Nahum 2:10
Hun er tom, og øde og tilintetgjort; hjertet smelter, og knærne skjelver sammen, og angst er i alle lender, og ansiktene til dem alle er blitt bleke.
Hun er tom, og øde og tilintetgjort; hjertet smelter, og knærne skjelver sammen, og angst er i alle lender, og ansiktene til dem alle er blitt bleke.
Tomt, øde og ødelagt! Hjertet smelter, knærne skjelver, det er stor smerte i alle hofter, og alle ansikter blir bleke.
Plundre sølv, plundre gull! Det er ingen ende på forrådet, overflod av alle kostelige gjenstander.
Rov sølv, rov gull! Det er ingen ende på skattene, en overflod av alle kostelige gjenstander.
Ransak sølv, ransak gull! For skattene er uendelige, fylt med alle slags kostbare gjenstander.
Hun er tom, forlat og ødelagt: hjertet smelter, knærne skjelver, det er mye smerte i alle lender, og ansiktene til dem alle blir svarte av sorg.
Hun er tom og ødelagt: hjertet smelter, knærne skjelver, og smerten er stor i alle lenden; ansiktene deres blir mørke.
Rov sølv, rov gull, for det finnes ingen ende på skatter, mengden av all herlig prakt.
Plundre sølv, plundre gull! Det finnes ingen ende på skatten, det er rikdom fra alle dyrebare skatter.
Hun er tom, uten innhold og ødelagt: og hjertet smelter, og knærne slår sammen, og mye smerte er i alle lender, og ansiktene deres blir alle sorte.
Hun er tom, forlatt og øde; hjertet smelter, knærne slår sammen, smerte gjennomsyrer alle lår, og alle ansiktene mørkner.
Hun er tom, uten innhold og ødelagt: og hjertet smelter, og knærne slår sammen, og mye smerte er i alle lender, og ansiktene deres blir alle sorte.
Plukk sølv, plukk gull! Det finnes ingen ende på skatten, rikdom av alle kostbare gjenstander.
Plunder the silver! Plunder the gold! The supply is endless, the abundance of all treasures.
Plundre sølv, plundre gull! Det er ingen ende på skattene, tyngden av all slags dyrebare ting.
Røver Sølv, røver Guld! thi der er ingen Ende paa Forraad (og) Herlighed af alt kosteligt Tøi.
She is empty, and void, and waste: and the heart melteth, and the knees smite together, and much pain is in all loins, and the faces of them all gather blackness.
Hun er tom, øde, og forlatt: og hjertet smelter, knærne slår sammen, og mye smerte er i alle hofter, og alles ansikter blir svarte.
She is empty, and void, and waste: and the heart melts, and the knees strike together, and much pain is in all loins, and the faces of them all gather paleness.
She is empty, and void, and waste: and the heart melteth, and the knees smite together, and much pain is in all loins, and the faces of them all gather blackness.
Hun er tom, øde og bortkastet. Hjertet smelter, knærne skaker, kroppene og ansiktene har blitt bleke.
Hun er tom, ja, øde og ødelagt. Hjertet er smeltet, knærne slår mot hverandre. Stor smerte er i alle hofter, og alles ansikter er bleke.
Ta sølv, ta gull; for det er ingen ende på lageret; ta for dere en mengde av ønskelige ting.
She is empty,{H950} and void,{H4003} and waste;{H1110} and the heart{H3820} melteth,{H4549} and the knees{H1290} smite together,{H6375} and anguish{H2479} is in all loins,{H4975} and the faces{H6440} of them all are waxed{H6908} pale.{H6289}
She is empty{H950}, and void{H4003}, and waste{H1110}{(H8794)}: and the heart{H3820} melteth{H4549}{(H8738)}, and the knees{H1290} smite together{H6375}, and much pain{H2479} is in all loins{H4975}, and the faces{H6440} of them all gather{H6908}{(H8765)} blackness{H6289}.
Thus must she be spoyled, emptied & clene striped out: that their hertes maye be melted awaye, their knees treble, all their loynes be weake, and their faces blacke as a pot.
She is emptie and voyde and waste, and the heart melteth, and the knees smite together, and sorowe is in all loynes, and the faces of the all gather blackenesse.
