Dommernes bok 6:21
Herrens engel rakte ut enden av staven han hadde i hånden, og rørte ved kjøttet og det usyrede brødet. Da slo det opp ild av klippen og fortærte kjøttet og brødet, og Herrens engel forsvant for hans øyne.
Herrens engel rakte ut enden av staven han hadde i hånden, og rørte ved kjøttet og det usyrede brødet. Da slo det opp ild av klippen og fortærte kjøttet og brødet, og Herrens engel forsvant for hans øyne.
Da rakte Herrens engel ut enden av staven som han hadde i hånden, og rørte ved kjøttet og de usyrede brødene. Og ild slo opp fra klippen og fortærte kjøttet og de usyrede brødene. Så forsvant Herrens engel for hans øyne.
Da rakte Herrens engel ut enden av staven han hadde i hånden og rørte ved kjøttet og de usyrede brødene. Da slo det opp ild fra steinen og fortærte kjøttet og brødene. Og Herrens engel ble borte for hans øyne.
Herrens engel rakte ut enden av staven han hadde i hånden, og rørte ved kjøttet og de usyrede brødene. Da slo det ild opp fra klippen og fortærte kjøttet og de usyrede brødene. Og Herrens engel forsvant for øynene hans.
Da rakte Herrens engel ut staven han holdt i hånden, og rørte ved kjøttet og de usyrede brødene. I samme øyeblikk brøt det ut ild fra klippen og fortærte kjøttet og brødene. Herrens engel forsvant for hans øyne.
Herrens engel rakte ut enden av staven som han hadde i hånden, og berørte kjøttet og de usyrede kakene. Da steg det opp ild fra berget og fortærte kjøttet og kakene. Så forsvant Herrens engel for hans øyne.
Da strakte Herrens engel ut enden av staven som var i hånden hans, og berørte kjøttet og de usyrede kakene; og det steg opp ild fra steinen, som fortærte kjøttet og de usyrede kakene. Så forsvant Herrens engel ut av hans syn.
Herrens engel strakte ut spissen av staven han hadde i hånden, rørte ved kjøttet og de usyrede kakene. Da kom det ild ut fra klippen og fortærte kjøttet og de usyrede kakene, og Herrens engel forsvant fra hans syn.
Herrens engel rakte ut staven som han hadde i hånden, og rørte ved kjøttet og de usyrede kakene. Da slo ild ut fra klippen og fortærte kjøttet og kakene. Herrens engel forsvant fra hans øyne.
Herrens engel rakte ut enden av staven han hadde i hånden, rørte ved kjøttet og de usyrede brødene, og ild steg opp fra steinen og fortærte kjøttet og de usyrede brødene. Så forsvant Herrens engel fra hans syn.
Da strakte Herrens engel ut enden av staven sin og rørte ved kjøttet og de usyrede kakene, og ild steg opp fra steinen og fortærte både kjøttet og kakene. Så forlot Herrens engel ham.
Herrens engel rakte ut enden av staven han hadde i hånden, rørte ved kjøttet og de usyrede brødene, og ild steg opp fra steinen og fortærte kjøttet og de usyrede brødene. Så forsvant Herrens engel fra hans syn.
Herrens engel rakte ut staven han hadde i hånden, og rørte ved kjøttet og det usyrede brødet med spissene. Da flammet det opp ild fra klippen og fortærte kjøttet og det usyrede brødet. Og Herrens engel forsvant fra hans øyne.
Then the angel of the Lord touched the meat and the unleavened bread with the tip of the staff that was in his hand. Fire flared from the rock and consumed the meat and the unleavened bread. And the angel of the Lord disappeared from his sight.
Da rakte Herrens engel ut enden av staven som han hadde i hånden, og rørte ved kjøttet og de usyrede brødene. Da steg det opp ild fra klippen og fortærte kjøttet og de usyrede brødene. Og Herrens engel forsvant for hans øyne.
Da udrakte Herrens Engel det Yderste af den Kjep, som han havde i sin Haand, og rørte ved Kjødet og ved de usyrede (Kager), og der udfoer Ild af Klippen og fortærede Kjødet og de usyrede (Kager); og Herrens Engel foer bort fra hans Øine.
