Josva 2:21
Hun sa: La det være som dere sier. Så sendte hun dem bort, og de dro av sted. Hun bandt den skarlagensrøde snoren i vinduet.
Hun sa: La det være som dere sier. Så sendte hun dem bort, og de dro av sted. Hun bandt den skarlagensrøde snoren i vinduet.
Og hun sa: Slik som dere har sagt, så skal det være. Så lot hun dem gå, og de dro av sted. Og hun bandt den skarlagenrøde snoren i vinduet.
Hun sa: «Det skal bli som dere sier.» Så lot hun dem gå, og de dro av sted. Hun bandt den skarlagensrøde snoren i vinduet.
Hun svarte: «Som dere sier, slik skal det være.» Så lot hun dem gå, og de dro av sted. Hun bandt den skarlagensrøde snoren i vinduet.
Hun svarte: 'La det være som dere sier.' Så sendte hun dem bort, og de dro av gårde. Deretter bandt hun den skarlagensrøde snoren i vinduet.
Hun sa: La det bli som deres ord. Hun sendte dem så ut, og de dro sin vei. Hun bandt den skarlagensrøde snoren i vinduet.
Og hun sa: Som dere har sagt, så skal det være. Og hun sendte dem bort, og de dro; og hun bandt den røde tråden i vinduet.
Hun sa: La det bli som dere sier. Så lot hun dem gå, og de dro av sted. Og hun bandt den skarlagenrøde snoren i vinduet.
Hun sa: "Det blir som dere sier." Hun sendte dem av sted, og de dro bort. Deretter bandt hun det skarlagenrøde snøret i vinduet.
Og hun sa: Slik dere sier, så bli det. Hun lot dem dra, og de gikk sin vei, og hun bandt den skarlagensrøde tråden i vinduet.
Hun svarte: 'Etter deres ord skal det være slik.' Og hun lot dem gå, mens hun festet den røde tråden i vinduet.
Og hun sa: Slik dere sier, så bli det. Hun lot dem dra, og de gikk sin vei, og hun bandt den skarlagensrøde tråden i vinduet.
Hun svarte: 'Som dere sier, sånn skjer det.' Hun sendte dem bort, og de dro, og hun bandt den skarlagensrøde snoren i vinduet.
She said, "Let it be as you say." So she sent them away, and they departed. Then she tied the scarlet cord in the window.
Hun svarte: «La det bli som dere sier.» Så lot hun dem dra, og hun bandt den røde snoren i vinduet.
Og hun sagde: Det skal saa være efter eders Ord; og hun lod dem gaae, og de gik; og hun bandt den Skarlagens Snor i Vinduet.
And she said, According unto your words, so be it. And she sent them away, and they departed: and she bound the scarlet line in the window.
Hun sa: 'La det være som dere har sagt.' Så sendte hun dem bort, og de dro. Og hun bandt den skarlagensrøde tråden i vinduet.
And she said, According to your words, so be it. And she sent them away, and they departed: and she bound the scarlet line in the window.
And she said, According unto your words, so be it. And she sent them away, and they departed: and she bound the scarlet line in the window.
Hun sa: Som dere sier, slik skal det være. Så sendte hun dem av sted, og de dro; og hun bandt skarlagensnoren i vinduet.
Hun sa: 'La det være som dere har sagt,' og hun sendte dem bort, og de dro. Hun bandt den skarlagens tråden til vinduet.
Og hun sa: La det være som dere sier. Deretter sendte hun dem bort, og de dro; og hun hengte den røde snoren i vinduet.
She sayde: Let it be so as ye saye, and she let the go. And they wente their waye. And she knyt the rose coloured lyne in the wyndowe.
And she answered, According vnto your wordes, so be it: then she sent them away, & they departed, & she bound the red cord in ye window.
And she saide: According vnto your wordes, so be it. And she sent the away, and they departed. And she bounde the red corde in the windowe.
And she said, According unto your words, so [be] it. And she sent them away, and they departed: and she bound the scarlet line in the window.
She said, According to your words, so be it. She sent them away, and they departed: and she bound the scarlet line in the window.
And she saith, `According unto your words, so it `is';' and she sendeth them away, and they go; and she bindeth the scarlet line to the window.
And she said, According unto your words, so be it. And she sent them away, and they departed: and she bound the scarlet line in the window.
And she said, Let it be as you say. Then she sent them away, and they went; and she put the bright red cord in the window.
She said, "According to your words, so be it." She sent them away, and they departed. She tied the scarlet line in the window.
She said,“I agree to these conditions.” She sent them on their way and then tied the red rope in the window.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Redde livet til min far, min mor, mine brødre og søstre, og alt de har, og fri våre liv fra døden.
14Mennene sa til henne: Vårt liv for deres, hvis dere ikke røper vår sak. Og når Herren gir oss landet, vil vi handle vennlig og trofast mot deg.
15Da lot hun dem komme ned med et tau ut av vinduet, for huset hennes lå ved siden av bymuren, og hun bodde ved muren.
16Hun sa til dem: Gå til fjellet, for at ikke forfølgerne skal finne dere, og gjem dere der i tre dager til de har vendt tilbake. Etterpå kan dere dra videre.
17Mennene sa til henne: Vi skal være uten skyld for denne eden du har latt oss sverge.
18Se, når vi kommer inn i landet, skal du binde denne skarlagensrøde snoren i vinduet som du lot oss komme ned etter, og samle til deg i huset din far, din mor, dine brødre og hele din fars husstand.
19Og den som går ut av dørene i huset ditt inn i gata, hans blod skal være på hans eget hode, og vi skal være uten skyld. Men den som blir hos deg i huset, hans blod skal være på vårt hode, hvis noen hånd rører ham.
