De nektet å adlyde, og de husket ikke de undrene du gjorde blant dem. De gjorde seg harde i nakken og utpekte en leder for å vende tilbake til trelldommen. Men du er en Gud som er klar til å tilgi, nådig og barmhjertig, sent til vrede og rik på kjærlighet, og forlot dem ikke.
De nektet å lyde, og de mintes ikke de under du gjorde blant dem. De forherdet nakken, og i sin opprørskhet satte de seg en leder for å vende tilbake til slaveriet. Men du er en Gud som gjerne tilgir, nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på miskunn, og du forlot dem ikke.
De ville ikke høre og husket ikke dine undergjerninger som du hadde gjort blant dem. De stivet nakken og satte seg fore å vende tilbake til slaveriet sitt i trass. Men du er en tilgivelsens Gud, nådig og barmhjertig, langmodig og rik på miskunn, og du forlot dem ikke.
De nektet å høre og husket ikke dine under som du hadde gjort for dem. De gjorde nakken hard og satte seg en leder for å vende tilbake til slaveriet i sin trass. Men du er en tilgivende Gud, nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på miskunn; du forlot dem ikke.
De nektet å lytte og husket ikke de undergjerningene du hadde gjort for dem. De gjorde sine nakker stive og i sitt opprør utpekte de en leder som skulle føre dem tilbake til deres trelldom. Men du er en Gud som tilgir, nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på godhet, og du forlot dem ikke.
De nektet å lyde, og glemte dine under som du hadde gjort blant dem. De gjorde nakkene stive, og i deres opprør tok de seg en fører for å vende tilbake til slaveriet, men du er en Gud som er klar til å tilgi, nådig og barmhjertig, sen til vrede og av stor godhet, og du overga dem ikke.
De nektet å adlyde, og var ikke oppriktige mot de underverkene du gjorde blant dem. De ble stive i nakken, og i sitt opprør utnevnte de en leder for å returnere til sitt slaveri. Men du er en Gud som er klar til å tilgi, nådig og barmhjertig, sen til vrede og full av stor godhet, og forlot dem ikke.
De ville ikke lytte, husket ikke de undrene du gjorde for dem, men gjorde nakken stiv og satte opp en leder for å vende tilbake til slaveriet sitt i trass. Men du er en Gud som tilgir, nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på miskunn, og du forlot dem ikke.
De nektet å høre og husket ikke dine underverk som du hadde gjort blant dem, men ble trassige og utnevnte en leder for å vende tilbake til deres slaveri i sin oppsetsighet. Men du er en Gud som tilgir, nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på kjærlighet, og likevel forlot du dem ikke.
De nektet å adlyde, og de glemte de under du hadde gjort blant dem. De gjorde nakken stiv og bestemte seg for å vende tilbake til sitt slaveri, men du er en Gud som er villig til å tilgi, nådig og barmhjertig, sen til vrede og full av stor godhet, og du forlot dem ikke.
De nektet å adlyde og husket ikke de underverker du hadde gjort blant dem; de stivnet halsen og, i opprøret, utpekte en leder som førte dem tilbake til trellskap – men du er en Gud som er villig til å tilgi, nådig og barmhjertig, sen til vrede og med stor godhet, og du forlot dem ikke.
De nektet å adlyde, og de glemte de under du hadde gjort blant dem. De gjorde nakken stiv og bestemte seg for å vende tilbake til sitt slaveri, men du er en Gud som er villig til å tilgi, nådig og barmhjertig, sen til vrede og full av stor godhet, og du forlot dem ikke.
De nektet å høre etter og glemte de undrene du hadde gjort blant dem. De ble stivnakkede og utnevnte en leder for å vende tilbake til sitt slaveri i Egypt. Men du, Gud, er full av tilgivelse, barmhjertig og nådig, sen til vrede og rik på miskunn. Derfor forlot du dem ikke.
They refused to listen and did not remember the wonders You performed among them. They stiffened their necks and appointed a leader to return to their slavery in Egypt. But You are a forgiving God, gracious and compassionate, slow to anger and abundant in faithful love, and You did not abandon them.
De nektet å høre og glemte de undergjerninger som du hadde gjort for dem. De ble stivnakkede og bestemte seg for å vende tilbake til sin trelldom i opprør. Men du er en Gud som tilgir, nådig og barmhjertig, langmodig og rik på miskunn. Du forlot dem ikke.
Ja de vægrede sig for at høre dem og kom ikke dine underlige Ting ihu, som du gjorde med dem, men forhærdede deres Nakke og satte en Høvedsmand for at vende tilbage til deres Trældomstjeneste i deres Gjenstridighed; men du er Forladelsers Gud, naadig og barmhjertig, langmodig og af megen Miskundhed, og forlod dem ikke;
And refused to obey, ither were mindful of thy wonders that thou didst among them; but harded their cks, and in their rebellion appointed a captain to return to their bondage: but thou art a God ready to pardon, gracious and merciful, slow to anger, and of great kindss, and forsookest them not.
