Lukas 8:13
De på steingrunnen er de som hører ordet og med glede tar imot det; men de har ingen rot, slik at de bare tror en tid og faller fra i prøvelsens stund.
De på steingrunnen er de som hører ordet og med glede tar imot det; men de har ingen rot, slik at de bare tror en tid og faller fra i prøvelsens stund.
De på steingrunn er de som, når de hører, tar imot ordet med glede, men de har ingen rot. De tror for en tid, men i prøvelsens stund faller de fra.
De på steingrunn er de som, når de hører, tar imot ordet med glede; men de har ingen rot. De tror for en tid, men i prøvelsens stund faller de fra.
De på steingrunn er de som, når de hører, tar imot ordet med glede; men de har ingen rot. De tror for en tid, men i prøvelsens stund faller de fra.
De på steinen er de som, når de hører, tar imot ordet med glede; og disse har ingen rot, de tror for en tid, men i fristelsens tid faller de bort.
De som falt på steinete grunn, er de som hører ordet og tar imot det med glede, men disse har ingen rot; de tror for en tid, men når prøvelsens tid kommer, faller de fra.
De som er på stein, er de som, når de hører, mottar ordet med glede; men de har ingen rot; de tror en tid, men i fristelsens tid faller de bort.
De på steingrunnen er de som tar imot ordet med glede når de hører det, men de har ingen rot; de tror for en tid, men i prøvelsens stund faller de fra.
De på steingrunn er de som, når de hører, med glede tar imot ordet, men de har ingen rot; de tror til en tid, men i fristelsens stund faller de fra.
De på steingrunn er de som, når de hører, med glede tar imot ordet, men de har ingen rot, og de tror til en tid, men i prøvelsens stund faller de fra.
De på steingrunn er de som når de hører, tar imot ordet med glede, men de har ingen rot. De tror en stund, men i fristelsens tid faller de fra.
De som hører på steinlaget, mottar ordet med fryd, men de har ingen dyp forankring. De tror et øyeblikk, men når prøvelsens tid kommer, faller de fra.
De på steingrunn er de som, når de hører, tar imot ordet med glede, men de har ingen rot; de tror for en stund, og i prøvelsens stund faller de fra.
De på steingrunn er de som, når de hører, tar imot ordet med glede, men de har ingen rot; de tror for en stund, og i prøvelsens stund faller de fra.
De på steingrunn er de som tar imot ordet med glede når de hører det, men de har ingen rot. De tror en tid, men i prøvelsens stund faller de fra.
The seed on the rocky ground represents those who receive the word with joy when they hear it, but they have no root. They believe for a while, but in times of testing, they fall away.
De på berggrunnen er de som tar imot ordet med glede når de hører det, men de har ingen rot. De tror for en tid, men i prøvelsens stund faller de fra.
Men de paa Klippen ere de, som annamme Ordet med Glæde, naar de det høre; og disse have ikke Rod; de troe til en Tid og falde fra i Fristelsens Tid.
They on the rock are they, which, when they hear, receive the word with joy; and these have no root, which for a while believe, and in time of temptation fall away.
De på steingrunn er de som når de hører, mottar ordet med glede; men de har ingen rot, de tror en stund, men i prøvelsens tid faller de fra.
They on the rock are they, who, when they hear, receive the word with joy; and these have no root, who for a while believe, and in time of temptation fall away.
They on the rock are they, which, when they hear, receive the word with joy; and these have no root, which for a while believe, and in time of temptation fall away.
De på klippen er de som, når de hører ordet, tar imot det med glede; men de har ingen rot, de tror en stund, men faller fra i prøvelsens tid.
De på steingrunn er de som, når de hører, med glede tar imot ordet, men de har ingen rot; de tror bare for en tid, og i fristelsens stund faller de fra.
De på steingrunn er de som tar imot ordet med glede når de hører det; men de har ingen rot, de tror for en tid, og når prøvelser kommer, faller de fra.
