4 Mosebok 24:1
Da Bileam så at det var til glede for Herren å velsigne Israel, gikk han ikke, som tidligere ganger, for å bruke trolldom, men han vendte ansiktet mot ørkenen.
Da Bileam så at det var til glede for Herren å velsigne Israel, gikk han ikke, som tidligere ganger, for å bruke trolldom, men han vendte ansiktet mot ørkenen.
Da Bileam så at det behaget Herren å velsigne Israel, gikk han ikke, som før, for å søke varsler, men vendte ansiktet mot ørkenen.
Da Bileam så at det var godt i Herrens øyne å velsigne Israel, gikk han ikke som de andre gangene for å søke varsler, men vendte ansiktet mot ørkenen.
Bileam så at det var godt i Herrens øyne å velsigne Israel. Han gikk derfor ikke, som før, for å søke varsler, men vendte ansiktet mot ørkenen.
Bileam så at det var godt i Herrens øyne å velsigne Israel, og han søkte ikke etter varsler som han hadde gjort tidligere, men vendte ansiktet mot ørkenen.
Da Bileam så at det behaget Herren å velsigne Israel, gikk han ikke frem som han hadde gjort før for å finne varsler, men vendte ansiktet mot ørkenen.
men han søkte ikke etter fortryllelser som før; i stedet vendte han seg mot ørkenen, for Herren gledet seg over å velsigne Israel.
Da Bileam så at det gled Herren når han velsignet Israel, gikk han ikke som før for å søke varsler, men vendte ansiktet mot ørkenen.
Bileam så at det var godt i Herrens øyne å velsigne Israel, og han gikk ikke som han hadde gjort tidligere for å søke tegn. I stedet vendte han ansiktet mot ørkenen.
Da Bileam så at det gledet Herren å velsigne Israel, gikk han ikke, som før, for å søke etter trolldom, men vendte ansiktet mot ørkenen.
Da Balaam så at Herren ønsket å velsigne Israel, dro han ikke, som han pleide, for å søke trolldom, men vendte blikket mot ødemarken.
Da Bileam så at det gledet Herren å velsigne Israel, gikk han ikke, som før, for å søke etter trolldom, men vendte ansiktet mot ørkenen.
Da Balaam så at det var godt i Herrens øyne å velsigne Israel, gikk han ikke som før gang på gang for å søke etter varsler. Han vendte sitt ansikt mot ørkenen.
When Balaam saw that it pleased the LORD to bless Israel, he did not resort to seeking omens as he had done before, but he turned his face toward the wilderness.
Bileam så at det var godt i Herrens øyne å velsigne Israel, og han gikk ikke, som han pleide, for å søke varsler, men vendte ansiktet mot ørkenen.
Der Bileam saae, at det behagede Herren, at han velsignede Israel, da gik han ikke hen, som de andre Gange, at søge Spaadomme, men han rettede sit Ansigt mod Ørken.
And when Balaam saw that it pleased the LORD to bless Israel, he went not, as at other times, to seek for enchantments, but he set his face toward the wilderness.
Da Bileam så at det var til glede for Herren å velsigne Israel, gikk han ikke som før for å søke tegn, men vendte sitt ansikt mot ørkenen.
And when Balaam saw that it pleased the LORD to bless Israel, he did not go, as at other times, to seek for enchantments, but he set his face toward the wilderness.
And when Balaam saw that it pleased the LORD to bless Israel, he went not, as at other times, to seek for enchantments, but he set his face toward the wilderness.
Da Bileam så at det gledet Herren å velsigne Israel, dro han ikke, som de andre gangene, for å søke trolldom, men han vendte ansiktet mot ørkenen.
Da så Bileam at det var godt i Jehovas øyne å velsigne Israel, og han gikk ikke som de andre gangene for å møte trolldom, men vendte ansiktet mot ørkenen.
Da Bileam så at Herren hadde lyst til å velsigne Israel, brukte han ikke som før hemmelige kunster, men vendte ansiktet mot ødemarken.
And when Balaam{H1109} saw{H7200} that it pleased{H5869} Jehovah{H3068} to bless{H1288} Israel,{H3478} he went{H1980} not, as at the other times,{H6471} to meet{H7125} with enchantments,{H5173} but he set{H7896} his face{H6440} toward the wilderness.{H4057}
And when Balaam{H1109} saw{H7200}{(H8799)} that it pleased{H5869}{H2895}{(H8804)} the LORD{H3068} to bless{H1288}{(H8763)} Israel{H3478}, he went{H1980}{(H8804)} not, as at other times{H6471}, to seek{H7125}{(H8800)} for enchantments{H5173}, but he set{H7896}{(H8799)} his face{H6440} toward the wilderness{H4057}.