Then the angel of the LORD put forth the end of the staff that was in his hand, and touched the flesh and the unleavened cakes; and there rose up fire out of the rock, and consumed the flesh and the unleavened cakes. Then the angel of the LORD departed out of his sight.
Så rakte Herrens engel ut spissen av staven som var i hans hånd, og rørte ved kjøttet og de usyrede kakene; og ild steg opp fra klippen og fortærte kjøttet og de usyrede kakene. Da forsvant Herrens engel fra hans syn.
Then the angel of the LORD put forth the end of the staff that was in his hand, and touched the meat and the unleavened cakes; and there rose up fire out of the rock, and consumed the meat and the unleavened cakes. Then the angel of the LORD departed out of his sight.
Then the angel of the LORD put forth the end of the staff that was in his hand, and touched the flesh and the unleavened cakes; and there rose up fire out of the rock, and consumed the flesh and the unleavened cakes. Then the angel of the LORD departed out of his sight.
Da rakte Herrens engel ut tapen av staven han holdt i hånden, og rørte ved kjøttet og de usyrede kakene. Det steg opp ild av klippen og fortærte kjøttet og de usyrede kakene. Herrens engel forsvant for hans øyne.
Herrens engel rakte ut enden av staven i hånden sin, berørte kjøttet og det usyrede brødet. En ild steg opp fra klippen og fortærte kjøttet og brødet. Herrens engel forsvant fra hans øyne.
Da strakte Herrens engel ut staven som var i hans hånd, berørte kjøttet og brødene med enden av den; og en ild kom opp av klippen og fortærte kjøttet og brødene: og Herrens engel ble ikke lenger sett.
Then the angel of Jehovah put forth the end of the staff that was in his hand, and touched the flesh and the unleavened cakes; and there went up fire out of the rock, and consumed the flesh and the unleavened cakes; and the angel of Jehovah departed out of his sight.
Then the angel of the LORD put forth the end of the staff that was in his hand, and touched the flesh and the unleavened cakes; and there rose up fire out of the rock, and consumed the flesh and the unleavened cakes. Then the angel of the LORD departed out of his sight.
Then the angell of the LORDE stretched out the staffe that he had in his hande, and with the ende of it he touched the flesh and the vnleuended floure: and the fyre came out of the rocke, and consumed the flesh and the vnleuended floure. And the angell of the LORDE vanyshed out of his sighte.
Then the Angell of the Lord put forth the ende of the staffe that he had in his hand, and touched the flesh and the vnleauened bread: and there arose vp fire out of the stone, & consumed the flesh and the vnleauened bread: so the Angel of the Lord departed out of his sight.
Then the angel of the Lord put foorth the end of the staffe that he helde in his hande, and touched the fleshe and the sweete cakes, and there arose vp fire out of the rocke, and consumed the flesh and the sweete cakes: But the angel of the Lord departed out of his sight.
Then the angel of the LORD put forth the end of the staff that [was] in his hand, and touched the flesh and the unleavened cakes; and there rose up fire out of the rock, and consumed the flesh and the unleavened cakes. Then the angel of the LORD departed out of his sight.
Then the angel of Yahweh put forth the end of the staff that was in his hand, and touched the flesh and the unleavened cakes; and there went up fire out of the rock, and consumed the flesh and the unleavened cakes; and the angel of Yahweh departed out of his sight.
And the messenger of Jehovah putteth forth the end of the staff which `is' in His hand, and cometh against the flesh, and against the unleavened things, and the fire goeth up out of the rock and consumeth the flesh and the unleavened things -- and the messenger of Jehovah hath gone from his eyes.
Then the angel of Jehovah put forth the end of the staff that was in his hand, and touched the flesh and the unleavened cakes; and there went up fire out of the rock, and consumed the flesh and the unleavened cakes; and the angel of Jehovah departed out of his sight.
Then the angel of the Lord put out the stick which was in his hand, touching the meat and the cakes with the end of it; and a flame came up out of the rock, burning up the meat and the cakes: and the angel of the Lord was seen no longer.