And those{G3588} on{G1909} the rock{G4073} [are] they who,{G3739} when{G3752} they have heard,{G191} receive{G1209} the word{G3056} with{G3326} joy;{G5479} and{G2532} these{G3778} have{G2192} no{G3756} root,{G4491} who{G3739} for{G4314} a while{G2540} believe,{G4100} and{G2532} in{G1722} time{G2540} of temptation{G3986} fall away.{G868}
{G1161} They on{G1909} the rock{G4073} are they, which{G3739}, when{G3752} they hear{G191}{(G5661)}, receive{G1209}{(G5736)} the word{G3056} with{G3326} joy{G5479}; and{G2532} these{G3778} have{G2192}{(G5719)} no{G3756} root{G4491}, which{G3739} for{G4314} a while{G2540} believe{G4100}{(G5719)}, and{G2532} in{G1722} time{G2540} of temptation{G3986} fall away{G868}{(G5736)}.
They on the stonnes are they which when they heare receave the worde with ioye. But these have noo rootes which for a whyle beleve and in tyme of temtacio goo awaye.
But they on ye stone, are soch as whan they heare it, receaue the worde with ioye, and these haue no rote: they beleue for a whyle, and in the tyme of temptacion they fall awaye.
But they that are on the stones, are they which when they haue heard, receiue ye word with ioy: but they haue no rootes: which for a while beleeue, but in the time of tentation goe away.
They on the stones, are they which when they heare, receaue the worde with ioy: & these haue no rootes, which for a whyle beleue, and in tyme of temptation go away.
‹They on the rock› [are they], ‹which, when they hear, receive the word with joy; and these have no root, which for a while believe, and in time of temptation fall away.›
Those on the rock are they who, when they hear, receive the word with joy; but these have no root, who believe for a while, then fall away in time of temptation.
`And those upon the rock: They who, when they may hear, with joy do receive the word, and these have no root, who for a time believe, and in time of temptation fall away.
And those on the rock [are] they who, when they have heard, receive the word with joy; and these have no root, who for a while believe, and in time of temptation fall away.
And those on the rock are those who with joy give hearing to the word; but having no root, they have faith for a time, and when the test comes they give up.
Those on the rock are they who, when they hear, receive the word with joy; but these have no root, who believe for a while, then fall away in time of temptation.
Those on the rock are the ones who receive the word with joy when they hear it, but they have no root. They believe for a while, but in a time of testing fall away.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11 Lignelsen er slik: Frøet er Guds ord.
12 De ved veien er de som hører; så kommer djevelen og tar bort ordet fra deres hjerte, for at de ikke skal tro og bli frelst.
14 Såmannen sår ordet.
15 De ved veikanten er de hvor ordet blir sådd; når de har hørt, kommer straks Satan og tar bort ordet som er sådd i dem.
16 På samme måte er de på steinete steder de som, når de har hørt ordet, straks tar imot det med glede,
17 men de har ingen rot i seg selv, og holder bare ut en stund; når trengsel eller forfølgelse kommer på grunn av ordet, faller de straks fra.
18 Andre er de som blir sådd blant tornene; disse er de som har hørt ordet,
19 men verdens bekymringer, rikdommens falskhet og lysten etter andre ting kommer inn og kveler ordet, så det blir uten frukt.
20 Men de som ble sådd i den gode jorden, er de som hører ordet, tar imot det, og bærer frukt, tretti, seksti og hundre ganger mer.
18 Hør nå lignelsen om såmannen.
19 Når noen hører budskapet om riket og ikke forstår det, kommer den onde og røver bort det som er sådd i hjertet hans. Dette er det som ble sådd ved veien.
20 Det som ble sådd på steinete steder, er den som hører ordet og straks tar imot det med glede,
21 men han har ingen rot i seg og holder bare ut en tid; når trengsel eller forfølgelse kommer for ordets skyld, faller han straks fra.
22 Det som ble sådd blant torner, er den som hører ordet, men bekymringer for den verdiske verden og rikdommens bedrag kveler ordet, så det blir uten frukt.
23 Men det som ble sådd i god jord, er den som hører ordet og forstår det; han bærer frukt og gir, noen hundre ganger, noen seksti, noen tretti.»
