Nehemja 7:2
overlot jeg ansvaret for Jerusalem til min bror Hanani og til Hananja, slottskommandanten, fordi han var en trofast mann og fryktet Gud mer enn mange andre.
overlot jeg ansvaret for Jerusalem til min bror Hanani og til Hananja, slottskommandanten, fordi han var en trofast mann og fryktet Gud mer enn mange andre.
overlot jeg ansvaret for Jerusalem til min bror Hanani og til Hananja, høvdingen over borgen; for han var en trofast mann og fryktet Gud mer enn de fleste.
Jeg satte min bror Hanani og Hananja, kommandanten for borgen, til å ha tilsyn med Jerusalem, for han var en pålitelig mann og fryktet Gud mer enn mange.
Jeg satte Hanani, min bror, og Hananja, kommandanten for borgen, til å ha tilsyn med Jerusalem, for han var en trofast mann og mer gudfryktig enn de fleste.
Jeg satte min bror Hanani og Hananja, kommandanten for festningen, til å ha oppsyn over Jerusalem, for Hananja var en pålitelig mann som fryktet Gud mer enn de fleste.
gav jeg min bror Hanani og Hananja, som var hersker over borgen, ansvar for Jerusalem; for han var en trofast mann og fryktet Gud mer enn mange.
At jeg ga min bror Hanani og Hananiah, lederen for palasset, ansvar for Jerusalem; han var en trofast mann som fryktet Gud mer enn de fleste.
Jeg ga befaling til Hanani, min bror, og Hananja, kommandanten i Jerusalem, som var en pålitelig mann som fryktet Gud mer enn mange andre.
Jeg satte min bror Hanani og Hananja, kommandanten for festningen, over Jerusalem, for han var en pålitelig mann og fryktet Gud mer enn mange andre.
overlot jeg ansvaret over Jerusalem til min bror Hanani, og Hananja, herskeren over borgen: for han var en trofast mann, og fryktet Gud mer enn mange andre.
Da ga jeg min bror Hanani og Hananiah, palassets hersker, ansvaret for Jerusalem, for han var en trofast mann og fryktet Gud over alle.
overlot jeg ansvaret over Jerusalem til min bror Hanani, og Hananja, herskeren over borgen: for han var en trofast mann, og fryktet Gud mer enn mange andre.
Jeg satte min bror Hanani og Hananja, kommandanten over borgområdet i Jerusalem, til å ha tilsyn der, fordi han var en trofast mann og fryktet Gud mer enn de fleste.
I put my brother Hanani and Hananiah, the commander of the fortress, in charge of Jerusalem, because he was a faithful man who feared God more than most people.
Jeg satte min bror Hanani og Hananja, kommandanten av borgen, til å ha oppsyn over Jerusalem, for han var en troverdig mann og fryktet Gud mer enn de fleste.
Og jeg befoel Hanani, min Broder, og Hananja, Slottets Fyrste i Jerusalem, thi han var som en trofast Mand og frygtede Gud fremfor Mange.
That I gave my brother Hanani, and Hananiah the ruler of the palace, charge over Jerusalem: for he was a faithful man, and feared God above many.
Jeg ga min bror Hanani og Hananja, slottets leder, ansvar for Jerusalem, for han var en trofast mann som fryktet Gud mer enn mange andre.
That I gave my brother Hanani, and Hananiah the ruler of the palace, charge over Jerusalem: for he was a faithful man and feared God above many.
That I gave my brother Hanani, and Hananiah the ruler of the palace, charge over Jerusalem: for he was a faithful man, and feared God above many.
overlot jeg min bror Hanani, og Hananja, kommandant for borgen, tilsynet over Jerusalem; for han var en trofast mann og fryktet Gud mer enn mange.
Jeg satte min bror Hanani og Hananja, lederen av borgen, til å ha ansvar for Jerusalem – for han var en trofast mann, og fryktet Gud mer enn de fleste.
gjorde jeg min bror Hanani og Hananja, lederen av borgen, ansvarlige for styret av Jerusalem, for han var en trofast mann som fryktet Gud mer enn de fleste.
And I comaunded my brother Hanam, and Hanama the ruler of the palace at Ierusalem: for he was a faithfull man, and feared God more then dyd many other
Then I commanded my brother Hanani and Hananiah the prince of the palace in Ierusalem (for he was doubtlesse a faithfull man, and feared God aboue many)
And I commaunded my brother Hanani, and Hanania the ruler of the castle at Hierusalem, (for he was a faithfull man, and feared God more then did many other)
That I gave my brother Hanani, and Hananiah the ruler of the palace, charge over Jerusalem: for he [was] a faithful man, and feared God above many.
that I gave my brother Hanani, and Hananiah the governor of the castle, charge over Jerusalem; for he was a faithful man, and feared God above many.
and I charge Hanani my brother, and Hananiah head of the palace, concerning Jerusalem -- for he `is' as a man of truth, and fearing God above many --
that I gave my brother Hanani, and Hananiah the governor of the castle, charge over Jerusalem; for he was a faithful man, and feared God above many.
