Dommernes bok 18:9
De svarte: Stå opp, la oss dra mot dem, for vi har sett landet, og se, det er meget godt. Hvorfor sitter dere stille? Vær ikke trege til å dra dit og ta landet i eie.
De svarte: Stå opp, la oss dra mot dem, for vi har sett landet, og se, det er meget godt. Hvorfor sitter dere stille? Vær ikke trege til å dra dit og ta landet i eie.
De sa: Stå opp, så vi kan dra opp mot dem! For vi har sett landet, og se, det er svært godt. Sitter dere stille? Vær ikke late; dra av sted for å gå inn og ta landet i eie.
De svarte: «Stå opp, la oss dra opp mot dem! Vi har sett landet, og se, det er svært godt. Men dere sitter stille! Nøl ikke med å dra av sted, gå inn og ta landet i eie.»
De svarte: Stå opp, så drar vi mot dem! Vi har sett landet, og se, det er svært godt. Men dere sitter stille; vær ikke late—dra av sted, gå inn og ta landet i eie.
De svarte: 'Reis dere, la oss dra opp mot dem. For vi har sett landet, og det er meget godt. Hvorfor blir dere sittende stille? Vær ikke trege med å dra for å ta landet i eie.'
De svarte: 'Reis dere, la oss dra opp mot dem! Vi har sett landet, og se, det er veldig godt. Blir dere sittende? Vær ikke trege med å dra og ta landet i besittelse.'
Og de svarte: Stå opp, la oss dra mot dem! For vi har sett landet, og se, det er veldig godt! Er dere stille? Vær ikke trege med å gå og ta landet i eie.
De svarte: Kom, la oss dra opp mot dem! Vi har sett landet, og se, det er veldig godt; hvorfor nøle? Vær ikke trege med å dra og ta landet i besittelse.
De svarte: 'Kom, la oss dra opp mot dem, for vi har sett landet, og det er virkelig godt. Ikke sitt passivt, men la oss dra og ta landet i besittelse.'
Og de sa: Stå opp, la oss dra mot dem, for vi har sett landet, og se, det er svært godt. Hva nøler dere for? Vær ikke trege med å dra dit og erobre landet.
De svarte: «Kom igjen, la oss angripe dem! Vi har sett landet og se, det er meget godt. Hva venter dere på? Ikke nøl med å gå inn og ta landet i besittelse.»
Og de sa: Stå opp, la oss dra mot dem, for vi har sett landet, og se, det er svært godt. Hva nøler dere for? Vær ikke trege med å dra dit og erobre landet.
De svarte: «Stå opp, la oss dra opp mot dem! For vi har sett landet, og det er veldig godt. Hvorfor nøler dere? Vær ikke vegrende med å gå for å ta landet i besittelse!»
They said, 'Let us go up against them, for we have seen the land and it is very good. Why are you hesitating? Do not delay in going to take possession of the land!'
De svarte: Kom, la oss gå opp mot dem, for vi har sett landet, og se, det er veldig godt. Hvorfor sitter dere stille? La oss ikke nøle med å gå og ta landet i besittelse.
Og de sagde: Staaer op, og lader os drage op imod dem; thi vi have seet Landet, og see, det er saare godt; og I, I tie? værer ikke lade til at gaae hen, til at komme at eie Landet.
And they said, Arise, that we may go up against them: for we have seen the land, and, behold, it is very good: and are ye still? be not slothful to go, and to enter to possess the land.
De svarte: Reis opp, så vi kan gå mot dem, for vi har sett landet, og se, det er veldig godt. Er dere fortsatt? Vær ikke trege med å dra, gå inn og ta landet i besittelse.
And they said, Arise, that we may go up against them, for we have seen the land, and behold, it is very good; are you still? Do not be lazy to go and to enter to possess the land.
And they said, Arise, that we may go up against them: for we have seen the land, and, behold, it is very good: and are ye still? be not slothful to go, and to enter to possess the land.
De sa: Stå opp, la oss gå mot dem, for vi har sett landet, og se, det er meget godt. Og dere, er dere fortsatt rolige? Ikke vær trege med å gå og komme inn for å eie landet.
De svarte: 'Reis dere, la oss gå opp mot dem, for vi har sett landet, og det er svært godt. Dere sitter bare her! Ikke nøl med å dra og innta landet.
De svarte: Kom, la oss dra mot Laish, for vi har sett at landet er veldig godt. Hvorfor nøler dere? Ikke vent med å innta landet som deres arv.
