Ordspråkene 1:24
Fordi jeg har ropt, men dere har avslått, har løftet min hånd, men ingen har gitt akt;
Fordi jeg har ropt, men dere har avslått, har løftet min hånd, men ingen har gitt akt;
Fordi jeg kalte, og dere nektet; jeg rakte ut hånden, men ingen brydde seg,
"Fordi jeg kalte, men dere nektet, rakte jeg ut hånden, men ingen ga akt,
Fordi jeg kalte, men dere nektet, rakte jeg ut hånden, men ingen lyttet,
Fordi jeg ropte, og dere ignorerte; jeg rakte ut hånden, men ingen var interessert.
Fordi jeg har kalt, og dere har avslått, jeg har rakt ut min hånd, og ingen har tatt notis.
Fordi jeg har kalt, og dere har nektet; jeg har strukket ut hånden min, og ingen har lagt merke til;
Fordi jeg kalte, men dere nektet, jeg rakte ut hånden, men ingen brydde seg,
Fordi jeg har ropt, og dere har nektet, har jeg rakt ut min hånd, men ingen har lyttet.
Fordi jeg kalte, og dere nektet; jeg rakte ut min hånd, men ingen brydde seg;
For jeg har kalt, men dere har nektet; jeg har strukket ut min hånd, men ingen la merke til den;
Fordi jeg kalte, og dere nektet; jeg rakte ut min hånd, men ingen brydde seg;
Fordi jeg kalte, og dere nektet å lytte, rakte jeg ut min hånd, men ingen la merke til.
Because I called and you refused, I stretched out my hand, but no one paid attention,
Fordi jeg har ropt, og dere har nektet, har jeg rakt ut min hånd, men ingen har brydd seg.
Efterdi jeg raabte, og I vægrede eder, jeg udrakte min Haand, og Ingen gav Agt (derpaa),
Because I have called, and ye refused; I have stretched out my hand, and no man regarded;
Fordi jeg har kalt, og dere har avslått; jeg har rakt ut min hånd, men ingen brydde seg;
Because I have called and you refused, I have stretched out my hand, yet no one paid attention;
Because I have called, and ye refused; I have stretched out my hand, and no man regarded;
Fordi jeg har ropt og dere har nektet; jeg har rakt ut min hånd, men ingen har brydd seg;
Fordi jeg har kalt, og dere avviste, strakte jeg ut hånden, men ingen brydde seg,
Fordi dere lukket ørene for min stemme; ingen brydde seg om min utstrakte hånd;
Because I have called,{H7121} and ye have refused;{H3985} I have stretched out{H5186} my hand,{H3027} and no man hath regarded;{H7181}
Because I have called{H7121}{(H8804)}, and ye refused{H3985}{(H8762)}; I have stretched out{H5186}{(H8804)} my hand{H3027}, and no man regarded{H7181}{(H8688)};
Seinge then that I haue called, and ye refused it: I haue stretched out my honde, and no ma regarded it,
Because I haue called, & ye refused: I haue stretched out mine hand, & none woulde regarde.
Because I haue called, and ye refused, I haue stretched out my hande, and no man regarded:
Because I have called, and ye refused; I have stretched out my hand, and no man regarded;
Because I have called, and you have refused; I have stretched out my hand, and no one has paid attention;
Because I have called, and ye refuse, I stretched out my hand, and none is attending,
Because I have called, and ye have refused; I have stretched out my hand, and no man hath regarded;
Because your ears were shut to my voice; no one gave attention to my out-stretched hand;
Because I have called, and you have refused; I have stretched out my hand, and no one has paid attention;
However, because I called but you refused to listen, because I stretched out my hand but no one was paying attention,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25 Men dere har avvist alt mitt råd, og ville ikke ha min irettesettelse;
23 Vend dere ved min irettesettelse: Se, jeg vil utøse min ånd over dere; jeg vil la dere få vite mine ord.
13 Og nå, fordi dere har gjort alle disse verkene, sier Herren, og jeg talte til dere, stod opp tidlig og talte, men dere hørte ikke; og jeg kalte på dere, men dere svarte ikke:
28 Da vil de kalle på meg, men jeg vil ikke svare; de vil ivrig søke meg, men de vil ikke finne meg;
29 Fordi de hatet kunnskap, og ikke ønsket å frykte Herren;
30 De ville ikke ha mitt råd, de foraktet all min irettesettelse.
17 så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg vil føre over Juda og alle Jerusalems innbyggere alt det onde jeg har talt mot dem, fordi jeg har talt til dem, men de har ikke lyttet; jeg har kalt på dem, men de har ikke svart.
21 Jeg talte til deg i din velstand; men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din omgang fra din ungdom, at du ikke har adlydt min røst.
1 Jeg blir søkt av dem som ikke har spurt etter meg. Jeg blir funnet av dem som ikke har lett etter meg. Jeg sa: Se, her er jeg, her er jeg, til et folk som ikke var kalt med mitt navn.
2 Hele dagen har jeg rakt ut mine hender til et gjenstridig folk som går en vei som ikke er god, etter sine egne tanker,
27 Fordi de vendte seg bort fra å følge ham, Og ikke ville vurdere noen av hans veier.
19 fordi de ikke har hørt mine ord, sier Herren, som jeg sendte til dem ved mine tjenere profetene, som jeg tidlig sendte, men de ville ikke høre, sier Herren.