When Balam sawe that it pleased ye Lorde that he shulde blesse Israel he went not as he dyd twyse before to fett sothsayenge but sett his face towarde ye wildernesse
Now whan Balaam sawe yt it pleased the LORDE, that he shulde blesse Israel, he wente not (as he dyd before) to seke witches, but set his face straight towarde the wyldernesse,
When Balaam saw that it pleased the Lord to blesse Israel, then he went not, as certaine times before, to set diuinations, but set his face toward the wildernesse.
And when Balaam saw that it pleased the Lorde that he should blesse Israel, he went not as he dyd twise before to meete a soothsaying: but set his face towarde the wyldernesse.
¶ And when Balaam saw that it pleased the LORD to bless Israel, he went not, as at other times, to seek for enchantments, but he set his face toward the wilderness.
When Balaam saw that it pleased Yahweh to bless Israel, he didn't go, as at the other times, to meet with enchantments, but he set his face toward the wilderness.
And Balaam seeth that `it is' good in the eyes of Jehovah to bless Israel, and he hath not gone as time by time to meet enchantments, and he setteth towards the wilderness his face;
And when Balaam saw that it pleased Jehovah to bless Israel, he went not, as at the other times, to meet with enchantments, but he set his face toward the wilderness.
Now when Balaam saw that it was the Lord's pleasure to give his blessing to Israel, he did not, as at other times, make use of secret arts, but turning his face to the waste land,
When Balaam saw that it pleased Yahweh to bless Israel, he didn't go, as at the other times, to meet with enchantments, but he set his face toward the wilderness.
Balaam Prophesies Yet Again When Balaam saw that it pleased the LORD to bless Israel, he did not go as at the other times to seek for omens, but he set his face toward the wilderness.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2 Og Bileam løftet blikket og så Israel boende i sine stammer; og Guds Ånd kom over ham.
3 Da tok han til å tale, og sa: «Bileam, Beors sønn, sier, mannen hvis øye var lukket, sier:
12 Men Gud sa til Bileam: «Du skal ikke gå med dem; du skal ikke forbanne dette folket, for de er velsignet.»
13 Bileam sto opp om morgenen og sa til Balaks høvdinger: «Gå tilbake til landet deres, for Herren vil ikke la meg gå med dere.»
14 Moabs høvdinger dro avsted, og de kom til Balak og sa: «Bileam nekter å komme med oss.»
25 Og Balak sa til Bileam: Ikke forbann dem eller velsign dem.
26 Men Bileam svarte og sa til Balak: Har jeg ikke sagt deg alt Herren taler, det må jeg gjøre?
27 Og Balak sa til Bileam: Kom nå, jeg vil føre deg til et annet sted; kanskje vil det glede Gud at du kan forbanne dem for meg derfra.
28 Og Balak tok Bileam til toppen av Peor, der hvor man kan se ned over ørkenen.
25 Og Bileam reiste seg og dro tilbake til sitt sted; og Balak gikk også sin vei.
1 Og Bileam sa til Balak: Bygg meg her sju altere, og gjør klar sju okser og sju værer.
2 Og Balak gjorde som Bileam hadde sagt, og Balak og Bileam ofret en okse og en vær på hvert alter.
3 Og Bileam sa til Balak: Bli stående ved ditt brennoffer, mens jeg går av sted. Kanskje vil Herren møte meg, og det han viser meg, vil jeg fortelle deg. Så gikk han opp på en bar høyde.
4 Og Gud møtte Bileam, og han sa til Ham: Jeg har gjort i stand de sju altere, og jeg har ofret en okse og en vær på hvert alter.
5 Og Herren la en beskjed i Bileams munn og sa: Gå tilbake til Balak, og dette skal du si.
15 Og han sa til Balak: Bli stående her ved ditt brennoffer mens jeg møter Herren der borte.
16 Og Herren møtte Bileam, og la et ord i hans munn og sa: Vend tilbake til Balak, og slik skal du tale.
17 Så kom han til ham, og se, han sto ved sitt brennoffer, og Moabs fyrster var med ham. Da sa Balak til ham: Hva har Herren talt?
9 Da reiste Balak, sønn av Sipporsøk, kongen av Moab, seg og kjempet mot Israel; han sendte og kalte på Bileam, sønn av Beor, for å forbande dere.