Then the angel of Yahweh stretched out the end of the staff that was in his hand, and touched the meat and the unleavened cakes; and fire went up out of the rock, and consumed the meat and the unleavened cakes; and the angel of Yahweh departed out of his sight.
The LORD’s angel touched the meat and the unleavened bread with the tip of his staff. Fire flared up from the rock and consumed the meat and unleavened bread. The LORD’s angel then disappeared.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Dra ikke herfra før jeg kommer tilbake til deg og tar med min gave og legger den foran deg. Og han svarte: Jeg skal bli til du kommer tilbake.
19Gideon gikk inn og tilberedte et geitekje og usyret brød av en efa mel. Kjøttet la han i en kurv, og kraften helte han i en krukke. Han brakte det ut til ham under eika og presenterte det.
20Guds engel sa til ham: Ta kjøttet og det usyrede brødet og legg dem på denne klippen og hell ut kraften. Og han gjorde så.
22Da innså Gideon at det var Herrens engel, og han sa: Ve meg, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.
5Han la seg ned og sovnet under gyvelbusken, men en engel rørte ved ham og sa til ham: Stå opp og spis.
6Da han så opp, så han en kake som var bakt på glør og en karaffel med vann ved hodet sitt. Han spiste og drakk og la seg ned igjen.
7Men Herrens engel kom igjen for andre gang, rørte ved ham og sa: Stå opp og spis, for ellers blir veien for lang for deg.
8Han sto opp, spiste og drakk, og styrket av den maten gikk han i førti dager og førti netter til Guds fjell Horeb.
11Herrens engel kom og satte seg under eika i Ofra, som tilhørte Joasj, Abiesritens, hvor sønnen hans Gideon tresket hvete i vinpressen for å gjemme det for midianittene.
12Herrens engel viste seg for ham og sa til ham: Herren er med deg, du modige kriger.
13Gideon svarte: Å, Herre, hvis Herren er med oss, hvorfor har alt dette rammet oss? Hvor er alle hans undergjerninger, som våre fedre fortalte oss om, da de sa: Brakte ikke Herren oss opp fra Egypt? Men nå har Herren forlatt oss og gitt oss i Midians hånd.
14Herren vendte seg til ham og sa: Gå med denne din styrke og frels Israel fra Midians hånd. Har ikke jeg sendt deg?
19Så tok Manoah geitekillingen med grødeofferet og ofret det på berget til Herren. Og Herrens engel gjorde noe underfullt, mens Manoah og hans kone så på.
20Da flammen steg opp fra alteret mot himmelen, steg Herrens engel opp i flammen fra alteret. Da Manoah og hans kone så dette, falt de på sitt ansikt til jorden.
21Herrens engel viste seg ikke mer for Manoah eller hans kone. Da forsto Manoah at det var Herrens engel.
2Og Herrens engel viste seg for ham i en flamme av ild fra midten av en busk. Moses så, og se, busken brant i ild, men busken ble ikke fortært.
15Manoah sa til Herrens engel: «La oss holde deg litt her, så vi kan tilberede en geitekilling for deg.»
16Herrens engel svarte Manoah: «Om du også lar meg bli, vil jeg ikke spise av din mat. Men hvis du vil forberede et brennoffer, må du ofre det til Herren.» For Manoah visste ikke at det var Herrens engel.
38Da falt Herrens ild og fortærte brennofferet, veden, steinene og støvet, og slikket opp vannet i grøften.
15Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge det. Men da han var i ferd med å ødelegge, så Herren dette, og han angret det onde og sa til engelen som ødela: Det er nok; hold tilbake din hånd. Herrens engel stod da ved treskeplassen til Ornan jebusitten.
16David løftet øynene og så Herrens engel stå mellom himmel og jord, med et løftet sverd i hånden, rettet mot Jerusalem. Da falt David og de eldste, kledd i sekkestrie, på sine ansikter.
7Og kjeruben strakte ut hånden fra mellom kjerubene mot ilden som var mellom kjerubene, tok av den og la den i hendene på ham som var kledd i lintøy, som tok den og gikk ut.