De nektet å lyde, og glemte dine underverker som du hadde gjort blant dem; de gjorde sine nakker stive, og i sitt opprør utnevnte de en leder for å vende tilbake til sitt slaveri. Men du er en Gud som er klar til å tilgi, nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på miskunn, og du forlot dem ikke.
They refused to obey, and were not mindful of Your wonders that You did among them. But they hardened their necks, and in their rebellion appointed a leader to return to their bondage. But You are a God ready to pardon, gracious and merciful, slow to anger, and abundant in kindness, and did not forsake them.
And refused to obey, neither were mindful of thy wonders that thou didst among them; but hardened their necks, and in their rebellion appointed a captain to return to their bondage: but thou art a God ready to pardon, gracious and merciful, slow to anger, and of great kindness, and forsookest them not.
De nektet å adlyde, og glemte de undere du gjorde blant dem. I sin trass valgte de en leder for å vende tilbake til slaveriet. Men du er en nådig og barmhjertig Gud, sen til vrede og rik på kjærlighet; du forlot dem ikke.
De nektet å høre, og de glemte de under Du hadde gjort for dem i deres opprør, og de gjorde seg et hode for å vende tilbake til trelldommen. Men Du er en Gud som tilgir, nådig og barmhjertig, langmodig og rik på troskap, og Du forlot dem ikke.
De nektet å adlyde og minnes ikke dine undre blant dem, men gjorde nakken stiv og satte en leder over seg for å vende tilbake til fangenskapet i Egypt: men du er en Gud som tilgir, full av nåde og medfølelse, tregerdig til vrede og rik på miskunn, og du forlot dem ikke.
and refused{H3985} to obey,{H8085} neither were mindful{H2142} of thy wonders{H6381} that thou didst{H6213} among them, but hardened{H7185} their neck,{H6203} and in their rebellion{H4805} appointed{H5414} a captain{H7218} to return{H7725} to their bondage.{H5659} But thou art a God{H433} ready to pardon,{H5547} gracious{H2587} and merciful,{H7349} slow{H750} to anger,{H639} and abundant{H7227} in lovingkindness,{H2617} and forsookest{H5800} them not.
And refused{H3985}{(H8762)} to obey{H8085}{(H8800)}, neither were mindful{H2142}{(H8804)} of thy wonders{H6381}{(H8737)} that thou didst{H6213}{(H8804)} among them; but hardened{H7185}{(H8686)} their necks{H6203}, and in their rebellion{H4805} appointed{H5414}{(H8799)} a captain{H7218} to return{H7725}{(H8800)} to their bondage{H5659}: but thou art a God{H433} ready to pardon{H5547}, gracious{H2587} and merciful{H7349}, slow{H750} to anger{H639}, and of great{H7227} kindness{H2617}, and forsookest{H5800}{(H8804)} them not.
and refused to heare, and were not myndefull of the wonders yt thou dyddest for them: but became obstynate and heady, in so moch that they turned back to their bondage in their dishobedience. But thou my God forgauest, and wast gracious, mercifull, pacient, and of greate goodnesse, and forsokest them not.
But refused to obey, & would not remember thy marueilous works that thou haddest done for them, but hardened their neckes, and had in their heads to returne to their bondage by their rebellion: but thou, O God of mercies, gratious and full of compassion, of long suffring and of great mercie, yet forsookest them not.
And woulde not obey, neither were mindeful of the wonders that thou diddest for the: but hardened their neckes, and had in their heades to returne to their bondage by their rebellion: But thou O God of mercies, gracious, and full of compassion, of long suffering, and of great mercie, yet forsookest them not.
And refused to obey, neither were mindful of thy wonders that thou didst among them; but hardened their necks, and in their rebellion appointed a captain to return to their bondage: but thou [art] a God ready to pardon, gracious and merciful, slow to anger, and of great kindness, and forsookest them not.
and refused to obey, neither were mindful of your wonders that you did among them, but hardened their neck, and in their rebellion appointed a captain to return to their bondage. But you are a God ready to pardon, gracious and merciful, slow to anger, and abundant in loving kindness, and didn't forsake them.
yea, they refuse to hearken, and have not remembered Thy wonders that Thou hast done with them, and harden their neck and appoint a head, to turn back to their service, in their rebellion; and Thou `art' a God of pardons, gracious, and merciful, long-suffering, and abundant in kindness, and hast not forsaken them.
and refused to obey, neither were mindful of thy wonders that thou didst among them, but hardened their neck, and in their rebellion appointed a captain to return to their bondage. But thou art a God ready to pardon, gracious and merciful, slow to anger, and abundant in lovingkindness, and forsookest them not.
