Lukas 9:29
Mens han ba, forandret hans ansikt seg, og klærne hans ble skinnende hvite.
Mens han ba, forandret hans ansikt seg, og klærne hans ble skinnende hvite.
Mens han ba, ble utseendet i ansiktet hans forvandlet, og klærne hans ble hvite og strålende.
Mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne hans ble hvite og strålende.
Mens han ba, ble utseendet i ansiktet hans annerledes, og klærne hans ble hvite og strålende.
Og mens han ba, ble utseendet hans forvandlet, og klærne hans ble hvite og strålende.
Og mens han ba, ble ansiktet hans forandret, og klærne hans ble strålende hvite.
Og mens han ba, ble hans ansikt forvandlet, og hans klær ble hvite og strålende.
Mens han ba, ble hans ansikt annerledes og klærne hans hvite og strålende.
Og mens han ba, ble utseendet på hans ansikt forandret, og hans klær ble hvite og strålende.
Mens han bad, ble utseendet på ansiktet hans forandret, og klærne ble strålende, hvite.
Mens han ba, ble hans ansikt forvandlet, og hans klær ble skinnende hvite.
Mens han ba, forandret ansiktet hans seg, og kledningen hans ble hvit og strålende.
Og mens han ba, endret hans ansikt utseende, og klærne hans ble skinnende hvite.
Og mens han ba, endret hans ansikt utseende, og klærne hans ble skinnende hvite.
Mens han ba, ble ansiktet hans forvandlet, og klærne hans ble blendende hvite.
As he was praying, the appearance of his face changed, and his clothing became bright as a flash of lightning.
Mens han bad, ble hans ansikt forandret, og klærne hans ble skinnende hvite.
Og der han bad, blev hans Ansigts Skikkelse anderledes, og hans Klædebon blev hvidt og skinnende.
And as he prayed, the fashion of his countenance was altered, and his raiment was white and glistering.
Og mens han ba, ble hans ansikt forandret, og klærne hans ble lyse og strålende.
And as he prayed, the appearance of his face was altered, and his clothing became white and glistening.
And as he prayed, the fashion of his countenance was altered, and his raiment was white and glistering.
Mens han bad, ble ansiktet hans forvandlet, og klærne hans ble blendende hvite.
Og mens han ba, ble utseendet på ansiktet hans annerledes, og klærne hans ble hvite og strålende.
Mens han ba, ble hans ansikt forandret, og klærne hans ble hvite og skinnende.
And{G2532} as{G1096} {G1722} he{G846} was praying,{G4336} the fashion{G1491} of{G4383} his{G846} countenance{G4383} was altered,{G2087} and{G2532} his{G846} raiment{G2441} [became] white{G3022} [and] dazzling.{G1823}
And{G2532} as{G1722} he{G846} prayed{G4336}{(G5738)}, the fashion{G1491} of his{G846} countenance{G4383} was{G1096}{(G5633)} altered{G2087}, and{G2532} his{G846} raiment{G2441} was white{G3022} and glistering{G1823}{(G5723)}.
And as he prayed ye facion of his countenaunce was changed and his garment was whyte and shoone.
And as he prayed, the shappe of his countenaunce was chaunged of another fashion, and his garment was whyte, and shyned:
And as he prayed, the fashion of his countenance was changed, and his garment was white and glistered.
And as he prayed, the fashion of his countenaunce was chaunged, & his garment was whyte, and shone.
And as he prayed, the fashion of his countenance was altered, and his raiment [was] white [and] glistering.
As he was praying, the appearance of his face was altered, and his clothing became white and dazzling.
and it came to pass, in his praying, the appearance of his face became altered, and his garment white -- sparkling.
And as he was praying, the fashion of his countenance was altered, and his raiment [became] white [and] dazzling.
And while he was in prayer, his face was changed and his clothing became white and shining.
As he was praying, the appearance of his face was altered, and his clothing became white and dazzling.
As he was praying, the appearance of his face was transformed, and his clothes became very bright, a brilliant white.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Og etter seks dager tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes, hans bror, og førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var alene.
2 Og han ble forvandlet foran dem; ansiktet hans skinte som solen, og klærne hans ble hvite som lyset.
3 Og se, Moses og Elia viste seg for dem og snakket med ham.
4 Da tok Peter til orde og sa til Jesus: Herre, det er godt at vi er her. Om du vil, skal jeg bygge tre hytter her; en til deg, en til Moses, og en til Elia.
5 Mens han ennå talte, kom en lysende sky og skygget over dem, og en røst lød fra skyen: Dette er min elskede Sønn, i ham har jeg velbehag. Hør ham!
6 Da disiplene hørte det, falt de ned på ansiktet og ble svært redde.
1 Han sa til dem: Sannelig, jeg sier dere, det er noen her som står her, som ikke skal smake døden før de ser Guds rike komme med kraft.
