Markus 14:40
Igjen kom han tilbake og fant dem sovende, for øynene deres var tunge; og de visste ikke hva de skulle svare ham.
Igjen kom han tilbake og fant dem sovende, for øynene deres var tunge; og de visste ikke hva de skulle svare ham.
Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge, og de visste ikke hva de skulle svare ham.
Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge. Og de visste ikke hva de skulle svare ham.
Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge, og de visste ikke hva de skulle svare ham.
Og da han kom tilbake, fant han dem sovende igjen, (for øynene deres var tunge), og de visste ikke hva de skulle svare ham.
Og han kom tilbake og fant dem sovende igjen, for øynene deres var tynget; og de visste ikke hva de skulle svare ham.
Og da han kom tilbake, fant han dem sovende igjen, (for øynene deres var tynget), de visste ikke hva de skulle svare ham.
Han kom tilbake og fant dem igjen sovende; øynene deres var tunge, og de visste ikke hva de skulle svare ham.
Og da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for deres øyne var tunge; og de visste ikke hva de skulle svare ham.
Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge av søvn, og de visste ikke hva de skulle svare ham.
Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge, og de visste ikke hva de skulle svare ham.
Da han kom tilbake, fant han dem sover igjen, for øynene deres var trette, og de visste ikke hva de skulle svare ham.
Og da han kom tilbake, fant han dem sovende igjen, for øynene deres var tunge; og de visste ikke hva de skulle svare ham.
Og da han kom tilbake, fant han dem sovende igjen, for øynene deres var tunge; og de visste ikke hva de skulle svare ham.
Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge av søvn. Og de visste ikke hva de skulle svare ham.
When he came back, he again found them sleeping, because their eyes were heavy. They did not know what to say to him.
Da han vendte tilbake, fant han dem igjen sovende, for deres øyne var trette. Og de visste ikke hva de skulle svare ham.
Og han kom igjen og fandt dem atter sovende; thi deres Øine vare betyngede, og de vidste ikke, hvad de skulde svare ham.
And when he returned, he found them asleep again, (for their eyes were heavy,) neither wist they what to answer him.
Da han kom tilbake igjen, fant han dem sovende, for øynene deres var tunge, og de visste ikke hva de skulle svare ham.
And when he returned, he found them asleep again, for their eyes were heavy, and they did not know what to answer him.
And when he returned, he found them asleep again, (for their eyes were heavy,) neither wist they what to answer him.
Igjen kom han tilbake, og fant dem sovende, for øynene deres var tunge, og de visste ikke hva de skulle svare ham.
Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge, og de visste ikke hva de skulle svare ham.
Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for de var tynget av søvn, og de visste ikke hva de skulle svare ham.
And he returned and founde them a slepe agayne for their eyes were hevy: nether wist they what to answere him.
and returned, and founde them slepynge agayne: for their eyes were heuy, & they knewe not what they shulde answere him.
And he returned, & founde them a sleepe againe: for their eyes were heauie: neither knewe they what they should answere him.
And he returned, and founde them a slepe agayne. For their eyes were heauie: neither wist they what to aunswere hym.
And when he returned, he found them asleep again, (for their eyes were heavy,) neither wist they what to answer him.
Again he returned, and found them sleeping, for their eyes were very heavy, and they didn't know what to answer him.
and having returned, he found them again sleeping, for their eyes were heavy, and they had not known what they might answer him.
And again he came, and found them sleeping, for their eyes were very heavy; and they knew not what to answer him.
And again he came and saw them sleeping, because their eyes were very tired; and they had nothing to say in answer.
Again he returned, and found them sleeping, for their eyes were very heavy, and they didn't know what to answer him.
When he came again he found them sleeping; they could not keep their eyes open. And they did not know what to tell him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
36Jesus kom til Gethsemane med dem, og sa til disiplene: Sett dere her mens jeg går bort og ber.
37Han tok med seg Peter og de to sønnene av Sebedeus, og han begynte å bli bedrøvet og full av angst.
38Da sa han til dem: Min sjel er dypt bedrøvet, inntil døden; bli her og våk med meg.
39Han gikk litt lenger, falt på sitt ansikt og ba: Min Far, hvis det er mulig, la dette beger gå meg forbi! Men ikke som jeg vil, bare som du vil.
40Han kom tilbake til disiplene og fant dem sovende, og sa til Peter: Så dere kunne ikke våke en time med meg?
