Dommernes bok 3:22
Til og med skaftet gikk inn etter bladet, og fettet slukte bladet. For han dro ikke sverdet ut av kroppen, og det gikk ut bak.
Til og med skaftet gikk inn etter bladet, og fettet slukte bladet. For han dro ikke sverdet ut av kroppen, og det gikk ut bak.
Skaftet gikk også inn etter bladet, og fettet lukket seg om bladet, så han ikke kunne dra dolken ut av buken; og innvollene rant ut.
Også håndtaket gikk inn etter bladet; fettet lukket seg om bladet, for han trakk ikke sverdet ut av magen. Og avføringen kom ut.
Også håndtaket gikk inn etter bladet, og fettet lukket seg rundt bladet, for han trakk ikke sverdet ut av magen; og avføringen kom ut.
Håndtaket fulgte med dolken, og fettet lukket seg over bladet, for han trakk ikke dolken ut av magen, og innholdet rant ut.
Heftet fulgte etter bladet inn, og fettet lukket seg bak bladet, så han ikke kunne dra dolken ut av magen, og avføringen kom ut.
Og stilken gikk også inn etter bladet, og fettet lukket seg omkring bladet, så han ikke kunne dra ut dolken; deretter kom avføringen ut.
Heftet gikk også inn etter bladet, og fettet lukket seg rundt bladet; for han trakk ikke sverdet ut av magen, og smusset gikk ut.
Også sverdheftet gikk inn med bladet, og fettet lukket seg om bladet, for han dro ikke sverdet ut av magen, og det kom ut forurenselse.
Skaftet gikk inn etter bladet, og fettet lukket seg over bladet, så han ikke kunne trekke dolken ut av magen; og innvollene kom ut.
Skaftet fulgte etter bladet, og fettet lukket seg rundt dolken slik at han ikke kunne dra den ut igjen; og hans indre utgyt seg.
Skaftet gikk inn etter bladet, og fettet lukket seg over bladet, så han ikke kunne trekke dolken ut av magen; og innvollene kom ut.
Selv sverdhåndtaket gikk inn etter bladet, og fettet lukket seg om bladet, for han trakk ikke ut sverdet av magen, og innvollene rant ut.
Even the handle went in after the blade, and the fat closed over it, for he did not pull the sword out of his belly. And the excrement came out.
Også skjeftet fulgte bladet inn, og fettet lukket seg over bladet, for han trakk ikke sverdet ut av magen hans; og ekskrementene kom ut.
Og Heftet gik ogsaa ind efter Bladet, og Fedmen lukkede til efter Bladet; thi han drog ikke Sværdet ud af hans Bug, og Skarnet gik ud.
And the haft also went in after the blade; and the fat closed upon the blade, so that he could not draw the dagger out of his belly; and the dirt came out.
Knappen gikk også inn etter bladet, og fettet lukket seg om bladet, for han kunne ikke trekke dolken ut av magen. Og det kom ut avføring.
And the handle also went in after the blade; and the fat closed upon the blade, so that he could not draw the dagger out of his belly; and the dirt came out.
And the haft also went in after the blade; and the fat closed upon the blade, so that he could not draw the dagger out of his belly; and the dirt came out.
Skaftet gikk også inn etter bladet, og fettet lukket seg over bladet, for han dro ikke sverdet ut av kroppen; og det kom ut bak.
Og også festet gikk inn etter bladet, og fettet lukket seg etter bladet, så han ikke kunne trekke sverdet ut av hans mage, og det gikk ut på den nedre delen.
Skaftet fulgte etter bladet, og fettet lukket seg over bladet, for han trakk ikke sverdet ut av magen. Og han gikk ut i ...
and the haft{H5325} also went in{H935} after{H310} the blade;{H3851} and the fat{H2459} closed{H5462} upon{H1157} the blade,{H3851} for he drew{H8025} not the sword{H2719} out of his body;{H990} and it{H6574} came out{H3318} behind.
And the haft{H5325} also went in{H935}{(H8799)} after{H310} the blade{H3851}; and the fat{H2459} closed{H5462}{(H8799)} upon{H1157} the blade{H3851}, so that he could not draw{H8025}{(H8804)} the dagger{H2719} out of his belly{H990}; and the dirt{H6574} came out{H3318}{(H8799)}.
so yt the hefte wente in also after the blade, & the fatt closed the hefte: for he drue not ye dagger out of his bely, & ye fylthines departed fro him.