And they said,{H559} Arise,{H6965} and let us go up{H5927} against them; for we have seen{H7200} the land,{H776} and, behold, it is very{H3966} good:{H2896} and are ye still?{H2814} be not slothful{H6101} to go{H3212} and to enter{H935} in to possess{H3423} the land.{H776}
And they said{H559}{(H8799)}, Arise{H6965}{(H8798)}, that we may go up{H5927}{(H8799)} against them: for we have seen{H7200}{(H8804)} the land{H776}, and, behold, it is very{H3966} good{H2896}: and are ye still{H2814}{(H8688)}? be not slothful{H6101}{(H8735)} to go{H3212}{(H8800)}, and to enter{H935}{(H8800)} to possess{H3423}{(H8800)} the land{H776}.
They sayde: Arise, let vs go vp vnto them, for we haue sene the londe, yt it is a very good londe: make haist therfore, & be not slacke to go, that ye maye come to take possession of the londe.
And they answered, Arise, that we may goe vp against them: for we haue seene the lande, & surely it is very good, and doe ye sit stil? Be not slouthfull to goe and enter to possesse the lande:
And they aunswered: Aryse, that we may go vp agaynst them, for we haue seene the lande, surely a very good one: And do ye syt styll? Be not slouthfull to go and entre to possesse the lande.
And they said, Arise, that we may go up against them: for we have seen the land, and, behold, it [is] very good: and [are] ye still? be not slothful to go, [and] to enter to possess the land.
They said, Arise, and let us go up against them; for we have seen the land, and, behold, it is very good: and are you still? don't be slothful to go and to enter in to possess the land.
And they say, `Rise, and we go up against them, for we have seen the land, and lo, very good; and ye are keeping silent! be not slothful to go -- to enter to possess the land.
And they said, Arise, and let us go up against them; for we have seen the land, and, behold, it is very good: and are ye still? be not slothful to go and to enter in to possess the land.
And they said, Up! and let us go against Laish; for we have seen the land, and it is very good: why are you doing nothing? Do not be slow to go in and take the land for your heritage.
They said, "Arise, and let us go up against them; for we have seen the land, and behold, it is very good. Do you stand still? Don't be slothful to go and to enter in to possess the land.
They said,“Come on, let’s attack them, for we saw their land and it is very good. You seem lethargic, but don’t hesitate to invade and conquer the land.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10 Når dere drar, kommer dere til et folk som er trygge, og landet er romslig, for Gud har gitt det i deres hånd, et sted hvor det ikke mangler noe av det som finnes på jorden.
20 Og jeg sa til dere: Dere er kommet til amorittenes fjellområde som Herren vår Gud gir oss.
21 Se, Herren din Gud har lagt landet foran deg: Gå opp, ta det i besittelse, slik som Herren, dine fedres Gud, har sagt. Frykt ikke og bli ikke motløs.
22 Dere kom alle til meg og sa: La oss sende menn foran oss, så de kan utforske landet for oss og bringe tilbake til oss ord om veien vi må gå opp, og om byene vi skal komme til.
30 Kaleb roet folket foran Moses og sa: La oss dra opp med en gang og ta landet i eie, for vi er i stand til å overvinne det.
31 Men mennene som hadde dratt opp sammen med ham sa: Vi kan ikke dra opp mot folket, for de er sterkere enn oss.
32 De ga en dårlig rapport om landet de hadde speidet til Israels barn, og sa: Landet som vi har dratt gjennom for å speide det, er et land som fortærer sine innbyggere; og alle menneskene vi så der, var av stor vekst.
3 Josva sa til Israels barn: Hvor lenge vil dere vente med å innta landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
24 De vendte seg og dro opp til fjellområdet, kom til Eshkoldalen og speidet den ut.
25 De tok med seg frukten fra landet i hendene og brakte den ned til oss, og de brakte bud tilbake og sa: Det er et godt land som Herren vår Gud gir oss.
7 Og de talte til hele menigheten av Israels barn og sa: Landet vi dro gjennom og speidet ut er et meget godt land.
8 Hvis Herren har behag i oss, vil han føre oss inn i dette landet og gi det til oss, et land som flyter av melk og honning.
9 Bare gjør ikke opprør mot Herren og frykt ikke folkene i landet, for de er som brød for oss. Deres beskyttelse er tatt bort fra dem, og Herren er med oss. Frykt dem ikke.
7 Vend om og dra videre, til amorittenes fjellområder og til alle nærliggende steder i Araba, i fjellområdet, i lavlandet, i sør og ved kysten, til kanaanittenes land og Libanon, helt til den store elven, Eufrat.
8 Se, jeg har lagt landet foran dere: Gå inn og ta det i besittelse, det landet som Herren sverget til deres fedre — Abraham, Isak og Jakob — at han ville gi dem og deres etterkommere.
7 Hvorfor vil dere motløse hjertet til Israels barn fra å gå over til landet som Herren har gitt dem?
8 Slik gjorde deres fedre da jeg sendte dem fra Kadesj-Barnea for å se landet.
9 Da de kom opp til Eskoldalen og så landet, gjorde de Israels barns hjerter motløse, slik at de ikke gikk inn i landet som Herren hadde gitt dem.