10 Men jeg ville ikke høre på Bileam; derfor velsignet han dere fortsatt, og jeg reddet dere fra hans hånd.
4 Fordi de ikke møtte dere med brød og vann på veien da dere kom ut fra Egypt, og fordi de leide Bileam, sønn av Beor fra Petor i Mesopotamia, for å forbanne deg.
5 Likevel ville ikke Herren din Gud høre på Bileam, men Herren din Gud gjorde forbannelsen om til en velsignelse for deg, fordi Herren din Gud elsket deg.
2 Dette fordi de ikke møtte Israels barn med brød og vann, men leide Bileam til å forbanne dem. Men vår Gud gjorde forbannelsen til en velsignelse.
41 Det skjedde om morgenen at Balak tok Bileam og førte ham opp til Baals høyder, så han kunne se den ytterste del av folket derfra.
11 Da sa Balak til Bileam: Hva har du gjort mot meg? Jeg tok deg for å forbanne mine fiender, og se, du har velsignet dem fullt ut.
12 Og han svarte og sa: Må jeg ikke tale det som Herren legger meg i munnen?
13 Og Balak sa til ham: Kom, jeg ber deg, med meg til et annet sted, hvor du kan se dem; du skal bare se en del av dem, og ikke se dem alle: og forbann dem for meg derfra.
31 Da åpnet Herren Bileams øyne, og han så Herrens engel stå i veien med et løftet sverd i hånden. Han bøyde seg og falt ned på sitt ansikt.
34 Bileam sa til Herrens engel: «Jeg har syndet, for jeg visste ikke at du sto i veien mot meg. Nå, hvis det er ondt i dine øyne, vil jeg vende tilbake.»
35 Herrens engel sa til Bileam: «Gå med mennene, men bare det ordet jeg taler til deg, skal du tale.» Så dro Bileam videre med høvdingene fra Balak.
36 Da Balak hørte at Bileam kom, dro han ut for å møte ham ved Moabs by, som ligger ved Arnons grense, ytterst mot grensen.
7 Og han begynte sitt ordspråk og sa: Fra Aram førte Balak meg, Moabs konge fra Østens fjell. Kom, forbann Jakob for meg, og kom, vanær Israel.
20 Gud kom til Bileam om natten og sa til ham: «Hvis disse mennene har kommet for å kalle deg, stå opp og gå med dem, men bare det ordet jeg taler til deg, skal du gjøre.»
21 Bileam sto opp om morgenen, salte eselet sitt og dro med Moabs høvdinger.
22 Guds vrede flammet opp fordi han dro, og Herrens engel stilte seg i veien som en motstander mot ham. Han red på eselet sitt, og to av hans tjenere var med ham.
23 Eselet så Herrens engel stå i veien med løftet sverd i hånden. Eselet vek av veien og gikk ut på marken. Bileam slo eselet for å få det inn på veien igjen.
5 Han sendte budbringere til Bileam, sønn av Beor, til Petor ved elven, til landet som tilhørte hans folk, for å kalle ham. Han sa: «Se, et folk har kommet ut fra Egypt; se, de dekker jordens overflate og har slått leir overfor meg.
10 Da ble Balak vred på Bileam og slo hendene sammen; og Balak sa til Bileam: Jeg kalte deg for å forbanne mine fiender, og se, du har velsignet dem tre ganger.
7 De eldste i Moab og de eldste i Midjan dro avgårde med spådomsgaver i hendene, og de kom til Bileam og fortalte ham hva Balak hadde sagt.
39 Så dro Bileam med Balak, og de kom til Kiriat-Husot.
12 Og Bileam sa til Balak: Talte jeg ikke også til dine budbringere som du sendte til meg, og sa:
13 Om Balak gir meg sitt hus fullt av sølv og gull, kan jeg ikke gå utover Herrens ord, for å gjøre verken godt eller ondt av egen vilje; hva Herren sier, det vil jeg si.
18 Bileam svarte og sa til Balaks tjenere: «Om Balak gir meg sitt hus fullt av sølv og gull, kan jeg ikke gå utover hva Herren min Gud sier, verken mer eller mindre.»
2 Balak, sønn av Sippor, så alt det Israel hadde gjort med amorittene.
15 Og han tok til å tale, og sa: «Bileam, Beors sønn, sier, mannen hvis øye var lukket, sier:
10 Bileam svarte Gud: «Balak, sønn av Sippor, Moabs konge, har sendt bud til meg og sagt,