Lukas 15:19
Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn: gjør meg som en av dine leiefolk.
Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn: gjør meg som en av dine leiefolk.
Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn. La meg få være som en av leiefolkene dine.
Jeg er ikke lenger verdig til å kalles sønnen din. La meg få være som en av leiefolkene dine.
Jeg er ikke lenger verdig til å kalles sønnen din. La meg få være som en av leiearbeiderne dine.»
og jeg er ikke mer verdig til å kalles din sønn; gjør meg som en av dine leiekarer.'
Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn; gjør meg til en av dine leiearbeidere."
Og jeg er ikke lenger verdig til å bli kalt din sønn: gjør meg til en av dine tjenere.
Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn; gjør meg som en av leiefolkene dine.
og jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn. Gjør meg som en av dine leietjenere.
Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn. Gjør meg som en av dine leiefolk.'
jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn. La meg være som en av dine dagarbeidere.
og jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn. Gjør meg til en av dine leide tjenere.'
og jeg er ikke lenger verdig til å kalles sønnen din. La meg få være som en av leiefolkene dine.’
og jeg er ikke lenger verdig til å kalles sønnen din. La meg få være som en av leiefolkene dine.’
Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn. La meg være som en av dine leiefolk.
I am no longer worthy to be called your son. Treat me as one of your hired servants.’
Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn. Gjør meg som en av leiefolkene dine.'
og er ikke længere værd at kaldes din Søn; gjør mig som en af dine Daglønnere.
And am no more worthy to be called thy son: make me as one of thy hired servants.
Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn. Gjør meg til en av dine leiefolk.
And am no longer worthy to be called your son: make me like one of your hired servants.
And am no more worthy to be called thy son: make me as one of thy hired servants.
Jeg fortjener ikke lenger å kalles din sønn. Gjør meg til en av leiesvennene dine."'
Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn. La meg bli som en av leiefolkene dine.
Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn; la meg få være som en av leiefolkene dine.
and am no moare worthy to be called thy sonne make me as one of thy hyred servauntes.
and am nomore worthy to be called thy sonne, make me as one of thy hyred seruauntes.
And am no more worthy to be called thy sonne: make me as one of thy hired seruants.
And am no more worthy to be called thy sonne, make me as one of thy hyred seruauntes.
‹And am no more worthy to be called thy son: make me as one of thy hired servants.›
I am no more worthy to be called your son. Make me as one of your hired servants."'
and no more am I worthy to be called thy son; make me as one of thy hirelings.
I am no more worthy to be called your son: make me as one of thy hired servants.
I am no longer good enough to be named your son: make me like one of your servants.
I am no more worthy to be called your son. Make me as one of your hired servants."'
I am no longer worthy to be called your son; treat me like one of your hired workers.”’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Så reiste han seg og dro til faren. Mens han ennå var langt borte, fikk faren se ham og ble grepet av medfølelse. Han løp mot ham, omfavnet ham og kysset ham.
21Og sønnen sa til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg. Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn.
22Men faren sa til tjenerne: Skynd dere og hent det beste klær, kle ham i dem, sett en ring på hånden hans og sko på føttene hans.
23Hent gjøkalven, slakt den, så vi kan spise og glede oss,
24for denne sønnen min var død, men er blitt levende igjen; han var tapt, men er funnet. Og de begynte å glede seg.
25Den eldste sønnen var ute på markene, og da han kom nærmere huset, hørte han musikk og dans.
26Han kalte til seg en av tjenerne og spurte hva som foregikk.
27Han svarte: Din bror er kommet, og din far har slaktet gjøkalven fordi han har fått ham tilbake frisk og rask.
28Da ble han sint og ville ikke gå inn. Faren kom ut og prøvde å berolige ham.
29Men han svarte faren: Se, i alle disse årene har jeg tjent deg og aldri overtrådt et eneste av dine bud, men du har aldri gitt meg en kje for å feire med vennene mine.
30Men når denne sønnen din kom, han som har sløst bort dine eiendeler med skjøger, slakter du gjøkalven for ham!
31Faren sa til ham: Min sønn, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt.
32Men vi måtte feste og være glade, for denne broren din var død og er blitt levende igjen; han var tapt, men er funnet.
11Og han sa: En mann hadde to sønner.
12Den yngste av dem sa til faren: Far, gi meg den delen av arven som tilhører meg. Så delte han eiendommen sin mellom dem.