17 Moses sendte dem for å speide landet Kanaan, og han sa til dem: Dra opp denne veien, mot sør, og gå inn i høylandet.
18 Se på landet, hvordan det er, og folket som bor der, om de er sterke eller svake, få eller mange.
19 Og hvordan landet er de bor i, om det er godt eller dårlig, og hvilke byer de bor i, enten i leirer eller festninger.
20 Se også hvordan landet er, om det er fruktbart eller karrig, om det er skog der eller ikke. Vær modige, og ta med av frukten fra landet. Det var nå tiden for de første modne druene.
21 Så dro de opp og speidet landet fra ørkenen Zin til Rehob, til inngangen til Hamat.
8 De kom til sine brødre i Sora og Esjtaol, og brødrene sa til dem: Hva sier dere?
11 Og Herren sa til meg: Reis deg, led folket på veien så de kan gå inn og overta landet, som jeg har sverget til deres fedre å gi dem.
28 Hvorfor går vi opp? Våre brødre har fått våre hjerter til å miste motet ved å si: Folket er større og høyere enn oss; byene er store og befestet opp til himmelen; og vi har sett Anakittenes sønner der.
9 Hvis de sier til oss: Vent til vi kommer ned til dere; da vil vi stå stille på vår plass og ikke gå opp til dem.
10 Men hvis de sier: Kom opp til oss; da vil vi gå opp, for Herren har gitt dem i vår hånd. Dette skal være tegnet for oss.
24 Så gikk barna inn og tok landet i eie, og du undertrykte foran dem landets innbyggere, kanaaneerne, og ga dem i deres hender, med deres konger og folkene i landet, slik at de kunne gjøre med dem som de ønsket.
25 De tok befestede byer og et fruktbart land, eide hus fulle av alt godt, uthugde brønner, vingårder, olivenlunder og frukttrær i overflod. De spiste og ble mette og ble fete, og de gledet seg i din store godhet.
18 Og på den tiden befalte jeg dere og sa: Herren deres Gud har gitt dere dette landet til å eie det; dere skal gå opp bevæpnet foran deres brødre, Israels barn, alle tapre menn.
27 De fortalte ham og sa: Vi kom til landet du sendte oss til; det flyter virkelig med melk og honning, og dette er frukten derfra.
28 Men folket som bor der er sterke, og byene er befestet og veldig store; dessuten så vi Anak-sønnene der.
24 De sa til Josva: Herren har virkelig gitt hele landet i vår hånd; alle innbyggerne i landet har mistet motet foran oss.
6 Vær modig og sterk, for du skal føre dette folket inn i landet som jeg lovet deres fedre å gi dem.
8 Derfor skal dere holde alle budene som jeg gir dere i dag, for at dere skal bli sterke og gå inn og ta landet i eie som dere drar over for å ta i eie.
9 Og for at dere skal leve lenge i landet som Herren har sverget å gi fedrene deres og deres etterkommere, et land som flyter med melk og honning.
11 Og våre eldste og alle innbyggerne i landet vårt sa til oss: Ta med proviant til reisen, gå for å møte dem og si: Vi er deres tjenere, inngå derfor en pakt med oss.
41 Dere svarte og sa til meg: Vi har syndet mot Herren. Vi vil gå opp og kjempe, etter alt det Herren vår Gud har befalt oss. Så bandt alle seg sine våpen og var klare til å dra opp i fjellområdet.
18 Du skal gjøre det som er rett og godt i Herrens øyne, for at det kan gå deg godt, og du kan gå inn og ta i eie det gode landet som Herren sverget til dine fedre,
28 Men gi Josva befaling, styrk ham og oppmuntre ham, for han skal gå over foran dette folket, og han skal føre dem til å arve landet som du skal se.
32 Vi vil gå over væpnet foran Herren til Kanaans land, og vår eiendom skal bli hos oss øst for Jordan.
9 og sa til dem: Jeg vet at Herren har gitt dere landet, og at frykten for dere har falt over oss; alle innbyggerne i landet har mistet motet på grunn av dere.
31 For dere skal gå over Jordan for å gå inn og ta landet som Herren deres Gud gir dere i eie, og dere skal ta det i eie og bo der.
38 Josva, sønn av Nun, som står foran deg, han skal dra inn dit: Styrk ham, for han skal føre Israel til å arve det.
39 Dessuten skal barna deres, som dere sa skulle bli et bytte, og deres barn, som i dag ikke kjenner forskjell på godt og ondt, de skal også gå inn der, og dem vil jeg gi det, og de skal ta det i besittelse.
40 Og de sto tidlig opp om morgenen og dro opp til fjelltoppen, og sa: Se, vi er her, og vi vil dra opp til det stedet som Herren har lovet, for vi har syndet.
11 Se nå hvordan de belønner oss ved å komme for å drive oss ut av din eiendom, som du har gitt oss til Arv.