; ødeleggelse over dem! For de har syndet mot meg; selv om jeg ville forløse dem, har de likevel løyet mot meg.
14 Og de har ikke ropt til meg av hjertet, men hyler på sine senger; de samler seg for korn og ny vin; de gjør opprør mot meg.
6 Mitt folk har vært bortkomne sauer: deres hyrder har fått dem til å gå seg vill; de har ledet dem opp i fjellene; de har gått fra fjell til hauger; de har glemt sitt hvilested.
2 De skal rope til meg: Min Gud, vi Israel kjenner deg.
1 Hør dette ordet som jeg tar opp som en klagesang over dere, Israels hus.
6 Videre sa Herren til meg i Josjas dager, kongen, Har du sett hva det frafalne Israel har gjort? Hun har gått opp på hvert høyt fjell og under hvert grønt tre, og der drevet hor.
7 Og jeg sa etter at hun hadde gjort alle disse tingene, Hun vil vende tilbake til meg; men hun vendte ikke tilbake: og hennes troløse søster Juda så det.
6 For våre fedre har falt fra, og gjort det som var ondt i Herrens, vår Guds øyne. De har forlatt ham og vendt ansiktet bort fra Herrens bolig og vendt ryggen til.
13 Og Herren sier: Fordi de har forlatt min lov som jeg satte foran dem, og de har ikke adlydt min røst, heller ikke vandret i den,
47 hvis de da tar seg selv i vare i landet hvor de er ført som fanger, og vender tilbake og anmoder deg i det landet de ble ført bort til, og sier: Vi har syndet og handlet ondt og vært onde,
1 Hør Herrens ord, dere Israels barn; for Herren har en strid med dem som bor i landet, fordi det ikke finnes sannhet, ingen godhet, og ingen kunnskap om Gud i landet.
10 Og Israels stolthet vitner mot ham selv: likevel har de ikke vendt tilbake til Herren sin Gud, eller søkt ham på tross av alt dette.
6 De skal gå med sine flokker og med sitt fe for å søke Herren; men de skal ikke finne ham: han har trukket seg tilbake fra dem.
25 La oss legge oss i vår skam, og la vår forvirring dekke oss; for vi har syndet mot Herren vår Gud, vi og våre fedre, fra vår ungdom og til denne dag; og vi har ikke adlydt Herrens vår Guds stemme.
13 Og dette gjør dere igjen: Dere dekker Herrens alter med tårer, med gråt og sukk, slik at han ikke lenger legger merke til deres offer, ei heller tar det imot med glede fra deres hånd.
1 Hvis du vender om, Israel, sier Herren, hvis du vender tilbake til meg og fjerner dine avskyeligheter bort fra mitt åsyn, skal du ikke bli flyttet bort.
10 Og de ropte til Herren og sa: Vi har syndet fordi vi har forlatt Herren og tjent Ba’alene og Astarotene. Men nå, fri oss fra våre fienders hånd, og vi vil tjene deg.
2 Hør, dere himler, og lytt, du jord, for Herren har talt: Jeg har oppdratt og fostret barn, men de har gjort opprør mot meg.
12 Men enda nå, sier Jehova, vend tilbake til meg av hele deres hjerte, med faste, gråt og klage:
6 Du har forkastet meg, sier Herren, du har vendt deg bort: Derfor har jeg strakt ut min hånd mot deg og ødelagt deg; jeg er trett av å angre.
11 For Israels hus og Judas hus har vært svært svikefulle mot meg, sier Herren.
1 Hør dette ordet som Herren har talt mot dere, Israels barn, mot hele familien som jeg førte opp fra landet Egypt, og sa,
1 De sier, Om en mann skiller seg fra sin kone, og hun går fra ham og blir en annen manns, vil han vende tilbake til henne igjen? Blir ikke landet sterkt forurenset? Men du har drevet hor med mange elskere; likevel, kom tilbake til meg, sier Herren.
2 Løft dine øyne mot de nakne høyder, og se; hvor har du ikke ligget med dem? Ved veiene har du sittet og ventet på dem, som en araber i ørkenen; og du har forurenset landet med ditt hor og din ondskap.
4 Deres handlinger tillater dem ikke å vende om til sin Gud; for en ånd av utukt er i dem, og de kjenner ikke Herren.
37 men hvis de kommer til besinnelse i landet hvor de er holdt fanget, og de vender seg om og ber til deg i fangenskapets land, og sier: Vi har syndet, vi har handlet skjevt, vi har gjort ondt;
20 Vi erkjenner, Herre, vår ondskap, og våre fedres misgjerninger; for vi har syndet mot deg.
21 Sett opp veimerker, lag veivisere; sett ditt hjerte på veien, den veien du gikk: vend tilbake, Israels jomfru, vend tilbake til dine byer.
7 Fra deres fedres dager har dere vendt bort fra mine lover og ikke holdt dem. Vend tilbake til meg, så vil jeg vende tilbake til dere, sier Herren over hærskarene. Men dere sier: Hvordan skal vi vende tilbake?