I made my brother Hanani, and Hananiah, the ruler of the tower, responsible for the government of Jerusalem: for he was a man of good faith, fearing God more than most.
that I put my brother Hanani, and Hananiah the governor of the castle, in charge of Jerusalem; for he was a faithful man, and feared God above many.
I then put in charge over Jerusalem my brother Hanani and Hananiah the chief of the citadel, for he was a faithful man and feared God more than many do.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Da veggen var ferdigbygd, og jeg hadde satt opp dørene, og portvaktene, sangerne og levittene var utnevnt,
3Jeg sa til dem: La ikke portene i Jerusalem åpnes før solen har varmet opp dagen, og mens folkene fortsatt står på vakt, skal de stenge dørene og bolte dem: og sett vakthold blant Jerusalems innbyggere, hver på sin vakt, hver overfor sitt hus.
4Nå var byen romslig og stor, men folket var få, og husene var ikke bygd.
5Og min Gud la på hjertet mitt å samle adelen, lederne og folket, for å telle dem etter slektsregister. Og jeg fant boken med slektsregisteret over dem som først hadde vendt tilbake, og jeg fant skrevet der:
2Hanani, en av mine brødre, kom sammen med noen menn fra Juda. Jeg spurte dem om hvordan det stod til med jødene som hadde unnsluppet fangenskapet, og om Jerusalem.
3De sa til meg: Resten som er tilbake fra fangenskapet der i provinsen, er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er revet ned, og portene er brent opp.
13Jeg satte forvaltere over lagerhusene, presten Sjelemja og skriveren Sadok, og av levittene Pedaia; og ved siden av dem var Hanan, sønn av Sakkur, sønn av Mattanja; for de ble ansett som trofaste, og deres oppgave var å dele ut til sine brødre.
27Velsignet være Herren, våre fedres Gud, som har lagt en slik tanke som dette i kongens hjerte, for å forskjønne Herrens hus som er i Jerusalem;
28og har vist meg kjærlighet foran kongen og hans rådgivere, og foran alle kongens mektige fyrster. Og jeg ble styrket i henhold til Herrens, min Guds hånd over meg, og jeg samlet ledende menn fra Israel til å dra opp med meg.
7Videre sa jeg til kongen: Hvis det behager kongen, la meg få brev til guvernørene i området bortenfor elven, så de vil la meg reise gjennom til jeg kommer til Juda;
8og et brev til Asaf, vokteren av kongens skog, så han vil gi meg trevirke til å lage bjelker til portene til fortet som tilhører huset, og til bymuren og til huset som jeg skal dra inn i. Og kongen innvilget meg, i henhold til min Guds gode hånd over meg.
9Så kom jeg til guvernørene bortenfor elven og ga dem kongens brev. Nå hadde kongen sendt med meg hærens førere og ryttere.
10Da Sanballat, horonitten, og Tobia, tjeneren, ammonitten, hørte om det, ble de svært opprørt, for det hadde kommet en mann for å søke israelittenes velstand.
40Slik stod de to takksigende korene i Guds hus, og jeg og halvparten av høvdingene med meg;
14Fordi du er sendt av kongen og hans syv rådgivere for å undersøke Juda og Jerusalem etter din Guds lov som er i din hånd,
15og for å bringe sølv og gull som kongen og hans rådgivere frivillig har gitt til Israels Gud, hvis bolig er i Jerusalem,
7Da jeg kom til Jerusalem, forsto jeg det onde som Eljasjib hadde gjort for Tobia ved å gi ham et rom i forgården til Guds hus.
4Og jeg førte dem inn i Herrens hus, til kammeret til sønnene til Hanan, Igdaljas sønn, Guds mann, som ligger ved siden av kammeret til høvdingene, over kammeret til Ma’aseja, Sjallums sønn, vokteren av dørterskelen.
16Da sendte jeg etter Eliezer, Ariel, Sjemaja og Elnatan, Jarib og Elnatan, Nathan, Sakarja og Mesjullam, ledende menn; også for Jojarib og Elnatan, som var lærere.
17Jeg sendte dem til Iddo, lederen ved stedet Kasifja, og sa til dem hva de skulle si til Iddo og hans brødre, Nethinim, ved stedet Kasifja, om å bringe oss tjenere til vår Guds hus.
15Da dro jeg opp om natten langs bekken, og så på muren; så snudde jeg og gikk inn igjen gjennom dalporten og vendte tilbake.