20Men hvis du røper vår sak, skal vi være uten skyld for eden du har latt oss sverge.
22De dro av sted og kom til fjellet og ble der i tre dager til forfølgerne vendte tilbake. Forfølgerne lette etter dem på hele veien, men fant dem ikke.
3Da sendte kongen av Jeriko beskjed til Rahab: Før frem mennene som er kommet til deg, de som har kommet inn i ditt hus, for de er kommet for å utforske hele landet.
4Men kvinnen tok de to mennene og skjulte dem. Hun sa: Ja, mennene kom til meg, men jeg visste ikke hvor de kom fra.
5Rett før porten skulle stenges i mørket, dro mennene ut. Jeg vet ikke hvor de gikk. Skynd dere etter dem, så vil dere nå dem igjen.
6Men hun hadde ført dem opp på taket og skjult dem under linstråene som hun hadde lagt ut der.
7Mennene dro av sted på veien mot Jordan til vadestedene, og straks etter dem hadde de kommet ut, ble porten lukket.
8Før mennene la seg til ro, kom hun opp til dem på taket
22Josva sa til de to mennene som hadde spionert på landet: Gå inn i skjøgens hus, og før kvinnen og alle som tilhører henne ut, slik dere har sverget.
23Og de unge spionene gikk inn og førte ut Rahab, hennes far, hennes mor, hennes brødre og alt hun eide; også hele slekten hennes førte de ut, og de lot dem være utenfor Israels leir.
5Hun sa til henne: Alt du sier, vil jeg gjøre.
6Hun gikk så ned til treskeplassen og gjorde alt som hennes svigermor hadde sagt.
18Da hun så at hun sto fast på å gå med henne, holdt hun opp med å tale til henne.
18Han sa: Hva pant skal jeg gi deg? Hun svarte: Din signetring og snoren din, og staven du har i hånden. Han ga henne det og var med henne, og hun ble med barn ved ham.
19Hun stod opp og gikk bort, tok av sløret og kledde på seg sine enkeplagg igjen.
36Hun sa til ham: Min far, du har åpnet din munn til Herren; gjør med meg i henhold til det som har gått ut av din munn, ettersom Herren har hevnet deg på dine fiender, ammonittenes barn.
37Hun sa til sin far: La meg få denne ting; la meg være alene to måneder, så jeg kan dra ned på fjellene og sørge over min jomfrudom, jeg og mine venninner.
38Han sa: Gå. Og han sendte henne bort for to måneder; og hun dro, hun og hennes venninner, og sørget over sin jomfruelighet på fjellene.
14Hun lå ved føttene hans til morgen. Hun sto opp før det var lyst nok til å kjenne hverandre, for han sa: La det ikke bli kjent at en kvinne kom til treskeplassen.
15Og han sa: Ta kappen du har på deg, og hold den; hun holdt den, og han målte seks mål med bygg og la det på henne. Så gikk han inn i byen.
16Da hun kom til sin svigermor, sa hun: Hvem er du, min datter? Og hun fortalte alt mannen hadde gjort for henne.
27Da tiden for fødselen kom, viste det seg at hun hadde tvillinger i magen.
28Mens hun fødte, rakte den ene ut en hånd; jordmoren tok og bandt en skarlagenssnor rundt hånden og sa: Denne kom først.
12Hun grep ham i kappen og sa: «Ligg med meg!» Men han lot kappen bli i hennes hånd, flyktet og løp ut.
13Da hun så at han hadde latt kappen ligge i hennes hånd og flyktet ut,
14kalte hun husets menn til seg og sa til dem: «Se, han har ført en hebreer hit til oss for å spotte oss! Han kom inn for å ligge med meg, men jeg ropte med høy røst.
15Da han hørte at jeg løftet min røst og ropte, lot han kappen bli igjen og flyktet ut.»
16Hun beholdt kappen hos seg til hans herre kom hjem.
20Så sa han til henne: Stå i døren til teltet, og hvis noen kommer og spør deg: Er det noen her?, skal du svare: Nei.
17Så kalte han på sin tjener, som tjente ham, og sa: Kast nå denne kvinnen ut fra meg, og lås døren etter henne.
18Hun hadde på seg en flerfarget kjortel; for slik klær hadde kongens døtre, som var jomfruer, på seg. Da tjeneren hans kastet henne ut, og låste døren etter henne.
1Josva, sønn av Nun, sendte hemmelig to menn fra Shittim som speidere, og sa: Gå og se på landet, spesielt Jeriko. De gikk og kom til huset til en kvinne ved navn Rahab, en skjøge, og ble der.
55Broren hennes og moren sa: La den unge kvinnen bli hos oss noen dager, minst ti. Etter det kan hun dra.
57De sa: Vi vil kalle på den unge kvinnen og spørre henne.
18Men da jeg løftet min røst og ropte, lot han kappen ligge igjen og flyktet ut.»
28Den unge kvinnen løp av sted og fortalte morens hus alt dette.
10De sa til henne: Nei, vi vil følge deg tilbake til ditt folk.
20Hun tømte raskt krukken i vanntrauet, sprang igjen til brønnen for å hente vann, og hentet vann til alle kamelene hans.
18Hun sa: I gamle dager pleide de å si, La oss spørre råd hos Abel, og slik endte de saken.
7Hun sa: La meg få sanke og samle etter høstfolkene blant kornbåndene. Så hun kom, og hun har vært her fra morgen til nå, bortsett fra at hun tok seg en kort pause i huset.
8Og hvis kvinnen ikke vil følge deg, da er du fri fra denne min ed. Bare ikke før sønnen min tilbake dit.
18Hun tok det med seg, kom inn i byen, og hennes svigermor så hva hun hadde sanket. Hun tok det frem og ga henne det hun hadde igjen etter at hun var blitt mett.