24Og det kom ild fra Herren og fortærte brennofferet og fettet på alteret, og da hele folket så det, ropte de høyt og kastet seg ned på ansiktene sine.
25Mennesket åt englers brød; han sendte dem rikelig med mat.
25Den samme natten sa Herren til ham: Ta din fars unge okse, ja, den andre oksen som er syv år gammel, og riv ned altreret for Baal, som din far har, og hugg ned Asjera som står ved siden av den.
26Bygg et alter for Herren din Gud på toppen av denne festningen i riktig rekkefølge, og ta den andre oksen og ofre den som et brennoffer med treet fra Asjera du skal hugge ned.
16Da engelen rakte ut hånden mot Jerusalem for å ødelegge det, angret Herren den ulykke, og sa til engelen som ødela folket: Det er nok; hold tilbake hånden din. Og Herrens engel var ved treskegulvet til Arauna, jebusitten.
30Etter førti år viste en engel seg for ham i ørkenen ved Sinai-fjellet, i en busk som brant i ild.
13Da Gideon kom dit, fortalte en mann en drøm til sin venn: «Se, jeg hadde en drøm. Det var en byggkake som falt inn i midianittenes leir, kom til et telt, slo det så det falt, snudde det opp ned, så teltet lå flatt.»
14Hans venn svarte: «Dette er intet annet enn sverdet til Gideon, Joasj’ sønn, en israelitt. Gud har gitt Midian og hele leiren i hans hånd.»
15Da Gideon hørte fortellingen om drømmen og dens tydning, tilba han. Han vendte tilbake til Israels leir og sa: «Reis dere, for Herren har gitt midianitthæren i deres hånd.»
27Herren befalte engelen, og han la sverdet tilbake i sliren.
24Herrens engel stilte seg i en trang sti mellom vinmarkene, med en mur på den ene siden og en mur på den andre siden.
32Og det som blir igjen av kjøttet og brødet, skal dere brenne opp med ild.
6Da fløy en av serafene bort til meg, med en glødende kullbit i hånden, som han hadde tatt fra alteret med en tang.
19Og Guds engel, som gikk foran Israels leir, flyttet seg og gikk bak dem. Og skystøtten foran dem flyttet seg og stod bak dem,
26og fra kurven med usyret brød som var foran Herren, tok han en usyret kake, en oljet brødkake og en vaffel, og la dem på fettet og på høyre lår.
26Herrens engel gikk enda lenger og stilte seg på et smalt sted hvor det ikke var mulig å svinge seg verken til høyre eller venstre.
20Ornan vendte seg om, så engelen, og hans fire sønner, som var med ham, gjemte seg. Ornan holdt da på å treske hvete.
17Synet av Herrens herlighet var som en fortærende ild på toppen av fjellet for Israels barns øyne.
6Så ga presten ham hellig brød; for det var ikke noe annet brød der enn skuebrødet, som hadde vært fjernet for å legge ut varmt brød på den dagen det ble tatt bort.
2Det kom ild fra Herren og fortærte dem, og de døde for Herrens ansikt.
39Gideon sa til Gud: La ikke din vrede brenne mot meg, men la meg tale én gang til: La meg prøve én gang til med fåreskinnet; la det nå være tørt kun på fåreskinnet, og dugg over hele bakken.
40Og Gud gjorde det den natten, for det var tørt på fåreskinnet, men det var dugg over hele bakken.
23Ta en brødkake, en oljekake, og en brødkake fra kurven med usyret brød som er foran Herren.
22Guds vrede flammet opp fordi han dro, og Herrens engel stilte seg i veien som en motstander mot ham. Han red på eselet sitt, og to av hans tjenere var med ham.
20De tre gruppene blåste i trompetene og knuste krukkene. De grep fatt i faklene i venstre hånd og trompetene i høyre hånd for å blåse med, og de ropte: «Sverdet for Herren og for Gideon!»
18Herrens engel befalte Gad å si til David at han skulle reise et alter for Herren på treskeplassen til Ornan jebusitten.