And would not do them, and gave no thought to the wonders you had done among them; but made their necks stiff, and turning away from you, made a captain over themselves to take them back to their prison in Egypt: but you are a God of forgiveness, full of grace and pity, slow to wrath and great in mercy, and you did not give them up.
and refused to obey, neither were they mindful of your wonders that you did among them, but hardened their neck, and in their rebellion appointed a captain to return to their bondage. But you are a God ready to pardon, gracious and merciful, slow to anger, and abundant in loving kindness, and didn't forsake them.
They refused to obey and did not recall your miracles that you had performed among them. Instead, they rebelled and appointed a leader to return to their bondage in Egypt. But you are a God of forgiveness, merciful and compassionate, slow to get angry and unfailing in your loyal love. You did not abandon them,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Du ga dem brød fra himmelen når de var sultne, og vann fra klippen når de var tørste, og sa at de skulle dra inn og ta landet som du hadde sverget å gi dem.
16 Men de og våre fedre handlet hovmodig, gjorde seg harde i nakken og ville ikke høre på dine bud.
18 Ja, selv da de hadde laget seg en støpt kalv og sa: Dette er din Gud som førte deg opp fra Egypt, og de gjorde store provokasjoner,
19 forlot du dem likevel ikke i ørkenen. Skystøtten vek ikke fra dem om dagen for å lede dem på veien, og ildstøtten om natten for å lyse for dem, slik at de kunne gå på veien de skulle gå.
20 Du ga dem også din gode ånd til å lære dem, og du holdt ikke mannat unna munnen deres, og du ga dem vann for deres tørst.
26 Men de var ulydige og gjorde opprør mot deg, slo dine profeter som vitnet mot dem for å vende dem tilbake til deg, og de gjorde store provokasjoner.
27 Derfor overga du dem i hendene på fiendene deres, som plaget dem. Men i nødens tid, når de ropte til deg, hørte du dem fra himmelen og ifølge din store barmhjertighet ga du dem frelsere som frelste dem fra fiendenes hånd.
28 Men da de hadde fått ro, gjorde de igjen det som var ondt foran deg. Derfor overlot du dem i fiendenes hender, så de hersket over dem. Men når de vendte om og ropte til deg, hørte du dem fra himmelen og befridde dem mange ganger etter din barmhjertighet.
29 Du vitnet mot dem for å bringe dem tilbake til din lov. Men de handlet hovmodig og ville ikke høre på dine bud, men syndet mot dine bestemmelser (som et menneske skal leve ved om han følger dem), og de ga en vrang skulder, herdet nakken og ville ikke høre.
30 Likevel holdt du ut med dem i mange år og vitnet mot dem ved din ånd gjennom dine profeter, men de ville ikke høre, så du ga dem i hendene på folkeslagene.
31 Men i din store barmhjertighet gjorde du ikke fullstendig ende på dem, og du forlot dem ikke, for du er en nådig og barmhjertig Gud.
14 Likevel hørte de ikke, men var sta i sitt sinn, som deres fedre, som ikke trodde på Herren sin Gud.
15 De forkastet hans forskrifter, hans pakt som han hadde gjort med deres fedre, og hans vitnesbyrd som han hadde vitnet mot dem. De fulgte tomhet og ble tomme, og gikk etter de nasjonene som var rundt dem, de som Herren hadde advart dem mot.
10 De holdt ikke Guds pakt og nektet å vandre i hans lov;
11 de glemte hans gjerninger og de vidunderlige ting han hadde vist dem.
7 Våre fedre skjønte ikke dine under i Egypt; de husket ikke din store miskunn, men gjorde opprør ved havet, ved Rødehavet.
35 For de har ikke tjent deg i sitt rike, i din store godhet som du ga dem, og i det store og fruktbare landet som du la foran dem. De vendte seg ikke bort fra sine onde gjerninger.
39 Men våre fedre ville ikke adlyde ham, de forkastet ham, og i hjertet vendte de tilbake til Egypt,
7 Husk, og glem ikke, hvordan du har gjort Herren din Gud vred i ørkenen: Fra den dag du dro ut av Egyptens land til dere kom til dette stedet, har dere vært gjenstridige mot Herren.
8 Også i Horeb gjorde dere Herren sint, og Herren ble vred på dere for å utslette dere.
6 Hvorfor forherder dere hjertene deres, slik egypterne og Farao gjorde? Da han utførte store tegn blant dem, lot de ikke folket gå, så de kunne dra?