So that the hafte went in after the blade, and the fatte closed about the blade, so that he could not drawe the dagger out of his bellie, but the dirt came out.
And the hafte went in after the blade: and the fatte closed the haft, so that he might not drawe the dagger out of his belly, but the dyrt came out.
And the haft also went in after the blade; and the fat closed upon the blade, so that he could not draw the dagger out of his belly; and the dirt came out.
and the haft also went in after the blade; and the fat closed on the blade, for he didn't draw the sword out of his body; and it came out behind.
and the haft also goeth in after the blade, and the fat shutteth on the blade, that he hath not drawn the sword out of his belly, and it goeth out at the fundament.
and the haft also went in after the blade; and the fat closed upon the blade, for he drew not the sword out of his body; and it came out behind.
And the hand-part went in after the blade, and the fat was joined up over the blade; for he did not take the sword out of his stomach. And he went out into the ...
and the handle also went in after the blade; and the fat closed on the blade, for he didn't draw the sword out of his body; and it came out behind.
The handle went in after the blade, and the fat closed around the blade, for Ehud did not pull the sword out of his belly.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Da ropte Israels barn til Herren, og Herren oppreiste dem en frelser i Ehud, sønn av Gera, benjaminitten, en venstrehendt mann. Israels barn sendte med ham en gave til Eglon, Moabs konge.
16 Ehud laget seg et sverd med to skjær, en alen langt, og festet det under klærne på høyre lår.
17 Så bar han fram gaven til Eglon, Moabs konge, som var en meget fet mann.
18 Da han hadde gitt gaven, sendte han bort de folkene som hadde båret gaven.
19 Men selv vendte han tilbake fra steinbruddene ved Gilgal og sa: Jeg har et hemmelig budskap til deg, konge. Da sa han: Stillhet! Og alle som sto hos ham, gikk bort.
20 Ehud kom da nær til ham mens han satt i den svale kammersalen alene. Ehud sa: Jeg har et budskap fra Gud til deg. Da reiste disse seg fra setet.
21 Ehud rakte ut sin venstre hånd, tok sverdet fra sitt høyre lår og stakk det i hans kropp.
23 Ehud gikk deretter ut til forhallen, lukket dørene til kammersalen og låste dem.
24 Da han var gått, kom hans tjenere tilbake. De så, og se, dørene til kammersalen var låst, og de sa: Han dekker sine føtter i den svale kammersalen.
25 De ventet til de skammet seg, men se, han åpnet ikke dørene til kammersalen. Da tok de nøkkelen, og åpnet dem, og se, deres herre lå død på jorden.
26 Ehud flyktet mens de nølte, og passerte forbi steinbruddene og kom seg til Seira.
27 Da han kom dit, blåste han i hornet i fjellandet Efraim. Så gikk Israels barn ned med ham fra fjellandet, og han gikk foran dem.
24 Han skal flykte fra jernvåpenet, Og en kobberbue skal treffe ham.
25 Han drar det frem, og det kommer ut av kroppen hans; Ja, den glitrende spissen kommer ut av hans galle: Redslene er over ham.
10 Men Amasa la ikke merke til sverdet i Joabs hånd, og han stakk ham i magen, så innvollene rant ut på bakken. Han trengte ikke slå et nytt slag; han døde. Joab og hans bror Abisjai fortsatte å forfølge Sjeba, sønn av Bikri.
23 Men han nektet å vike av, derfor slo Abner ham i magen med bakenden av spydet, så det gikk ut gjennom ryggen. Han falt der og døde på stedet. Og alle som kom til stedet hvor Asael falt og døde, stanset.
18 Etter alt dette rammet Herren ham med en uhelbredelig sykdom i tarmene.
1 Og Israels barn gjorde igjen det som var ondt i Herrens øyne da Ehud var død.
22 Fra de falnes blod, fra de mektiges fett, vendte Jonatans bue seg ikke tilbake, og Sauls sverd kom ikke tomt tilbake.
27 Da Abner kom tilbake til Hebron, tok Joab ham til side i portens midte for å snakke med ham i stillhet, og stakk ham der i magen, så han døde for Asahels, hans brors, blod.
15 og du selv vil bli syk av en bunnløst smertefull sykdom i magen, inntil dine innvoller faller ut på grunn av sykdommen, dag etter dag.»
27 Fordi han har dekket ansiktet sitt med fett, og samlet fett over hoftene,
4 Saul sa til våpenbæreren sin: "Trekk ditt sverd og gjennombor meg, så ikke disse uomskårne kommer og slår meg i hjel og mishandler meg." Men våpenbæreren ville ikke, for han var meget redd. Da tok Saul sitt eget sverd og kastet seg på det.