Sacking, resacking, rasing, a dissolued heart and collision of knees, sorow in all loynes also, and the faces of them all as blacke as a pot.
She is empty, and void, and waste: and the heart melteth, and the knees smite together, and much pain [is] in all loins, and the faces of them all gather blackness.
She is empty, void, and waste. The heart melts, the knees knock together, their bodies and faces have grown pale.
She is empty, yea, emptiness and waste, And the heart hath melted, And the knees have smitten together, And great pain `is' in all loins, And the faces of all of them have gathered paleness.
She is empty, and void, and waste; and the heart melteth, and the knees smite together, and anguish is in all loins, and the faces of them all are waxed pale.
Take silver, take gold; for there is no end to the store; take for yourselves a weight of things to be desired.
She is empty, void, and waste. The heart melts, the knees knock together, their bodies and faces have grown pale.
Destruction, devastation, and desolation! Hearts faint; knees tremble; every stomach churns, all their faces have turned pale!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 Foran dem skjelver folkeslag; alle ansikter mister fargen.
17 Alle hender skal bli kraftløse, og alle knær skal bli svake som vann.
18 De skal også binde seg med sekkestrie, og redsel skal dekke dem; og skam skal være over alle ansikter, og alle hodene skal bli snaue.
26 Og hennes porter skal klage og sørge; og hun skal være forlatt og sitte på bakken.
3 Derfor er mine lender fylt med angst; smerter har grepet meg, som smertene til en kvinne i fødsel: jeg er så plaget at jeg ikke kan høre; jeg er så forferdet at jeg ikke kan se.
11 Hvor er løvens hi, og stedet der de unge løvene blir matet, der løven og løvinnen gikk, løveungen, og ingen gjorde dem redde?
7 Derfor skal alle hender bli slappe, og hver manns hjerte skal smelte:
8 og de skal bli grepet av redsel, smerter og sorger skal gripe dem; de skal ha det som en kvinne i fødselsveer. De skal stirre forvirret på hverandre; ansiktene deres skal være som flammer.
24 Vi har hørt om det; våre hender blir kraftløse: angst har tatt grep om oss, og smerter som en fødende kvinne.
10 De eldste av Sions datter sitter på bakken og er stille; de har kastet støv på hodene sine; de har kledd seg i sekkestrie: Jomfruene i Jerusalem bøyer hodene til bakken.
11 Mine øyne svikter av tårer, mitt hjerte er i angst; min lever er utøst på jorden, på grunn av ødeleggelsen til min folkedatter, fordi de små barna og spedbarna besvimer i byens gater.
6 Spør nå, og se om en mann kan føde barn: Hvorfor ser jeg da hver mann med hendene på hoftene, som en kvinne som føder, og alle ansikter bleke?
11 De har gjort det til en øde; det sørger for meg, er øde; hele landet er øde, fordi ingen tar det til hjertet.
11 Det er skrik i gatene på grunn av vinen; all glede er blitt mørk, landets glede er borte.
12 I byen er kun øde igjen, og porten er rammet av ødeleggelse.
3 Jorden skal bli fullstendig tømt og helt ødelagt, for Herren har talt dette ordet.
4 Jorden sørger og visner bort, verden sykner hen og visner bort, de mektige blant jordens folk blir svake.
1 Se, Herren gjør jorden tom og øde, vender den opp ned og sprer dens innbyggere.
9 Hennes urenhet var i foldene hennes; hun husket ikke sin fremtid; derfor falt hun på forunderlig vis; hun har ingen trøster: Se, Herre, min lidelse; for fienden har gjort seg stor.
10 Fienden har rukket ut sin hånd over alle hennes verdifulle ting: For hun har sett at nasjonene er kommet inn i hennes helligdom, De du befalte ikke skulle komme inn i din forsamling.
19 Disse to ting har rammet deg, hvem skal sørge over deg? Ødeleggelse og ruin, hungersnød og sverd; hvordan skal jeg trøste deg?
7 Og når de spør deg: Hvorfor sukker du? skal du svare: På grunn av budskapen, for den kommer; hvert hjerte skal smelte, alle hender bli slappe, hver ånd bli motløs, og alle knær bli som vann: se, den kommer, og den skal skje, sier Herren, Gud.
7 Ditt land er øde, dine byer er brent med ild; fremmede fortærer landet ditt rett foran øynene dine, og det er øde, som omvelt av fremmede.