13Ikke mange dager etter, samlet den yngste sønnen alt sitt og dro til et land langt borte; der sløste han bort hele sin formue i et utsvevende liv.
14Da han hadde brukt opp alt, kom det en voldsom hungersnød i landet, og han begynte å mangle.
15Han gikk og sluttet seg til en av innbyggerne i landet, og han sendte ham ut på markene sine for å gjete svin.
16Han ønsket å fylle magen med de belgene som svinene åt, men ingen ga ham noe.
17Men da han kom til seg selv, sa han: Hvor mange av min fars leiefolk har overflod av brød, mens jeg sulter i hjel her!
18Jeg vil stå opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.
28Men hva mener dere? En mann hadde to sønner. Han kom til den første og sa: Gutt, gå og arbeid i vingården i dag.
29Han svarte: Jeg vil ikke. Men senere angret han og gikk.
30Faren kom til den andre sønnen og sa det samme. Han svarte: Ja, herre. Men han gikk ikke.
2Da kalte han ham til seg og sa: Hva er dette jeg hører om deg? Gi regnskap for din forvaltning, for du kan ikke lenger være min forvalter.
3Forvalteren tenkte for seg selv: Hva skal jeg gjøre, nå som min herre tar fra meg forvaltningen? Jeg er ikke sterk nok til å grave, og jeg skammer meg over å tigge.
4Jeg vet hva jeg skal gjøre, for at når jeg blir avsatt fra min forvaltning, vil de ta imot meg i sine hus.
5Så kalte han til seg hver av sin herres skyldnere og sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
18Han gikk til sin far og sa: Min far. Og han svarte: Her er jeg. Hvem er du, min sønn?
3Så fortalte han dem denne lignelsen:
13Men tolleren sto langt unna og ville ikke engang løfte blikket mot himmelen, men slo seg for brystet og sa: Gud, vær meg synder nådig.
25Fordi han ikke hadde noe å betale med, befalte herren at han skulle selges, og hans kone og barn og alt han eide, og at gjelden skulle betales.
26Da kastet tjeneren seg ned for ham og sa: Herre, ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg alt.
7Hvem av dere som har en tjener som pløyer eller gjeter, vil si til ham når han kommer hjem fra marken: Kom straks og sett deg til bords;
8vil han ikke heller si: Gjør i stand middagen min, bind opp klesdrakten din og tjen meg til jeg har spist og drukket; og etterpå skal du spise og drikke?
27Da sa han: Jeg ber deg derfor, far, at du sender ham til min fars hus,
32Da kalte herren ham til seg og sa: Du onde tjener, jeg etterga deg all gjelden fordi du ba meg om det.
7Derfor er du ikke lenger en trell, men en sønn; og er du sønn, da er du også arving ved Gud.
37Til slutt sendte han sin sønn til dem, og sa: De vil respektere min sønn.
13Da sa vingårdens herre: Hva skal jeg gjøre? Jeg vil sende min elskede sønn, kanskje de vil vise ham respekt.
29Da falt medtjeneren hans ned og ba: Ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg.
6Og når han kommer hjem, kaller han sammen vennene og naboene sine og sier: Gled dere med meg, for jeg har funnet sauen min som var tapt.
19Men jeg sa: Hvordan skal jeg sette deg blant barna og gi deg et deilig land, en god arv blant nasjonenes hærskarer! Og jeg sa: Dere skal kalle meg Min Far, og skal ikke vende dere bort fra å følge meg.
18Hans brødre gikk også selv til ham, kastet seg ned foran ham og sa: Se, vi er dine tjenere.
12Han sa: En mann av høy byrd dro til et land langt borte for å få kongemakten og så komme tilbake.
33La nå, kjære min herre, din tjener bli igjen i stedet for gutten som tjener for min herre; og la gutten dra opp med sine brødre.
14Ta det som er ditt, og gå. Jeg vil gi denne siste like mye som deg.
15Jeg kaller dere ikke lenger tjenere, for tjeneren vet ikke hva hans herre gjør. Men jeg har kalt dere venner, for alt jeg har hørt av min Far, har jeg gjort kjent for dere.
10For Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som var fortapt.
21Og tjeneren kom tilbake og fortalte sin herre dette. Da ble husbonden vred og sa til tjeneren: Gå raskt ut i byens gater og smau, og før hit de fattige, vanføre, blinde og lamme.