21 De mektige blant de sterke skal tale til ham fra dypet av Sheol med dem som hjelper ham: de er gått ned, de ligger stille, til og med de uomskårne, drept med sverdet.
8 og han fulgte israelitten inn i teltet og stakk dem begge, israelitten og kvinnen, igjennom hennes kropp. Så ble plagen stanset blant Israels barn.
4 Da sa Saul til våpenbæreren sin: «Trekk ditt sverd og stikk meg ihjel, så ikke disse uomskårne kommer og mishandler meg.» Men våpenbæreren ville ikke, for han var svært redd. Derfor tok Saul sverdet sitt og kastet seg på det.
14 Da sa Joab, Jeg kan ikke vente slik med deg. Og han tok tre spyd i hånden og stakk dem gjennom Absaloms hjerte, mens han ennå levde, hengende i eiken.
24 Men Jehu bøyde sin bue for fullt og skjøt Joram mellom skuldrene, så pilen gikk ut ved hjertet, og han sank sammen i vognen.
10 Han reiste seg og slo filisterne til hånden hans ble sliten, og hånden klebet til sverdet; og Herren gjorde en stor seier den dagen; og folket vendte tilbake etter ham bare for å plyndre.
37 De inntok byen og slo den med sverdets egg, kongen og alle byene der, og alle innbyggerne; han lot ingen bli igjen; han utryddet byen fullstendig, som han hadde gjort med Eglon.
13 Hans bueskyttere omgir meg; Han splitter mine nyrer og sparer ikke; Han tømmer min galle på bakken.
5 Men etterpå angret David på det, fordi han hadde kuttet av fliken på Sauls kappe.
26 Om noen slår han med sverd, hjelper det ikke; heller ikke spyd, pil eller skarp stang.
7 Han sa: Sett hånden din tilbake i brystet igjen. Han satte hånden inn igjen, og da han tok den ut, var den gjenopprettet som resten av kroppens hud.
9 Da sa han til meg: Stå ved siden av meg og drep meg, for jeg er i sterke smerter, men livet er ennå helt i meg.
10 Så sto jeg ved siden av ham og drepte ham, for jeg visste at han ikke kunne leve etter å ha falt. Jeg tok kronen som var på hodet hans og armbåndet som var på armen hans, og brakte dem hit til deg, min herre.
24 Der er Elam og hele hennes mengde rundt om hennes grav; alle er slått, falt for sverdet, som har gått ned uomskårne til jordens nedre deler, som forårsaket sin frykt i de levendes land, og har båret sin skam med dem som går ned i gropen.
11 Se, min far, ja se fliken av din kappe i min hånd, for ved at jeg kuttet av fliken på din kappe og ikke drepte deg, skal du vite og forstå at det ikke er ondskap eller overtredelse i min hånd, og jeg har ikke syndet mot deg, selv om du jager meg for å ta mitt liv.
54 Han ropte raskt til sin våpenbærer og sa til ham: 'Trekk ditt sverd og drep meg, så man ikke skal si om meg at en kvinne drepte ham.' Hans unge mann stakk ham gjennom, og han døde.
26 Da kongen av Moab så at slaget var for hardt for ham, tok han med seg syv hundre menn som dro sverd for å bryte gjennom til kongen av Edom, men de kunne ikke.
31 Kongen sa til ham: Gjør som han har sagt, slå ham i hjel og begrav ham, for å fjerne blodet som Joab uten grunn utøste, fra meg og min fars hus.
28 Men du skal bli knust midt blant de uomskårne, og skal ligge med dem som er drept med sverdet.
6 Herrens sverd er fylt med blod, det er mettet med fett, med blodet av lam og geiter, med fettet av værer; for Herren har et offer i Bosra, og en stor slakt i Edoms land.
29 Da han kom hjem, tok han en kniv, grep sin medhustru og delte henne, lem for lem, i tolv deler, og sendte dem ut over alle områdene i Israel.
14 Derfor, menneskesønn, profeter og slå hendene sammen; og la sverdet bli doblet en tredje gang, sverdet til dødelige sår: det er den store sverdet til den som er dødelig såret, som trenger inn i deres kamre.
34 Han gikk inn, spiste og drakk, og sa så: «Ta dere av denne forbannede kvinnen og begrav henne, for hun er en kongedatter.»