11 Skjelv, dere kvinner som er i ro; vær bekymret, dere bekymringsløse; kled av dere, gjør dere nakne, og bind sekk om hoftene.
12 De skal slå brystene for de skjønne marker, for de fruktbare vinrankene.
2 Juda sørger, og portene der visner hen, de sitter i svarte klær på bakken; og ropet fra Jerusalem stiger opp.
1 Hvordan sitter byen ensom, hun som var full av folk! Hun er blitt som en enke, hun som var stor blant nasjonene! Hun som var en fyrstinne blant provinsene, er nå trubadur!
2 Hun gråter bittert om natten, og tårene renner nedover kinnene hennes; Blant alle sine elskere har hun ingen til å trøste henne: Alle hennes venner har sviktet henne; de har blitt hennes fiender.
10 Men hun ble ført i fangenskap, hennes små barn ble knust ved hvert gates hjørne, og de kastet lodd om hennes æresmenn, og alle hennes store menn ble bundet i lenker.
26 Kom over henne fra ytterste grense; åpne hennes lagre; kast henne opp som hauger, og ødelegg henne fullstendig; la intet av henne bli igjen.
9 Den som har født syv, vansmekter; hun har gitt opp ånden; hennes sol har gått ned mens det ennå var dag; hun har blitt til skamme og forvirret: og den rest av dem vil jeg overgi til sverdet foran deres fiender, sier Herren.
15 Dette er den glade byen som bodde bekymringsløst, som sa i sitt hjerte, Jeg er, og det er ingen ved siden av meg: hvordan har hun blitt en ødemark, et sted for dyr å ligge i! Alle som passerer henne skal plystre og vifte med hånden.
30 Den dagen skal de brøle mot dem som havets brøl; og når man ser mot landet, se, mørke og trengsel, og lyset formørkes i skyene.
12 Vær forferdet, dere himler, over dette, og skjelv; bli ute av deg selv, sier Herren.
22 Og de skal se mot jorden, og se, nød og mørke, angstens mørke; og de skal bli drevet bort i tett mørke.
7 De skal bli øde blant landene som er øde; og hennes byer skal være blant byene som har lidd.
8 Gråt som en ung kvinne kledd i sekkduken sørger for sin ungdoms ektemann.
25 Utenfor skal sverdet tære, og inne skal skrekken det; det vil ramme både unge menn og kvinner, barnet og den gråhårede mann.
7 Det skal bli slik at alle som ser på deg, skal flykte fra deg og si: Ninive er ødelagt: hvem skal sørge over henne? Hvor skal jeg søke trøstere for deg?
24 Og det skal skje at i stedet for vellukt skal det være råttenskap; i stedet for belte, et tau; i stedet for velstelt hår, skallethet; i stedet for en kåpe, sekkelerret; brennemerker i stedet for skjønnhet.
14 Og alt det som din sjel begjærte er borte fra deg, og alle dine saftige og praktfulle ting har gått tapt for deg, og du skal ikke finne dem igjen.
19 Hvordan blir de til ødeleggelse i et øyeblikk! De blir fullstendig fortært av redsler.
6 Fra datteren av Sion er all hennes prakt borte: Hennes fyrster er blitt som hjorter uten beite, Og de har mistet styrken foran forfølgeren.
8 For dette vil jeg klage og jamre; jeg vil gå bortkledd og naken; jeg vil hyle som sjakaler, og sørge som strutser.
23 Jeg så på jorden, og se, den var øde og tom; og på himmelen, og de hadde intet lys.
30 og de skal la sin stemme bli hørt over deg, og skal rope bittert og kaste støv på sine hoder, de skal rulle seg i aske.
13 På grunn av Herrens vrede skal hun ikke bebos, men hun skal være fullstendig øde: alle som går forbi Babylon, skal bli forbløffet og håne over alle hennes plager.
12 Hun har slitt seg ut med arbeid; likevel går ikke hennes store rust ut av henne; hennes rust går ikke bort ved ild.
6 Der grep skjelving dem, smerte som hos en kvinne i fødsel.
14 Derfor har Dødsriket utvidet sitt begjær og åpnet sin munn uten mål, og deres herlighet, folkemengden og oppblåsthet skal stige ned i det.