Jeremia 3:4

Norsk oversettelse av ASV1901

Vil du ikke fra nå av rope til meg, Min Far, du er veilederen for min ungdom?

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jer 2:2 : 2 Gå og rop i Jerusalems ører: Så sier Herren: Jeg husker din ungdoms godhet, din kjærlighet da du var forlovet; hvordan du fulgte meg i ørkenen, i et land som ikke var sådd.
  • Jer 3:19 : 19 Men jeg sa: Hvordan skal jeg sette deg blant barna og gi deg et deilig land, en god arv blant nasjonenes hærskarer! Og jeg sa: Dere skal kalle meg Min Far, og skal ikke vende dere bort fra å følge meg.
  • Jer 31:9 : 9 De skal komme med gråt, og jeg vil lede dem med bønner: Jeg vil føre dem ved vannrike bekker, på en rett vei hvor de ikke skal snuble; for jeg er en far for Israel, og Efraim er min førstefødte.
  • Sal 71:17 : 17 Gud, du har lært meg fra min ungdom; Og til nå har jeg forkynt dine mektige gjerninger.
  • Hos 2:15 : 15 Der vil jeg gi henne sine vingårder, og Akor-dalen som en håpets dør; der skal hun svare som i sin ungdoms dager, som da hun kom opp fra landet Egypt.
  • Ordsp 2:17 : 17 som svikter sin ungdoms venn og glemmer sin Guds pakt.
  • Hos 14:1-3 : 1 Å, Israel, vend tilbake til Herren din Gud, for du har falt på grunn av din ondskap. 2 Ta med dere ord, og vend tilbake til Herren. Si til ham: Ta bort all vår ondskap og ta imot det gode. Så skal vi gi våre lepper som offer. 3 Assyria skal ikke frelse oss; vi vil ikke ri på hester. Vi vil ikke lenger kalle våre henders verk for våre guder. For hos deg finner de farløse nåde.
  • Mal 2:14 : 14 Likevel sier dere, Hvorfor? Fordi Herren har vært vitne mellom deg og din ungdoms hustru, som du har handlet svikefullt mot, selv om hun er din følgesvenn og din pakts hustru.
  • Sal 119:9 : 9 BETH. Hvordan kan en ung mann holde sin sti ren? Ved å ta vare på ditt ord.
  • Ordsp 1:4 : 4 For å gi klokskap til de enfoldige, til den unge kunnskap og omtanke;
  • Sal 48:14 : 14 For denne Gud er vår Gud i all evighet: Han vil være vår fører helt til døden.
  • Sal 71:5 : 5 For du er mitt håp, Herre Gud: Du er min tillit fra ungdommen av.
  • Jer 31:18-20 : 18 Jeg har virkelig hørt Efraim beklage seg: Du har tuktet meg, og jeg ble tuktert, som en kalv uvant med åket: vend meg, og jeg skal bli vendt; for du er Herren min Gud. 19 Sannelig, etter at jeg var blitt vendt, omvendte jeg meg; og etter at jeg ble instruert, slo jeg meg på låret: jeg skammet meg, ja, til og med ble vanæret, fordi jeg bar min ungdoms vanære. 20 Er ikke Efraim min kjære sønn? er han ikke et yndet barn? for så ofte jeg taler imot ham, husker jeg ham ivrig; derfor lengter mitt hjerte etter ham; jeg vil sikkert ha barmhjertighet med ham, sier Herren.
  • Jer 2:27 : 27 som sier til en stokk: Du er min far; og til en stein: Du har født meg; for de har vendt ryggen til meg, og ikke ansiktet; men i deres nød vil de si: Stå opp og frels oss.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 80%

    19 Men jeg sa: Hvordan skal jeg sette deg blant barna og gi deg et deilig land, en god arv blant nasjonenes hærskarer! Og jeg sa: Dere skal kalle meg Min Far, og skal ikke vende dere bort fra å følge meg.

    20 Sannelig, som en kone svikaktig forlater sin mann, har dere svikfullt vendt dere bort fra meg, Israels hus, sier Herren.

  • 3 Derfor har regnskurene blitt tilbakeholdt, og det har ikke vært noe seinsommerregn; men du hadde en horkvinnepanne, du nektet å skamme deg.

  • 76%

    6 Er det slik dere gjengjelder Herren, dere dumme og uforstandige folk? Er ikke han din far som kjøpte deg? Han skapte deg og grunnfestet deg.

    7 Husk de gamle dager, tenk på årene til mange generasjoner; spør din far, og han skal forklare deg; dine eldste, og de skal fortelle deg.

  • 18 (Nei, fra min ungdom har han vokst opp med meg som med en far, og henne har jeg veiledet fra min mors liv);

  • 5 Vil han beholde sin vrede for alltid? Vil han holde den til slutten? Se, du har talt og gjort onde ting, og fulgt din egen vei.

  • 21 Jeg talte til deg i din velstand; men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din omgang fra din ungdom, at du ikke har adlydt min røst.

  • 26 Han skal rope til meg: Du er min Far, min Gud, og min frelses klippe.

  • 1 Hør, mine sønner, en fars instruksjon og gi akt for å få forstand.

  • 3 For jeg var en sønn for min far, skjør og eneste elsket i min mors blikk.

  • 26 For du skriver bitre ting mot meg, og lar meg arve mine ungdomssynder.

  • 73%

    15 Se ned fra himmelen, og se fra din hellighets og herlighets bolig: Hvor er din iver og dine mektige gjerninger? Ditt hjertes lengsel og din medlidenhet holdes tilbake fra meg.