2 Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes opp på et høyt fjell for seg selv, og han ble forvandlet foran dem;
3 og klærne hans ble skinnende hvite, slik ingen på jorden kan gjøre dem hvitere.
4 Og de så Elia sammen med Moses, som snakket med Jesus.
5 Peter sa til Jesus: Rabbi, det er godt for oss å være her; la oss lage tre hytter, én til deg, én til Moses og én til Elia.
6 For han visste ikke hva han skulle si, for de var veldig redde.
7 Og en sky kom og overskygget dem, og en røst kom fra skyen: Dette er min elskede Sønn, hør ham!
8 Plutselig, da de så seg omkring, så de ingen andre enn Jesus alene med seg.
9 Da de gikk ned fra fjellet, befalte han dem å ikke fortelle noen om det de hadde sett, før Menneskesønnen var oppstått fra de døde.
28 Omkring åtte dager senere, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob, og gikk opp på fjellet for å be.
30 Og se, to menn talte med ham, det var Moses og Elia;
31 de viste seg i herlighet og talte om hans bortgang, som han skulle fullføre i Jerusalem.
32 Peter og de som var med ham, var tunge av søvn; men da de våknet fullt, så de hans herlighet og de to mennene som sto med ham.
33 Da de var i ferd med å dra fra ham, sa Peter til Jesus: Mester, det er godt for oss å være her. La oss lage tre hytter: en for deg, en for Moses og en for Elia – han visste ikke hva han sa.
34 Mens han talte, kom det en sky og overskygget dem; og de ble redde da de gikk inn i skyen.
35 Og en stemme kom fra skyen og sa: Dette er min Sønn, den utvalgte; lytt til ham.
36 Da stemmen hadde talt, var Jesus alene. De holdt det hemmelig og fortalte ingen i de dagene om hva de hadde sett.
37 Dagen etter, da de kom ned fra fjellet, møtte en stor mengde ham.
3 Hans utseende var som lynet, og hans klær hvite som snø.
15 Og alle som satt i rådet, rettet blikket mot ham, så hans ansikt som ansiktet til en engel.
9 Etter at han hadde sagt dette, mens de så på, ble han løftet opp, og en sky tok ham bort fra deres øyne.
10 Mens de sto og så mot himmelen mens han for opp, se, da sto to menn i hvite klær ved dem.
3 Mens han var på reisen, nærmet han seg Damaskus, da plutselig et lys fra himmelen strålte omkring ham.
8 Da de løftet blikket, så de ingen andre enn Jesus alene.
9 Og mens de gikk ned fra fjellet, befalte Jesus dem og sa: Fortell ikke noen om synet før Menneskesønnen er stått opp fra de døde.
17 Han mottok ære og herlighet fra Gud, vår Far, da en slik røst kom til Ham fra den Høye Majestet: Dette er min elskede Sønn, i ham har jeg velbehag.
18 Denne røsten hørte vi komme fra himmelen da vi var med Ham på det hellige fjell.
12 På den tiden gikk han opp i fjellet for å be, og han tilbrakte hele natten i bønn til Gud.
30 Kornelius sa: For fire dager siden, på denne timen, var jeg i den niende bønnestund i mitt hus; og se, en mann sto foran meg i skinnende klær.
18 En gang var han alene og ba, og disiplene var med ham. Han spurte dem: Hvem sier folkemengdene at jeg er?
4 Og det skjedde, mens de undret seg over dette, at to menn i strålende klær sto ved siden av dem.
41 Og han trakk seg tilbake fra dem, omtrent et steinkast, falt på kne og ba:
29 Da Moses kom ned fra Sinaifjellet med de to vitnesbyrdstablene i hånden, visste han ikke at huden på ansiktet hans skinte etter at han hadde talt med Herren.
33 Han tok med seg Peter, Jakob og Johannes, og han begynte å bli forferdet og engstelig.
35 Og Israels barn så Moses' ansikt, at huden på Moses' ansikt skinte. Og Moses la sløret over ansiktet sitt igjen, til han gikk inn for å tale med Herren.
35 Tidlig om morgenen, lenge før det ble lyst, sto han opp og gikk ut til et øde sted for å be.
23 Da han hadde sendt folkemengden avgårde, gikk han opp i fjellet for å be alene; og da kvelden kom, var han der alene.
7 Mennene som fulgte ham, sto målløse, for de hørte stemmen, men så ingen.
43 Da viste en engel seg for ham fra himmelen og styrket ham.
17 Og det skjedde, at da jeg var vendt tilbake til Jerusalem og ba i templet, falt jeg i trance,
9 Og de som var med meg så lyset, men hørte ikke røsten til ham som talte til meg.
6 Og det skjedde, at mens jeg var på vei og nærmet meg Damaskus, skinte plutselig et sterkt lys fra himmelen omkring meg midt på dagen.
8 Men da folkemengden så det, ble de grepet av frykt og æret Gud, som hadde gitt en slik makt til mennesker.