Nehemja 2:10
Da Sanballat, horonitten, og Tobia, tjeneren, ammonitten, hørte om det, ble de svært opprørt, for det hadde kommet en mann for å søke israelittenes velstand.
Da Sanballat, horonitten, og Tobia, tjeneren, ammonitten, hørte om det, ble de svært opprørt, for det hadde kommet en mann for å søke israelittenes velstand.
Da Sanballat horonitten og Tobia tjeneren, ammonitten, hørte dette, ble de svært opprørt over at det var kommet en mann for å søke det som var til beste for Israels barn.
Da Sanballat horonitten og Tobia, ammonitten, tjeneren, hørte dette, tok de meget ille opp at det var kommet en mann som ville søke det som var til gagn for israelittene.
Da Sanballat horonitten og Tobia, den ammonittiske tjenestemannen, hørte det, ble de svært misfornøyde, fordi det var kommet en mann for å søke det som var til gagn for Israels barn.
Da Sanballat, horonitten, og Tobia, ammonitten, hørte dette, ble de svært opprørte fordi noen kom for å søke godt for Israels folk.
Da Sanballat, horonitten, og Tobia, ammonitten, tjeneren, hørte om det, ble de svært misfornøyde fordi det var kommet en mann for å søke det gode for Israels barn.
Da Sanballat horonitten og Tobiah, Ammonitten, hørte om dette, ble de dypt opprørte over at det hadde kommet en mann for å søke velstanden til Israels barn.
Da Sanballat, horonitten, og Tobia, den ammonittiske tjeneren, hørte dette, ble de svært urolige fordi noen hadde kommet for å søke det gode for Israels folk.
Da Sanballat fra Horon og Tobia, den ammonittiske tjeneren, hørte om det, ble de svært bekymret over at det hadde kommet noen for å søke israelittenes velferd.
Da Sanballat fra Horon og Tobias, den ammonittiske tjeneren, hørte om det, ble de meget bekymret over at det hadde kommet en mann for å søke det gode for Israels barn.
Da Sanballat Horonitten og Tobia, den ammonittiske tjeneren, fikk høre det, ble de dypt bedrøvet over at en mann hadde kommet for å søke vel for Israels barn.
Da Sanballat fra Horon og Tobias, den ammonittiske tjeneren, hørte om det, ble de meget bekymret over at det hadde kommet en mann for å søke det gode for Israels barn.
Men da Sanballat, horonitten, og Tobia, ammonitten, tjeneren, hørte om dette, ble det svært ubehagelig for dem at det var kommet en mann for å søke Israels barns vel.
When Sanballat the Horonite and Tobiah the Ammonite official heard about this, they were deeply displeased that someone had come to seek the welfare of the Israelites.
Da Sanballat, horonitten, og Tobia, ammonitten, tjeneren, hørte dette, ble de meget forarget over at det hadde kommet en mann for å søke Israels barns velgang.
Men der Saneballat, den Horoniter, og Tobia, den ammonitiske Tjener, det hørte, da gjorde det dem saare ondt, at der var et Menneske kommet til at søge Godt for Israels Børn.
When Sanballat the Horonite, and Tobiah the servant, the Ammonite, heard of it, it grieved them exceedingly that there was come a man to seek the welfare of the children of Israel.
Da Sanballat horonitten og Tobia tjeneren, ammonitten, hørte om det, ble de svært bekymret over at det hadde kommet en mann for å søke det gode for Israels barn.
When Sanballat the Horonite, and Tobiah the servant, the Ammonite, heard of it, it grieved them exceedingly that a man had come to seek the welfare of the children of Israel.
When Sanballat the Horonite, and Tobiah the servant, the Ammonite, heard of it, it grieved them exceedingly that there was come a man to seek the welfare of the children of Israel.
Da Sanballat fra Horona, og Tobia, tjeneren, ammonitteren, hørte om det, ble de svært lei seg fordi en mann var kommet for å søke israelittenes beste.
Da Sanballat fra Horon og Tobias, den ammonittiske tjeneren, hørte dette, ble de svært misfornøyde over at det hadde kommet en mann for å søke jødenes beste.
Da Sanballat fra Horon og Tobia, tjenestemannen, ammonitten, hørte om det, ble de svært opprørte fordi det var kommet en mann for å hjelpe Israels barn.
But whan Saneballath the Horonite, & Tobias the seruaunt of the Ammonites herde yt, it greued them sore, yt there was come a man which soughte the welth of the children of Israel.
But Sanballat the Horonite, and Tobiah a seruant an Ammonite heard it, and it grieued them sore, that there was come a man which sought the wealth of the children of Israel.
Sanaballat also the Horonite, and Tobia a seruaunt the Ammonite hearde of it, & it greeued them sore, that there was come a man which sought the wealth of the children of Israel.