    16 For du er vår Far, selv om Abraham ikke kjenner oss, og Israel ikke aksepterer oss. Du, Herre, er vår Far; vår gjenløser fra evighet er ditt navn.

  • 27 Din første far syndet, og dine lærere har krenket meg.

  • 12 Hør min bønn, Herre, og lytt til mitt rop. Ikke vær taus ved mine tårer, for jeg er en fremmed hos deg, en gjest som alle mine fedre.

  • 27 som sier til en stokk: Du er min far; og til en stein: Du har født meg; for de har vendt ryggen til meg, og ikke ansiktet; men i deres nød vil de si: Stå opp og frels oss.

  • 71%

    18 Jeg har virkelig hørt Efraim beklage seg: Du har tuktet meg, og jeg ble tuktert, som en kalv uvant med åket: vend meg, og jeg skal bli vendt; for du er Herren min Gud.

    19 Sannelig, etter at jeg var blitt vendt, omvendte jeg meg; og etter at jeg ble instruert, slo jeg meg på låret: jeg skammet meg, ja, til og med ble vanæret, fordi jeg bar min ungdoms vanære.

  • 9 De skal komme med gråt, og jeg vil lede dem med bønner: Jeg vil føre dem ved vannrike bekker, på en rett vei hvor de ikke skal snuble; for jeg er en far for Israel, og Efraim er min førstefødte.

  • 43 Fordi du ikke husket de dager i din ungdom, men provoserte meg med alle disse tingene, se, derfor vil jeg også la din vei komme over ditt eget hode, sier Herren Jehova. Du skal ikke utføre denne uanstendigheten med alle dine avskyeligheter.

  • 5 For du er mitt håp, Herre Gud: Du er min tillit fra ungdommen av.

  • 31 Å, slekt, se Herrens ord. Har jeg vært en ørken for Israel? Eller et land med tett mørke? Hvorfor sier mitt folk: Vi er fri; vi vil ikke komme til deg mer?

  • 9 Derfor vil jeg fremdeles stride med dere, sier Herren, og med deres barns barn vil jeg stride.

  • 11 Jeg har lært deg visdommens vei; jeg har ført deg på rettferdighetens stier.

  • 17 Gud, du har lært meg fra min ungdom; Og til nå har jeg forkynt dine mektige gjerninger.

  • 28 Og du lot meg ikke få kysse mine sønner og mine døtre. Nå har du gjort noe uklokt.

  • 16 Men jeg har ikke hastet bort fra å være en hyrde etter deg; heller ikke har jeg ønsket den sørgelige dagen, du vet: det som kom fra leppene mine var foran ditt ansikt.

  • 24 Hvorfor skjuler du ditt ansikt, og holder meg for din fiende?

  • 10 Om min far og min mor forlater meg, så tar Herren meg opp.

  • 3 For du er min klippe og min borg; For ditt navns skyld, led meg og før meg.

  • 14 Jeg vil være hans far, og han skal være min sønn: Hvis han gjør urett, vil jeg refse ham med menneskers ris og menneskers slag;

  • 11 Er Guds trøst for liten for deg, selv det ordet som er vennlig mot deg?

  • 2 Hør, dere himler, og lytt, du jord, for Herren har talt: Jeg har oppdratt og fostret barn, men de har gjort opprør mot meg.

  • 8 Da du sa, Søk mitt ansikt, svarte mitt hjerte til deg: Ditt ansikt, Herre, vil jeg søke.

  • 5 Så sier Herren: Hvilken urett fant deres fedre hos meg, siden de vendte seg bort fra meg, og fulgte intet og ble til intet?

  • 5 Og hjertet ditt skal forstå at, som en mann revser sin sønn, slik revser Herren din Gud deg.

  • 3 Og vender du ditt blikk mot en slik, og bringer meg til dom med deg?

  • 16 Men nå teller du mine skritt: Ser du ikke på min synd?

  • 4 Vær ikke som deres fedre, som de tidligere profetene ropte til og sa: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Vend dere bort fra deres onde veier og onde gjerninger. Men de ville ikke høre og lyttet ikke til meg, sier Herren.

  • 25 Men dere har avvist alt mitt råd, og ville ikke ha min irettesettelse;

  • 18 Hvorfor er min smerte uopphørlig, og mitt sår uhelbredelig, som nekter å bli helbredet? Vil du virkelig være for meg som en svikefull bekk, som vann som svikter?

  • 17 Har du ikke brakt dette over deg selv, fordi du forlot Herren din Gud da han ledet deg på veien?

  • 8 Min sønn, hør på din fars formaning, og forlat ikke din mors lov;

  • 23 Vend dere ved min irettesettelse: Se, jeg vil utøse min ånd over dere; jeg vil la dere få vite mine ord.

  • 8 Ja, du hørte ikke; ja, du visste ikke; ja, fra gammel tid var ikke ditt øre åpnet: for jeg visste at du handlet veldig forrædersk, og ble kalt en overtreder fra mors liv.

  • 18 Din vei og dine gjerninger har frembragt dette for deg; dette er din ondskap, for den er bitter, og den når ditt hjerte.

  • 4 Hvis dine barn har syndet mot ham, og han har overlatt dem til deres egen overtredelse;

  • 24 Du vil lede meg med ditt råd, og deretter ta imot meg til herlighet.

  • 22 Da kall du, så vil jeg svare; eller la meg tale, og svar meg.