14 Det som falt blant torner, er de som hører, men som i livets bekymringer og rikdom og nytelser, blir kvalt og ikke bærer fullmoden frukt.
15 Men det som falt i den gode jord, er de som hører ordet med et ærlig og godt hjerte, holder fast ved det og bærer frukt i tålmodighet.
3 Han talte til dem i mange lignelser og sa: «Se, en såmann gikk ut for å så.
4 Og mens han sådde, falt noe korn ved veien, og fuglene kom og spiste det opp.
5 Noe falt på steinete steder, hvor det ikke var mye jord, og det skjøt raskt opp, fordi det ikke hadde dyp jord.
6 Men da solen steg opp, ble det svidd, og fordi det manglet rot, visnet det bort.
7 Noe falt blant torner, og tornene vokste opp og kvalte det.
8 Men noe falt i god jord og bar frukt, noen hundre ganger, noen seksti og noen tretti.
9 Den som har ører, han høre!»
5 En såmann gikk ut for å så frøet sitt. Mens han sådde, falt noe ved veien, og det ble tråkket ned, og himmelens fugler åt det opp.
6 Andre frø falt på steingrunn; det vokste opp, men visnet straks fordi det manglet fuktighet.
7 Noe falt blant torner; og tornene vokste opp og kvalte det.
8 Noe falt på den gode jord, vokste opp og bar hundrefoldig frukt. Da han hadde sagt dette, ropte han: Den som har ører å høre med, han høre.
9 Disiplene spurte ham hva denne lignelsen betydde.
4 Og mens han sådde, falt noe frø ved veikanten, og fuglene kom og spiste det opp.
5 Noe falt på steinete grunn, der det ikke var mye jord; og straks spirte det opp, fordi det ikke hadde dyp jord.
6 Men da solen steg opp, ble det svidd; og fordi det ikke hadde rot, visnet det bort.
7 Noe falt blant tornebusker, og tornene vokste opp og kvalte det, så det ikke bar frukt.
8 Og noe falt i god jord, og bar frukt, som vokste og økte; og det gav tretti, seksti og hundre ganger mer.
24 Derfor, hver den som hører disse ordene av meg og gjør etter dem, skal lignes med en klok mann som bygde huset sitt på fjellgrunn.
25 Regnet strømmet, elvene flommet, vindene blåste og slo mot huset, men det falt ikke, for det var grunnlagt på fjellet.
26 Men hver den som hører disse ordene av meg og ikke gjør etter dem, skal lignes med en uforstandig mann som bygde huset sitt på sand.
27 Regnet strømmet, elvene flommet, vindene blåste og slo mot huset, og det falt, og fallet var stort.
48 Han er som en mann som bygde et hus, gravde dypt og la grunnmuren på fjell; og da flommen kom, slo vannet mot huset, men det kunne ikke rokke det, fordi det var godt bygd.
49 Men den som hører og ikke gjør etter det, er som en mann som bygde et hus uten grunnmur; vannet slo mot huset, og straks falt det sammen, og det ble et stort fall for huset.
38 Åkeren er verden; det gode kornet er rikets barn, men ugresset er den ondes barn.
18 Legg derfor merke til hvordan dere hører: For den som har, til ham skal det bli gitt, og den som ikke har, fra ham skal selv det bli tatt som han mener han har.
25 Men mens folkene sov, kom fienden hans og sådde ugress blant hveten og gikk sin vei.
26 Da strået vokste opp og satte frukt, viste ugresset seg også.
15 Mange skal snuble over den, falle og bli knust, bli fanget og tatt.
8 og «en snublestein og en klippe til fall.» De snubler fordi de er ulydige mot ordet, og til dette var de også bestemt.
9 Men de som vil bli rike, faller i fristelse og en snare, og mange uforstandige og skadelige ønsker, som driver menneskene ut i undergang og fortapelse.
9 Øksen ligger allerede ved roten av trærne. Hvert tre som ikke bærer god frukt, skal hogges ned og kastes i ilden.
13 Derfor taler jeg til dem i lignelser, fordi de ser uten å se og hører uten å høre eller forstå.
8 Og de tok ham, drepte ham og kastet ham ut av vingården.