When Sanballat the Horonite, and Tobiah the servant, the Ammonite, heard [of it], it grieved them exceedingly that there was come a man to seek the welfare of the children of Israel.
When Sanballat the Horonite, and Tobiah the servant, the Ammonite, heard of it, it grieved them exceedingly, because a man had come to seek the welfare of the children of Israel.
and Sanballat the Horonite heareth, and Tobiah the servant, the Ammonite, and it is evil to them -- a great evil -- that a man hath come in to seek good for the sons of Israel.
And when Sanballat the Horonite, and Tobiah the servant, the Ammonite, heard of it, it grieved them exceedingly, for that there was come a man to seek the welfare of the children of Israel.
And Sanballat the Horonite and Tobiah the servant, the Ammonite, hearing of it, were greatly troubled because a man had come to the help of the children of Israel.
When Sanballat the Horonite, and Tobiah the servant, the Ammonite, heard of it, it grieved them exceedingly, because a man had come to seek the welfare of the children of Israel.
When Sanballat the Horonite and Tobiah the Ammonite official heard all this, they were very displeased that someone had come to seek benefit for the Israelites.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Så bygde vi muren, og hele muren ble sammenføyd til halv høyde, for folket hadde et sinn til å arbeide.
7Men da Sanballat, Tobia, arabere, ammonitter og asjdoditter hørte at reparasjonen av Jerusalems murer gikk fremover, og at sprekkene begynte å bli tettet, ble de svært sinte.
8De slo seg sammen, alle som en, for å komme og kjempe mot Jerusalem og forårsake forvirring der.
16Og lederne visste ikke hvor jeg gikk, eller hva jeg gjorde; for jeg hadde ennå ikke fortalt det til jødene, heller ikke til prestene, eller til de fornemme, eller til lederne, eller til de andre som gjorde arbeidet.
17Så sa jeg til dem: Dere ser den vanskelige situasjonen vi er i, hvordan Jerusalem ligger i ruiner, og portene er brent opp: Kom, la oss bygge opp Jerusalems mur, så vi ikke lenger er en skam.
18Og jeg fortalte dem om min Guds gode hånd som var over meg, samt kongens ord han hadde talt til meg. Og de sa: La oss reise oss og bygge. Så styrket de hendene sine for det gode arbeidet.
19Men da Sanballat, horonitten, og Tobia, tjeneren, ammonitten, og Gesjem, araberen, hørte det, lo de oss ut og foraktet oss, og sa: Hva slags ting er dette dere gjør? Vil dere gjøre opprør mot kongen?
20Da svarte jeg dem og sa til dem: Himmelens Gud, han vil gi oss fremgang; derfor vil vi, hans tjenere, reise oss og bygge: men dere har ingen del, ingen rett eller minne i Jerusalem.
1Da det ble rapportert til Sanballat, Tobia, Gesjem araberen og resten av våre fiender at jeg hadde bygd muren, og at det ikke var noen brudd igjen i den (enda jeg ikke hadde satt opp dørene i portene på den tiden);
2sendte Sanballat og Gesjem bud til meg og sa: Kom, la oss møtes i en av landsbyene på Ono-sletten. Men de planla å gjøre meg ondt.
3Jeg sendte budbringere til dem og sa: Jeg er i ferd med å gjøre et stort arbeid og kan ikke komme ned. Hvorfor skulle arbeidet stanse mens jeg forlater det for å komme ned til dere?
4De sendte bud til meg på denne måten fire ganger, og jeg svarte dem på samme måte hver gang.
5Da sendte Sanballat sin tjener til meg for femte gang med et åpent brev i hånden.
6I det sto det skrevet: Det er rapportert blant folkene, og Gashmu sier det, at du og jødene planlegger å gjøre opprør, og derfor bygger du muren. Du vil, ifølge disse ordene, bli deres konge.
1Men da Sanballat hørte at vi bygde muren, ble han rasende og svært forbitret, og han hånte jødene.
2Han talte til sine brødre og Samarias hær og sa: Hva gjør disse svake jødene? Skal de styrke seg selv? Vil de ofre? Vil de fullføre det på en dag? Kan de gjenopplive steinene fra de brente haugene med grus?
3Tobia ammonitten sto ved siden av ham og sa: Det de bygger, kan til og med en rev rive ned når den løper opp på deres steinmur.
4Hør, vår Gud, for vi er foraktet, vend deres hån tilbake på deres eget hode, og gi dem som bytte i fangenskapets land!
11Så kom jeg til Jerusalem, og var der i tre dager.
7Da jeg kom til Jerusalem, forsto jeg det onde som Eljasjib hadde gjort for Tobia ved å gi ham et rom i forgården til Guds hus.
8Dette gjorde meg veldig opprørt. Jeg kastet alle Tobias husgeråd ut av rommet.