38 Men han, som er barmhjertig, tilga deres skyld og ødela dem ikke; mange ganger vendte han bort sin vrede, og vekket ikke all sin harme.
17 Men de hørte ikke på sine dommere; for de gikk bort etter andre guder og bøyde seg for dem: de vek raskt bort fra den vei deres fedre hadde vandret, de som hadde fulgt Herrens bud; men de gjorde det ikke.
8 Og ikke være som deres fedre, en gjenstridig og opprørsk generasjon, en generasjon som ikke satte sitt hjerte rett, og hvor ånden ikke var trofast mot Gud.
8 Du svarte dem, Herre vår Gud; du var en Gud som tilgav dem, selv om du tok hevn over deres gjerninger.
26 Likevel ville dere ikke gå opp, men trosset Herrens, deres Guds, befaling.
27 Husk dine tjenere, Abraham, Isak og Jakob; se ikke på dette folkets stahet, heller ikke på deres ondskap eller deres synd,
19 Tilgi, jeg ber deg, dette folks misgjerning i din store kjærlighet, slik du har tilgitt dette folk fra Egypt til nå.
23 Og da Herren sendte dere fra Kadesj-Barnea, og sa: Gå opp og besitt landet som jeg har gitt dere; da gjorde dere opprør mot Herrens, deres Guds, befaling, og dere trodde ham ikke, heller ikke hørte på hans røst.
8 De har hurtig vendt seg bort fra veien jeg befalte dem; de har laget seg en støpt kalv, og tilbad den og ofret til den og sa: Dette er dine guder, Israel, som førte deg opp fra Egyptens land.
9 Og Herren sa til Moses: Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk.
12 Og Herren sa til meg: Reis deg, gå raskt ned herfra, for ditt folk som du har ført ut av Egypt, har fordervet seg; de har raskt vendt seg bort fra veien jeg befalte dem; de har laget seg en smeltet bilde.
13 Herren sa også til meg: Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk.
12 For de hadde ikke adlydt Herrens, deres Guds, røst, men overtrådt hans pakt, alt det Moses, Herrens tjener, hadde befalt, og ville ikke høre eller gjøre det.
9 Moses talte slik til Israels barn, men de hørte ikke på Moses på grunn av mismot og hardt arbeid.
19 Men i dag har dere forkastet deres Gud, som har reddet dere fra alle ulykkene og nødene deres, og sagt: Sett en konge over oss! Så still dere nå opp for Herren etter stammene og etter tusenvis.
10 De har vendt seg tilbake til sine forfedres misgjerninger, som nektet å høre mine ord og har gått etter andre guder for å tjene dem. Israels hus og Judas hus har brutt min pakt som jeg gjorde med deres fedre.
42 De husket ikke hans kraft, den dag han forløste dem fra fienden,
23 Men de hørte ikke, ei heller bøyde de sitt øre, men gjorde sine nakker stive, for at de ikke skulle høre, og for at de ikke skulle motta instruksjon.
50 og tilgi ditt folk som har syndet mot deg, og alle deres overtredelser som de har forbrutt seg med mot deg, og gi dem medfølelse hos dem som fanget dem, så de finner medlidelse med dem.
40 Likevel hørte de ikke, men gjorde etter den gamle skikken.
27 Fordi de vendte seg bort fra å følge ham, Og ikke ville vurdere noen av hans veier.
8 Vær nå ikke stivnakket som deres fedre, men overgi dere til Herren, gå inn i hans helligdom, som han har helliget for alltid, og tjen Herren deres Gud, så hans brennende vrede kan vende seg bort fra dere.
9 For hvis dere vender om til Herren, skal deres brødre og barn finne barmhjertighet hos dem som førte dem i fangenskap, og de skal vende tilbake til dette landet. For Herren deres Gud er nådig og barmhjertig og vil ikke vende sitt ansikt bort fra dere hvis dere vender om til ham.
15 Og nå, Herre vår Gud, som førte ditt folk ut av Egypt med en mektig hånd og gjorde deg et navn, som det er i dag; vi har syndet, vi har gjort ondt.
40 Hvor ofte gjorde de opprør mot ham i ørkenen og bedrøvet ham i ødemarken!
12 De forlot Herren, sine fedres Gud, som hadde ført dem ut av Egyptens land, og fulgte andre guder, gudene til de folkene som var omkring dem, og bøyde seg for dem: og de vakte Herrens vrede.
45 Han husket sin pakt med dem og angret etter sin store miskunn.
56 Men de fristet og gjorde opprør mot Den Høyeste Gud, og holdt ikke hans vitnesbyrd;
10 Du viste tegn og under på farao, hele hans tjenerskap og alt folket i hans land, for du visste at de handlet hovmodig mot dem, og du skapte deg et navn som er kjent den dag i dag.