7 Men dere har ikke lyttet til meg, sier Herren, så dere vekker min vrede med deres henders verk, til deres egen skade.
8 Derfor sier Herren, hærskarenes Gud: Fordi dere ikke har hørt mine ord,
12 Og sier, hvordan har jeg hatet rettledning og mitt hjerte foraktet tilrettevisning?
13 Jeg har heller ikke fulgt mine læreres røst, eller vendt øret til dem som veiledet meg!
2 Hvorfor, når jeg kom, var det ingen der? Når jeg kalte, var det ingen som svarte? Er hånden min for kort til å gjenløse, eller har jeg ingen kraft til å befri? Se, ved mitt tilrop tørker jeg ut havet, jeg gjør elvene til en ørken: deres fisk blir stinkende fordi det ikke finnes vann, og de dør av tørst.
12 jeg vil skjebne dere til sverdet, og dere skal alle bøye dere for slaktingen, fordi når jeg kalte, svarte dere ikke; når jeg talte, hørte dere ikke, men dere gjorde det som var ondt i mine øyne, og valgte det jeg ikke gledet meg over.
11 Men mitt folk hørte ikke min røst; Og Israel ville ikke ha med meg å gjøre.
20 Jeg roper til deg, men du svarer meg ikke; jeg står opp, og du ser på meg.
6 Du har forkastet meg, sier Herren, du har vendt deg bort: Derfor har jeg strakt ut min hånd mot deg og ødelagt deg; jeg er trett av å angre.
13 Og Herren sier: Fordi de har forlatt min lov som jeg satte foran dem, og de har ikke adlydt min røst, heller ikke vandret i den,
27 Og du skal tale alle disse ordene til dem; men de vil ikke høre på deg: du skal også rope til dem; men de vil ikke svare deg.
4 Og du skal si til dem: Så sier Herren: Hvis dere ikke vil høre på meg for å leve etter min lov, som jeg har stilt foran dere,
5 og lytte til ordene fra mine tjenere profetene, som jeg sender til dere, selv om jeg har reist meg tidlig og sendt dem, men dere har ikke hørt etter,
21 Men når det gjelder Israel, sier han: Hele dagen har jeg rakt ut mine hender til et gjenstridig og motsigelsesorientert folk.
4 Til dere, o menn, roper jeg; og min stemme er til menneskenes sønner.
15 Jeg har også sendt alle mine tjenere, profetene, og sagt idet jeg sendte dem tidlig: Vend nå hver av dere om fra deres onde vei, bedrer deres gjerninger og følg ikke andre guder for å tjene dem, så skal dere få bo i det landet jeg har gitt dere og deres fedre. Men dere har ikke vendt øret til, og dere har ikke hørt på meg.
6 Jeg har påkalt deg, for du vil svare meg, Gud: Bøy ditt øre til meg, og hør min tale.
4 Derfor vil jeg også velge deres villfarelser og la deres frykt komme over dem; for når jeg kalte, svarte ingen; når jeg talte, lyttet de ikke: men de gjorde det som var ondt i mine øyne, og valgte det som jeg ikke hadde behag i.
29 Hvorfor vil dere stride med meg? Dere har alle falt fra meg, sier Herren.
13 Og det skjedde at da han ropte og de ikke ville høre, så skulle de rope, og jeg ville ikke høre, sier Herren hærskaren;
17 siden du hater formaning og kaster mine ord bak deg?
16 Jeg roper til min tjener, og han svarer meg ikke, Selv om jeg ber han med min munn.
21 Hør nå dette, dere tåpelige folk, uten forstand, som har øyne, men ikke ser, som har ører, men ikke hører.
1 Rop nå; er det noen som vil svare deg? Og til hvem av de hellige vil du vende deg?
7 Se, jeg roper om urett, men får ikke svar; Jeg roper om hjelp, men det er ingen rettferdighet.
33 Og de har vendt ryggen til meg, og ikke ansiktet. Selv når jeg underviste dem, stående tidlig opp og underviste dem, lyttet de ikke for å motta instruksjon.
17 Og jeg satte vektere over dere, og sa, Lytt til lyden av trompeten; men de sa, Vi vil ikke høre.
22 Likevel har du ikke påkalt meg, Jakob; men du har blitt trett av meg, Israel.
19 Hør, o jord: se, jeg vil bringe ondskap over dette folk, frukten av deres tanker, fordi de ikke har lyttet til mine ord; og som for min lov, har de forkastet den.
22 Da kall du, så vil jeg svare; eller la meg tale, og svar meg.
10 Hvem skal jeg tale til og vitne for, så de kan høre? Se, deres øre er lukkede, de kan ikke høre: se, Herrens ord har blitt til en skam for dem; de har ingen glede i det.
14 Ja, jeg er som en mann som ikke hører, og det er ingen tilrettevisninger i min munn.
6 Mitt folk går til grunne fordi det mangler kunnskap; fordi du har forkastet kunnskap, vil jeg også forkaste deg, så du ikke skal være prest for meg. Siden du har glemt din Guds lov, vil jeg også glemme dine barn.
7 Det er ingen som påkaller ditt navn, som reiser seg for å gripe deg; for du har skjult ditt ansikt for oss og forbruker oss på grunn av våre misgjerninger.
11 Derfor sier Herren: Se, jeg vil bringe ulykke over dem, som de ikke vil kunne unnslippe; og de skal rope til meg, men jeg vil ikke høre dem.
17 Jeg slo dere med tørke, mugg og hagl på alt deres henders verk; likevel vendte dere ikke tilbake til meg, sier Herren.
31 Å, slekt, se Herrens ord. Har jeg vært en ørken for Israel? Eller et land med tett mørke? Hvorfor sier mitt folk: Vi er fri; vi vil ikke komme til deg mer?
11 Men de nektet å høre, de dro skuldrene unna, og de tilstoppet ørene, så de ikke kunne høre.