16Og lederne visste ikke hvor jeg gikk, eller hva jeg gjorde; for jeg hadde ennå ikke fortalt det til jødene, heller ikke til prestene, eller til de fornemme, eller til lederne, eller til de andre som gjorde arbeidet.
30Etter ham reparerte Hananja, sønn av Sjelemja, og Hanun, den sjette sønn av Salaf, en annen del. Etter ham reparerte Mesjullam, sønn av Berekja, overfor sin kammer.
15Men de tidligere guvernørene før meg belastet folket og tok brød og vin fra dem, i tillegg til førti sikler sølv; ja, også deres tjenere hersket over folket. Men slik gjorde ikke jeg, på grunn av frykten for Gud.
16Jeg fortsatte også i arbeidet på denne muren, og vi kjøpte ingen land; alle mine tjenere var samlet der til arbeidet.
19Og de kar som er gitt deg til tjenesten for ditt Guds hus, overlever dem for Gud i Jerusalem.
12Og de brakte inn offergavene, tiendene og de hellige ting med troskap; og over dem var Konanja, levitten, leder, og Sjemi, hans bror, var nestemann.
13Og Jehiel, Azazja, Nacht, Asael, Jerimot, Josabad, Eliel, Ismakja, Mahat og Benaja var tilsynsførere under ledelsen av Konanja og Sjemi, hans bror, etter ordre fra kongen Hiskia og Asarja, lederen for Guds hus.
24og Hananja, og Elam, og Antotja,
7Og de to troppene av dere, alle som går ut på sabbaten, skal holde vakt ved Herrens hus rundt kongen.
26og Akia, Hanan, Anan,
7de som kom med Serubabel, Jeshua, Nehemja, Asarja, Raamja, Nahamani, Mordekai, Bilsjan, Misperet, Bigvai, Nehum, Baanah. Antallet av Israels folk var:
24Da satte jeg til side tolv av presternes ledere, nemlig Sjerebja, Hasjabja, og ti av deres brødre med dem,
20Av Imers sønner: Hanani og Sebadja.
7Men det ble ikke gjort opp regnskap med dem for pengene som ble overlevert dem, for de handlet trofast.
22På samme tid sa jeg til folket, at hver og en med sin tjener skulle overnatte i Jerusalem, slik at de kunne være en vakt for oss om natten og arbeide om dagen.
7Og du har også utnevnt profeter til å tale om deg i Jerusalem og si: Det er en konge i Juda. Nå vil dette bli rapportert til kongen i henhold til disse ordene. Kom derfor nå, la oss rådføre oss sammen.
7På den tiden kom seeren Hanani til Asa, kongen av Juda, og sa til ham: Fordi du har stol på kongen av Syria og ikke har stol på Herren din Gud, derfor har kongens hær fra Syria sluppet unna deg.
10Jeg gikk til huset til Sjemaja, sønn av Delaja, sønn av Mehetabel, som var innestengt; og han sa: La oss møtes i Guds hus, inne i tempelet, og la oss lukke dørene til tempelet, for de vil komme for å drepe deg; ja, om natten vil de komme for å drepe deg.
23Hva enn som er påbudt av himmelens Gud, la det bli gjort nøyaktig for himmelens Guds hus; for hvorfor skulle det være vrede mot kongens rike og sønner?
13Han var leid for denne grund, at jeg skulle bli redd og gjøre det, og synde, så de kunne ha noe til en ond rapport, så de kunne vanære meg.
14Kom i hu, min Gud, Tobia og Sanballat etter deres gjerninger, og også profetinnen Noadia og de øvrige profetene som ville få meg til å frykte.
7Ved siden av dem reparerte Melatja fra Gibon, og Jadon fra Meronot, mennene fra Gibon og Mispa, som tilhørte tronen til landshøvdingen bortenfor Elven.
18Og jeg fortalte dem om min Guds gode hånd som var over meg, samt kongens ord han hadde talt til meg. Og de sa: La oss reise oss og bygge. Så styrket de hendene sine for det gode arbeidet.
10og deres brødre: Sjevanja, Hodija, Kelita, Pelaia, Hanan,
5Da sa profeten Jeremia til profeten Hananja i nærvær av prestene og hele folket som sto i Herrens hus,
30Jeg renset dem fra alle fremmede, og jeg satte ansvar for prestene og levittene, hver i sitt pliktarbeid.
38Og det andre takksigende koret gikk mot dem, og jeg etter dem, med halvparten av folket på muren, over Ovnstårnet, helt til den brede muren,
1Da det ble rapportert til Sanballat, Tobia, Gesjem araberen og resten av våre fiender at jeg hadde bygd muren, og at det ikke var noen brudd igjen i den (enda jeg ikke hadde satt opp dørene i portene på den tiden);
31Så førte jeg opp Judas høvdinger på muren, og satte opp to store kor som takket og gikk i prosesjon; den ene gikk til høyre på muren mot møkkporten.