41Våk og be, for at dere ikke skal falle i fristelse. Ånden er villig, men kjødet er svakt.
42Igjen, andre gang, gikk han bort og ba: Min Far, hvis dette ikke kan gå meg forbi uten at jeg drikker det, la din vilje skje.
43Han kom igjen og fant dem sovende, for øynene deres var tunge.
44Han forlot dem igjen, gikk bort og ba tredje gang, med de samme ordene.
45Deretter kom han til disiplene og sa: Sov nå og hvil dere! Se, timen er kommet, og Menneskesønnen blir forrådt i synderes hender.
32De kom til en plass som kalles Getsemane, og han sa til disiplene sine: Sett dere her mens jeg ber.
33Han tok med seg Peter, Jakob og Johannes, og han begynte å bli forferdet og engstelig.
34Han sa til dem: Min sjel er dypt bedrøvet til døden. Bli her og våk.
35Han gikk et lite stykke fram, kastet seg ned på jorden og ba om at, hvis det var mulig, måtte denne time gå forbi ham.
36Han sa: Abba, Far, alt er mulig for deg; ta denne kalk fra meg! Men, ikke det jeg vil, men det du vil.
37Han kom tilbake og fant dem sovende, og han sa til Peter: Simon, sover du? Klarte du ikke å våke én time?
38Våk og be, så dere ikke kommer i fristelse! Ånden er villig, men kjødet er svakt.
39Igjen gikk han bort og ba, og sa de samme ordene.
41Han kom tredje gang og sa til dem: Sover dere fremdeles og hviler? Det er nok, timen er kommet; se, Menneskesønnen blir forrådt i synderes hender.
42Stå opp, la oss gå. Se, han som forråder meg er nær.
43Da viste en engel seg for ham fra himmelen og styrket ham.
44I sin angst ba han enda mer inderlig, og svetten hans ble som bloddråper som falt til jorden.
45Da han reiste seg fra bønnen og kom til disiplene, fant han dem sovende av sorg.
46Han sa til dem: Hvorfor sover dere? Stå opp og be om at dere ikke må komme i fristelse.
32Peter og de som var med ham, var tunge av søvn; men da de våknet fullt, så de hans herlighet og de to mennene som sto med ham.
36så han ikke finner dere sovende når han plutselig kommer.
39Så forlot han stedet og gikk til Oljeberget, som han pleide, og disiplene fulgte ham.
40Da han kom til stedet, sa han til dem: Be om at dere ikke må komme i fristelse.
41Og han trakk seg tilbake fra dem, omtrent et steinkast, falt på kne og ba:
34Men de forsto ikke noe av dette; det var skjult for dem, og de oppfattet ikke hva som ble sagt.
12Disiplene sa til ham: Herre, hvis han er sovnet, vil han bli frisk igjen.
13Men Jesus hadde talt om hans død, mens de trodde han talte om vanlig søvn.
13og sa: Si at disiplene hans kom om natten og stjal ham bort mens vi sov.
38Men han lå bak i båten og sov på puten, og de vekket ham og sa til ham: Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?
6For han visste ikke hva han skulle si, for de var veldig redde.
32Men de forstod ikke det han sa, og de var redde for å spørre ham.
16Men deres øyne ble holdt igjen, så de ikke kunne kjenne ham.
24Og se, det oppstod en voldsom storm på sjøen, slik at båten dekket av bølgene; men han sov.
6Og de kunne ikke gi svar på disse tingene.
5Mens brudgommen drøyde, ble de alle trette og sovnet.
21Og han sa til dem, Forstår dere ennå ikke?
12På den tiden gikk han opp i fjellet for å be, og han tilbrakte hele natten i bønn til Gud.
48Han så at de slet tungt med å ro, for vinden var imot dem. Og ved den fjerde nattevakten kom han til dem, gående på sjøen, og han ville gå forbi dem.
48Da sa Jesus til dem: Er dere kommet med sverd og stokker for å ta meg, som om jeg var en røver?
15Peter svarte og sa til ham: Forklar oss lignelsen.
49De som var omkring ham, så hva som ville skje, og sa: Herre, skal vi slå til med sverd?
40Og han sa til dem: Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ikke tro?
45Men de forsto ikke dette, for det var skjult for dem, slik at de ikke kunne fatte det. De våget heller ikke å spørre ham om dette.
8Da husket de hans ord,
25Men i den fjerde nattevakt kom han til dem, vandrende på sjøen.