12Og jeg skjønte at Gud ikke hadde sendt ham, men at han uttalte denne profetien mot meg, for Tobia og Sanballat hadde leid ham.
13Han var leid for denne grund, at jeg skulle bli redd og gjøre det, og synde, så de kunne ha noe til en ond rapport, så de kunne vanære meg.
14Kom i hu, min Gud, Tobia og Sanballat etter deres gjerninger, og også profetinnen Noadia og de øvrige profetene som ville få meg til å frykte.
9Så kom jeg til guvernørene bortenfor elven og ga dem kongens brev. Nå hadde kongen sendt med meg hærens førere og ryttere.
2Hanani, en av mine brødre, kom sammen med noen menn fra Juda. Jeg spurte dem om hvordan det stod til med jødene som hadde unnsluppet fangenskapet, og om Jerusalem.
3De sa til meg: Resten som er tilbake fra fangenskapet der i provinsen, er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er revet ned, og portene er brent opp.
4Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt. Jeg sørget i flere dager, og jeg fastet og ba for himmelens Gud.
1Da motstanderne av Juda og Benjamin hørte at de hjemvendte fra fangenskapet holdt på med å bygge et tempel for Herren, Israels Gud,
3På samme tid kom Tattenai, guvernør på den andre siden av elven, og Sjezar-Boznai og deres følgesvenner til dem og sa: Hvem har gitt dere tillatelse til å bygge dette huset og fullføre denne muren?
4Da fortalte vi dem hva navnene var på mennene som bygde denne bygningen.
16Da alle våre fiender hørte om det, fryktet alle nasjonene rundt oss, og ble mye nedslått i sine egne øyne, for de skjønte at dette arbeidet var utført av vår Gud.
17I de dager sendte også adelige i Juda mange brev til Tobia, og Tobias brev kom til dem.
15Da våre fiender hørte at vi var blitt varslet, og Gud hadde omintetgjort deres plan, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.
19Også talte de om hans gode gjerninger foran meg, og rapporterte mine ord til ham. Og Tobia sendte brev for å skremme meg.
2Kongen sa til meg: Hvorfor er ansiktet ditt trist når du ikke er syk? Dette kan ikke være noe annet enn hjertesorg. Da ble jeg veldig redd.
11Våre motstandere sa: De vil ikke vite eller se noe før vi kommer midt iblant dem og dreper dem og stanser arbeidet.
12Da jødene som bodde nær dem kom, sa de til oss ti ganger fra alle steder: Dere må vende tilbake til oss.
28En av Jojada, øverstepresten Eljasjibs sønner, var svigersønn til horonitten Sanballat; derfor jaget jeg ham bort fra meg.
12La det bli kjent for kongen at jødene som kom opp fra deg, har kommet til oss til Jerusalem; de bygger den gjenstridige og onde byen, ferdigstiller muren og reparerer grunnvollene.
13La nå kongen vite at dersom denne byen blir bygget og murene ferdigstilt, vil de ikke betale skatt, avgift eller toll, og til slutt vil dette skade kongene.
4Før dette hadde presten Eljasjib, som var satt over kamrene i Guds hus, alliert seg med Tobia.
6Da jeg hørte deres klage og disse ordene, ble jeg svært sint.
7Videre sa jeg til kongen: Hvis det behager kongen, la meg få brev til guvernørene i området bortenfor elven, så de vil la meg reise gjennom til jeg kommer til Juda;
2De som kom med Serubabel, Jesjua, Nehemja, Seraja, Reelaja, Mordekai, Bilsjan, Mispar, Bigvai, Rehum, Baana. Antallet av mennene fra Israels folk:
8Kongen skal vite at vi dro til provinsen Juda, til huset til den store Gud, som bygges med store steiner, og det legges tømmer i veggene; og dette arbeidet pågår flittig og lykkes i deres hender.
10Jeg gikk til huset til Sjemaja, sønn av Delaja, sønn av Mehetabel, som var innestengt; og han sa: La oss møtes i Guds hus, inne i tempelet, og la oss lukke dørene til tempelet, for de vil komme for å drepe deg; ja, om natten vil de komme for å drepe deg.
22For jeg skammet meg over å be kongen om en vaktstyrke av soldater og ryttere for å beskytte oss mot fiender på veien, siden vi hadde sagt til kongen: Vår Guds hånd er over alle som søker ham til det gode, men hans kraft og vrede er mot alle som forlater ham.
7Ved siden av dem reparerte Melatja fra Gibon, og Jadon fra Meronot, mennene fra Gibon og Mispa, som tilhørte tronen til landshøvdingen bortenfor Elven.
15Og jeg er svært misfornøyd med de nasjonene som lever i ro; for jeg var bare litt harm, men de gjorde lidelsen større.